Redigerer Quintus Curtius Rufus

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Curtius Rufus.jpg|thumb|Manuskriptside fra en italiensk oversettelse fra middelalderen, [[Firenze]] 1478]]
'''Quintus Curtius Rufus''' (virksom på [[100-tallet]] e.Kr.) var en romersk historiker som skrev antagelig under styret til keiser [[Claudius]] ([[41]]-[[54]] e.Kr.) eller [[Vespasian]] ([[69]]-[[79]] e.Kr.). Hans eneste bevarte verk, ''Historiæ Alexandri Magni'', er en biografi om [[Aleksander den store]] på [[latin]] i ti bøker, hvorav de første to er gått tapt, og de gjenværende åtte er ufullstendige. Hans verk er lettlest, og mens overfladisk lesning avslører forfatterens manglende kunnskaper om [[geografi]], [[kronologi]] og militærvesen, avdekker en nærlesning at forfatterens fokus har vært på karakterene, og hans misnøye med datidens regenter som han opplevde som [[tyrann]]er. Selv om ettertidens kunnskap om Curtius er sparsom, tyder overleveringer på at han led av ett av de tidligste kjente tilfeller av [[konjunktivitt]] («øyekatarr», «tørre øyne»), en [[inflammasjon|betennelse]] i [[øye]]ts [[konjunktiva]]. Flere forskere har tenkt seg at manglende behandling av dette kan ha forårsaket hans tidlige død.

== Forfatterskap ==
Curtius benyttet seg av flere kilder, spesielt Megasthenes fra [[Jonia]] (rundt 350-290 f.Kr.), gresk historiker og [[diplomat]] som skrev en beretning om [[India]] dit han var sendt som [[ambassadør]] på oppdrag av [[Selevkos I Nikator|den makedonske kongen Selevkos 1.]] Megasthenes tjente som inspirasjon for blant andre Curtius, [[Diodorus Siculus]] og [[Strabo]].<ref>[https://www.britannica.com/biography/Megasthenes «Megasthenes», ''Britannica]</ref> Bedømt ut fra Curtius' overensstemmelse med Diodorus, har han også hentet stoff fra [[Kleitarkos]] fra [[Megara]] som var Aleksander den stores samtidige. Kleitarkos' verk var omfangsrikt, men kun fragmenter er bevart, blant annet hos Strabon. Men Kleitarkos' troverdighet ble dradd i tvil alt i [[antikken]]. Curtius' [[roman]]lignende og [[Retorikk|retoriske]] framstilling er likevel hans egen, og likeså totaloppfatningen av Aleksander som lykkens begunstige yngling som til sist mistet all selvkontroll. Uansett er dette det eneste større verk på latin om Aleksander som er overlevert noenlunde fullstendig. Den omhandler [[den gordiske knute]] og ender med Aleksanders død.

Lesere merket seg at Curtius skildret en rekke personer fra ulike land, kulturer og fanget i helt ulike situasjoner. Likevel stilte alle seg opp og holdt taler som høres like ut, og avspeiler Curtius' egen tid i stil og idealer. Den lærde Jean le Clerc<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Le_Clerc,_Jean «Jean le Clerc, (1657–1736)»]</ref> skrev i 1712 at «''[[Dareios den store|kong Darios]] deklamerer, Aleksander deklamerer, [[soldat]]ene hans deklamerer. Selv [[skytere|skyterne]]'' [som ikke hadde noen skriftkultur] ''fremstår med den forfinelsen som bare [[retorikk]]ens [[krølltang]] kan gi.''»<ref>[[Erling Sandmo]]: ''Tid for historie'' (s. 99), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3</ref> 

Curtius' ''Historiæ Alexandri Magni'' fikk stor popularitet i [[høymiddelalderen]]. Teksten er hovedkilden for [[Walter av Châtillon]]s episke dikt ''Alexandreis, sive Gesta Alexandri Magni'', bestående av 5464 [[heksameter]]e og rik på [[anakronisme]]r, såsom oppfatningen av at Aleksander levde etter [[Jesus]].<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/15543c.htm «Walter of Châtillon», ''Catholic encyclopedia]</ref>

Curtius' verk kom i [[dansk]] [[oversettelse]] (de første fem bevarte bøkene) av Mogens Wingaard i [[1704]], og deretter av Anders Winding Brorson i [[1808]]. I [[Sverige]] oversatte Anders Hedner deler av Curtius' tekster på midten av 1800-tallet.

