Redigerer Rødskrubb

{{Taksoboks
| bilde=Rødskrubb - Leccinum versipellet (2).jpg
| bildetekst= Rødskrubb {{Byline|Paal Sørensen 2010}} 
| norsknavn= Rødskrubb
| vitenskapsnavn=''Leccinum versipelle''
| autor=([[Elias Magnus Fries|Fr.]] & Hök) [[Wally Snell|Snell]] 
| autorår=[[1944]]   
| synonymer=
| regnum         = [[Soppriket]]
| phylum         = [[Stilksporesopper]]
| subphylum      = [[Hymeniesopper]]
| classis        = [[Agaricomycetes]]
| ordo           = [[Rørsoppordenen]]
| familia        = [[Boletaceae]]
| genus = [[Skrubber (sopp)|Skrubber]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]]
| habitat=[[løvskog]] sammen med [[bjørk]]etrær}}

'''Rødskrubb''' ''(Leccinum versipelle)'' er en [[rørsopper|rørsopp]] i slekten ''[[Leccinum]]''. Rødskrubb vokser alltid sammen med [[bjørkeslekten|bjørk]], og er spesielt utbredt i fjellbjørkeskog.<ref>Side 87, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: ''Norske sopper'', 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011</ref> Den vokser over hele Norge.
[[Fil:Leccinum versipelle - Orange Birch Bolete - Rødskrubb.jpg|miniatyr]]

==Kjennetegn==
Rødskrubb er en [[Rørsopper|rørsopp]], og har dermed et tykt svampaktig rørlag på undersiden av hatten. Selve hatten er gjerne 5-20 cm bred og konveks. Hatthuden henger noe utover hattkanten. Rørlaget er hvitt, også under trykk. 

Stilken er 8-20 centimeter høy og 1,5-5 cm tykk. Den er som oftest tynn og svakt konisk slik at den er tykkere i bunn. Stilken har ingen krager eller slirer, men er skjellet med svarte skjell. Kjøttet til fruktlegemet er hvitt, men skifter farge til grålilla, så gråblå og så svartlig. Ved steking eller koking blir kjøttet helt svart. Rødskrubben har ingen markant lukt.<ref>Side 49, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: ''Norsk lommesoppbok'', Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)</ref>

Rødskrubben kan forveksles med [[ospeskrubb]]en, men det mørke skjellet til rødskrubben skiller den fra ospeskrubbens rødlige skjeller. I tillegg vil ospeskrubben skifte farge på rørlaget ved trykk, mens rødskrubben ikke gjør det. Begge krever uansett sterkt varmebehandling før de kan spises. 

{| class="wikitable"
|-
!colspan=2| Mykologiske karakteristika
|-
|style="width: 33px;"|[[Bilde:Pores icon.png|30px]]|| Rørsopp
|-
|[[Bilde:Convex cap icon.svg|30px]] || Hvelvet hatt
|-
|[[Bilde:Adnate gills icon2.svg|30px]] || Tilvokste rør
|-
| [[Bilde:Bare stipe icon.svg|30px]] || Naken stilk<br>Skjellet
|-
| [[Bilde:Mycorrhizal fungus.svg|30px]] || Mycorrhiza
|-
| [[Bilde:Mycomorphbox Caution.png|30px]]|| Spiselig under sterk varmebehandling<br>Giftig som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet
|}

==Utbredelse==
Rødskrubb finnes særlig i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia, både i lavlandet og i fjellet.<ref>[http://www.gbif.org/species/2524490 Leccinum versipelle (Fr. & Hök) Sne] - Global Biodiversity Information Facility</ref> I Norge er rødskrubben jevnt fordelt over hele landet, med bare enkelte områder nord i [[Hedmark]] og sør i [[Nordland]] og [[Finnmark]] som tynt representerte. Sesongen varer normalt fra august til oktober.

==Voksemåte==
Danner sopprot, [[Mykorrhiza]] med vanlig bjørk og fjellbjørk. Vokser både enkeltvis og i klynger.

==Anvendelse==
Rødskrubb er mildt giftig i rå form. Den inneholder et stoff som i større kvanta vil gi kvalme og oppkast dersom soppen ikke varmebehandles skikkelig. Steking eller koking i 15–20 minutter er nødvendig. Soppbitene blir svarte ved oppvarming. Rødskrubb er god på smak og har tradisjonelt vært en vanlig matsopp,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mossberg, Bo | utgivelsesår = 2000 | tittel = Cappelens soppbok | isbn = 8202195802 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101406034 | side = 158}}</ref> men noen mennesker reagerer også på varmebehandlet rødskrubb, og i enkelte nyere soppbøker er den derfor oppført som giftig.

==Måling av radioaktivitet==
Rødskrubb står på listen over de artene som undersøkes to ganger per sesong, i prosjektet «Overvåking av radiocesium i sopp». Prosjektet er et samarbeid mellom [[Statens strålevern]] og [[Norges sopp- og nyttevekstforbund]] (tidligere Nyttevekstforeningen). Prosjektet ble igangsatt i 1988, to år etter Tsjernobyl-ulykken. Listen over arter som undersøkes, inneholder både gode matsopper og giftsopper.<ref>[http://www.soppognyttevekster.no/default.aspx?id=1201 Informasjon om prosjektet «Overvåking i av radiocesium i sopp»] {{Wayback|url=http://www.soppognyttevekster.no/default.aspx?id=1201 |date=20111204221427 }}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Egeland, Inger Lagset og Myhr, Steinar: Sikre sopper, femte reviderte utgave, Gyldendals forlag 2009, ISBN 978-82-05-38793-5
*Lohmayer, Till R og Künkele, Ute: Sopp, oversatt av Høydalnes, Ann, norsk fagkonsulent Egeland, Inger Lagset,Spektrum forlag 2007 ISBN 978-82-7822-382-6

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

{{Sopphensyn}}
{{Helsenotis}}

[[Kategori:Giftige sopper]]
[[Kategori:Matsopp]]
[[Kategori:Skrubber]]
[[Kategori:Normlisten for soppkontrollører]]