Redigerer Quechua

{{Andrebetydninger2|det sør-amerikanske språket quechua|folket som snakker det|quechuafolket}}

{{Infoboks språk
|egetnavn=Qhichwa Simi / Runa Shimi / Runa Simi / Runaq Simin
|land={{flagg|Argentina|lenke}}<br />{{flagg|Bolivia|lenke}}<br />{{flagg|Brasil|lenke}}<br />{{flagg|Chile|lenke}}<br />{{flagg|Colombia|lenke}}<br />{{flagg|Ecuador|lenke}}<br />{{flagg|Peru|lenke}}
|region=[[Andes]]
|antall=ca. 10&nbsp;000&nbsp;000
|slektskap='''Quechua''' ([[makrospråk]])
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|offisielt={{flagg|Bolivia|lenke}}<br />{{flagg|Peru|lenke}}
|iso1=qu
|iso2=que
|iso3={{ISO 639-3|que|quechua (generisk)}}<br />Quechua har mange forskjellige varianter
|wiki=qu}}

'''Quechua''' (''qhichwa simi'' / ''runa shimi'' / ''runa simi'' / ''runaq simin'') er et språk som tales av rundt 10 millioner mennesker i [[Andesfjellene]] i [[Sør-Amerika]]. Det er offisielt språk i [[Peru]] og [[Bolivia]] og i deler av [[Ecuador]]. Tradisjonelt blir det sett på som ett språk, selv om de fleste lingvister ser på det som en hel språkfamilie.

Språkets navn uttales litt forskjellig, avhengig av variant/dialekt: ['qʰeʃ.wa&nbsp;'si.mi] ['χetʃ.wa&nbsp;'ʃi.mi] [kitʃ.wa&nbsp;'ʃi.mi] [ʔitʃ.wa&nbsp;'ʃi.mi] ['ɾu.nɑ&nbsp;'si.mi]

Alle varianter av quechua er svært regelrette, [[agglutinerende språk]]. Ordstillinga i en normal setning er [[SOV-språk|SOV]] – subjekt-objekt-verb. Quechuas rike utvalg av [[suffiks]]er kan endre alt fra selve grunnmeningen av et ord, til mer subtile betydningsnyanser. Bemerkelsesverdige grammatikalske trekk er ''bipersonlig bøying av verb'' (verbene samsvarer med både subjekt og objekt), ''[[evidensialitet]]'' (suffikser som indikerer hvor man har kunnskapen fra og sannhetsgehalten i den), en ''emnepartikkel'' (som indikerer setningens emne), og suffikser som indikerer ''hvem som får fordelene ved en handling'' og ''talerens holdning til dette''. Disse karakteristikkene er ikke nødvendigvis tilstede i alle varianter av quechua.

Ord som ''coca, kokain, gaucho, kondor, lama, pampa'' og ''puma'' har sitt opphav i quechua.

==Historikk==
[[Fil:Quechua (subgrupos).svg|thumb|350px|left|I - ''Quechua I'' snakkes i Perus høyland og ved kysten<br />IIA - ''Yunkay quechua'' snakkes i avgrensede fjellområder nord i Peru<br />IIB - ''Runashimi'' eller ''kichwa'' snakkes i Ecuador, Nord-Peru og [[Colombia]]<br />IIC – ''Sør-quechua'' snakkes i Sør-Peru, Bolivia, [[Argentina]] og [[Chile]].]]

De forskjellige quechua-dialektene var svært utbredt i Andesfjellene lenge før [[Inka-riket]]s storhetstid på 1400-tallet. Inkaene gjorde dialekten [[klassisk quechua]] til sitt offisielle språk, og gjennom inkaenes erobringer ble denne dialekten en [[lingua franca]] i det førkolumbiske Peru. Dialekten beholdt denne statusen også etter spanjolenes erobringer på 1500-tallet.

De eldste nedtegnelser av språket er gjort av [[Fray Domingo de Santo Tomás]], som kom til Peru i 1540. I 1560 publiserte han boken ''Grammatica o arte de la lengua general de los indios de los reynos del Perú'', som også var den første publiserte boken på quechua.

