Redigerer Quadruplex

{{referanseløs}}
'''Quadruplex''' (også kalt '''2&Prime; quad''' eller bare '''quad''') var det første praktiske og kommersielt suksessrike [[videobånd]][[format]]et. Formatet ble utviklet for kringkasting i [[1956]] av [[Ampex]], et amerikansk selskap med hovedkontor i [[Redwood city]] i [[California]]. Dette formatet revolusjonerte produksjon og kringkasting av TV-programmer siden det eneste mediet tilgjengelig for TV-industrien var film og [[kinescope]], som var mye dyrere å bruke, hadde dårligere bildekvalitet enn videobånd og tok lengre tid å fremkalle.

Siden de fleste TV-nettverkene på vestkysten i [[Amerikas forente stater|USA]] brukte kinescope for å vise programmer som ikke ble sendt direkte, ville de ha en mer praktisk, kostnadseffektiv og raskere måte å spille inn programmer for senere visninger. Dette var blant grunnene til å lage en video-opptaksteknologi som bruker magnetbånd.

Formatet tar navnet sitt fra det faktum at det er fire hoder på lesehodet som leser båndet på tvers med en fart på 14 000 omdreininger per [[minutt]] på [[NTSC]]-bånd og 15&nbsp;000 omdreininger per minutt på [[PAL]]-bånd. Denne lesemetoden kalles kvadraturskanning (i motsetning til [[skrueskanning]], som brukes på nyere videobåndformat). Båndet gikk i en fart på enten 190 eller 380 [[millimeter|mm]]/[[sekund|s]]. Lyden vart spilt inn ytterst på hver kant av båndet, et spor for hver kanal. Det var òg lagt inn referansepunkt på kanten av båndet slik at det var mulig å legge inn «innslag» som avleseren kunne spole frem til.

En typisk 1500&nbsp;m rull med 2&Prime; Quadruplex-bånd inneholder rundt én time med innspilt materiale ved 380&nbsp;mm/s.

[[Fil:2-inch Quad Tape Reel with miniDV cassette.jpg|thumbnail|250px|En rull med 2&Prime; Quadruplex sammenlignet med en moderne [[miniDV]] videokassett.]]

Hvert innspilte sideliggende spor med video inneholdt en sekstendedel av videofeltet. Med andre ord brukte formatet segmentinnspilling. Det betyr at en ikke kunne lure spilleren med pause, sakte film o.l., men formatet hadde helt kurant bildekvalitet for kringkasting og var en standard som ble brukt til langt ut på [[1980-tallet]], da mindre og mer effektive innspillingsbånd tok over.

Det finnes tre forskjellige variasjoner av quadruplex-bånd:

* low-band, som var den første standarden som ble utviklet av Ampex i 1956,
* high-band, som brukte en større båndbredde for å få et bedre bilde og
* super high-band, som brukte en pilottone for bedre å synkronisere bilde og lyd.

[[Fil:Ampex VR 1000-B.JPG|thumb|VR 1000-B model (1961)]]

I dag er en gått bort fra 2&Prime; Quadruplex i kringkasting og videoproduksjon, da standarden er blitt byttet ut med mer moderne og bedre format.

==Eksterne lenker==

* [http://www.lionlmb.org/quad/theory.html En god side om video-teknikk] {{Wayback|url=http://www.lionlmb.org/quad/theory.html |date=20070223183130 }}
* [http://www.lionlmb.org/quadpark.html Quadruplex Park, et online-museum av 2 inch Quad VTRs] {{Wayback|url=http://www.lionlmb.org/quadpark.html |date=20070205081523 }}
* [http://www.labguysworld.com/VTR_BirthOf.htm Videoinnspilling blir til]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lagringsmedier]]