Redigerer Quisling

<!--[[File:Portrett av Vidkun Quisling i uniform..jpg|thumb|upright|[[Vidkun Quisling]] (1887-1945), leder for [[Nasjonal Samling]] (NS) og av [[den tyskvennlige regjeringa i Norge|den tyskvennlige regjeringa under krigen]], er telemarksslektas mest kjente medlem.]]-->
'''Quisling''', også skrevet ''Qvisling'', ''Quislin'', ''Qvislin'' og ''Quislinus'', er en norsk [[telemark]]sslekt som kan føres tilbake til den danske presten Laurits Ibsøn Quislinus (også skrevet ''Lars Ibsen Qvislin'', 1634–1700), som kom til [[Oslo|Christiania]] som slottsprest  i [[1665]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/13/0323.html Kort omtale av den danske presten Lars Ibsen Qvislin i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905]</ref> Navnet er en [[latin]]isering av [[Kvislemark]] som ligger sør på [[Sjælland]] i [[Danmark]]. Leddet «kvisle» i ordet kvislemark skal henge sammen med «todelt (elv)» eller «elvedele» og er i slekt med ordet «kvist».<ref>[http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014_resultatliste.cgi?teller=&soek=kvisle&0&did=443929&tid=1132&type=a&to=kvissel Oppslagsordet «kvissel» i ''Norsk ordbok 2014'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi Oppslagsordet «kvist» i A. Torps etymologiske ordbok]</ref> Den mest kjente navnebæreren er [[Vidkun Quisling]], «fører» for det nasjonalistiske partiet [[Nasjonal Samling]] (NS) og dødsdømt som landssviker etter å ha samarbeidet med [[Reichskommissariat Norwegen|den tyske okkupasjonsmakten]] i [[Norge under andre verdenskrig]]. Medlemmer av slekten lever i dag i [[USA]], særlig i [[Wisconsin]] der flere av dem er leger.

==Medlemmer av slekten==
[[File:Familien Quisling ca. 1915..jpg|thumb|250px|Familien Quisling ca. 1915. Fra venstre: [[Vidkun Quisling]] (1887–1945), foreldrene [[Jon Lauritz Qvisling|Jon]] (1844–1930) og [[Anna Qvisling|Anna]] (1861–1941), lengst til høyre bror Arne og bakerst bror Jørgen. Vidkun Quisling var leder for det nasjonalsosialistiske partiet [[Nasjonal Samling]] (NS) fra 1933 og [[den tyskvennlige regjeringa i Norge]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] 1940–1945.{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Slekten er særlig knyttet til [[Fyresdal]] i Telemark. Slektsmedlemmene har ofte vært [[prest]]er, [[offiser]]er, leger og gårdbrukere. Blant disse er: 
 
*[[Jon Lauritz Qvisling]] (1844–1930), prost og forfatter, far til Vidkun Quisling
*[[Nils Andreas Quisling]] (1854–1934), lege, gynekolog og folkemedisinhistoriker, bror til Jon Lauritz Qvisling 
*[[Vidkun Quisling]] (1887–1945), leder for Nasjonal Samling (NS) og av [[den tyskvennlige regjeringa i Norge]] under krigen.
*[[Maria Quisling]] (1900–1980), gift med Vidkun Quisling

Vidkun Quisling hadde tre søsken, [[Jørgen Quisling]] (1888–1954),<ref>Astrid Meland: [http://www.dagbladet.no/2010/10/21/magasinet/litteratur/bok/historie/13820810/ Hvem i all verden var Jørgen Quisling?] Dagbladet,Magasinet, 21.10.2010</ref> Esther (1893–1914) og Arne (1898–1991).<ref name="usa"> Astrid Meland (blogg): [http://astridmeland.wordpress.com/2010/10/13/en-familie-av-leger-og-en-landsforr%C3%A6der/ En familie av leger (og en landsforræder).] 13.10.2010, lest 13.05.2013</ref> Av disse ble Jørgen lege, men hadde alvorlige psykiske problemer i den senere delen av sitt liv, Esther døde ung, mens Arne utdannet seg til sivilingeniør, utvandret til USA i 1923, giftet seg og fikk en datter. En annen gren av slekten, der mange har valgt lege-yrket, fører navnet videre i USA. Den nedstammer fra en lege Andreas Quisling, som utvandret dit i slutten av 1800-tallet. Han skal ha vært onkel til Vidkun Quisling, men åpenbart ikke identisk med Nils Andreas Quisling, som er nevnt ovenfor.<ref name="usa"/>

