Redigerer Rødgaupe

{{Taksoboks
| bilde=Bobcat2.jpg
| norsknavn=rødgaupe, bobcat
| vitenskapsnavn=''Lynx rufus''
| autor=[[Johann Christian Daniel von Schreber|Schreber]]
| autorår=[[1777]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattedyr]]
| genus = [[Gauper]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="iucn" />}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=[[skog]], halvørken, [[sump]]
| kart=BobcatSecond.jpg
| karttekst=[[Nord-Amerika]], fra sørlige [[Canada]] til nordlige [[Mexico]]}}
* ''L. rufus rufus''
* ''L. rufus gigas''
* ''L. rufus floridanus''
* ''L. rufus superiorensis''
* ''L. rufus baileyi''
* ''L. rufus californicus''
* ''L. rufus escuinipae'' 
* ''L. rufus fasciatus''
* ''L. rufus oaxacensis''
* ''L. rufus pallescens''
* ''L. rufus peninsularis''
* ''L. rufus texensis''
{{Taksoboks-slutt}}
'''Rødgaupe''' (''Lynx rufus'') er et nordamerikansk [[rovpattedyr]] i [[kattefamilien]]. Med sine tolv anerkjente [[underart]]er, strekker rødgaupas utbredelse seg fra det sørlige [[Canada]], via store deler av [[USA]] til det nordlige [[Mexico]]. Rødgaupa er et tilpasningsdyktig rovdyr som holder til både i skogsområder, halvørkener, [[sump]]er og i utkanten av byer. Arten er livskraftig i det meste av sitt opprinnelige utbredelsesområde. Arten har 19 [[kromosom]]par.<ref name="ChromosomesAtlas2006">[https://books.google.no/books?id=o_RNmnNgEYcC&pg=PA448&lpg=PA448&dq=cat+chromosomes&source=bl&ots=j9J61BiOwE&sig=E4a6Ck8JL6iOiAE9D_13LSmgPe0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj3zpbn6ezJAhXFWywKHTJ9Aaw4ChDoAQhcMAk#v=onepage&q=cat%20chromosomes&f=false Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. ''Atlas of Mammalian Chromosomes''. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider.] Besøkt 2015-12-21</ref>

Rødgaupe har gråbrun til rødbrun pels, framtredende [[værhår]] og svarte øredusker, ligner rødgaupa på de øvrige artene i den mellomstore [[Gauper|gaupeslekta]] (''Lynx''). Den er mindre enn den [[Kanadisk gaupe|kanadiske gaupa]] (''Lynx canadensis''), som har noen av de samme utbredelsesområdene, men dobbelt så stor som [[huskatt]]en. Den har artstypiske svarte bånd på frambeina og en svart tipp på den korte og tjukke [[hale]]n.

Den spiser [[bomullshalekaniner]] og [[harer]], men jakter alt fra [[insekter]] og små [[gnagere]] til [[hjortedyr]]. Hvilken føde den velger avhenger av sted, miljø, årstid og tilgjengelighet. Som de fleste kattedyr lever rødgaupa ensom i [[revir]]et sitt, selv om noen revirområder kan overlappe hverandre. Den bruker en rekke ulike teknikker for å markere reviret, blant annet med kloremerker eller utsondring av [[urin]] og [[avføring]]. Rødgaupa har [[løpetid]] fra vinter til vår, og [[drektighet]]en varer i cirka to måneder.

Til tross for omfattende [[jakt]], har bestanden holdt seg stabil. Dette folkeskye rovdyret forekommer i de nordamerikanske [[indianer]]nes [[mytologi]] og i de europeiske nybyggernes [[folklore]].

== Taksonomi ==
Det har vært diskutert hvorvidt rødgaupa bør plasseres i slekta ''[[Lynx]]'' eller ''[[Felis]]''. Dette problemet er ikke spesifikt for denne arten, det gjelder alle de fire artene i ''Lynx''-slekta som av og til har blitt behandla som en slektsgruppe innen ''Felis''-slekta.<ref name="lox" /><ref name="CanLynx" /> Rødgaupeslekta er i dag akseptert, og rødgaupe er lista som ''Lynx rufus'' i moderne [[taksonomi]]ske kilder.

Johnson ''et al.'' skriver at ''Lynx'' inngikk i en [[klade]] med [[puma]]en, [[asiatiske flekkede småkatter]] (''Prionailurus'') og [[huskatt]]en (''Felis'') for rundt 7,15 millioner år siden. Utviklingslinja til ''Lynx''-slekta var den første som avvek fra denne kladen. Det skjedde for rundt 3,24 millioner år siden.<ref name="Johnson2006" />

Rødgaupa antas å ha utvikla seg fra den [[gaupe|eurasiske gaupa]], som kom til [[Nord-Amerika]] via [[Beringlandbrua]] under [[pleistocen]], med stamfedre som ankom allerede for 2,6 millioner år siden.<ref name="CanLynx" /> Den første koloniseringsbølga av gauper forflytta seg til den sørlige delen av Nord-Amerika, som snart ble skåret av fra de nordlige delene av [[isbre]]er. Denne [[populasjon]]en utvikla seg til den moderne rødgaupa for ca. {{formatnum: 20000 }} år siden. En andre populasjon ankom fra [[Asia]] og bosatte seg i de nordlige delene. Denne utvikla seg til den moderne kanadiske gaupa.<ref name="lox" /> [[Hybrid]]isering mellom rødgaupe og kanadisk gaupe kan iblant forekomme.<ref>{{Cite book| author = Mills, L. Scott | date = november 2006 | title = Conservation of Wildlife Populations: Demography, Genetics, and Management | url = https://archive.org/details/conservationwild00mill | publisher = Blackwell Publishing | id = ISBN 1405121467 | pages = [https://archive.org/details/conservationwild00mill/page/n64 48]}}</ref>

=== Fylogeni ===
[[Fylogeni]]en under er i henhold til Johnson m .fl., 2006.<ref>[http://dx.doi.org/10.1126/science.1122277 Warren E. Johnson,, Eduardo Eizirik, Jill Pecon-Slattery, William J. Murphy, Agostinho Antunes, Emma Teeling, Stephen J. O'Brien. 2006-01-06. ''The Late Miocene Radiation of Modern Felidae: A Genetic Assessment''. Science, vol. 311 no. 5757 pp. 73-77. DOI: 10.1126/science.1122277.] Besøkt 2013-10-12</ref> Den viser blant annet at [[gaupe]] og [[pantergaupe]] er søstertaxa.
{{Clade| style=line-height:85% | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;''[[ekte gauper|Lynx]]''&nbsp;&nbsp;&nbsp;
| 1 = {{Clade
  | 1 = &nbsp;''Lynx rufus'' (rødgaupe)
  | 2 = {{Clade
    | 1 = &nbsp;''[[kanadisk gaupe|Lynx canadensis]]'' (kanadisk gaupe)
    | 2 = {{Clade
      | 1 = &nbsp;''[[gaupe|Lynx lynx]]'' (gaupe)
      | 2 = &nbsp;''[[pantergaupe|Lynx pardinus]]'' (pantergaupe)
}}
}}
}}
}}

=== Underarter ===
Inndelinga i [[underart]]er er svært usikker og mangler internasjonal aksept. For øyeblikket må man derfor regne disse kattene som lokale [[genetisk variant|varianter]]. ''L. r. escuinapae'' sto tidligere oppført på [[CITES]] Appendix I, men ble flyttet til Appendix II i 1992 fordi det ikke var konsus for underarten. Nå er den også fjernet derfra.

