Redigerer Rødkløver

{{Taksoboks
| bilde=Cleaned-Illustration Trifolium pratense.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=rødkløver<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=''Trifolium pratense''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[dekkfrøete planter]]
| classis = [[tofrøbladete planter]]
| ordo = [[erteblomstordenen]]
| familia = [[erteblomstfamilien]]
| genus = [[kløverslekta]]
| rødlistestatusno = '''Fastlands-Norge med havområder:'''<ref name="adb rano" />{{Rødliste|LC|no}}
| fremmedartstatusno = '''For Svalbard:'''<ref name="fremmedartS" />{{Fremmedart|NK|2023}}
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=beitemark, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark
| utbredelse=naturlig utbredelse er [[Europa]], [[Vest-Asia]] og [[Nord-Afrika|Nordvest-Afrika]].
| deler=var}}
* engrødkløver
{{Taksoboks-slutt}}

'''Rødkløver''' (''Trifolium pratense'') er en flerårig plante i [[kløverslekta]] som er vanlig i hele Norge opp til [[skoggrensa]]. Den er også vanlig i hele Europa, og i andre deler av verden. 

De trekoplete bladene, ofte med et lyst halvmåneformet merke, og den røde, runde blomsterstanden, er lett å kjenne igjen. Rødkløveren vokser vilt og finnes i flere variasjoner. En sjelden gang kan man finne «firkløver», ikke fordi den er veldig uvanlig, men heller fordi man ikke leter så nøye. Det som virkelig er mer sjelden, men like fullt mulig, er at man finner hvit rødkløver. 

Fordi nektaren i blomsten er søt har den fått navn som sukkertopp, honningblomst og lignende. Den har en viktig historie som [[kulturplante]], både fordi den er en nyttig fôrplante og fordi den har evnen til å tilføre jordsmonnet nitrogen, noe som har blitt benyttet i [[vekselbruk]].

== Beskrivelse ==
Rødkløver er en [[flerårig plante]] som kan bli mellom 20 og 60&nbsp;cm høy.<ref name ="flora2018">{{Kilde bok | forfatter=Stenberg, Lennart |forfatter2=Bo, Mossberg | utgivelsesår= 2018 | tittel= Gyldendals store nordiske flora | isbn=978-82-05-51139-2 | side= 379, 382}}</ref> [[Blad]]ene er vanligvis trekoblede, det vil si at de består av tre småblader som vokser ut fra samme punkt. Hvert enkelt av småbladene kan bli mellom 1 og 5&nbsp;cm lange og eggrunde til avlange i formen.<ref name = flora2018/> Et karakteristisk kjennetegn som ofte viser seg hos rødkløver, er et lysere merke på småbladene som kan minne om en halvmåne, eller en snøkledd fjelltopp. Dette merket er mindre eller fraværende hos den lignende arten [[skogkløver]] (''Trifolium medium''). Bladene hos rødkløver er dessuten bredere og rundere, og har et hinneaktig [[øreblad]].<ref name = snl>{{kilde www |tittel = rødkløver |utgiver = i Store norske leksikon |besøksdato = 26. april 2021 |url = https://snl.no/r%C3%B8dkl%C3%B8ver}}</ref> Øreblader er blader som vokser ut fra stengelen ved bladstilkens basis. [[Stengel]]en kan variere mye i tykkelse og lengde. Hos varieteten engrødkløver (''Trifolium pratense'' var. ''pratense'') er stengelen kortvokst, og omtrent 1,5 til 2,5&nbsp;mm i tykkelse, mens den kan bli hul og opptil 4&nbsp;mm hos dyrkede [[sort]]er.<ref name = flora2018/> Blomstringen skjer mellom mai og september og gir vanligvis rødfiolette [[blomst]]er.<ref name = nibio>{{kilde www |tittel = Rødkløver, hentet hos artsdatabanken.no |utgiver = NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi |besøksdato = 26. april 2021 |url = https://artsdatabanken.no/Pages/168433/Roedkloever |arkiv-dato = 2021-05-13 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210513155642/https://artsdatabanken.no/Pages/168433/Roedkloever |url-status = yes }}</ref> Man tenker kanskje på blomsterstanden som én blomst, men den er sammensatt av mange rørformede blomster som vokser sammen nederst, slik at blomsterhodet får den velkjente runde formen. Kronbladene i hver enkelt blomst er sammenvokst ved grunnen.<ref name="flora2018"/> [[Frukt]]en er en belg, omtrent like lang som begeret og inneholder mellom 1 og 4 frø.<ref name="flora2018"/>

