Redigerer Røde blodceller

{{refforbedre|dato=2020}}
[[Fil:redbloodcells.jpg|thumb|Røde blodceller fra et menneske]]
'''Røde blodceller''', '''røde blodlegemer''' eller '''erytrocytter''' er den vanligste blodcellen. De røde blodcellene er det viktigste mediet for [[oksygen]]transport i [[blod]]et hos [[virveldyr]]. Ordet rytrocytt kommer fra [[gresk]] ''erythros'' for «rød» og ''kytos'' som opprinnelig betydde «(å være) hul», til ''cyte'' som nå betyr «[[celle]]». En '''schistocytt''' er en rød blodcelle som blir delt.

==Hos virveldyr==
[[Fil:Bloedafname Sanquin.jpg|thumb|Hemoglobin i erytrocytter gjør at blod ser rødt ut. ''(Foto: Martin van Dalen)'']]

Erytrocytter består hovedsakelig av [[hemoglobin]], et [[molekyl]] som er satt sammen av [[Hem (biokjemi)|hemgrupper]] (som forøvrig likner på [[plante]]rs [[klorofyll]]), disse inneholder et [[jern]]atom som kan binde et oksygenatom i [[lunge]]r eller [[gjelle]]r og siden frigjøre oksygenet andre steder i kroppen. Hemoglobin frakter også noe [[karbondioksid]] fra vevet til lunger eller gjeller. (Hos mennesket er det meste av karbondioksidet, men bare 2 % av den totale oksygenmengden, til stede som løst [[gass]] i [[blodplasma]]). Et lignende molekyl, [[myoglobin]], lagrer oksygen i [[muskel]]celler.

Det er hemgruppen i hemoglobinet som gjør erytrocyttene røde, og blodet rødt. Fargestoffene som gjør urinen gul, avføringen brun og gulsottpasienter gule i huden er alle nedbrytningsprodukter av hemoglobin.

Alene er blodplasma lyst gulbrunt. Erytrocyttene  endrer farge etter hvor mye oksygen som er bundet til hemoglobinet. Jo mer oksygen, jo lysere rødfarge. Hemoglobin uten oksygen (deoksyhemoglobin) er mørkt og får [[blodåre]]ne til å se blå ut gjennom huden ([[cyanose]]).

Det var et stort utveklingsmessig steg for [[virveldyr]]ene da de fikk [[protein]]et som binder oksygen i en celle, i stedet for løst i kroppsvæsken. Blodet blir mindre [[viskøs]]t og kan transportere større mengde oksygen.

Dersom mer oksygen skal transporteres uten hemoglobin kan dette oppnås med høyt trykk, for eksempel i [[trykkammer]].

Siden en femdel av gassen i normalatmosfære er surstoff, kan det være nyttig å puste 100% surstoff ved en del sykdomstilstander.

==Hos pattedyr==
De røde blodcellene hos [[pattedyr]] har ikke [[cellekjerne]] og derfor heller ikke [[Deoksyribonukleinsyre|DNA]]. Bortsett fra [[Salamandere|salamandre]] i slekten ''[[Batrachoseps]]'' har alle andre virveldyr cellekjerne i de røde blodcellene sine. Hos pattedyr har de røde blodcellene også mistet de andre [[organelle]]ne. Det gjelder blant annet [[mitokondrie]]ne, de lager derfor energi med [[fermentering|gjæring]], via [[glykolyse]] av [[glukose]] med påfølgende produksjon av [[melkesyre]]. Som de fleste andre celler har heller ikke de erytrocyttene [[insulin]]reseptorer, og opptaket av glukose er derfor ikke styrt av insulin.

Erytrocyttene  har fasong som en skive som er [[konkav]] på begge sider: Lik en smultring som har grodd igjen på midten. Sammen med mangelen på organeller gjør dette cellen godt egnet til å utveksle oksygen med omgivelsene. Erytrocyttene er myke, slik at de kan gå gjennom trange [[kapillar]]er og slippe oksygenet der. [[Kamel]]familien (''[[Camelidae]]'') har ovale erytrocytter, ellers er de runde hos alle pattedyr.