* ''L. r. rufus'' (Schreber) – østre og mellomvestlige [[USA]]
* ''L. r. gigas'' (Bangs) – nordlige [[New York]] til [[Nova Scotia]] og [[New Brunswick]]
* ''L. r. floridanus'' (Rafinesque) – sørøstlige USA og innenlands til [[Mississippi]]-dalen, opp til sørvestlige [[Missouri]] og sørlige [[Illinois]]
* ''L. r. superiorensis'' (Peterson & Downing) – det vestlige området rundt [[Great Lakes]], som omfatter øvre [[Michigan]], [[Wisconsin]], sørlige [[Ontario]], og det meste av [[Minnesota]]
* ''L. r. baileyi'' (Merriam) – sørvestlige USA og nordvestlige [[Mexico]]
* ''L. r. californicus'' (Mearns) – [[California]] vest for [[Sierra Nevada (USA)|Sierra Nevada]]
* ''L. r. escuinipae'' (J. A. Allen) – sentrale Mexico, med en nordlig utbredelse langs vestkysten til sørlige [[Sonora]] 
* ''L. r. fasciatus'' (Rafinesque) – [[Oregon]], [[Washington]] vest for Cascade Range, nordvestlige California og sørvestlige [[Britisk Columbia]]
* ''L. r. oaxacensis'' (Goodwin) – [[Oaxaca]]
* ''L. r. pallescens'' (Merriam) – nordvestlige USA og sørlige British Columbia, [[Alberta]] og [[Saskatchewan]]
* ''L. r. peninsularis'' (Thomas) – [[Baja California]]
* ''L. r. texensis'' (Mearns) – vestlige [[Louisiana]], østlige [[Texas]], sørlige sentrale [[Oklahoma]], og sørover inn i [[Tamaulipas]], [[Nuevo León]] og [[Coahuila]]<ref>{{Cite book| author = Wilson, Don E | coauthors = Ruff, Sue | date = september 1999 | title = The Smithsonian Book of North American Mammals | publisher = Smithsonian Institution Press | id = ISBN 1-56098-845-2 | pages = 234–5}}</ref><ref name="msw3" />

== Beskrivelse ==
[[Fil:Bobcat500.jpg|thumb|left|En rødgaupe finner vann i [[Tucson]].]]
Rødgaupa ligner andre arter i [[gaupeslekten|gaupeslekta]], men er gjennomsnittlig den minste av de fire artene. [[Pels]]fargen kan variere, men er vanligvis lysebrun til gråbrun, med svarte flekker på kroppen og mørke bånd på frambeina og halen. Dyrets flekkete mønster fungerer som kamuflasje. Ørene er svarte på tuppen, og de er spisse med korte, svarte dusker. Det har vanligvis en gulhvit farge på leppene, haka og på kroppens underdeler. Rødgauper i de sørvestlige ørkenområdene har de lyseste pelsfargene, mens de i de nordlige skogsområdene har de mørkeste. Ungene blir født med pels som allerede er flekkete.<ref name="cah" /> Noen få [[Melanisme|melanistiske]] rødgauper har blitt observert og fanga i [[Florida]]. Disse ser svarte ut, men det er mulig å se et flekkmønster i pelsen deres.<ref>{{Cite journal| author = Ulmer, Jr., Fred A. | year = 1941 | url = http://links.jstor.org/sici?sici=0022-2372%28194108%2922%3A3%3C285%3AMITFWS%3E2.0.CO%3B2-T | title = Melanism in the Felidae, with Special Reference to the Genus Lynx | journal = Journal of Mammalogy | volume = 22 | issue = 3 | pages = 285-288}}</ref>

Ansiktet virker bredt på grunn av tufsene med forlenga hår under ørene. Pelsen er skjør, men ganske lang og tjukk. Nesa er rødrosa, og har en grå, gulrød eller brunrød grunnfarge foran, på sidene og på ryggen. Rødgaupas øyne er gule med svarte [[pupill]]er.<ref name="utd" /> Pupillene er forlenga vertikalt og utvider seg når dyret er nattaktivt, for å maksimere lysopptaket.<ref name="cons" /> Kattedyret har skarp [[hørsel]] og [[syn]] og god [[luktesans]]. Den er en dyktig klatrer og kan svømme om den må, selv om den normalt forsøker å holde seg unna vann.<ref name="wl" />

Et fullvoksent hanndyr er {{Nowrap|70–120 cm}} langt, med ett gjennomsnitt på ca. {{Nowrap|90 cm}}; dette inkluderer også den korte, {{Nowrap|10–18 cm}} lange halen.<ref name="utd" /> Et voksent dyrs mankehøyde er ca. {{Nowrap|36–38 cm}} fra skuldrene.<ref name="cah" /> Voksne hanner veier vanligvis mellom 7 og {{Nowrap|14 kg,}} og hunnene har en gjennomsnittsvekt på {{Nowrap|9 kg.}} Rødgaupa er muskuløst bygd, og bakbeina er lengre enn forbeina, noe som gir den en hoppende gange. En nyfødt unge veier mellom 280 og 340 gram og er ca. {{Nowrap|25 cm}} lang. Ved ettårsalderen har vekta økt til omtrent {{Nowrap|4,5 kg}}.<ref name="wl" />

Rødgaupene som lever i de nordlige områdene og i åpne habitater, er som regel større enn de andre.<ref name="CAP" /> En [[Morfologi (biologi)|morfologi]]sk studie som sammenligna størrelsen på rødgauper i det østlige USA, fant forskjeller i utbredelsesområdet til de største hannene og de største hunnene, noe som kan tyde på ulike [[Naturlig utvalg|utvalgsrestriksjoner]] hos de to kjønna.<ref>{{Cite journal| first=Robert S. | last=Sikes |coauthors = Michael L. Kennedy | year = 1992 | url = http://links.jstor.org/sici?sici=0003-0031(199210)128%3A2%3C313%3AMVOTB(%3E2.0.CO%3B2-E | title = Morphologic Variation of the Bobcat (Felis rufus) in the Eastern United States and Its Association with Selected Environmental Variables | journal = American Midland Naturalist | volume = 128 | issue = 2 | pages = 313–324}}</ref>

