Redigerer Réunion

{{Infoboks geografi
| navn = Réunion
| kart = ReunionLocatie.png
| status = [[Frankrikes regioner|Region]]<br />[[Oversjøisk departement]]
| senter = [[Saint-Denis (Réunion)|Saint-Denis]]
| zoom = 6
}}
'''Réunion''' (''[[fransk]]: La Réunion'') er ei øy i [[Indiahavet]], 800 km øst for [[Madagaskar]]. Øya er en tidligere fransk koloni, og er i dag et fransk [[oversjøisk departement]] og en oversjøisk [[Frankrikes regioner|region]]. 

Réunion ble oppdaget av [[Portugal|portugiserne]] i 1513, men ble først kolonisert av Frankrike i 1642 under navnet Île Bourbon. Etter at [[Suezkanalen]] ble åpnet i 1869, mistet øya sin funksjon som stoppested på sjørutene til Øst-Asia. Overgangen fra koloni til del av det franske riket ble gjennomført i 1946. Sukker og vanilje er de største eksportvarene.

Øya hadde pr januar 2017 et innbyggertall på {{formatnum: 853700}}. Byen [[Saint-Denis (Réunion)|Saint-Denis]] er hovedstad og sete for prefekturet.

== Geografi ==
{{Utdypende|Réunions geografi}}
[[Fil:Reunion Island.jpg|miniatyr|venstre|Réunion er preget av vulkaner og vulkanske bergarter]]
[[Fil:Reunion 21.12S 55.51E.jpg|miniatyr|Satellittbilde av Réunion{{Byline|NASA}}]]
Réunion ligger 800 [[kilometer|km]] øst for [[Madagaskar]] og er 63 km lang, 45 km bred, og har et areal på 2512 km².<ref name="geo">[http://reunionisland.fr/geo.html Geography]; reunionisland.fr</ref><ref name="DB" /> Øya er en av tre øyer i øygruppen [[Maskarenene]], oppkalt etter øyas oppdager admiral Pedro de Mascarenhas.<ref name="DB" />

Øyene er dannet av to vulkaner.<ref name="geo" /><ref name="DB" /> [[Piton de la Fournaise]], en [[vulkan]] på den østlige delen av øya er 2611 meter høy og blir ofte omtalt som en søstervulkan til [[Hawaii]]s vulkaner på grunn av klimatiske og vulkanske likheter. Vulkanen har hatt mer en 100 utbrudd siden [[1640]] og er i dag under konstant overvåking. Den har hatt 2-4 utbrudd årlig siden 1998.<ref>[http://reunionisland.fr/volcano.html Volcano]; reunionisland.fr</ref> Vulkanen [[Piton des Neiges]] er det høyeste punktet på øya med sine 3&nbsp;070 meter,<ref name="geo" /> og ligger til nordvest for vulkanen Piton de la Fournaise.  

Fjellsidene av vulkanene er skogkledd. Dyrket mark og byer som hovedstaden [[Saint-Denis (Réunion)|Saint-Denis]] er konsentrert langs kysten. Dyrket mark utgjør 22 % av arealet på øya.<ref name="DB" />

[[Réunion nasjonalpark]] ble etablert i 2007 og ble et verdensarvområde i 2010.<ref>[http://www.reunion-parcnational.fr/ reunion-parcnational.fr]</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1317 Pitons, cirques and remparts of Reunion Island]; unesco.org</ref> 

=== Klima ===
Réunion har sommer hele året og et [[tropisk klima]] med milde [[vind]]er.<ref name="cli">[http://reunionisland.fr/climate.html Climate]; reunionisland.fr</ref> Forskjellen i temperatur og nedbør kan variere mye, og varierer etter høyde og hvor utsatt stedet er for vind. Østkysten er fuktigere på grunn av passatvindene. Vestkysten ligger i le bak fjellene og er dermed tørrere.