== Utbredelse ==
Selv om rødkløveren finnes på alle kontinenter unntatt polene, er utbredelsen konsentrert i det vestlige [[Eurasia]] og [[Nord-Amerika]]. I [[USA]], [[Australia]] og [[Japan]] rapporteres den som innført.<ref>
{{kilde www |tittel = T.  pratense L. |utgiver = GBIF Secretariat (2021) |besøksdato = 28. april 2021
|url = https://www.gbif.org/species/8324121}}</ref> Den er vanlig i litt næringsrik jord, og vokser i beitemarker, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark. Det vitenskapelige [[Nomenklatur (biologi)|epitetet]] ''pratense'' betyr «den som vokser i enga». 

=== Underarter og varieteter ===
[[Underart|Underarten]] ''Trifolium pratense'' subsp. ''pratense'' er registrert i flere land i [[Europa]], deriblant Sverige, baltiske land og sentraleuropeiske land. [[Varietet (biologi)|Varieteten]] engrødkløver (''Trifolium pratense'' var. ''pratense'')<ref name = engrødkløver>{{kilde www |tittel = ''Trifolium pratense'' var. ''pratense'' |utgiver = Global Biodiversity Information facility |url = https://www.gbif.org/species/7224412 |besøksdato = 26. april 2021}}</ref><ref name = flora2018 /> er sjeldnere i vill tilstand, men registreres også i Europa, mest i Sentral-Europa, Sverige og Finland. Det er også registrert noen funn i Norge, Storbritannia, Spania og i andre deler av verden. Den stammer for det meste fra innførte frø i forbindelse med dyrking. I Sør-Europa har rødkløver antagelig vært dyrket siden 1300–1400-tallet, og den ble kjent i Norge omkring slutten på 1700-tallet. Den er en av de viktigste fôrvekstene i Norge. I oppslagsverk kan en varietet omtales med [[Synonym (taksonomi)|synonymet]] ''Trifolium pratense var. sativum'' under navnet fôrkløver,<ref name = flora2018 /><ref>{{kilde www |tittel = ''Trifolium pratense'' var. ''sativum''  |utgiver = Kew Science |url = http://plantsoftheworldonline.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:885962-1 |besøksdato = 26. april 2021}}</ref><ref name = engrødkløver/> men fôrkløver er [[artsdatabanken]]s navn på ''Trifolium Hybridum'', en annen art i kløverslekten.<ref>{{artsdatabanken|102054|2021-04-26}}</ref> ''Trifolium pratense'' var. ''villosum'' DC.<ref>{{kilde www |tittel = ''Trifolium pratense'' var. ''villosum'' |utgiver = Global Biodiversity Information facility |url = https://www.gbif.org/species/7355566 |besøksdato = 26. april 2021}}</ref> er en varietet som i hovedsak er registrert i sørøstlige deler av Frankrike. Mer enn ti sorter av rødkløver finnes på [[Sort|norsk offisiell sortliste]], og i Europa er det registrert over to hundre sorter.<ref>{{kilde www |tittel = Norsk offisiell sortliste 30.3.2021 |utgiver = [[Mattilsynet]] |url = https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantesorter/Norsk_offisiell_sortsliste/norsk_offisiell_sortsliste_3032021.42625/binary/Norsk%20offisiell%20sortsliste%2030.3.2021#page211 |besøksdato = 5. mai 2021}}</ref><ref>{{kilde www |tittel = Common catalogue of varieties of agricultural plant species |utgiver = [[Europakommisjonen]] |url = https://ec.europa.eu/food/sites/food/files/plant/docs/plant-variety-catalogues_agricultural-plant-species.pdf |besøksdato = 5. mai 2021 |url-tilgang = åpen |språk = en}}</ref>