Quechua har av mange lingvister blitt gruppert sammen med [[Aymara (språk)|aymara]], hovedsakelig fordi omtrent en tredjedel av quechuas vokabular er svært likt aymaras. Det debatteres fortsatt om disse likhetene skyldes at språkene er genetisk beslektet, eller om likhetene bare skyldes nær kontakt over lang tid. Det har vist seg å være vanskelig å bevise hva som er riktig.

I dag har quechua status som offisielt språk i Peru og Bolivia, sammen med [[spansk]] og [[Aymara (språk)|aymara]]. Før spanjolene kom og introduserte det latinske alfabetet, var quechua kun et muntlig språk. I dag er det fortsatt en mangel på skriftlig materiale på quechua, og da særlig bøker, aviser, magasiner, programvare etc. Derfor er quechua fortsatt i hovedsak et muntlig språk. Det må likevel sies at moderne teknologi bidrar til sterk forbedring av denne situasjonen.

== Vanlige kjennetegn ==
Beskrivelsen under gjelder for Cusco-dialekten – det er store forskjeller i andre varianter av quechua.

=== Fonologi ===
==== Vokaler ====
Quechua hare bare tre vokaler: {{IPA|/a/}} {{IPA|/i/}} og {{IPA|/u/}}, i likhet med aymara.  Enspråklige brukere uttaler disse som henholdsvis {{IPA|[æ] [ɪ]}} og {{IPA|[ʊ]}}, men de [[spansk]]e vokalene {{IPA|/a/}} {{IPA|/i/}} og {{IPA|/u/}} kan også brukes. Når disse vokalene opptrer sammen med de uvulae konsonantene {{IPA|/q/}}, {{IPA|/qʼ/}}, og {{IPA|/qʰ/}}, uttales de mer som henholdsvis {{IPA|[ɑ]}}, {{IPA|[ɛ]}} og {{IPA|[ɔ]}}.

==== Konsonanter ====
{| class="IPA wikitable"
|-----
! colspan=2|
! [[labial konsonant|Labial]]
! [[alveolar konsonant|Alveolar]]
! [[postalveolar konsonant|Postalveolar]]/<br />[[palatal konsonant|Palatal]]
! [[velar konsonant|Velar]]
! [[uvular konsonant|Uvular]]
! [[glottal konsonant|Glottal]]
|-align=center
! colspan=2|[[Nasal konsonant|Nasal]]
|m
|n
|ɲ
|
| 
|
|- align=center
! rowspan=3| [[Stopp-konsonant|Stopp]]
! <small>plain</small>
|p
|t
|tʃ
|k
|q
| 
|-align=center
! <small>[[aspirasjon|aspirert]]</small>
|pʰ
|tʰ
|tʃʰ
|kʰ
|qʰ
| 
|- align=center
! <small>[[ejektiv konsonant|ejektiv]]</small>
|p’
|t’
|tʃ’
|k’
|q’
| 
|-align=center
! colspan=2|[[Frikativer|Frikativ]]
| 
| s
| 
| 
| 
| h
|-align=center
! colspan=2|[[Approksimanter|Approksimant]]
|
| 
|j
|w
|
|
|-align=center
! colspan=2|[[Lateral konsonant|Lateral]]
| 
|l
|ʎ
|
|
|
|-align=center
! colspan=2|[[Rhotisk konsonant|Rhotisk]]
| 
|ɾ
| 
| 
| 
| 
|}

Ingen av plosivene eller frikativene er [[stemt konsonant|stemte]]; stemthet er ikke [[fonemisk]] i Cusco-dialektens opprinnelige vokabular.

{{Listen|filename=qu-pata_phata_p'ata.ogg|title=Ustemte bilabiale plosiver|description=Uttale av [[ustemt bilabiale plosiver]] i quechua|format=[[Ogg]]}}

Omtrent 30 % av moderne quechuas vokabular er lånord fra spansk, og noen spanske lyder (for eksempel f, b, d, g), kan ha blitt fonemisk, til og med blant enspråklige brukere av quechua.