Middeltemperaturen ved kysten er 20&nbsp;℃ om vinteren (april-november) og 26 ℃ om sommeren (desember-mars).<ref name="cli" /> Den tørre og kjølige sesongen fra mai til oktober og vinteren er fra juni til august.<ref name="WFB">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/fr.html France] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/fr.html |date=20170329225113 }}; [[The World Factbook]], CIA (besøkt 27.12.2015)</ref> November til april er fuktig og varm, og ⅔ av den årlige nedbøren kommer i denne perioden. Øya rammes også av [[syklon]]er.
{{-}}

== Demografi ==
{{Utdypende|Réunions demografi}}
[[Fil:Réunion demography.png|miniatyr|venstre|Befolkningsutvikling på Réunion 1960–2003.]]
Befolkningen har økt betydelig de siste årene, og fordoblet seg fra 1967 (416.525 innbyggere) til 2017 ({{formatnum: 853700}} innbyggere)<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.insee.fr/fr/statistiques/fichier/version-html/4271374/re_inf_167.pdf
 |tittel = La Reunion: Recensement de la population: Populations legales 2017
 |besøksdato = 2020-11-13
 |utgiver = INSEE
 |dato = 2019-11-30
}}</ref>.

{{Stolpediagram
|tittel   = Etnisitet i Réunion<ref name="cul">[http://reunionisland.fr/culture.html Culture]; reunionisland.fr</ref><ref name="WSM" />
|titlebar=#ddd
|bredde   =350px
|left1=etnistitet
|right1=percent
|markør   =right
|stolper    =
{{Prosentstolpe|Blandet opprinnelse|Blue|42.6}}
{{Prosentstolpe|Hvite|Grey|25.6}}
{{Prosentstolpe|India, Sri Lanka, Pakistan|Red|23}}
{{Prosentstolpe|Østafrikanere|Green|3.4}}
{{Prosentstolpe|Kinesere|Orange|3.4}}
{{Prosentstolpe|Gassere|Black|1.4}}
{{Prosentstolpe|Andre|Purple|0.6}}
}}
Selv om det ikke er tillatt å registrere religion og etnisitet i franske folketellinger,<ref name="WFB" /> finnes det flere estimat for befolkningssammensetningen; personer av blandet etnisk opphav anslås å utgjøre 40, 42 eller 59 % av befolkningen.<ref name="cul" /><ref name="relint">[https://web.archive.org/web/20071013201658/http://www.religiousintelligence.co.uk/country/?CountryID=151 Reunion]; religiousintelligence.co.uk / web.archive; 2007</ref><ref name="WSM" /><ref name="DB">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra Kongo til Cape Town; All verdens land | isbn = 8270102563 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110407607 | side = 48-51}} </ref> 

[[Fransk]] er offisielt språk, mens dagligspråket er «reunionesisk kreol, et franskbasert kreolspråk som oppstod på begynnelsen av 1700-tallet som følge av samhandlingen mellom franske koloniherrer og afrikanske slaver».<ref>Guri Bordal. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-13409 ''Traces de la créolisation dans un français régional : le cas du /r/ à l'Île de la Réunion'']. Masteroppgave i fransk, Universitetet i Oslo 2006</ref>

Religiøst sett er de fleste [[Den katolske kirke|katolikker]] 84,9 % - med [[Saint-Denis bispedømme (Réunion)|Saint-Denis bispedømme]]. 6,7 % er [[Hinduisme|hinduer]], 2,15 % er [[islam|muslimer]], 6,2 % er ikke-religiøse.<ref name="relint" /> [[buddhisme]] og [[bahai]] forekommer også. Blant deler av befolkningen med bakgrunn fra Asia forekommer synkretisme - blandet religionsutøvelse.<ref name="cul" />
{{-}}

== Historie ==
[[Arabere|Arabiske]] sjømenn kjente til øya og kalte den ''Dina Morgabin'' («Vestøya»). Også afrikanske og asiatiske sjøfarere kjente øya.<ref name="SNL">[https://snl.no/La_R%C3%A9unions_historie La_Réunions_historie]; Store norske leksikon</ref>