=== Pollinering ===
Rødkløver er avhengig av krysspollinering. Det betyr at pollenet må overføres fra en annen plante. Dette gjør insekter svært viktige for at dyrking skal lykkes. Kronrørene til rødkløver er lange, noe som gjør det vanskelig for [[insekter]] med en kort tunge å rekke ned til nektaren.<ref name="NZ2">{{kilde artikkel |forfatter1= T. Palmer-Jones |forfatter2= I. W. Forster |forfatter3= P. G. Clinch |år=1966 |tittel=Observations on the pollination of Montgomery red clover (Trifolium pratense L.) |publikasjon= New Zealand Journal of Agricultural Research |årgang= 9 |nummer= 3 |sider= 738-747 |doi= 10.1080/00288233.1966.10431563 |url= https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00288233.1966.10431563 |url-tilgang = åpen}}</ref> På [[New Zealand]] rapporterer historien om stor økning i avlingen etter at humler ble innført i 1839. Også senere, i 1906, ble det innført humler for å ivareta pollineringen. Det har ikke vært mulig å påvise en klar sammenheng mellom økningen i avlingen og import av humler.<ref name="NZ1">{{kilde artikkel|forfatter1= I. W. Forster |forfatter2= W. V. Hadfield |år= 1958 |tittel= Effectiveness of honey bees and bumble bees in the pollination of Montgomery red clover |publikasjon= New Zealand Journal of Agricultural Research |årgang = 1 |nummer = 5 |sider = 607-619 |doi= 10.1080/00288233.1958.10431568 |url= https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00288233.1958.10431568?needAccess=true |url-tilgang= åpen}}</ref> Noen har hevdet at bier med tunger kortere enn 10&nbsp;mm ikke vil kunne pollinere blomsten, men også noen bier med kort tunge får tilgang til nektaren ved å bite huller nederst på blomsterrøret eller ved å presse seg ned i blomsterrørets åpning.<ref name="NZ2"/> 

== Bruk ==
Mange arter i erteblomstfamilien, som rødkløver tilhører, inngår et [[symbiose|symbiotisk]] forhold med mikroorganismer slik at de blir i stand til å utnytte [[nitrogen]] fra luften. Det kalles [[Nitrogen#Nitrogenbindende bakterier|nitrogenfiksering]], og i tilfellet med hvit- og rødkløver oppnås det ved hjelp av den nitrogenfikserende bakterien ''Rhizobium  leguminosarum'' bv. ''trifolii''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aarnes, Halvor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Planteøkofysiologi | isbn = 8290934211 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo, Biologisk institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908084 | side = 130}}</ref> Denne egenskapen fører til at disse plantene har en høy næringsverdi og sørger for at de er blant de vanligste dyrkede engvekstene. Nitrogen fra denne prosessen føres dessuten tilbake til jorden som næring. Før det ble vanlig med [[kunstgjødsel]] og andre moderne hjelpemidler i jordbruket, førte denne evnen til at den ble en viktig plante for å få mest mulig ut av jordbruket i en form for [[vekselbruk]]. Én metode som brukte kløveren på denne måten økte i popularitet i 1700-tallets England, og ble kjent som «Norfolk four-course system».<ref name = britannica>{{kilde www |tittel = Norfolk four-course system. |utgiver = Encyclopedia Britannica |url = https://www.britannica.com/topic/Norfolk-four-course-system |besøksdato = 28. april 2021}}</ref> Den spilte en viktig rolle for befolkningsveksten i Storbritannia på 1800-tallet. En lignende bruk av kløveren spredte seg til Europa på denne tiden,<ref name = britannica/> blant annet til Danmark omkring midten av 1700-tallet,<ref name = klasse/> og ble etterhvert også tatt i bruk i Norge, men ikke før utpå [[1800-tallet]].<ref name = høeg/> «Kløver-morgenrøden» omtales for eksempel av [[Henrik Wergeland]] i diktet [[Eivindvig (dikt)|«Eivindvig»]] der presten [[Niels Griis Alstrup Dahl|Dahls]] bruk i [[Eivindvik]] hylles for sin skjønnhet.<ref name = klasse/>