=== Skriftlig quechua ===
Siden spanjolenes erobring av Peru har man benyttet det latinske alfabetet til skriftlig quechua. Skriftlig bruk av quechua er likevel ikke utbredt blant språkets brukere, hovedsakelig på grunn av en mangel på referansemateriale. Problemet forverres av det faktum at det finnes flere forskjellige syn på hvilken [[ortografi]] som skal benyttes. For mer informasjon, se fyldige artikler på [http://www.quechua.org.uk/Eng/Sounds/Home/HomeSpelling.htm www.quechua.org.uk]

=== Grammatikk ===
==== Pronomen ====
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" align="right" style="margin: 0 0 1em 1em; background: #f9f9f9; border: 1px gray solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%; vertical-align: center;"
| colspan=2 rowspan=2 style="background:white;border-top:2px white solid;border-right:1px solid gray;border-bottom:1px solid gray;border-left:2px white solid;"|
| colspan=2 align="center" style="background:#9FB6CD;"|<big>'''Tall'''</big>
|-
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Entall'''''
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Flertall'''''
|-
| rowspan=3 style="background:#9FB6CD"|<big>'''Person'''</big>
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Første'''''
|Ñuqa
|Ñuqanchik ''(inkluderende)''
Ñuqayku ''(ekskluderende)''
|-
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Andre'''''
|Qam
|Qamkuna
|-
| align="center" style="background:#B9D3EE"|'''''Tredje'''''
|Pay
|Paykuna
|}

Quechua har syv [[pronomen]]. I første person flertall ("vi" på norsk) har quechua to forskjellige varianter. Den ene kalles inkluderende, og brukes når taleren ønsker å inkludere den han/hun taler til som en del av "vi". ''Ñuqanchik'' betyr med andre ord "jeg og du (og eventuelt noen andre)". Den andre varianten kalles ekskluderende, og brukes når den man snakker til ekskluderes fra "vi". ''Ñuqayku'' kan dermed oversettes som "jeg og noen andre (men ikke du)". For å danne flertallsformer av andre og tredje person (''qam'' og ''pay'') legges suffikset ''-kuna'' til: ''qam-kuna'' og ''pay-kuna''.

==== Adjektiver ====
Et [[adjektiv]] i quechua plasseres alltid før [[substantiv]]et det står til. Adjektiv har verken tall eller kjønn, og samsvarsbøyes ikke med substantivet.

==== Tall ====
*[[Kardinaltall]]. ''ch'usaq'' (0), ''huk'' (1), ''iskay'' (2), ''kimsa'' (3), ''tawa'' (4), ''pichqa'' (5), ''suqta'' (6), ''qanchis'' (7), ''pusaq'' (8), ''isqun'' (9), ''chunka'' (10), ''chunka hukniyuq'' (11), ''chunka iskayniyuq'' (12), ''iskay chunka'' (20), ''pachak'' (100), ''waranqa'' (1,000), ''hunu'' (1,000,000), ''lluna'' (1,000,000,000,000).
*[[Ordenstall]]. Ordenstall dannes ved å sette ordet ''ñiqin'' etter kardinaltallet (for eksempel, ''iskay ñiqin'' = "andre"). Eneste unntak her er at i tillegg til ''huk ñiqin'' ("første") brukes også frasen ''ñawpaq'', dog med den litt mer begrensede betydningen "det initiale, det primære/opprinnelige, det eldste".

==== Substantiver ====
[[Substantiv]]røtter tar suffikser som indikerer [[grammatisk person]] (hvem som "eier" substantivet, ikke identitet), [[grammatisk tall|tall]], og [[kasus]]. Som regel kommer personsuffikset før tallsuffikset, men i [[Santiago del Estero]]-varianten er rekkefølgen omvendt.<ref>{{cite web
|first = Jorge R.
|last = Alderetes
|title = Morfoligía Nominal del Quechua Santiagueño
|year = 1997
|id = 
|isbn = 
|url = http://usuarios.arnet.com.ar/yanasu/Cap3-1.htm
|access-date = 2009-07-05
|archive-date = 2017-10-11
|archive-url = https://web.archive.org/web/20171011125336/http://usuarios.arnet.com.ar/yanasu/Cap3-1.htm
|url-status = yes
}}</ref> De forskjellige suffiksene varierer i de forskjellige variantene av quechua.