Den portugisiske [[admiral]]en [[Pedro de Mascarenhas]] og hans mannskap anses som de første europeerne som kom til den ubebodde øya den [[9. februar]] [[1513]].<ref name="WSM" /><ref name="his">[http://reunionisland.fr/history.html A troubled history of Paradise - Reunion Island; 1: The past]; reunionisland.fr</ref> De ga den navnet ''Santa Apollonia'',<ref name="SNL" /> etter den hellige [[Apollonia av Alexandria]], hvis minne ble markert den 9. februar i den daværende katolske helgenkalender. I årene som fulgte fikk øya sporadisk besøk av arabere, portugisere, engelskmenn og [[Nederland|hollendere]].

Øya ble senere okkupert av [[Frankrike]] og administrert fra [[Port Louis]], [[Mauritius]]. Selv om det franske flagget ble heist av François Cauche i [[1638]], så ble Santa Apollonia først offisielt krevd av Jacques Prunis på vegne av Frankrike, da han deporterte 12 [[mytteri]]ster til øya fra [[Tôlanaro|Fort-Dolphin]] (i dag: ''Tôlanaro'') på [[Madagaskar]].<ref name="DB" /> At øya nå var fransk ble markert med en steinstøtte i sjøkanten i det som i dag er kommunen La Possession. Fangene forlot øya og vendte tilbake til Frankrike [[28. mai]] [[1658]] med skipet ''Thomas-Guillaume''. Fire år etter den første franske flaggheisingen, i [[1642]], slo de første franskmennene seg ned på øya da ''La Compagnie des Indes Orientales'' ([[Det franske ostindiske kompani]]) sendte sitt [[skip]] ''Saint-Louis'' til øya. I [[1649]] navnga [[Ludvig XIII av Frankrike]] øya ''Île Bourbon'', etter navnet på hans kongeslekt.<ref name="DB" />

Fra 1674 til 1764 var øya kontrollert av det franske østindiske handelskompaniet, ''Compagnie des Indes Orientales''.<ref name="DB" /><ref name="WSM" /> 

Det var ikke stor pågang for å flytte til og utvikle øya, og fra rundt 1685 begynte pirater som hadde sitt virke i [[Indiahavet]] å bruke Île Bourbon som en handelsbase. 

=== Plantasjeøkonomi ===
Frem til [[1715]] var Det franske Ostindiakompani fornøyd med å forsyne seg selv og sine egne skip som passerte. Men [[kaffe]] ble introdusert på øya ved at seks mokkatrær ble importert fra [[Jemen]], og mellom [[1715]] og [[1730]] ble dette øyas hovedlandbruksvare. Som et resultat av dette ble øyas økonomi sterkt forandret. Franskmennene tok i bruk [[slaveri|slaver]] fra [[Afrika]] for å øke produksjonen og etablere en [[plantasjeøkonomi]].<ref name="SNL" /><ref name="his" />

Réunion fikk sitt navn i [[1793]], som en følge av den [[franske revolusjon]]en og kongehusets fall. Navnet fikk øya som en markering av sammenslåingen mellom de revolusjonære fra [[Marseille]] og nasjonalgarden i [[Paris]] [[10. august]] [[1792]]. I [[1801]] ble øya døpt om til ''Île Bonaparte'', etter [[Napoléon Bonaparte]]. Under [[Napoleonskrigene]] ble øya i [[1810]] okkupert av den britiske marinen, som ga øya tilbake det gamle navnet «Bourbon».<ref name="WSM" /> Da Frankrike fikk tilbake øya ved [[Wienerkongressen]] i [[1815]], beholdt øya sitt navn «Bourbon» til etter kongehuset Bourbons andre fall i [[1848]]. De andre øyene i Indiahavet som britene hadde okkupert, [[Rodrigues]], [[Mauritius]] og [[Seychellene]] forble britiske.

Kaffeplantasjene ble ødelagt av [[syklon]]er på begynnelsen av [[1800-tallet]],<ref name="his" /> og engelskmennene introduserte [[sukkerrør]] og gjorde sukker til øyas viktigste landbruksvare i løpet av deres femårige okkupasjon. I [[1819]] startet man også opp med produksjon av [[vanilje]]. Vaniljen selges i dag under merket «Bourbon».