I de spanske provinsene Lombaridia og Holland var denne bruken av kløver igang allerede mot slutten av 1500-tallet. Etter hvert nådde bruken av kløver jordbruket i England og bidro til en drastisk økning i produksjonen av mat. Dette var en viktig faktor som gjorde det mulig for landets myndigheter å gi folket mat i en turbulent tid, og kan ha bidratt til at Storbritannia kom bedre ut av krisene omkring [[den franske revolusjon]]en.<ref name = klasse>{{kilde avis |tittel = Raudkløver og revolusjon | avis = [[Klassekampen]] |dato = 2021-04-07 |forfatter = [[Åsmund Bjørnstad]] |besøksdato = 25. april 2021}}</ref> I dagens jordbruk dyrkes først og fremst foredlede [[sort]]er av engvekstene [[timotei]] og [[raigras]], sammen med rødkløver og hvitkløver. Omkring 100 tonn frø til dyrking av rødkløver selges hvert år i Norge.<ref>{{kilde www |tittel = Utvikling av plantesorter |utgiver = [[Graminor]] |url = http://graminor.no/utvikling-plantesorter/?art=engvekster |besøksdato = 29. april 2021 |arkiv-dato = 2021-04-29 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210429063134/http://graminor.no/utvikling-plantesorter/?art=engvekster |url-status=død }}</ref>

== Tradisjonell bruk ==
Rødkløver har i Norge blitt brukt i forbindelse med høytider, særlig til å pynte til jonsok. Derfor har den sammen med en rekke andre planter med samme formål blitt kalt for «jonsokblom». Tradisjonell barnelek som omfatter rødkløver ser ut til å ha sin opprinnelse i den tiden da frø av rødkløver ble innført til landet mot slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Det var først da den ble mer vanlig, selv om det er en mulighet at den også kan ha vært til stede i vill tilstand før den tid.<ref name = høeg >{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 71, 643, 644}}</ref>

Rødkløveren er nasjonalblomsten til [[Danmark]].<ref>{{kilde www|url=http://www.ambwashington.um.dk/en/menu/InformationaboutDenmark/Culture/DanishNationalSymbols/Other%2BNational%2BSymbols/|tittel=Om Danske Nasjonalsymboler|besøksdato=2018-09-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070930154847/http://www.ambwashington.um.dk/en/menu/InformationaboutDenmark/Culture/DanishNationalSymbols/Other%2BNational%2BSymbols/|arkivdato=2007-09-30|url-status=død}}</ref>

=== I folkemedisinen ===
Mer enn 125 kjemiske forbindelser er identifisert i rødkløverplanten. Blant noen av disse stoffene kan det nevnes [[flavonoider]] som isorhamnetin, kaempferol, quercetin og deres [[glykosider]] foruten [[isoflavoner]] som daidzein, genistein, formononetin, og biiochanin A. Det kan også nevnes [[kumarin]]er, [[harpiks]], fenolsyrer, [[eterisk olje]], og sitosterol.<ref name = rolv >{{kilde www |tittel = Urtekildens planteleksikon |utgiver = Rolv Hjelmstad |url = https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/trif_pra.htm |besøksdato = 26. april 2021}}</ref>