{| align=center class="wikitable"
|+ Eksempler på substantivbøying ved hjelp av ordet ''wasi'' (hus)''
! colspan=2 | Funksjon
! Suffiks
! Eksempel
! (oversettelse)
|-
| suffiks som indikerer tall
| flertall
| -kuna
| wasi'''kuna'''
| hus (flere)
|-
| rowspan=7 | possessiv suffiks
| 1.person entall
| -y, -:
| wasi'''y''', wasi'''i'''
| mitt hus
|-
| ''2.person entall''
| -yki
| wasi'''yki'''
| ditt hus
|-
| ''3.person entall''
| -n
| wasi'''n'''
| hans/hennes/dets hus
|-
| ''1.person flertall (inkl.)''
| -nchik
| wasi'''nchik'''
| vårt hus (inkl.)
|-
| ''1.person plural (ekskl)''
| -y-ku
| wasi'''yku'''
| vårt hus (ekskl.)
|-
| ''2.person flertall''
| -yki-chik
| wasi'''ykichik'''
| deres (flertall) hus (entall)
|-
| ''3.person flertall''
| -n-ku
| wasi'''nku'''
| deres (flertall) hus (entall)
|-
| rowspan=20 | suffikser som indikerer kasus
| [[nominativ]]
| -
| wasi
| huset (subj.)
|-
| [[akkusativ]]
| -(k)ta
| wasi'''ta'''
| huset (obj.)
|-
| [[komitativ]] ([[instrumentalis|instrumental]])
| -wan
| wasi'''wan'''
| med huset
|-
| [[abessiv]]
| -naq
| wasi'''naq'''
| uten huset
|-
| [[dativ]]
| -paq
| wasi'''paq'''
| til huset
|-
| [[genitiv]]
| -p(a)
| wasi'''p(a)'''
| husets
|-
| [[kausativ]]
| -rayku
| wasi'''rayku'''
| på grunn av huset
|-
| [[benefaktiv]]
| -paq
| wasi'''paq'''
| for huset
|-
| [[lokativ]]
| -pi
| wasi'''pi'''
| i huset
|-
| [[direksjonell]]
| -man
| wasi'''man'''
| mot/i retning av huset
|-
| [[inklusiv]]
| -piwan, puwan
| wasi'''piwan''', wasi'''puwan'''
| inkludert huset
|-
| [[terminativ]]
| -kama, -yaq
| wasi'''kama''', wasi'''yaq'''
| fram til huset
|-
| [[transitiv]]
| -(rin)ta
| wasi'''nta'''
| gjennom huset
|-
| [[ablativ]]
| -manta, -piqta
| wasi'''manta''', wasi'''piqta'''
| fra huset
|-
| [[adessiv]]
| -(ni)ntin
| wasi'''ntin'''
| huset (obj.)
|-
| [[immediativ]]
| -raq
| wasi'''raq'''
| først huset
|-
| [[interaktiv]]
| -pura
| wasi'''pura'''
| mellom husene
|-
| [[eksklusiv]]
| -lla(m)
| wasi'''lla(m)'''
| bare huset
|-
| [[komparativ]]
| -naw, -hina
| wasi'''naw''', wasi'''hina'''
| enn huset
|}

==== Adverb ====
[[Adverb]] dannes ved å legge til ''-ta'' eller, i noen tilfeller, ''-lla'' til et adjektiv: ''allin – allinta'' ("godt – bra"), ''utqay – utqaylla'' ("rask – hurtig"). Adverb kan også dannes ved å legge til suffikser til [[demonstrativ]]er: ''chay'' ("det") – ''chaypi'' ("der"), ''kay'' ("dette") – ''kayman'' ("hit").