== Adferd ==
Rødgaupa er mest aktiv i tussmørke. Den er i bevegelse fra tre timer før solnedgang til rundt midnatt, og deretter fra før morgengry til tre timer etter soloppgang. Hver natt kan den bevege seg fra tre til elleve kilometer langs sin sedvanlige rute.<ref name="wl" /> Denne oppførselen kan variere med årstidene, ettersom rødgaupa blir mer aktiv om dagen om høsten og vinteren. Dette skyldes at byttedyra er mer aktive om dagen i kaldere måneder.<ref name="cons" />

=== Sosial struktur og revir ===
[[Fil:Calero Creek Trail Bobcat.jpg|right|thumb|En rødgaupe på ''Calero Creek Trail'']]
Rødgaupas aktivitet er begrensa til godt avmerkede territorier som kan variere i størrelse etter kjønn og tilgangen til bytte. Reviret markeres med avføring, urinduft og ved å markere større trær i området med kloremerker. Innenfor reviret sitt har rødgaupa vanligvis flere boplasser, for eksempel uthulte stokker, kratt eller rom under utstikkende steinkanter. Normalt har den én hovedboplass og flere mindre boplasser i de ytre delene av reviret. På boplassene lukter det sterkt av rødgaupe.<ref name="Whitaker" />

Størrelsen på rødgaupas revir varierer veldig; en sammenligning av forskningsresultater fra [[Verdens naturvernunion]] viste at revira kunne variere mellom alt fra 0,6 til 326&nbsp;[[km²]].<ref name="CAP" /> En studie i [[Kansas]] viste at bofaste hanner hadde et revir på omtrent 20&nbsp;km² og at hunnene knapt hadde halvparten av denne størrelsen. Ikke-bofaste rødgauper hadde både et større {{Nowrap|(ca. 57 km²)}} og mer udefinert revir enn de bofaste. Gaupeungene hadde de minste revira, på rundt 7&nbsp;km².<ref name="Kansas" /> Forskning har vist at spredning fra fødselsreviret er mest utprega hos hanner.<ref name="Texas" />

Rapporter om årstidsmessige variasjoner i revirstørrelse har vært tvetydige. En studie fant store forskjeller i hannenes revirstørrelse, fra 41&nbsp;km² om sommeren opp til 100&nbsp;km² på vinteren.<ref name="Whitaker" /> En annen fant at hunner, særlig de som var forplantningsmessig aktive, utvida reviret sitt om vinteren, men at hanner bare bytta revir uten å utvide det, noe som samsvarte med et flertall av tidligere studier.<ref name="range" /> Annen forskning i amerikanske delstater har vist små eller ingen årstidsmessige forskjeller.<ref name="Kansas" /><ref>{{Cite journal|last=Nielsen |first=Clayton K. |coauthors=Alan Woolf |year=2001 |month=juli |title=Spatial Organization of Bobcats (Lynx rufus) in Southern Illinois |journal=The American Midland Naturalist |volume=146 |issue=1 |pages=43–52 |url=http://www.bioone.org/perlserv/?request=get-abstract&doi=10.1674%2F0003-0031(2001)146%5B0043%3ASOOBLR%5D2.0.CO%3B2|accessdate=2008-10-23}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Chamberlain |first=Michael I. |coauthors=Bruce D. Leopold, L. Mike Conner |year=2003 |title=Space use, movements and habitat selection of adult Bobcats (Lynx rufus) in Central Mississippi |journal=The American Midland Naturalist |volume=149 |issue=2 |pages=395–405 |url=http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=14678518 |accessdate=2008-10-23 |archivedate=2008-02-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080210165200/http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=14678518 }}</ref>

Som de fleste kattedyr lever rødgaupa i stor grad alene, selv om revira kan overlappe hverandre. Noe som imidlertid er uvanlig for katter, er at hannen er mest tolerant for overlapping, mens hunner sjelden beveger seg inn i andres revir.<ref name="range" /> På grunn av deres lille størrelse, kan to eller flere hunner ha sine revir innenfor et hanndyrs hjemmerevir. Når flere hanners revirer overlapper hverandre oppstår det ofte et [[hierarki]] som resulterer i at ikke-bofaste rødgauper utestenges fra de favoriserte områdene.

=== Jakt og føde ===
[[Fil:Lepus americanus.jpg|thumb|[[Snøskohare]]n er et vanlig bytte før rødgaupa. Kaniner, harer og gnagere utgjør rødgaupas hovedføde.]]

Rødgaupa kan leve lange perioder uten mat, men spiser mye og ofte når det fins godt med mat. Under magre perioder jager den vanligvis større bytter som den kan komme tilbake og spise på ved seinere tilfeller. Rødgaupa jakter ved å spore opp og forfølge byttet sitt, for så å overfalle det etter en kort jakt eller ved direkte angrep. Den foretrekker [[pattedyr]] på mellom 0,7 og {{Nowrap|5,7 kg.}} Hovedbyttet dens varierer avhengig av hvilket område den lever i. I østlige USA er det [[bomullshalekaniner]], og i nord er det [[snøskohare]]r. Der hvor disse to artene lever i samme område, som i [[New England]], utgjør de to rødgaupas hovedføde. I sør blir kaninene og harene av og til erstatta av [[bomullsrotter]] som hovedføde. Rødgaupa er et opportunistisk [[Rovpattedyr|rovdyr]] som, til forskjell fra den mer spesialiserte [[Kanadisk gaupe|kanadiske gaupa]], er tilbøyelig til å endre byttevalget sitt.<ref name="CAP" /> Forskning har vist at variasjonen i føde positivt samsvarer med antallet individer av rødgaupas hovedbytte; mengden av dyrets hovedbytte er derfor avgjørende for valget av føde.<ref>{{Cite journal|last=Baker |first=Leslie A. |coauthors= Robert J. Warrena; Duane R. Diefenbacha; William E. James; Michael J. Conroy |year=2001 |month=January |title= Prey Selection by Reintroduced Bobcats (Lynx rufus) on Cumberland Island, Georgia |journal=The American Midland Naturalist |volume=145 |issue=1 |pages=80–93 |doi=10.1674/0003-0031(2001) |url=http://www.bioone.org/perlserv/?request=get-abstract&doi=10.1674%2F0003-0031(2001)145%5B0080%3APSBRBL%5D2.0.CO%3B2 |accessdate=2008-10-23}}</ref>