I [[1848]] ble slaveriet avskaffet, men plantasjeeierne trengte fremdeles mye arbeidskraft, så indiske og afrikanske frivillige ble seilt inn til øya. Deres levevilkår viste seg snart å være lik de forhold som slavene opplevde.

De gode tidene for handel varte frem til [[1870]]. Etter ti års bygging åpnet den 171 [[Kilometer|km]] lange [[Suezkanalen]] i [[1869]] og gjorde øya overflødig som stoppested på handelsruten mellom [[Europa]] og [[Asia]].<ref name="his" /> Øya ble dermed mindre strategisk viktig. I tillegg økte konkurransen på sukker fra [[Cuba]] og [[Europa]]. Alt dette førte øya inn i et økonomisk uføre.

=== Réunion i moderne tid ===
Under [[andre verdenskrig]] fikk øyas økonomi enda et tilbakeslag, på grunn av økonomisk blokade, da de lokale myndighetene sympatiserte med det tyskvennlige [[Vichy-regimet]] i [[Frankrike]]. I slutten av november 1942 invaderte en liten styrke av de [[Frie franske]] øya, og tok over kontrollen. Det ble vanskeligere å få eksportert varene som ble produsert på øya. Det at øya var definert som koloni under fransk lov gjorde ikke forholdene bedre. I henhold til de franske lovene var en koloni pålagt å bringe varer av større verdi enn de mottok fra fastlandet. En koloni skulle gå med overskudd. 

I [[1946]] ble kolonistatusen fjernet både for Réunion og de andre daværende franske koloniene. Réunion ble et oversjøisk [[Frankrikes departementer|departement]] den [[19. mars]] [[1946]];<ref name="WSM" /><ref>Ristil Skovgaard. «Fra koloni til fransk fylke; avkoloniseringen av Reunion fra 1946–2000». I: ''Historie''; nr 3, 2003</ref> øya har i dag samme status som et fastlandsdepartement i Frankrike og er dermed en del av [[EU]]. I 1974 ble øya også definert som en [[Frankrikes regioner|region]] i republikken Frankrike.<ref name="his2">[http://reunionisland.fr/history2.html A troubled history of Paradise - Reunion Island; 2: The Present]; reunionisland.fr</ref>

Etter [[andre verdenskrig]] økte verdens etterspørsel etter sukker, og dette hjalp Réunion ut av det økonomiske uføret. Frankrikes interesse for øyene er mangesidig. Dels er øya siden 1973 base for det franske militære nærværet i Indiahavet<ref name="DB" />, dels gir øya også grunnlag for retten til store fiskeriressurser i det samme havet<ref name="his2" />.

=== Tidslinje ===
* [[1513]] – [[Portugal|Portugisere]] oppdager øya og gir den navnet ''Santa Apollonia''. 
* [[1715]] – Seks mokkatrær blir importert til øya fra [[Jemen]]; dette gir grunnlaget for produksjon av [[kaffe]].
* [[1764]] – Øya overføres fra Det franske ostindiske kompani til den franske kronen.
* [[1768]] – 45 000 slaver og 26 284 frie personer er bosatt på øya.
* [[1810]] – [[Storbritannia]] okkuperer øya under [[Napoleonskrigene]]. Britene bringer inn sukkerrør, som snart blir øyas viktigste avling.
* [[1815]] – Frankrike får øya tilbake ved [[Wienerkongressen]].
* [[1819]] – Produksjon av [[vanilje]] starter.
* [[1848]] – Øyas navn endres fra Bourbon til Réunion, etter kongehuset Bourbons andre (og siste) fall.
* [[1848]] – [[Slaveri]]et avskaffes.
* [[1936]] – Første landing på [[Réunion Roland Garros internasjonale lufthavn]] [[28. desember]].
* [[1942]] – Britisk okkupasjon av øya frem til 1946.
* [[1946]] – Øya går fra å være en [[koloni]] til et [[Oversjøisk departement og region|oversjøisk departement]] (19. mars).
* [[1948]] – En [[syklon]] forårsaker store ødeleggelser på øya. Vindhastigheten måles til 300 km/t.
* [[2004]] – Réunion søker medlemskap i [[COMESA]], Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika.