Quechua har flere originale og usedvanlige adverb. For de fleste vil det være overraskende at adverbet ''qhipa'' betyr både "bak/bakover" og "fremtid", mens ''ñawpa'' betyr "forover/foran" og "fortid". (Dette er forsåvidt ikke helt ukjent på engelsk, hvor "before" kan bety både "foran" og "i fortiden", avhengig av kontekst.) Dette betyr at lokale og temporale konsepter er reversert i quechua i forhold til de fleste andre språk i verden. Mens for eksempel europeere som regel snakker om fremtiden som noe som ligger foran en, både i tid og rom, og fortiden som noe som ligger bak, så er dette konseptet altså reversert i quechua. Dette kan ved første øyekast virke veldig merkelig, men forklaringen er egentlig svært logisk. For en med quechua som morsmål beveger vi oss bakover inn i fremtiden – for fremtiden er jo ukjent, vi vet ikke hva den vil bringe og vi kan ikke se inn i den – med ansiktet mot fortiden – for det som allerede har skjedd kan vi huske, vi kan se beviser for at hendelser har skjedd, og rent metaforisk kan vi se inn i fortiden. Dette faktum sier også noe om verdenssynet og livssynet til de som snakker quechua.

==== Verb ====
Infinitivformene (ubøyd) av verb har suffikset ''-y'' (''much'a''= "kyss"; ''much'a-y'' = "å kysse"). Man kan altså ofte danne verb ved å legge til suffikset ''-y'' til et substantiv.

Endingene i indikativ er:
{| align="center" class="wikitable"
!
! [[Presens]]
! [[Preteritum]]
! [[Futurum]]
! [[Preteritum perfektum]]
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Ñuqa
| -ni
| -rqa-ni
| -saq
| -sqa-ni
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Qam
| -nki
| -rqa-nki
| -nki
| -sqa-nki
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Pay
| -n
| -rqa(-n)
| -nqa
| -sqa
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Ñuqanchik
| -nchik
| -rqa-nchik
| -su-nchik
| -sqa-nchik
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Ñuqayku
| -yku
| -rqa-yku
| -saq-ku
| -sqa-yku
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Qamkuna
| -nki-chik
| -rqa-nki-chik
| -nki-chik
| -sqa-nki-chik
|-bgcolor="#F0F8FF"
! Paykuna
| -n-ku
| -rqa-(n)ku
| -nqa-ku
| -sqa-ku
|}

Til disse kan man legge til diverse suffikser for å endre meningen. For eksempel, ''-chi'' er en kausativ (forårsakende) endelse, og ''-ku'' er en refleksiv (dvs. peker tilbake på taleren). Verbet ''wañuy'' betyr "å dø", men legger man til ''-chi'' - ''wañuchiy'' - betyr verbet "å drepe" (eller mer direkte "å død-forårsake"). Legger man til ''-ku'' også - ''wañuchikuy'' - peker verbet plutselig tilbake på den som snakker, og betyr da å begå selvmord (mer direkte noe sånt som "å død-forårsake-meg selv"). Et annet eksempel er suffikset ''-naku'' som brukes for å indikere en gjensidig handling. Eksempel: ''marq'ay'' betyr "å klemme/gi en klem"; ''marq'anakuy'' betyr "å klemme hverandre/gi hverandre en klemme". Et tredje eksempel er ''-chka'', et suffiks som indikerer progressivitet, altså en pågående handling. Eksempel: ''mikhuy'' = "å spise"; ''mikhuchkay'' = "å drive på og spise" (engelsk "to be eating").

==== Grammatiske partikler ====
[[Grammatisk partikkel|Partikler]] er "småord" som er ubøyelige (de kan ikke ta suffikser), men disse er relativt sjeldne i quechua. De vanligste er ''arí'' ("ja") og ''mana'' ("nei"), selv om ''mana'' kan ta noen suffikser, så som ''-raq'' (''manaraq'', "ikke enda") og ''-chu'' (''manachu?'', "eller ikke?"), for å forsterke meningen. I tillegg finnes for eksempel ''yaw'' ("hei") og enkelte lånord fra spansk, så som ''piru''(fra spansk ''pero'' "men") og ''sinuqa'' (fra spansk ''sino'' "heller")