Rødgaupa jakter dyr av mange ulike størrelser og anpasser jaktteknikken sin avhengig av hvilket dyr den jakter. Når den jakter smådyr, for eksempel [[gnagere]], [[ekorn]], [[fisk]] og [[insekter]], jakter den i områder hvor det er godt med bytte. Den ligger stille, kryper eller står stille og venter på at offeret skal komme nær; da angriper den og tar tak i byttet med sine vasse, inntrekkbare [[Klo|klør]]. For dyr som er litt større, for eksempel kaniner og harer, forfølger den dyret til den kommer mellom 6 og {{Nowrap|10 m}} fra byttet, før den løper fram og angriper. Ved sjeldne anledninger spiser den også større dyr som [[rødrev]]er, [[mink]]er, [[skunk]]er og mindre [[hund]]er og [[huskatt]]er.<ref name="Whitaker" /> Det hender også iblant at de jakter [[buskap]] og [[fjærkre]]. Selv om større buskap som [[storfe]] og [[hest]] ikke blir angrepet, utgjør rødgaupa en trussel mot mindre arter som [[får]] og [[geit]]er. Ifølge ''National Agricultural Statistics Service'' drepte rødgaupa {{formatnum: 11100 }} får i 2004, noe som utgjør {{Nowrap|4,9 %}} av det totale antallet får som ble drept av rovdyr det året.<ref>{{Kilde www|url=http://usda.mannlib.cornell.edu/MannUsda/viewDocumentInfo.do?documentID=1628 |tittel=Sheep and Goats Death Loss |besøksdato=23. oktober 2008 |utgiver=USDA Economics, Statistics and Market Information System}}</ref> Imidlertid kan dette tallet være noe misvisende ettersom rødgaupa også er en [[åtseleter]] som spiser på restene av det som andre dyr har drept.<ref>{{Cite journal|authors=Jennifer C. C. Neale, Benjamin N. Sacks, Michael M. Jaeger, Dale R. McCullough |year=1998 |month=april |title=A Comparison of Bobcat and Coyote Predation on Lambs in North-Coastal California |journal=The Journal of Wildlife Management |volume=62 |issue=2 |url=http://links.jstor.org/sici?sici=0022-541X%28199804%2962%3A2%3C700%3AACOBAC%3E2.0.CO%3B2-B&size=LARGE&origin=JSTOR-enlargePage |accessdate=2008-10-23|quote=The proportion of Bobcat scats containing sheep consumed by Bobcats was small (4.2%) and occurrence did not peak in the lambing season, suggesting that sheep consumed by Bobcats were scavenged.}}</ref>

Det har skjedd at rødgaupa har drept [[hjortedyr]], særlig på vinteren når mindre bytter er vanskeligere å få tak i, eller når hjortebestandene er store. En studie i [[Everglades nasjonalpark]] viste at et stort flertall av de drepte hjortene (33 av 39) var [[rådyr]], men at rødgaupa også kunne felle dyr på opp til åtte ganger sin egen vekt.<ref name="Everglades" /> Den sporer opp hjorten, ofte når hjorten ligger nede, og kaster seg så fram og biter tak i nakken før den biter av halsen, undersida av hodet og brystet. Ved de få tilfellene hvor rødgaupa dreper hjortedyr, spiser den seg mett og begraver deretter kadaveret under snø eller løv for å kunne komme tilbake seinere og spise av det.<ref name="Whitaker" />

Rødgaupas føde er den samme som hos andre mellomstore rovdyr i samme [[Økologisk nisje|økologiske nisje]]. Forskning i [[Maine]] har imidlertid ikke påvist konkurranse mellom rødgaupa og [[prærieulv]]en eller [[rødrev]]en; overlappende revirer og avstand mellom revirer var tilfeldige hos de overvåkede dyra.<ref>{{Cite journal|last=Major |first=JT |coauthors=JA Sherburne | year=1987 |title= Interspecific relationships of Coyotes, Bobcats, and Red Foxes in western Maine |journal=Journal of Wildlife Management |volume=51|issue=3 |pages=606–616 |url=http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=ENV&recid=1651611|accessdate=2008-10-23}}</ref> Med den kanadiske gaupa er det imidlertid tydelig hvordan de to artene påvirker hverandres utbredningsmønster: Konkurranse fra rødgaupa antas å ha hindra videre utbredelse av det andre kattedyret.<ref name="CanLynx" />

=== Forplantning og livssyklus ===
[[Fil:07-03Bobcat.jpg|thumb|right|En rødgaupe i fangenskap som hviler i et tre.]]
Rødgauper lever vanligvis mellom seks og åtte år, og bare et fåtall blir over ti år gamle. De eldste kjente individene levde i 16 år i vill tilstand og 32 år i fangenskap.<ref name="mort" />

De begynner vanligvis å [[Paring|parre]] seg den andre sommeren de lever, selv om hunner kan starte allerede sitt første år. [[Sperma]]produksjonen starter hvert år i september eller oktober, og hannene er fruktbare fram til sommeren. En dominant hann reiser rundt med en hunn og parer seg med henne flere ganger, vanligvis fra vinteren til tidlig på vårparten; dette varierer noe avhengig av hvor de befinner seg, men det meste av paringa finner sted i februar-mars. Paringsleken kan foregå på en rekke ulike måter, blant annet ved jukking, jaging eller ved å ligge i bakhold. Andre hanner kan komme innom, men de involveres ikke i leken. Når hannen forstår at hunnen er mottakelig, holder han henne fast med et kattetypisk nakkegrep og parer seg med henne. Hunnen kan deretter gå videre og pare seg med flere hanner.<ref name="Whitaker" /> Hannene pleier vanligvis også å pare seg med flere hunner.<ref name="tx" /> Under akta kan den ellers relativt stille rødgaupa gi fra seg høye skrik, vesinger eller andre lyder.<ref name="wal" /> Forskning i [[Texas]] har antyda at det er nødvendig for rødgaupa å ha et revir for å pare seg; de studerte dyra uten revir mangla identifisert avkom.<ref name="Texas" /> Hunnens [[brunst]]syklus varer i 44 dager, og brunstigheten varer i fem til ti dager. Rødgauper er fruktbare livet ut.<ref name="cons" /><ref name="tx" />