== Verkets historiske verdi ==
Den britiske klassiske forskeren William Woodthorpe Tarn (1869-1957) fratok Curtius all ære pga hans «''totale mangel på historisk prinsipp''», et syn som John Yardley mener skyldes Curtius' diskreditering av Aleksander den store.<ref>Quintus Curtius Rufus: ''The History of Alexander'', oversatt av John Yardley, Penguin Classics, 1984, s 14</ref> Mary Renault (1905-83), amerikansk forfatter av historiske romaner, [[John F. Kennedy]]s yndlingsforfatter<ref>[https://www.maryrenaultsociety.org/who-is-mary-renault.html «Mary Renault»]</ref> og kjent for sin Aleksander-[[trilogi]], har i forordet til sin romanbiografi om Aleksander, ''Fire from Heaven'' ([[1969]]), diskutert de ulike kildene hun studerte under skrivingen. Her uttrykker hun betydelig irritasjon over Curtius som «''hadde tilgang til verdifulle primærkilder, nå tapt''». Etter hennes mening misforstod og forkludret han kildene han hadde tilgang til.

Som historisk kilde er Curtius' beretning om Aleksander fortsatt av verdi, ettersom den gir mange detaljer som kan sammenlignes med andre kilder, og trolig hentet den stoff fra første generasjons Aleksander-historikere.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* Den greske historiker [[Arrianos]] fra Nikomedia skrev ''Anabasis Alexandri (Hærkampanjene til Aleksander)'' på gresk.
* Den sicilianske historikeren [[Diodorus Siculus]] skrev ''Bibliotheca historica (Det historiske bibliotek)'' hvor bok 17 dekker erobringene til Aleksander.
* Den gresk historiker og biografen [[Plutark]] fra [[Khaironeia]] skrev ''Om lykke eller Dydene til Aleksander den store''.

== Litteratur ==
* Quintus Curtius Rufus: ''The History of Alexander'', oversatt av John C. Yardley, innledning og kommentarer av Waldemar Heckel, Harmondsworth, Penguin, 2004
* Curtius Rufus: ''Histories of Alexander the Great, Book 10'', Atkinson, J. E. & Yardley, J C. (kommentarer og oversettelse), Oxford; New York: Oxford University Press, 2009 (Clarendon ancient history series).
* Q. Curtius Rufus: ''Historiae'', ved Lucarini, Carlo M. (red.), Berlin; New York: Walter De Gruyter, 2009 (Bibliotheca Teubneriana).
* Baynham, Elizabeth (1998): ''Alexander the Great: The Unique History of Quintus Curtius''.

== Eksterne lenker ==
* [http://en.wikiquote.org/wiki/Quintus_Curtius_Rufus Quintus Curtius Rufus], ''Wikiquote''
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Curtius/home.html Quintus Curtius' ''Histories of Alexander the Great''] (Loebs utgave på latin)
* [http://www.thelatinlibrary.com/curtius.html Quintus Curtius' ''Histories of Alexander the Great''], på latin hos ''The Latin Library''
* [http://www.livius.org/ct-cz/curtius/qcr.html Livius: Quintus Curtius Rufus]; biografisk notater og en del utdrag på engelsk
* [https://web.archive.org/web/20060618053541/http://www.irantarikh.com/persia/alexdie.htm Engelsk oversettelse av seksjon 10.6-10]
* [https://web.archive.org/web/20090617070506/http://bsa.biblio.univ-lille3.fr/biblioquintecurce.htm Quinte-Curce : Bibliography]
* [http://openlibrary.org/authors/OL44760A/Quintus_Curtius_Rufus Verker av Quintus Curtius Rufus] hos ''Open Library'' ved ''Internet Archive''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Curtius Rufus, Quintus}}
[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Romerske historikere fra antikken]]