== Administrasjon ==
[[Fil:Proposed flag of Réunion (VAR).svg|miniatyr|[[Frankrikes flagg]] er Réunions offisielle flagg; i og med at Réunion er en del av Frankrike. Et regionalt flagg ble offisielt vedtatt som [[Réunions flagg]] i 2013.<ref name="WSM">[http://www.worldstatesmen.org/Reunion.htm Reunion]; worldstatesmen.org</ref>]]
[[Fil:Réunion-kart-no.png|miniatyr|Kart over Réunion]]
Réunion er et fransk [[oversjøisk departement]] og en oversjøisk region,<ref>[http://www.outre-mer.gouv.fr/?-la-reunion-.html La Reunion]; Ministère des Outre-Mer</ref> og er dermed ikke en selvstendig nasjon. 

Réunion har fire plasser i det franske senatet (fransk: ''le Sénat''), syv plasser i [[Frankrikes nasjonalforsamling|den franske nasjonalforsamlingen]] og (sammen med Mayotte) ett sete i europaparlamentet. 

Departementet Réunions folkevalgte forsamling heter, som i andre departementer, ''conseil général''. Den har 47 medlemmer som velges for seks år om gangen. Regionens folkevalgte forsamling, ''conseil régional'', har 45 medlemmer, som også velges for 6 år. Réunions regionsråds president har siden valget i 2017 vært Huguette Bello.<ref name="WSM" /> Den franske presidenten er representert ved en guvernør («prefect»); siden 2019 er det Jacques Billant.<ref name="WSM" /> Stemmerett oppnås for alle ved fylte 18 år.

Øya er delt inn i fire [[Frankrikes arrondissement|arrondissement]]er, 24 kommuner og 47 [[Frankrikes kantoner|kantoner]]. 

Utenrikspolitikk er i hovedsak ivaretatt av Frankrikes regjering. Réunion er medlem av [[Kommisjonen for Det indiske hav]] (Commission de l'océan Indien), [[International Trade Union Confederation|ITUC]], [[Verdenspostforeningen|UPU]] og [[World Federation of Trade Unions|WFTU]].<ref name="WSM" /><ref>[http://www.upu.int/en/the-upu/member-countries/western-europe/france/french-overseas-departments/reunion.html Reunion] {{Wayback|url=http://www.upu.int/en/the-upu/member-countries/western-europe/france/french-overseas-departments/reunion.html |date=20160311083227 }}; upu.int</ref> Réunion søkte i 2004 om medlemskap i [[Den afrikanske union]].

Nasjonaldagen er som i det øvrige Frankrike [[14. juli]] til minne om stormingen av festningen [[Bastillen|Bastille Saint-Antoine]] i [[1789]]. Lokal nasjonaldag er [[20. desember]], til minne om avskaffelsen av slaveri i 1848.<ref name="WSM" />

Réunion utstedte sitt første frimerke i 1852. Siden 1975 har franske frimerker blitt brukt på øya.<ref>[http://www.stampdomain.com/country/reunion/display.htm Réunion]; stampdomain.com</ref><ref>[http://www.stampedia.net/stamp/catalogue/PA,REU/STAMP/REUNION/en Reunion stamp catalogue]; stampedia.net</ref>

De små øyene [[Europaøya|Europa]], [[Bassas da India]], [[Glorieusesøyene]], [[Juan de Nova]] og [[Tromelinøya]] i [[Mosambikkanalen]] var frem til [[3. januar]] [[2005]] administrert av Réunion, men er administrert av [[De franske sørterritorier]] (fransk: ''Terres australes et antarctiques françaises – TAAF'').