Rødkløver har blitt brukt for å behandle en rekke forskjellige lidelser innen folkemedisinen. Te av rødkløver er blitt brukt for å behandle en rekke sykdommer, slik som åreforkalkning, kikhoste, blod- og underlivssykdommer, og den kunne drikkes for å fremme menstruasjon.<ref name = høeg /> Den er også blitt brukt som appetittvekker og for å stimulere nyrer og lever. Plantens medisinske nytte i disse tilfellene er ikke dokumentert eller bekreftet av moderne vitenskap,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1981 | tittel = Legeplanter | isbn = 8250801067 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007060 | side = 60}}</ref> men en studie sammenlignet fem publiserte rapporter og kom til at tre av de fem viste at et isoflavon fra rødkløver kunne lette hetetokter ved overgangsalder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effects of a standardised extract of Trifolium pratense (Promensil) at a dosage of 80mg in the treatment of menopausal hot flushes: A systematic review and meta-analysis|publikasjon=Phytomedicine: International Journal of Phytotherapy and Phytopharmacology|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28160855|dato=2017-01-15|bind=24|sider=141–147|doi=10.1016/j.phymed.2016.12.003|issn=1618-095X|pmid=28160855|besøksdato=2021-04-26|fornavn=S. P.|etternavn=Myers|etternavn2=Vigar|fornavn2=V.}}</ref>

En generell advarsel i forbindelse med urtemedisin er å unngå overdrivelser. For eksempel kan [[kumarin]]ene i rødkløver omdannes til dikumarol, et stoff med blodfortynnende virkning. Denne omdannelsen skjer ved gjæring, noe som kan finne sted under tørking. Formononetin, et stoff med østrogenlignende effekt, kan påvirke kroppens hormonbalanse.<ref name = rolv/>

=== I mat ===
Nektaren til både [[hvitkløver|hvit-]] og rødkløver har vært ettertraktet blant barn. Mest populær var rødkløver siden den hadde størst blomsterhode som de kunne plukke og spise. Ved å suge nektaren av blomsten kunne man få seg noe «slikkeri». Mange navn den har fått opp igjennom tiden tyder på det. For eksempel har den blitt kalt sukkertopp, sukkertust, søtknapp, søteknoll, søtetopp og honningblomster.<ref name = høeg /> Både blomst og blader er spiselige og kan brukes i salater, eller på andre måter, for eksempel i te eller i vinlegging.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Slipher, Beate | utgivelsesår = 1997 | tittel = Vilt og vakkert | isbn = 8276431089 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bonytt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022000059 | side = 89}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Trifolium.pratense4.-.lindsey.jpg|Bladene med det tydelige lyse merket.{{Byline|James Lindsey}}
Fil:Red clover closeup.jpg|Blomsterstanden med den vanligste fargen.{{byline|Tony Wills}}
Fil:Trifolium pratense Wiesenklee 2.jpg|Blomstene visnet, men faller ikke av.{{Byline|Andreas Trepte}} 
Fil:Trifolium pratense albiflorum - Keila.jpg|En sjelden rødkløver med hvite blomster.{{byline|Ivar Leidus}} 
Fil:Trifolium-repens.jpg|Hvitkløver (''T. repens''), legg merke til rundere blader.{{byline|Heron}} 
Fil:Trifolium medium 1.jpg|Skogkløver (''T. medium''), legg merke til smalere blader og mindre «kløvermerke».{{byline|Christian Fischer}} 
Fil:TrifoliumPratenseStipules.jpg|Øreblad ved bladstilkenes basis.{{byline|Christian Fischer}} 
Fil:Trifolium pratense subsp. pratense sl14.jpg|Gjennomskåret blomsterstand{{byline|Stefan Lefnaer}}
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedartS">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3204
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for rødkløver ''Trifolium pratense'' som NK (NR i 2018) for Svalbard med kystsone
 | besøksdato = 2023-10-05
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13585
 | tittel = Karplanter: Vurdering av rødkløver ''Trifolium pratense'' for Norge
 | besøksdato = 2023-10-05
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk =  Rødlista for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/102063
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-10-05
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-10-05
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Erteblomstfamilien]]
[[Kategori:Fôrvekster]]
[[Kategori:Kulturplanter]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Smaksstoffer]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]