==== Evidensialitet ====
Så å si hver eneste setning på quechua er markert av et evidensielt [[Wiktionary:Clitic|klitikon]]. Denne markerer kilden til talerens kunnskap om det han snakker om, og hvor sikker han/hun er på at det som sies er sant. Her er noen eksempler som viser dette i praksis:
* enklitikonet ''=mi'' uttrykker personlig kunnskap, noe man selv har opplevd eller erfart: ''Tayta Wayllaqawaqa chufirmi'' = "Mr. Huayllacahua er en sjåfør -- Det vet jeg er fakta.")
* ''=si'' uttrykker at man har kunnskapen fra noen andre: ''Tayta Wayllaqawaqa chufirsi'' = "Mr. Huayllacahua er en sjåfør, eller det har jeg ihvertfall hørt"; jevnfør en mulig mening av norsk "Mr. Huayllacahua ''skal være'' sjåfør.")
* ''=chá'' uttrykker høy sannsynlighet: ''Tayta Wayllaqawaqa chufirchá'', "Mr. Huayllacahua er en sjåfør, sannsynligvis"; jevnfør norsk "Mr. Huayllacahua er ''nok'' sjåfør.").

Disse blir til ''=m, =s, =ch'' etter en vokal, dog sistnevnte brukes sjelden i den formen og vanligvis brukes ''=chá'', også etter en vokal (''Mariochá'', "Han er Mario, sannsynligvis").

De evidensielle klitika er for øvrig ikke begrenset til substantiver, de kan hektes på ethvert ord i setningen, som oftest det ordet som er ''setnignens kommentar'' (i motsetning til ''setningens emne'').

=== Andre interessante trekk ===
Quechua har en rekke særegenheter som kan være av interesse.

For eksempel finnes det verbsuffikser som indikerer at handlingen
* ble gjort for til fordel for noen andre (-pa-)
* ble gjort for talerens egen fordel (-ku-)
* var meningsløs eller av liten betydning (-ri-)
* var uvanlig (-yku-)
* var viktig eller hastet (-ru-)
* var beklagelig (-lla-)
* var ikke talerens ansvar (-sqa-)

og en rekke andre.<ref>{{cite web
|first = Mark
|last = Rosenfelder
|title = A few qwords on Quechua
|year = 2009
|id=
|isbn=
|url=http://www.zompist.com/quechua.html
}}</ref>

==Litteratur==
Det finnes ikke mye litteratur på quechua, men noe skjønnlitteratur har blitt utgitt. Forfatteren [[Johnny Payne]] har oversett to samlinger av muntlige fortellinger på quechua, en til spansk og en til engelsk.