Hunnen oppdrar ungene alene. Én til seks, men vanligvis to til fire, kattunger blir født i april eller mai, etter ca. 60–70 dagers [[drektighet]]. Det forekommer også at det fødes et andre kull i slutten av september. Hunnen føder vanligvis i en eller annen type innelukka rom, vanligvis i en liten hule ([[hi]]) eller en hul stamme. Ungene åpner øynene sine etter ni til ti dager. De begynner å utforske omgivelsene etter de første fire ukene og avvennes fra morsmelka etter cirka to måneder. Innen tre til fem måneder begynner de å reise rundt med mora.<ref name="wal" /> De jakter selvstendig på høsten i sitt første år, og forlater vanligvis mora si etter dette.<ref name="Whitaker" /> I [[Michigan]] har det imidlertid blitt observert unger som har blitt hos mora helt fram til neste vår.<ref name="tx" />

== Spor ==
[[Fil:Bobcat tracks in mud.jpg|thumb|left|Rødgaupespor i leire. Legg merke til bakbeinets spor (øverst i bildet) som delvis dekker det framre fotsporet (i midten).]]
Rødgaupas spor viser fire [[Tå|tær]] uten [[klo]]merker, dette er på grunn av at klørne er inntrekkbare. Spora kan variere i størrelse, som oftest mellom 2&ndash;8&nbsp;cm, med et gjennomsnitt på 4,6&nbsp;cm<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.bcadventure.com/adventure/wilderness/animals/bobcat.htm
 |tittel = Bobcat
 |besøksdato = 2008-10-24
 |verk = bcadventure.com
 |utgiver = Interactive Broadcasting Corporation
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20070712161625/http://www.bcadventure.com/adventure/wilderness/animals/bobcat.htm
 |arkivdato = 2007-07-12
 }}</ref> (som kan ses på bildet til venstre). Når den går eller tusler er avstanden mellom spora cirka 20&ndash;46&nbsp;cm. Rødgaupa kan ta store steg når den løper, ofte 1&ndash;3 meter.<ref>{{Cite book| author = Peterson, Roger Tory; Murie, Olaus Johan | date = 1998-01-15 | title = A Field Guide to Animal Tracks | publisher = Houghton Mifflin Field Guides | id = ISBN 0395910943 | pages = 115}}</ref>

Som hos alle kattedyr, tangerer ofte bakbeinas fotspor de framre (dette synes ikke på bildet). Rødgaupas spor kan skilles fra vill- og huskatten takka være at de er større, cirka 13&nbsp;cm² mot 10&nbsp;cm².<ref>{{Cite book|last=Brown |first=Tom |title= Tom Brown's Field Guide to Nature Observation and Tracking |year=1986 |publisher=Berkley Trade |isbn= 9780425099667 }}</ref>

== Økologi ==
[[Fil:Bobcat skull Pengo.jpg|thumb|Hodeskallen til en rødgaupe]]
Voksne rødgauper har få fiender, bortsett [[fjelløve]], [[ulver|ulv]] og [[menneske]]. Konflikter med ulv og fjelløve er ved flere anledninger observert i [[Yellowstone nasjonalpark]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.yellowstonenationalpark.com/wolves.htm
 |tittel = Winter Predation and Interactions of Wolves and Cougars on Panther Creek in Central Idaho
 |besøksdato = 2008-10-23
 |forfatter = Holly Akenson, James Akenson, Howard Quigley
 |verk = Wildlife: Wolves
 |utgiver = [[Yellowstone nasjonalpark]]
}}</ref> Avkommet kan imidlertid drepes av en rekke rovdyr, som [[ugler]], [[ørner]], [[prærieulv]]er, [[rødrev]]er og til og med voksne hanngauper; når det er lite mat, er sannsynligheten for at ungene overlever til voksen alder mindre.

Sykdommer, ulykker, jegere, biler og sult er andre vanlige dødsårsaker. Unggauper viser høy dødelighet rett etter at de har forlatt mødrene sine, mens de fortsatt finsliper jaktteknikken sin. En studie av 15 rødgauper viste en årlig overlevelsesgrad for begge kjønn på 0,62, noe som også støttes av tidligere forskning, som har vist tall mellom 0,56 og 0,67.<ref>{{Cite journal|last=Fuller |first=Todd K. |coauthors= Stephen L. Berendzen, Thomas A. Decker, James E. Cardoza |year=1995 |month=October |title=Survival and Cause-Specific Mortality Rates of Adult Bobcats (Lynx rufus) |journal=American Midland Naturalist |volume=134 |issue=2 |pages= |doi=10.2307/2426311 |url=http://links.jstor.org/sici?sici=0003-0031(199510)134%3A2%3C404%3ASACMRO%3E2.0.CO%3B2-C |accessdate=2008-10-23}}</ref> Det har også blitt rapportert om [[kannibalisme]] når tilgangen på bytte er liten, men dette er veldig uvanlig og påvirker ikke bestandene nevneverdig.<ref name="mort" />

Rødgaupa kan bli infisert av utvendige [[parasitt]]er, mest [[flått]] og [[loppe]]r, og får vanligvis disse fra byttene, særlig fra kaniner og ekorn. Innvendige parasitter (endoparasitter) er spesielt vanlige hos gaupa. En studie fant et gjennomsnittlig infeksjonsnivå på 52 % fra ''[[Toxoplasma gondii]]'', men dette varierte veldig etter område.<ref>{{Cite journal| author = Kikuchi, Yoko | coauthors = Chomel, Bruno B; Kasten, Rickie W; Martenson, Janice S; Swift, Pamela K; O’Brien, Stephen J | year = 2004 | month = februari | title = Seroprevalence of ''Toxoplasma gondii'' in American free-ranging or captive pumas (''Felis concolor'') and Bobcats (''Lynx rufus'') | journal = Veterinary Parasitology | volume = 120 | issue = 1–2 | pages = 1–9}}</ref> En bestemt parasitt, ''Lynxacarus morlani'', har i dag bare blitt funnet hos rødgaupa. Det er fremdeles uklart hvor stor rolle parasitter og sykdommer spiller når det gjelder dødeligheten hos rødgaupa, men de kan spille en større rolle enn sult, ulykker og jakt.<ref name="mort" />

== Utbredelse og boplass ==
[[Fil:Bobcatonwires.jpg|thumb|left|En rødgaupe i storbymiljø. Artens utbredelse virker ikke å påvirkes av mennesker, så lenge den fremdeles kan finne et passende bomiljø.]]
Rødgaupa er et svært tilpasningsdyktig dyr. Den foretrekker skogsområder, både [[Temperert lauvskog|løv-]] og [[barskog]], men til forskjell fra de øvrige artene i [[gaupe]]slekta er den ikke totalt avhengig av dype skoger. Utbredelsen strekker seg fra [[Florida]]s fuktige [[sump]]er til ujevne [[fjell]]områder. Den kan slå seg ned i nærheten av [[jordbruk]]sområder hvis det er tilgang til klipper, sump eller skog i nærheten, og den flekkete pelsen fungerer som kamuflasje.<ref name="Whitaker" /> Rødgaupebestanden avhenger hovedsakelig av tilgangen på bytte. Andre viktige faktorer når det gjelder å velge boplass er blant annet tilgang på beskyttelse ved dårlig vær, muligheter for hvileplasser, skjulesteder for jakt og flukt, samt om stedet er uten forstyrrelser.<ref name="Proposal" />