I de store blodkarene ligger de røde blodcellene av og til side ved side som pengeruller, eller som en stabel tallerkener. Dette skjer oftest dersom det er spesielt høyt nivå av bestemte serumproteiner, for eksempel ved [[betennelse]]r. Senkningsreaksjonen er en vanlig undersøkelse som innebærer måling av hvor fort erytrocyttene synker nedover i plasma. Ved mye pengerulledannelse synker erytrocyttene betydelig raskere og gir det vi kaller høy senkning ved mange forskjellige sykdommer. Senkningen måles i mm/time.
 
[[Milt]]en virker som et lager for røde blodceller, men ikke i like stor grad hos mennesker som hos andre dyr. Hos [[hund]]er og [[hest]]er holder milten vanligvis tilbake mange røde blodceller. Disse blir sendt ut i blodstrømmen under hardt arbeid, slik at mengden av oksygentransport øker.

I milten er det lavere osmotisk trykk som gjør de røde blodcellene kuleformet og eventuelt sprekker. Vanligvis sprekker de i milten ca. 3 måneder etter at de er nydannet.

==Hos mennesker==
En typisk erytrocytt er [[mikrometer|6&ndash;8 µm]]. De er altså mye mindre enn de fleste cellene i kroppen. Hver erytrocytt inneholder om lag 270 millioner hemoglobinmolekyler.

Et voksent menneske har om lag 20-30 billioner erytrocytter. Dette er et tall med variasjoner; kvinner har mellom 4 og 5 millioner erytrocytter per mikroliter blod, menn har mellom 5 og 6 millioner. Antallet erytrocytter er anslagsvis likt antallet andre celler i kroppen, altså er rundt halvparten av menneskekroppens celler røde blodceller. Mennesker som lever i høyder der oksygentensjonen blir lav, har høyere konsentrasjon av røde blodceller. Dette er årsaken til at en del idrettsutøvere benytter seg av trening ved høydeopphold eller i såkalte høydehus.

Erytrocytter er langt vanligere enn andre partikler i blodet. I en mikroliter blod finnes til sammenligning 4&nbsp;000&ndash;11&nbsp;000 [[hvitt blodlegeme|hvite blodceller]] og 150&nbsp;000&ndash;400&nbsp;000 [[blodplate]]r. Til sammen ligger det om lag 3,5 gram [[jern]] i de røde blodcellene. Det er mer enn fem ganger så mye som i resten av kroppen.

Produksjonen av røde blodceller kalles [[erytropoese]]. De røde blodcellene blir til i den røde [[beinmarg]]en vi finner i flere av de store knoklene. Hos [[foster]] er det [[lever]]en som er det viktigste organet for produksjon av røde blodceller. Produksjonen blir økt av [[hormon]]et [[erytropoetin]] (EPO) som blant annet er benyttet til [[doping]] i idrett. En faktor som øker produksjonen er oksygentensjonen i lufta. Når lufttrykket synker, blir det mindre oksygen i lufta, selv om andelen fortsatt er 21 %. Det blir da flere erytrocytter i blodet. Dette kan en se på mennesker som bor høyt over havet, og på idrettsutøvere i [[høydehus]]. Medfødte hjertefeil, der deler av blodstrømmen kan gå utenfor lungene og gir [[cyanose]], har samme virkning.

Erytrocytter vokser opp på om lag sju dager, og lever i om lag 120 dager. Den gamle cella blåses opp til en ballong og sprekker, blir slukt av [[fagocytt]]er og ødelagt. Elementene erytrocytten består av, blir sluppet ut i blodet. Hoveddelen av de røde blodcellene blir brutt ned i leveren og milten. Hemgruppen blir skilt ut av kroppen som [[bilirubin]]. Det er dette som gir [[urin]] gul og [[avføring]] mørk brun farge.

De ulike [[blodtype]]ne hos mennesket kommer av variasjoner i [[glykoprotein]] på overflaten til de røde blodcellene.