==I populærkultur==
* Det fiktive språket [[Huttese]] ("huttisk") i [[Star Wars|''Star Wars''-filmene]] er på mange måter basert på quechua. Ifølge Jim Wilce, Assistant Professor of Anthropology ved [[Northern Arizona University]], kontaktet [[George Lucas]] en av hans kolleger, Allen Sonafrank, for å spille inn dialog på "Huttese". Wilce og Sonafrank diskuterte forespørselen, og følte at det kunne være nedverdigende for quechuas brukere at språket ble brukt til å fremstille et [[romvesen]]. Dette særlig sett i lys av [[Erich von Däniken]]s teorier som hevder at romvesener bygde inkaenes monumenter, fordi et "primitivt" folk som inkaene ikke kunne ha klart dette selv. De nektet derfor å hjelpe Lucas, men en student som kjente til quechuas uttale valgte å hjelpe Lucas. Det hevdes at innspillingene ble avspilt baklengs eller remikset, for å unngå å fornærme quechuatalende.
* [[Ecuador]]s president, [[Rafael Correa]], snakker flytende [[Kichwa]].
* Sportsutsyrkjeden [[Decathlon Group]] bruker merkenavnet ''Quechua'' på fjellutstyret de selger.
* I ''[[Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull]]'', har Indy en dialog på quechua med peruanere. Han forklarer at han lærte språket i Mexico av [[Pancho Villa]]. Dette avslører dog at filmens produsenter har liten kunnskap om emnet, siden det er usannsynlig at en uutdannet meksikansk revolusjonær snakker språket til de innfødte i et land som ligger 4000&nbsp;km unna.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Cerrón-Palomino, Rodolfo. ''Lingüística Quechua'', Centro de Estudios Rurales Andinos 'Bartolomé de las Casas', 2nd ed. 2003
*Cole, Peter.  "Imbabura Quechua", North-Holland (Lingua Descriptive Studies 5), Amsterdam 1982.
* Cusihuamán, Antonio, ''Diccionario Quechua Cuzco-Collao'', Centro de Estudios Regionales Andinos "Bartolomé de Las Casas", 2001, ISBN 9972691365
* Cusihuamán, Antonio, ''Gramática Quechua Cuzco-Collao'', Centro de Estudios Regionales Andinos "Bartolomé de Las Casas", 2001, ISBN 9972691373
* Mannheim, Bruce, ''The Language of the Inka since the European Invasion'', University of Texas Press, 1991, ISBN 0292746636
* Rodríguez Champi, Albino. (2006). Quechua de Cusco. ''Ilustraciones fonéticas de lenguas amerindias'', ed. Stephen A. Marlett. Lima: SIL International y Universidad Ricardo Palma. [http://lengamer.org/publicaciones/trabajos/quechua_cusco_afi.pdf] {{Wayback|url=http://lengamer.org/publicaciones/trabajos/quechua_cusco_afi.pdf |date=20181221063223 }}
* Adelaar, Willem F. H. ''Tarma Quechua: Grammar, Texts, Dictionary''. Lisse: Peter de Ridder Press, 1977.
* Bills, Garland D., Bernardo Vallejo C., and Rudolph C. Troike. ''An Introduction to Spoken Bolivian Quechua''. Special publication of the Institute of Latin American Studies, the University of Texas at Austin. Austin: Published for the Institute of Latin American Studies by the University of Texas Press, 1969. ISBN 0292700199
* Curl, John, ''Ancient American Poets''. Tempe AZ: Bilingual Press, 2005.ISBN 1-931010-21-8 http://red-coral.net/Pach.html
* Gifford, Douglas. ''Time Metaphors in Aymara and Quechua''. St. Andrews: University of St. Andrews, 1986.
* Harrison, Regina. ''Signs, Songs, and Memory in the Andes: Translating Quechua Language and Culture''. Austin: University of Texas Press, 1989. ISBN 0292776276
* Jake, Janice L. ''Grammatical Relations in Imbabura Quechua''. Outstanding dissertations in linguistics. New York: Garland Pub, 1985. ISBN 082405475X
* King, Kendall A. ''Language Revitalization Processes and Prospects: Quichua in the Ecuadorian Andes''. Bilingual education and bilingualism, 24. Clevedon, UK: Multilingual Matters LTD, 2001. ISBN 1853594954
* King, Kendall A., and Nancy H. Hornberger. ''Quechua Sociolinguistics''. Berlin: Mouton de Gruyter, 2004.
* Lara, Jesús, Maria A. Proser, and James Scully. ''Quechua Peoples Poetry''. Willimantic, Conn: Curbstone Press, 1976. ISBN 0915306093
* Lefebvre, Claire, and [[Pieter Muysken]]. ''Mixed Categories: Nominalizations in Quechua''. Studies in natural language and linguistic theory, [v. 11]. Dordrecht, Holland: Kluwer Academic Publishers, 1988. ISBN 1556080506
* Lefebvre, Claire, and Pieter Muysken. ''Relative Clauses in Cuzco Quechua: Interactions between Core and Periphery''. Bloomington, Ind: Indiana University Linguistics Club, 1982.
* Muysken, Pieter. ''Syntactic Developments in the Verb Phrase of Ecuadorian Quechua''. Lisse: Peter de Ridder Press, 1977. ISBN 9031601519
* Nuckolls, Janis B. ''Sounds Like Life: Sound-Symbolic Grammar, Performance, and Cognition in Pastaza Quechua''. Oxford studies in anthropological linguistics, 2. New York: Oxford University Press, 1996. ISBN
* Parker, Gary John. ''Ayacucho Quechua Grammar and Dictionary''. Janua linguarum. Series practica, 82. The Hague: Mouton, 1969.
* Sánchez, Liliana. Quechua-Spanish Bilingualism: Interference and Convergence in Functional Categories. Language acquisition & language disorders, v. 35. Amsterdam: J. Benjamins Pub, 2003. ISBN 1588114716
* Weber, David. ''A Grammar of Huallaga (Huánuco) Quechua''. University of California publications in linguistics, v. 112. Berkeley: University of California Press, 1989. ISBN 0520097327
* Wright, Ronald, and Nilda Callañaupa. ''Quechua Phrasebook''. Hawthorn, Vic., Australia: Lonely Planet, 1989. ISBN 0864420390