Rødgaupas utbredelse synes ikke å begrenses av mennesker, så lenge den fremdeles kan finne passende boplasser. Bare store, tett dyrkede landbruksområder er ugunstige for arten.<ref name="CAP" /> Dyret kan dukke opp i bakgårder i forsteder hvor menneskenes utbredelse har trengt inn i rødgaupas naturlige miljøer.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.nps.gov/samo/naturescience/Bobcats.htm
 |tittel = Bobcats: Living on the Urban Edge
 |besøksdato = 2007-06-18
 |utgiver = National Park Service, U.S. Department of the Interior
}}</ref> Hvis den jages av en hund, pleier den vanligvis å klatre opp i et tre.<ref name="Whitaker" />

Rødgaupas historiske utbredelse strekker seg fra det sørlige Canada, gjennom USA, og så langt sør som til den meksikanske delstaten [[Oaxaca]]. I dag er fortsatt det meste av dette utbredelsesområdet opprettholdt. Utbredelseskart viser vanligvis en utbredelseslomme i den amerikanske [[midtvesten]] og deler av nordøst, hvor man tror at den ikke lenger eksisterer; dette inkluderer [[Minnesota]], østlige [[Sør-Dakota]], [[Iowa]] og en stor del av [[Missouri]], noe som trolig kommer av de store forandringene som har skjedd med moderne jordbruk i områdene.<ref name="cons" /><ref name="CAP" /><ref name="Whitaker" /> Selv om man regner med at rødgaupa ikke lenger fins i vestlige [[New York]] og [[Pennsylvania]], har flere bekreftede iakttagelser av rødgaupe (også døde eksemplarer) nylig blitt rapportert inn fra New Yorks sørlige og sentrale deler.<ref>{{Cite news |url=http://www.highbeam.com/doc/1G1-161466623.html |title=Elusive Bobcat Creeps into Region |author=Tobin, Dave |date=2007-05-31 |work=Syracuse Post-Standard |accessdate=2008-10-23 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121103072400/http://www.highbeam.com/doc/1G1-161466623.html |archivedate=2012-11-03 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.highbeam.com/doc/1G1-161466623.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-10-04 |arkiv-dato=2012-11-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121103072400/http://www.highbeam.com/doc/1G1-161466623.html |url-status=yes }}</ref>

Rødgaupas utbredelse i [[Canada]] begrenses av [[snø]]dybden, samt av nærværet av [[kanadisk gaupe]]. Rødgaupa klarer seg ikke i dyp snø, og venter ut kraftige stormer i beskyttede områder;<ref name="park" /> dette på grunn av at den savner de store, beskyttede føttene som den kanadiske gaupa har, og kan derfor ikke kompensere like effektivt for vekta si på snøen. Rødgaupa har imidlertid ikke bare bakdeler når utbredelsen dens møter de større kattenes: bortjaging av kanadisk gaupe av den aggressive rødgaupa har blitt observert der de to artene møtes i [[Nova Scotia]]. Felling av barskog for jordbruk har også drevet den kanadiske gaupa lenger nordover, til fordel for rødgaupa.<ref name="CAP" /> I nordlige og sentrale [[Mexico]] har rødgaupa blitt observert i tørre buskområder og [[furu]]- og [[eik]]eskoger. Dyrets utbredelse slutter ved den tropiske, sørlige delen av landet.<ref name="CAP" />

== Status ==
[[Fil:Rotluchs2.jpg|thumb|Rødgaupebestanden har sunket i den amerikanske midtvesten, men er generelt sett relativt stabil.]]
En variant av rødgaupa (''L. rufus escuinapae'') var fram til 1992 lista i Appendix I av [[CITES|Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora]] (CITES), men fordi det ikke var konsus for denne underarten ble den i 1992 flyttet til Appendix II. Per 2009 er den imidlertid helt fjernet fra CITES lister.

Rødgaupe er utbredt i hele leveområdet og fins i et stort antall i amerikanske [[naturreservat]]er.<ref name="CAP" /> Beregninger gjort av de amerikanske naturvernsmyndighetene antyder at bestanden i USA i 1988 var på mellom 700&nbsp;000 og 1&nbsp;500&nbsp;000 dyr, med en oppadgående trend både i antall og utbredelse. Også Canada melder om at bestanden trolig øker i både antall og utbredelse. På grunn av dette foreslo USA ovenfor CITES at rødgaupa skulle strykes fra Appendix II,<ref name="Proposal" /> noe som altså er tatt til følge. Bestanden i Mexico vet man mindre om, siden det ikke er gjort noen omfattende utredninger der. Meksikanske myndigheter melder imidlertid om en livskraftig bestand. [[IUCN]] lister arten som «livskraftig» ettersom den har stor spredning og mange individer, men presiserer at informasjonen fra det sørlige Mexico er dårlig.<ref name="iucn" />

I dag betraktes arten som utrydningstrua i [[Ohio]] og [[Indiana]]. Rødgaupa har imidlertid blitt strøket fra både [[Illinois]]' (1999) og [[Iowa]]s (2003) lister over truede arter. I [[Pennsylvania]] tillater man igjen begrensa jakt og fangst, etter at dette hadde vært totalforbudt fra 1970 til 1999. Rødgaupebestanden sank også en del i [[New Jersey]] rundt starten av 1900-tallet, hovedsakelig på grunn av kommersiell utvikling og framskritt i [[jordbruk]]et, som ødela rødgaupas boplasser. I 1972 ble rødgaupa gitt full beskyttelse av loven, og ble lista av U.S. Fish and Wildlife Service, men ble strøket fra lista igjen i 2005.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.epa.gov/fedrgstr/EPA-IMPACT/2005/May/Day-19/i10002.htm
 |tittel = Endangered and Threatened Wildlife and Plants; 12-Month Petition Finding and Proposed Rule To Delist the Mexican Bobcat (Lynx rufus escuinapae)
 |besøksdato = 2008-10-23
 |dato = mai 2005
 |utgiver = Fish and Wildlife Service
}}</ref>