I [[Wisconsin]] er familien særlig kjent som leger. Quisling Medical Clinic i [[Madison, Wisconsin]] eksisterte fra 1931 til 1998. I 2000 åpnet Quisling Terrace Apartments i den tidligere klinikkbygningen.<ref>http://www.wisconsinhistory.org/Content.aspx?dsNav=N:4294963828-4294955414&dsRecordDetails=R:IM51270</ref>
{{clear}}
==Quisling som skjellsord==
[[File:Quisling stamp.jpg|thumb|upright|Antinazistisk [[brevmerke]] fra krigen med [[Arne Taraldsen]]s karikatur av Quisling i renneløkke.<ref>[http://www.quislingutstillinga.no/humor.html www.quislingutstillinga.no] {{Wayback|url=http://www.quislingutstillinga.no/humor.html |date=20120310214541 }}</ref> «30 stk sølv» henviser til [[judaspenger|pengene Judas fikk for å forråde Jesus]], «Vanære og forakt har Quislings færd ham bragt» er en satirisk omskrivning av Bjørnsons «[[Vår ære og vår makt]]». Quislings upopulære samarbeid med okkupasjonsmakten gjorde ''quisling'' til et verdenskjent skjellsord for «[[landssvik]]er».]]

Bruken av den nasjonalsosialistiske politikeren Vidkun Quislings etternavn som eget begrep begynte før annen verdenskrig. Den første dokumenterte bruken  ble gjort av Arbeiderparti-politikeren [[Oscar Torp]] i et avisintervju [[2. januar]] [[1933]], der han brukte ordet som en generell betegnelse for Quislings tilhengere.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19330102_26_1_1 ''Nordlands Framtid'' 1933.01.02] side 2: ''(...) Det bekrefter at det ennu ikke er mulig å reise hvite garder i Norge bygget bare på private rikfolks offervilje. Betegnende for hvor lumsk og langsiktig denne planen om ledingen er, må nevnes at det er ungdommen som skal lures inn under militær og chauvinistisk tukt og disiplin. Det er skoleelevene - de som ennu ikke har tatt noget standpunkt i dagens politiske kamp - som skal danne grunnstammen i ledingen. Kan disse unggutter i nogen år bli innpodet med det syn som quislingerne hevder så kan de nok bli brukbare i kampen mot arbeiderbevegelsen.(...)''</ref> På dette tidspunktet var Quisling i ferd med å etablere NS etter mønster av det tyske nazistpartiet [[NSDAP]]. Siden ble begrepet blant annet brukt av [[Aksel Sandemose]] i en avisartikkel i ''Dagbladet'' i 1934,{{tr}} og av avisen ''[[Vestfold Arbeiderblad]]'' i 1936.{{tr}}

Etter det tyske angrepet på Norge 1940 gjorde Quislings upopulære samarbeid med de tyske okkupasjonsmyndighetene at «quisling» ble forsterket som [[skjellsord]]. Det ble heretter synonymt med «landssviker», «[[forræderi|forræder]]» og «[[kollaboratør]]» på flere<!-- europeiske--> språk,<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=quisling Oppslagsordet «quisling» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref><ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=quisle Oppslagsordet «quisle» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref><ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/203/70.html Oppslagsordet «quisling» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (1955)]</ref><ref>[http://www.yourdictionary.com/quisling Oppslagsordet «quisling» i ''Webster's New World College Dictionary'' (2010) og ''The American Heritage Dictionary of the English Language'' (2010)]</ref> og særlig brukt om personer som samarbeider med en fiende eller [[okkupasjon]]smakt, for eksempel i en [[marionetteregjering]].

Den britiske avisen ''[[The Times]]'' brukte Quisling i betydningen «[[landsforræder]]» første gang [[15. april]] [[1940]], i lederartikkelen ''Quislings everywhere'' skrevet av Sven Åhman, London-avisas korrespondent i Stockholm.<ref>[https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/quisling ]</ref><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=quisling&searchmode=none Oppslagsordet «quisling» i ''Online Etymology Dictionary'']</ref> Avisa fikk følge av ''[[Daily Mail]]'' fire dager senere. ''The Times'' påpekte at lyden av etternavnet passet perfekt til betydningen og listet opp engelske ord med nedsettende betydning som minner om det.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | isbn = 8203061494 | isbn = 8203061486 | isbn = 8203061680 | isbn = 8203061478 | isbn = 8203061672 | isbn = 8203061664 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103023 | side = 1054}}</ref> Via det statlige radioselskapet [[British Broadcasting Corporation]] (BBC) ble uttrykket siden spredt utover verden. 