==Eksterne lenker==
{{Wikibooks|Quechua}}
* [https://web.archive.org/web/20091212173051/http://webs.satlink.com/usuarios/r/rory/main.htm El Quechua de Santiago del Estero], utfyllende nettsted som tar for seg grammatikken i argentinsk quechua (på spansk)
* [http://www.runasimi.de runasimi.de] Flerspråklig quechua-nettsted med ordbok i Excel-format (xls) – Quechua – Tysk – Engelsk – Spansk.
* [http://www.quechua.org.uk Quechua Language and Linguistics] nettsted med svært detaljerte beskrivelser.
** [http://www.quechua.org.uk/Eng/Sounds The Sounds of the Andean Languages] {{Wayback|url=http://www.quechua.org.uk/Eng/Sounds |date=20070109094302 }} hør uttale av quechua-ord online, se bilder av brukere og områdene hvro quechua snakkes, og lær om opphavet til og varianter av quechua.
* [https://web.archive.org/web/20071021012808/http://dolphin.upenn.edu/~scoronel/quechua.html CyberQuechua], av den quechuatalende lingvisten Serafín Coronel Molina.
* [https://web.archive.org/web/20090127055458/http://portal.huascaran.edu.pe:8080/CIApps/Curricular/Diccionario/index.htm Flerspråklig ordbok: Spansk – Quechua (Cusco, Ayacucho, Junín, Ancash) – Aymara]
* [https://web.archive.org/web/20090511091231/http://www.yungayperu.com.pe/Quechua%20Yungay.htm Toponimos del Quechua de Yungay, Peru]
* [http://red-coral.net/Pach.html Sacred Hymns of Pachacutec]
* [https://web.archive.org/web/20060207005508/http://www.quechuanetwork.org/dictionary.cfm?lang=e Quechua Network's Dictionary] veldig bra ordbok.
* [http://www.andes.org/q_grammar.html Quechua-leksjoner (www.andes.org)] på spansk og engelsk
* [https://web.archive.org/web/20120808025140/http://www.yachay.com.pe/especiales/quechua/ Quechua-kurs] på spansk, av Demetrio Tupah Yupanki (Red Científica Peruana)
* [https://web.archive.org/web/20090502060338/http://www.fedepi.org/Q/ Detaljert kart over variantene av quechua ifølge SIL (fedepi.org)]
* [https://web.archive.org/web/20100516075157/http://www.websters-online-dictionary.org/definition/Quechua-english/ Quechua – Engelsk ordbok]: fra [https://web.archive.org/web/20120223164907/http://www.websters-online-dictionary.org/ Webster's Online Dictionary] – the Rosetta Edition.
* [https://web.archive.org/web/20091118161325/http://www.websters-online-dictionary.org/definition/Ecuadorian+Quechua-english/ Ecuadorian Quechua – English Dictionary]: from [https://web.archive.org/web/20120223164907/http://www.websters-online-dictionary.org/ Webster's Online Dictionary] – the Rosetta Edition.
* [http://www.google.com/intl/qu/ Google Quechua]
* [https://web.archive.org/web/20090818181028/http://www.runasimipi.org/blanco-en.php?file=diccionarios 5 Quechua-ordbøker online]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Quechuanske språk]]
[[Kategori:Språk i Peru]]
[[Kategori:Språk i Bolivia]]
[[Kategori:Språk i Ecuador]]
[[Kategori:Agglutinerende språk]]