== Byer og tettsteder på Réunion ==
[[Fil:Mairie-saint-denis.JPG|miniatyr|Det [[Viktoriansk stil|viktorianske]] rådhuset i Saint-Denis]]
* [[Le Port (Réunion)|Le Port]]. 38 279 innbyggere (2011)
* [[Le Tampon]]. 72 026 innbyggere (2011)
* [[Saint-André (Réunion)|Saint-André]]. 52 956 innbyggere (2011)
* [[Saint-Benoît (Réunion)|Saint-Benoît]]. 33 802 innbyggere (2011)
* [[Saint-Denis (Réunion)|Saint-Denis]] (hovedstad). 144 238 innbyggere (2011)
* [[Saint-Joseph (Réunion)|Saint-Joseph]]. 35 062 innbyggere (2011)
* [[Saint-Leu (Réunion)|Saint-Leu]]. 29 925 innbyggere (2011)
* [[Saint-Louis (Réunion)|Saint-Louis]]. 50 717 innbyggere (2011)
* [[Saint-Paul (Réunion)|Saint-Paul]]. 103 008 innbyggere (2011)
* [[Saint-Pierre (Réunion)|Saint-Pierre]]. 76 247 innbyggere (2011)

== Økonomi ==
[[Fil:LaReunionSugarCaneFields.jpg|miniatyr|[[Sukkerrør]] øst på Réunion{{Byline|Damien Boilley}}]]
[[Sukker]] er det viktigste landbruksproduktet og øyas hovedeksportvare. Sukkerdyrking utgjør dekker 2/3 av landarealet og en tilsvarende andel av eksportinntektene, om enn synkende.<ref name="DB" /> Andre eksportvarer er [[vanilje]], [[te]], [[tobakk]] og [[mais]],<ref name="DB" /><ref>{{Kilde bok| forfatter = Bernicot, Louis | utgivelsesår = 1954 | tittel = Jorden rundt med Anahita | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007013001005 | side = 133}} </ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Slettemark, S.K. | utgivelsesår = 1925 | tittel = Krydderier og litt av deres kulturhistorie | utgivelsessted = Bergen | forlag = Lunde & co.s forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121108163 | side = 28}}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter = Andree, Karl | utgivelsesår = 1873 | tittel = Verdenshandlens Geografi | utgivelsessted = Christiania | forlag = J. Rasch | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108074 | side = 430}} </ref> og dertil [[Rom (brennevin)|rom]] og [[melasse]].<ref name="VID">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1996 | tittel = Verden i dag. Bind 18: Det sørlige Afrika | isbn = 8742707285 | utgivelsessted = København | forlag = Bonniers Specialmagasiner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032600032 | side = 30}}</ref>

[[Turisme]] blir en stadig viktigere inntektskilde for Réunion. Høysesongen for turisme er fra juli til september og i julen.

Øyboerne har tradisjonelt hatt en lavere inntekt og levestandard enn andre franske territorier, men dette gapet blir stadig mindre. Den franske staten bidrar med store økonomiske overføringer til Réunion. Offisiell valuta er [[euro]].<ref name="WSM" />

Arbeidsløsheten er særdeles høy, 36 % (1999), og rammer særlig øyas yngre befolkning (39 % av innbyggerne er under 20 år). Skillet mellom øvre middelklasse og de fattige er stort. De hvite og de med indisk bakgrunn er bedre stilt enn øyboerne med annen bakgrunn og har en kjøpekraft på europeisk nivå. Minoritetsgruppene er rammet av fattigdom og arbeidsløshet slik man kan se i fattige land på det afrikanske kontinentet. 

Øya har i den senere tid søkt tettere kontakt med Afrika og i [[2004]] søkte øya om medlemskap i Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika ([[COMESA]]).

=== Samferdsel ===
[[Fil:Boeing 777-200ER (Air Austral) 7381.jpg|miniatyr|Fly fra Air Austral, et flyselskap fra Réunion{{Byline|Philippe Noret&nbsp;/&nbsp;AirTeamimages}}]]
Øyas internasjonale lufthavn, [[Réunion Roland Garros internasjonale lufthavn|Aéroport de la Réunion Roland Garros]], ligger 11 km øst for hovedstaden [[Saint-Denis (Réunion)|Saint-Denis]]. Utenfor Saint-Pierre sør på Réunion ligger Aéroport de Saint-Pierre Pierrefonds med begrenset innenriks- og utenrikstrafikk.

