Redigerer Rätikon

{{Infoboks fjellgruppe
|bilde=Dreitürme Eisjöchle2638m.jpg
|bildetekst=Fjellgruppa ''Drei Türme'' («tre tårn», 2830&nbsp;moh.) i Rätikon {{byline|Friedrich Böhringer}}
|hørertil=[[De nordlige Kalk-Alper]]
|land1=Østerrike
|land2=Sveits
|land3=Liechtenstein
|region1a=Vorarlberg
|region2a=Graubünden
|topp=Schesaplana
|høyde=2964
|kart=Rätikon map.png
|karttekst=Kart over Rätikon
|posisjonskart=
|breddegrad=47.053
|lengdegrad=9.707
}}
[[Fil:Rellstal01.JPG|thumb|Utsikt fra Bartholomäberg]]
'''Rätikon''' er en [[fjellkjede]] i de vestlige [[Øst-Alpene]]. Både [[Østerrike]] ([[Vorarlberg]]), [[Sveits]] ([[Graubünden]]) og [[Liechtenstein]] (hele landet) har andel i Rätikon.

Rätikon hører til [[De rätiske Alper]]. Begge disse navnene er avledet av [[Romerriket|romernes]] betegnelse for områdets urinnvånere, ''[[reterne]]'' (jf. språket [[retoromansk]], som i historisk tid også ble talt i Rätikon).

== Avgrensning ==
Rätikon begrenses
* i vest av [[Rhinen]] ([[Alpenrhein]]; mot [[Vest-Alpene]], nærmere bestemt [[Glarus-Alpene|Glarus]]- og [[Appenzeller-Alpene]]),
* i syd av [[Prättigau]] (mot [[Plessur-Alpene]]),
* i vest av [[Schlappinpasset]] (mot [[Silvretta]]), og
* i nord av [[Ill (Østerrike)|Ill]] (mot [[Verwall]], [[Lechquellengebirge]] og [[Bregenzerwald]]).

== Topper ==
De høyeste toppene i Rätikon er:
* Schesaplana (2964 moh.) 
* Panüelerkopf (2859 moh.) 
* Salaruelkopf (2841 moh.) 
* Felsenkopf (2833 moh.) 
* Drei Türme (Großer Turm: 2830 moh.) 
* Drusenfluh (2827 moh.) 
* Madrisahorn (2826 moh.) 
* Sulzfluh (2817 moh.) 

Også Liechtensteins høyeste fjell, [[Grauspitz]] (2599&nbsp;moh.), hører til Rätikon.

== Daler og videre inndeling ==
De fleste daler som strekker seg inn i Rätikon, er ubebodd og forholdsvis korte. Den lengste dalen er ''[[Samina]]tal'', som begynner i Liechtenstein ved ''Steg'' (en landsby i kommunen [[Triesenberg]]), renner nordnordøstover og munner ut i Ill ved [[Frastanz]] i Vorarlberg. Andre daler er (med klokken): ''Gamperdonatal'' (Østerrike, begynner ved [[Nenzing]]), ''[[Brand]]nertal'' (Østerrike, med kommunene [[Brand]] og [[Bürserberg]]), ''Rellstal'' (Østerrike, begynner ved [[Vandans]]), ''Gauertal'' (Østerrike, begynner ved [[Tschagguns]]), ''[[St. Antönien]]tal'' (Sveits, med kommunen [[St. Antönien]]), ''Schraubachtal'' (Sveits, begynner ved [[Schiers]]), ''Taschinastal'' (Sveits, begynner ved [[Grüsch]]).

== Geologi ==
Rätikon er hovedsakelig bygd opp av [[kalkstein]]. [[Geologi]]sk sett hører fjellkjeden derfor til [[De nordlige kalkalper]], selv om den [[alpinisme|alpinistisk]] ofte regnes til [[Sentral-Alpene]].

== Natur, kultur og historie ==
Befolkningen i Rätikon var inntil [[middelalderen]] [[retoromansk]]talende. Fra [[1200-tallet]] innvandret [[walsertysk|walsere]] og kolonialiserte de høyereliggende områdene, som inntil da hadde vært ubebodd eller bare blitt brukt som [[fjellbeite]] av den retoromanske befolkningen. Samtlige tettsteder som ligger inne i Rätikon, er walserbosetninger ([[St. Antönien]] i Sveits; [[Planken]] og [[Triesenberg]] i Liechtenstein; [[Brand]] og [[Bürserberg]] i Østerrike). Innen slutten av [[1500-tallet]] hadde ([[walsertysk|walser]])[[tysk]] fortrengt retoromansk som talespråk. Nå har også walserspråket veket for «vanlig» (''hoch'')[[alemannisk]] de fleste steder.

== Eksterne lenker ==
*{{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Rætikon}}
[[Kategori:Fjellkjeder i Alpene]]
[[Kategori:Fjell i Vorarlberg]]
[[Kategori:Fjell i Graubünden]]
[[Kategori:Fjell i Liechtenstein]]
[[Kategori:Fjell over 2000 meter]]