Rødgaupa har lenge blitt verdsatt både for [[pels]]en og for å være et godt [[jakt]]objekt, men til tross for at menneskene i lang tid har fanga og jakta på den, har den opprettholdt en høy populasjon, også i det sørlige USA, hvor det drives omfattende jakt. Indirekte er ungene de mest sårbare for jakt, ettersom de i sine første måneder avhenger av et voksent hunndyr. På 1970- og 1980-tallet økte prisen på pels fra rødgauper markant, noe som også førte til økt interesse for jakt, men på begynnelsen av 1990-tallet sank prisene kraftig.<ref>{{Kilde avis| forfatter = William E. og Grenfell Jr. | tittel = Bobcat Harvest Assessment 1995–96 | utgiver = California Department of Fish and Game | dato = november 1996}}</ref> Vanlig jakt pågår den dag i dag, og halvparten av dødeligheten i enkelte bestander tilskrives jakt. Som en konsekvens av dette, stiger antallet dødsfall blant rødgauper om vinteren, da jaktsesongen vanligvis starter.<ref name="mort" />

== Mytologi ==
I de amerikanske [[indianer]]nes [[mytologi]] opptrer ofte rødgaupa sammen med den mytologiske [[prærieulv]]en med et [[Dualisme|dualistisk]] tema.<ref>«Lynx» brukes som generelt begrep i mytologiske beskrivelser, men ordet viser til rødgaupa i store deler av USA hvor den er den eneste arten av slekta som fins.</ref> Gaupa og prærieulven representerer henholdsvis [[vind]]en og [[Tåke|tåka]]; to motsatte elementer i indianernes [[folklore]]. Denne grunnleggende historien, i mange varianter, finner man i den nordamerikanske urbefolkningas kulturer, og til dels også i Sør-Amerika, men de har ulike handlingsforløp. I en versjon, fra [[Nez Perce]]-indianernes kultur, framstilles gaupa og prærieulven som motsatte, antitetiske skapninger.<ref>{{Cite journal| author = Pollock, Donald | year = 1993 | month = Mar | title = Histoire de Lynx, Review | url = https://archive.org/details/sim_american-anthropologist_1993-03_95_1/page/223 | journal = American Anthropologist | volume = 95 | issue = 1 | pages = 223}}</ref> På den annen side fins det andre versjoner hvor de framstilles som likeverdige og jamstilte. [[Claude Lévi-Strauss]] mener at det tidligere konseptet om at dyra er tvillinger som representerer motsetninger, er et tema som har blitt arva inn i [[Den nye verden]]s mytologier, men at de ikke er like balanserte figurer, og representerer en dualisme med åpen slutt istedenfor den symmetriske dualiteten som råder i [[Den gamle verden]]s kulturer. Det siste av de to konseptene er ifølge Lévi-Strauss et resultat av regelmessig kontakt mellom europeere og innfødte kulturer. Dessuten er den versjonen som gjenspeiles i Nez Perces historie mye mer kompleks, mens den jamstilte versjonen virker å ha mista fortellingas opprinnelige betydning.<ref>{{Cite journal| author = Yalman, Nur | year = 1996 | month = nov | title = Lévi-Strauss in Wonderland: Playing Chess with Unusual Cats: The Story of Lynx | url = https://archive.org/details/sim_american-ethnologist_1996-11_23_4/page/902 | journal = American Ethnologist | volume = 23 | issue = 4| pages = 902}}</ref>

I en [[shawnee]]fortelling blir rødgaupa lurt av en hare, og dette gir dyret flekkene sine. Etter å ha jaga haren opp i et tre, blir rødgaupa overtalt til å bygge et bål, noe som fører til at det spruter glør over pelsen dens, og etterlater mørkebrune merker.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jaxzoo.org/things/biofacts/FloridaBobcat.asp 
 |tittel=Florida Bobcat Bio Facts 
 |besøksdato=2008-10-23 
 |dato=2005 
 |utgiver=Jacksonville Zoo and Gardens 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060225003145/http://www.jaxzoo.org/things/biofacts/FloridaBobcat.asp 
 |arkivdato=2006-02-25 
}}</ref> [[Mohave]]indianerne trodde at hvis man regelmessig drømte om skapninger eller gjenstander, ville man få disses karaktertrekk som overnaturlige krefter. Hvis man drømte om to guddommelige skapninger, [[puma]]en og gaupa, trodde de at dette ville føre til overlegne jaktferdigheter i forhold til andre stammer.<ref>{{Cite journal| author = Kroeber, A. L. | year = 1908 | month = apr-jun | title = Preliminary Sketch of the Mohave Indians | journal = American Anthropologist | volume = 4 | issue = 2 | pages = 279}}</ref> Også europeiske nybyggere som kom til Amerika beundra kattedyret, både for dets villsinnethet og eleganse, og i USA er dette veldig framtredende i den nasjonale folkloren.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.nd.edu/~ndmag/tempsp96.html 
 |tittel=Wood Ghost 
 |besøksdato=2008-10-23 
 |forfatter=Temple, Kerry 
 |utgivelsesdato=våren 1996 
 |utgiver=Notre Dame Magazine 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061219092933/http://www.nd.edu/~ndmag/tempsp96.html 
 |arkivdato=2006-12-19 
}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="cah">{{Cite book| author = Cahalane, Victor H | date = 2005-03-01 | title = Meeting the Mammals | publisher = Kessinger Publishing | id = ISBN 141799522X | pages = 64}}</ref>

<ref name="CanLynx">{{Kilde www
 |url         = http://www.uwyo.edu/wynddsupport/docs/Reports/SpeciesAssessments/Canada%20Lynx%20-%20Final%20(Sep%202004).pdf
 |tittel      = Species Assessment for Canada lynx (Lynx Canadensis) in Wyoming
 |besøksdato = 2008-10-23
 |forfatter   = Carron Meaney; Gary P. Beauvais
 |dato        = september 2004
 |format      = PDF
 |utgiver     = United States Department of the Interior, Bureau of Land Management
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20111027101119/http://www.uwyo.edu/wynddsupport/docs/Reports/SpeciesAssessments/Canada%20Lynx%20-%20Final%20(Sep%202004).pdf
 |arkivdato   = 2011-10-27
}}</ref>

<ref name="CAP">Nowell, K. and Jackson, P. (1996). ''Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan.'' ([http://carnivoractionplans1.free.fr/wildcats.pdf PDF]). IUCN/SSC Cat Specialist Group. IUCN, Gland, Schweiz.</ref>

<ref name="cons">{{Cite book| author = McDowell, Robert L | date = april 2003 | title = Endangered and Threatened Wildlife of New Jersey | publisher = Rutgers University Press | id = ISBN 0813532094 | pages = 23–4, 27}}</ref>

<ref name="Everglades">{{Cite journal|last=Labisky |first=Ronald F. |coauthors=Margaret C. Boulay |month=April|year=1998 |title= Behaviors of Bobcats Preying on White-tailed Deer in the Everglades |journal=The American Midland Naturalist |volume=139|issue=2 |pages=275–281 |url=http://www.bioone.org/perlserv/?request=get-abstract&doi=10.1674%2F0003-0031(1998)139%5B0275%3ABOBPOW%5D2.0.CO%3B2 |accessdate=2008-10-23}}</ref>

