Redigerer Queen Mary

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:GENERAL VIEW OF WINDMILL AND HORIZONTAL STEAM ENGINE - Estate Whim, Horizontal Steam Engine, Frederiksted vicinity, Frederiksted, St. Croix, VI HAER VI,1-WEST,1-D-1.tif|thumb|Fra den nedlagt sukkerplantasjen ''Whim'' i nærheten av Frederiksted på Sankt Croix]]
'''Mary Thomas''' bedre kjent som '''Queen Mary''' (– død [[1905]]) var en av opprørslederne under ''Den store ildebrand i Frederiksted'', eller på engelsk ''Fireburn'' i [[Dansk Vestindia|Dansk Vestindien]] i 1878. Hun ble født på Antigua og kom til [[Saint Croix|Sankt Croix]] en gang på 1860-tallet for å søke arbeide.<ref name=friktion>{{Kilde www|forfatter=Albert Scherfig & Nicklas Weis Damkjær|tittel=Kvinderne i Danmarks største arbejderopstand|url=https://friktionmagasin.dk/kvinderne-i-danmarks-største-arbejderopstand-fc8cbcdc158b#.9rivqysl2|utgiver=friktionmagasin.dk|dato=2016-10-1|besøksdato=2017-03-27|url-status=yes}}</ref>

== Fireburn ==
Den 1. oktober 1878 møtte St. Croix' plantasjearbejdere som sedvanlig opp i de to største byene [[Frederiksted]] og [[Christiansted]] til den årlige skiftedag. Slaveriet var blitt opphevet 30 år tidligere, men den frigjorte befolkningen ble underlagt et nytt arbeidsreglement, som skulle hjelpe plantasjeeierne med tap av eiendom. Skiftedagen ble derfor innført hvor arbeiderne ble tvunget til å binde seg til en plantasje for minst et år av gangen, fra 1. oktober til 1. oktober. Lønnen var lav og i årene frem mot oppstanden var barnedødeligheten stor.<ref name=information>{{Kilde www|forfatter=Nicklas Weis Damkjær og Albert Scherfig|tittel=Danmarks største arbejderopstand er skrevet ud af historien|url=https://www.information.dk/moti/2016/09/danmarks-stoerste-arbejderopstand-skrevet-historien|utgiver=Information|dato=2016-10-01|besøksdato=2017-03-27}}</ref> Demonstrasjonene begynte fredelig, men utviklet seg etterhvert til at hus, sukkermarker og lagerhaller på 50 plantasjer ble herjet og brent ned. Over halvdelen av Frederiksted gikk også med i flammene.<ref name=virgin>{{Kilde www|tittel=The three rebel queens|url=https://www.virgin-islands-history.org/en/history/fates/the-three-rebel-queens/|utgiver=www.virgin-islands-history.org|besøksdato=2017-03-27|arkiv-dato=2018-03-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180314164827/https://www.virgin-islands-history.org/en/history/fates/the-three-rebel-queens/|url-status=yes}}</ref>

Opprøret var blitt anført av fire kvinner, hvorav Queen Mary var den ene. Tilnavnet queen var en hedersbetegnelse for de maktfulle kvinnene på plantasjene, som sto for organiseringen av fester, brylluper og ritualer.<ref name=pol>{{Kilde www|forfatter=Gudrun Marie Schmidt|tittel=Dansk kunstner rejser mindesmærke over vores fortid som kolonimagt|url=http://politiken.dk/kultur/kunst/art5762071/Dansk-kunstner-rejser-mindesmærke-over-vores-fortid-som-kolonimagt|utgiver=politiken.dk|dato=2016-12-27|besøksdato=2017-03-27}}</ref>

== Til kvinnefengselet på Christianshavn ==
Myndighetene på Sankt Croix slo hardt ned på oppstanden, som endte med å koste omkring 100 arbeidere livet. 12 opprørere fikk dødsdom, mange ble idømt hardt arbeide mens Queen Mary og tre andre queens ble sendt til [[Tugt- og Børnehuset|kvinnefengselet på Christianshavn]] i Danmark. Queen Mary hadde vært blant dem som brøt inn i husene og slo ting i stykker, og på plantasjen ''Punch'' hadde hun ropt at de som ville slukke ilden burde halshugges.<ref name=frydenlund>{{Kilde artikkel|forfatter=Rikke Lie Halberg og Bertha Rex Coley|tittel=Dansk Vestindien – fra dansk koloni til amerikansk territorium|dato=2016|side=99-107|url=https://issuu.com/frydenlund/docs/dansk-vestindien_uddrag/4?ff=true&e=1227112/37376978|besøksdato=2017-03-27}}</ref> Hun fikk livstidsdom for «Delagtighed i Plyndring og Ildspaasættelse under Opstanden paa St. Croix i 1878».<ref name=friktion /> Da hun ankom kvinnefengslet i 1882 medbrakte hun kun en ring og et par øreringer. Mary Thomas var her omkring 40 år gammel, hadde tre barn og var ugift.<ref name=virgin /> Hun var tidligere straffet for å ha mishandlet et av sine barn, en anklage som ofte ramte kvinner som ikke adlød ordre.<ref name=pol /> I 1887 ble hun sammen med de andre opprørere sendt tilbake til Christiansted, hvor kvinnene utsto resten av livstidsdommene. Queen Mary døde i 1905.<ref name=frydenlund />

== Ettermæle ==
[[Fil:Vestindisk Pakhus april 2018.jpg|thumb|Vestindisk Pakhus' fasade mot havnen med skulpturen forestillende Queen Mary til høyre i bildet]]
Selv om Danmarks største arbeideroppstand ikke er særlig kjent i Danmark, hedres Queen Mary og de andre queens på Jomfruøyene som kvinner som tok kampen opp mot den undertrykkende overmakt.<ref name=pov>{{Kilde www|forfatter=Philip Sampson|tittel=Fireburn-dronningerne – Danmarks glemte heltinder|url=http://pov.international/fireburn-dronningerne-danmarks-glemte-heltinder/|utgiver=pov.international|dato=2017-03-08|besøksdato=2017-03-27}}</ref><ref name=frydenlund /> Queen Mary er blitt en identitetsmarkør for befolkningen hovedsakelig viderelevert gjennom oral tradisjon, sang og fortellinger, da ingen av de fire ''ilddronninger'' har nedskrevet deres egen historie.<ref name=frydenlund /> Den tidligere ''Kongevejen'' på St. Croix ble i 1972 omdøpt til ''Qeen Mary Highway'' som en hyllest til Mary Thomas. Selve begivenheten ''The Fireburn'' markeres årlig i Frederiksted med marsj, opptredener og taler.<ref name=frydenlund />

31. mars 2018 ble en skulptur av kunstnerne Jeanette Ehlers og La Vaughn Belle forestillende Queen Mary oppstillet foran [[Vestindisk Pakhus (København)|Vestindisk Pakhus]] i København, som det første egentlige minne om kolonitiden på Jomfruøyene. Det var her varene fra Vestindien kom inn til København.<ref name=pol />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Dødsfall i 1905]]
[[Kategori:Dansk Vestindia]]
[[Kategori:opprørsledere]]