Erytrocyttene kan skilles fra blodplasma ved [[sentrifuge]]ring. Dersom en [[blodgiver]] gir bare plasma, blir han tappet for fullblod, og de røde blodcellene blir sentrifugert fra, og ført tilbake med det samme. Ved bloddoping gjør idrettsutøvere det nesten på samme måte: De tapper seg for blod, og de røde blodcellene blir skilt ut og frosset ned (erytrocytter holder i fem uker ved ÷78&nbsp;°C). Så blir de injisert like før en konkurranse for å øke oksygenopptaket/-transporten. Dette er vanskelig å oppdage, og er farlig, siden kroppen tåler dårlig at blodet blir for tyktflytende (hyperviskøst). Faren er forbundet med en vesentlig økning i sjansen for at det skal oppstå blodpropp ([[trombe]]). Derfor er det ved distanseløp på ski satt en grense for deltakelse ved 18,5 g/dl hemoglobin i blodet. Hvis denne grensen overskrides, er det ikke nødvendigvis bloddoping, men kan for eksempel være et resultat av overdrevet høydetrening.

== Sykdommer==
Blant [[hematologi|blodsykdommer]] som involverer røde erytrocytter finner man:

* [[Anemi]]er kjennetegnes ved at blodet har lliten evne til å frakte oksygen. Dette kan skyldes at det finnes få erytrocytter, eller fordi de ikke lenger har samme evne til å binde oksygen.
** Jernmangel er den vanligste formen for anemi. Organismen tilføres for lite jern og kroppen kan ikke produsere nok hemoglobin.
** [[Sigdcelleanemi]] er en arvelig sykdom som gir abnorme hemoglobinmolekyler. Dette gjør at erytrocyttene blir misdannede og stive, og gir tilstoppede blodårer, smerter, [[Hjerneslag|slag]] og andre vevsskader.
** [[Thalassemi]] er en annen arvelig sykdom.
** [[Sfærocytose]] er en arvelig sykdom som gjør erytrocyttene små, kulerunde og skjøre.
** [[Perniciøs anemi]] er en sykdom som gjør at kroppen mangler den innebygde evnen til å ta opp [[vitamin B12]] fra maten. Man trenger B12 for å produsere erytrocytter.
** [[Aplastisk anemi]] kjennetegnes av at beinmargen ikke kan produsere erytrocytter.
** [[Hemolyse]] er overdreven nedbryting av erytrocytter. Dette kan ha mange årsaker.
* [[Malaria]]parasitten lever en del av livssyklusen i erytrocyttene, der den spiser hemoglobin og ødelegger cellene. Både sigdcelleanemi og thalassemi er vanlig i malariastrøk.
* [[Polycytemi]]er er sykdommer der kroppen produserer for mange erytrocytter. Som ved bloddoping kan dette gi problemer.

== Diagnostikk ==
[[Fil:Coombs test schematic.png|thumb|[[Antiglobulintest]] av røde blodceller.]]

En rekke blodprøver ser på de røde blodcellene. 
* Man kan få et tall for mengden hemoglobin i gram per desiliter (Hb g/dL).
* Man kan få prosentvis antall røde blodceller i blodet (hematokritt- eller erytrocytt-volumfraksjon).

Ved anemier er det nyttig å se på 
* gjennomsnittlig volum av røde blodceller,MCV, mean cell volume,
* gjennomsnittlig hemoglobinmengde i cellen, MCH, mean cell hemoglobin,
* gjennomsnittlig hemoglobinkonsentrasjon i cellen, MCHC, mean cell hemoglobin content.

Man kan også få [[blodtype]]bestemmelse, som ABO-, Rhesus- og Kell-systemene.

Normalverdiar for mennesker er: Voksne menn 13,4&ndash;17,0 g/dl, voksne kvinner 11,7 – 15,3 g/dl. Barn har høyere verdier de første månedene etter fødselen, og har deretter lavere verdier i 8&ndash;10 år.

== Historie ==
[[Nederland|Nederlenderen]] [[Jan Swammerdam]] var den første som beskrev en erytrocytt. Det var i [[1658]], og han brukte et tidlig [[mikroskop]].

== Eksterne lenker ==
* [http://www.genomesize.com/cellsize/ Database over størrelse på erytrocytter]
* [https://web.archive.org/web/20060726190456/http://www.idrett.no/t2.aspx?p=24801 Foredrag om bloddoping på sidene til Norges Idrettsforbund]

=== Kilder ===
* [https://web.archive.org/web/20051109045430/http://avd.rikshospitalet.no/klkinfo/labboka/KLK_labbok.htm Laboratoriehåndbok for Rikshospitalet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blodlegemer]]
[[Kategori:Hematologi]]
[[Kategori:Klinisk kjemi]]
[[Kategori:Celler]]