Flyselskapet [[Air Austral]] har hovedbase på Réunion. Flyselskaper som flyr til Réunion:
* [[Air France]], fra [[Paris]]
* [[Air Austral]],  interregionale flyvninger til [[Madagaskar]] ([[Mahajanga]], [[Toamasina]], [[Antananarivo]], [[Nosy Be]]) ,[[Komorene]] ([[Moroni]]) , [[Mayotte]] ([[Dzaoudzi]]) , [[Mauritius]] ([[Plaisance]]) , [[Sør-Afrika]] ([[Johannesburg]]) , [[Seychellene]] ([[Victoria, Seychellene|Victoria]]), Australia [[Sydney]], [[Ny-Caledonia]] ([[Nouméa]]), Thailand [[Bangkok]] samt til Paris og Lyon. 
* [[Corsair]], fra [[Marseille]] og [[Lyon]]
* [[Air Mauritius]], [[Mauritius]], [[Rodrigues]]
* [[Air Madagascar]], [[Madagaskar]] ([[Antananarivo]], [[Toliara]])

== Kultur ==
I tillegg til den offisielle franske nasjonalsangen, brukes den regionale sangen «P’tit fleur fanée» («Den vesle falmende blomsten») av 
Georges Fourcade og Jules Fossy fra 1930 som uoffisiell nasjonalsang på øya.<ref name="WSM" /><ref>[http://www.nationalanthems.info/re.htm Réunion]; nationalanthems.info</ref>

I hovedstaden finnes [[Leon Dierx-museet]], etablert i 1912 med utgangspunkt i en privat samling etter kunsthandleren Ambrois Vallard, med verker av Monét, Cézanne, Sisley, Renoir.<ref name="DB" /><ref>[http://en.reunion.fr/organize/see-and-do/tourist-sites#!/musee-leon-dierx-559539 Musée Léon Dierx]; reunion.fr </ref> Museet har navn etter forfatteren [[Leon Dierx]]. 

I tillegg til Leon Dierx omtales [[Leconte de Lisle]] (1818-1894) som en av øyas store forfattere.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Strandberg, Olle | utgivelsesår = 1955 | tittel = Jambo! | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022701045 | side = 182-194}} </ref> Nåtidsforfatteren [[Michel Houellebecq]] er også født her.

Fotballspilleren [[Didier Agathe|Didier Fernand Agathe]] som bl.a. spilte over 100 kamper for [[Celtic FC|Celtic]], er født på øya. 

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Serge Gelabert og Roland Benard: ''Reunion – J'aime Ton Nom'' (på engelsk og fransk).ISBN 2-9502276-4-3
* Eliane Georges: ''The Indian Ocean: Madagascar, Reunion, Mauritius, the Seychelles'' (på engelsk og fransk). ISBN 3-8228-7756-5. 
* Jon Dodd: ''Mauritius, Reunion & Seychelles''. (engelsk reiseguide fra Lonely Planet). ISBN 1-74059-301-4
* Royston Ellis, Alexandra Richards, Derek Schuurman: ''Mauritius, Rodrigues & Reunion – The Mascarene Islands'' (engelsk reiseguide fra Bradt). ISBN 1-84162-151-X

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.cg974.fr/ Departementet Réunion departements hjemmeside] (fransk)
* [http://www.reunion.fr/ reunion.fr] Offisiell turistportal

{{Frankrikes regioner}}
{{Frankrikes departementer}}
{{Afrikaland}}

{{Utmerket}}
{{Portal|Afrika}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Reunion}}
[[Kategori:Réunion| ]]
[[Kategori:Øyer i Afrika]]
[[Kategori:Franske oversjøiske områder]]
[[Kategori:Øyer i Indiahavet]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1946]]