<ref name="iucn">[http://www.iucnredlist.org/details/12521/0 Kelly, M., Caso, A. & Lopez Gonzalez, C. 2008. ''Lynx rufus''. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1.] Besøkt 28. juni 2009</ref>

<ref name="Johnson2006">{{Cite journal| author = Johnson, W.E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W.J., Antunes, A., Teeling, E. & O'Brien, S.J. | year = 2006 | url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/311/5757/73 | title = The Late Miocene radiation of modern Felidae: A genetic assessment. | journal = [[Science]] | volume = 311 | pages = 73–77}}</ref>

<ref name="Kansas">{{Cite journal |last=Kamler |first=JF |coauthors=Gipson, PS |year=2000 |month=jul-sep |title=Home Range, Habitat Selection, and Survival of Bobcats, Lynx rufus, in a Prairie Ecosystem in Kansas |journal=Canadian Field-Naturalist |volume=114 |issue=3 |pages=388–94 |url=http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=ENV&recid=4848238&q=Lynx+rufus&uid=1023712&setcookie=yes |accessdate=2008-10-23 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081206130858/http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=ENV&recid=4848238&q=Lynx+rufus&uid=1023712&setcookie=yes |archivedate=2008-12-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-05-26 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081206130858/http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=ENV&recid=4848238&q=Lynx+rufus&uid=1023712&setcookie=yes |arkivdato=2008-12-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=ENV&recid=4848238&q=Lynx+rufus&uid=1023712&setcookie=yes |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-10-01 |arkiv-dato=2008-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081206130858/http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=ENV&recid=4848238&q=Lynx+rufus&uid=1023712&setcookie=yes |url-status=unfit }}</ref>

<ref name="lox">{{Cite book| author = Zielinski, William J; Kuceradate, Thomas E | date = 1998 | title = American Marten, Fisher, Lynx, and Wolverine: Survey Methods for Their Detection | publisher = DIANE Publishing | id = ISBN 0788136283 | pages = 77–8}}</ref>

<ref name="mort">{{Cite book| author = Feldhamer, George A; Thompson, Bruce C; Chapman, Joseph A | date = 2004-01-01 | title = Wild Mammals of North America | publisher = Johns Hopkins University Press | id = ISBN 0801874165 | pages = 769–70}}</ref>

<ref name="msw3">{{Cite book| title = Mammal Species of the World| author = Wozencraft, W. C.| pages = 542| edition = 3:e upplagan| editor = Wilson, D. E., and Reeder, D. M. (red.)| date = 16. november 2005| publisher = Johns Hopkins University Press| id = ISBN 0-801-88221-4| url = http://www.bucknell.edu/msw3}}</ref>

<ref name="park">{{Kilde www
 |url = http://www.nps.gov/yell/naturescience/bobcats.htm
 |tittel = Bobcats
 |besøksdato = 2008-10-23
 |forfatter = National Park Service. Yellowstone National Park
}}</ref>
<ref name="Proposal">{{Kilde www
 |url=http://www.cites.org/common/cop/13/raw_props/US-Lynx%20rufus.pdf 
 |tittel=Deletion of Bobcat (Lynx rufus) from Appendix II 
 |besøksdato=2008-10-23 
 |dato=oktober 2004 
 |format=PDF 
 |verk=Thirteenth Meeting of the Conference of the Parties, Proposal 5 
 |utgiver=''[[CITES|Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora]]'' 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131102215719/http://www.cites.org/common/cop/13/raw_props/US-Lynx%20rufus.pdf 
 |arkivdato=2013-11-02 
}}</ref>

<ref name="range">{{Cite journal|last = Lovallo |first = Matthew J. |coauthors = Anderson, Eric M. |year = 1996 |month = april |title= Bobcat (''Lynx rufus'') Home Range Size and Habitat Use in Northwest Wisconsin |url = https://archive.org/details/sim_american-midland-naturalist_1996-04_135_2/page/247 |journal= American Midland Naturalist |volume = 135 |issue = 2 |pages = 247–248}}</ref>

<ref name="Texas">{{Cite journal |last=Janečka |first=JE |coauthors=TL Blankenship; DH Hirth; ME Tewes; CW Kilpatrick; LI Grassman Jr. |year=2006 |month=August |title=Kinship and social structure of Bobcats (Lynx rufus) inferred from microsatellite and radio-telemetry data |journal=Journal of Zoology |volume=269 |issue=4 |pages=494–501 |doi=10.1111/j.1469-7998.2006.00099.x |url=http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1469-7998.2006.00099.x |accessdate=2008-10-23 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20181201180916/http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1469-7998.2006.00099.x |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1469-7998.2006.00099.x |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-10-01 |arkiv-dato=2018-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181201180916/http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1469-7998.2006.00099.x |url-status=yes }}</ref>

<ref name="tx">{{Cite book| author = Fischer, William C.; Miller, Melanie; Johnston, Cameron M.; Smith, Jane K. | date = 1996-02-01 | title = Fire Effects Information System | publisher = DIANE Publishing | id = ISBN 0788145681 | pages = 83}}</ref>

<ref name="utd">{{Cite book| author = Sparano, Vin T | date = september 1998 | title = Complete Outdoors Encyclopedia | url = https://archive.org/details/completeoutdoors00spar | publisher = St. Martin's Press | id = ISBN 0312191901 | pages = [https://archive.org/details/completeoutdoors00spar/page/228 228]}}</ref>

<ref name="wal">{{Cite book| author = Nowak, Ronald M | date = april 1999 | title = Walker's Mammals of the World | url = https://archive.org/details/walkersmammalsof0001nowa | publisher = Johns Hopkins University Press | id = ISBN 0801857899 | pages = [https://archive.org/details/walkersmammalsof0001nowa/page/809 809]}}</ref>

<ref name="Whitaker">{{Cite book| author = Whitaker, John O; Hamilton, W J | date = 1998-01-01 | title = Mammals of the Eastern United States | publisher = Cornell University Press | id = ISBN 0801434750 | pages = 493–6}}</ref>

<ref name="wl">{{Cite book| author = Fergus, Charles | date = 2003-08-01 | title = Wildlife of Virginia and Maryland Washington D.C. | publisher = Stackpole Books | id = ISBN 0811728218 | pages = 119}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{Utmerket}}

[[Kategori:Mindre kattedyr]]
[[Kategori:Nord-Amerikas pattedyr]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1777]]
[[Kategori:Takson navngitt av Johann Christian Daniel von Schreber]]