[[Winston Churchill]] brukte uttrykket ''filthy Quislings'' i en tale han holdt for den amerikanske kongressen 27. desember 1941.

29. januar [[1944]] hadde ''[[Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning]]'' en karikaturtegning av Quisling på trykk, utført av den norske avistegneren [[Ragnvald Blix]]. Tegningen, som senere er blitt klassisk, viser Quisling på vei til audiens hos [[Hitler]]. Quisling strekker ut armen til nazihilsen og sier: «Jeg er Quisling», hvorpå vaktsoldaten svarer: «Og navnet?».<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1031607.ece?service=bildeviser&nr=0&felt=brodtekst aftenposten.no]</ref> Tegningen bidro etter krigen til å forsterke begrepet quisling som ensbetydende med forræder.

Ordet «quisling» ble under krigen også brukt som skjellsord om folk som var medlemmer av [[Nasjonal Samling]] (NS),<ref name="ordbok quisling"/> eller som på annet vis samarbeidet med okkupasjonsmakten. En som var «god nordmann» kunne bli kalt en «[[jøssing]]». I  1940&ndash;41 prøvde myndighetene å vende den negative betydningen av ordet, og «quisling» ble forsøkt brukt som en hedersbetegnelse av NS selv. Blant annet brukte forsyningsminister [[Albert Viljam Hagelin]] begrepet under en tale i [[Colosseum kino]] i [[Oslo]] i mars [[1941]]: «Ja, jeg er en quisling, og jeg er stolt over å være en quisling!». Forsøket mislyktes.

En «quisling» kunne på folkemunne dessuten bety en [[norske pengesedler|tokroneseddel]].<ref name="ordbok quisling"/> Det ble spøkefullt sagt at det gikk to uslinger på en quisling. En «usling» var da en enkroneseddel.

Som et motsvar til dette og andre kritiske kallenavn, forsøkte NS i 1941 å etablere «[[jøssing]]» som skjellsord for engelskvennlige antinazister i Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=jøssing|url=http://snl.no/j%C3%B8ssing|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-06-20|besøksdato=2019-07-28|språk=no}}</ref> Betegnelsen var dannet etter navnet på Jøssingfjorden dit britiske styrker like før okkupasjonen hadde jagd [[Altmark-saken|Altmark]], et tysk krigsskip med britiske krigsfanger, uten protester fra det nøytrale Norge. «Jøssing» ble imidlertid snart overtatt som en hedersbetegnelse blant «gode nordmenn».

<gallery widths="150" heights="220" style="font-size:90%">

File:Worn Tools Are 'quislings' (verso) (cropped).jpg|''Worn tools are "quislings"'' («Slitt verktøy er forræderisk»), britisk kampanjeplakat fra ''Royal Society For Prevention of Accidents'' beregnet på krigsindustrien under andre verdenskrig. Plakatillustrasjonen viser dårlig verktøy dekorert med tysk [[jernkors]] og oppstilt foran skyggen av en tysk soldat som gjør [[hitlerhilsen]].

File:William Heath Robinson Inventions - Page 097.png|''Catching a Quisling'' («å fange en landsforræder»), vitsetegning av den engelske illustratøren [[William Heath Robinson]] (1872–1944). Tegningen viser [[British Army|britiske soldater]] som røyker ut og fanger en nazi-sympatisør, mens de redder flyktende sivilister.{{byline|type=Illustrasjon|Fra ''William Heath Robinson Inventions''}}

</gallery>

==Se også==
* [[Vidkun Quisling]]
* [[Jøssing]], NS' skjellsord for engelskvennlig og antinazistisk nordmann

== Referanser ==
<references>
<ref name="ordbok quisling">[http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014_resultatliste.cgi?soek=quisling Oppslagsordet «quisling» i ''Norsk ordbok 2014'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{wiktionary}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Familien Quisling| ]]
[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Nedsettende uttrykk om personer]]