Redigerer Qianlong-keiseren

{{Infoboks biografi}} 
'''Qianlong-keiseren''' ([[kinesisk]]: 乾隆帝; [[pinyin]]: ''Qiánlóngdì''; [[Wade-Giles]]: ''Ch'ien-lung Ti''; [[mandsjuisk]]: ''Abkai Wehiyehe'', opprinnelig '''Hongli''', født [[25. september]] [[1711]] i [[Den forbudte by]] i [[Beijing]] i [[Kina]], død [[7. februar]] [[1799]]; [[posthumt navn]]: 法天隆運至誠先覺體元立極敷文奮武欽明孝慈神聖純皇帝, ''Fatian Longyun Zhicheng Xianjue Tiyuan Liji Fuwen Fenwu Qinming Xiaoci Shensheng Chun''; [[tempelnavn]]: ''Qing Gaozong'') var den sjette av [[mandsjuene]]s keisere som regjerte i [[Qing-dynastiet]]s tid. Han var sin forgjenger [[Yongzheng-keiseren]]s fjerde sønn. Offisielt regjerte han fra [[8. oktober]] [[1735]] til [[9. februar]] [[1796]], da han abdiserte til fordel for sin sønn [[Jiaqing-keiseren]]. 

Men i virkeligheten var hans abdikasjon bare en formalitet fordi han av ærefrykt for den store [[Kangxi-keiseren]] ville unngå å ha en lengre regjeringstid enn ham. Han beholdt i realiteten et fast grep om makten helt til sin død i 1799. De mange kriger som ble ført i hans tid hadde bragt rikets finanser i uordnen og gjorde særlig mot slutten av perioden nye og upopulære skatter nødvendige. 

== Liv og virke ==
[[Fil:Prince Hongli Practising Calligraphy on a Banana Leaf.png|thumb|Prins Hongli ved utøvelsen av [[kalligrafi]]]]
=== Bakgrunn ===
Den senere Qianlong-keiseren ble født som [[Yongzheng-keiseren]]s fjerde sønn og fikk navnet Hongli. Han fikk en gedigen utdannelse i kinesisk filosofi og litteratur og i de [[mandsjuisk]]e, kinesiske og [[mongolsk]]e språk. Han hadde et godt forhold til sin far og farfar ([[Kangxi-keiseren]]) og ble av mange betraktet som keiserens favorittsønn. 

I 1733 ble han opphøyd til Prins Bao. Da Yongzheng-keiseren døde i 1735, ble hans hemmelige testamente åpnet. Der var Hongli utsett til tronfølger.

=== Keiser ===
[[Fil:Emperor Qianlong by Charles Eloi Asselin 1743 1805 after Giuseppe Panzi.jpg|thumb|Portrett av Qianlong-keiseren, etter forbilde fra p. [[Giuseppe Panzi]]s berømte portrett av ham]]
Han besteg tronen den 18. oktober samme år (1733) og tok regjeringstittelen Qianlong, og heretter ble hans personnavn Hongli belagt med [[kinesisk navnetabu|det sedvanlige navnetabu]].

Under Qianlongregjeringen fikk riket og dynastiet sin største blomstring. Opprør i forskjellige provinser ble slått ned, det ble ført seierrik krig mot [[mongolene]] med det resultat at det kinesiske keiserrike fikk kontroll med [[Tarimbekkenet]], der de lokale fyrster i [[Chotan]], [[Yarkand]] og [[Kashgar (Xinjiang)|Kashgar]] hadde satset på mongolene.

I [[1769]] ble [[Burma]] beseiret etter et mangeårig krig og ble tributtpliktig, i [[1787]]&ndash;[[1789|89]] gikk det på samme måte for [[Annam]]. Årene [[1787]]&ndash;[[1792|92]] ble det ført krig med [[Nepal]] med samme resultat. Rikets gamle inndeling i tretten provinser ble endret til 18 provinser.

Ved [[Macartney-sendeferden]] i til Qianlongkeiseren i [[1793]] forsøkte engelskmennene forgjeves å utvide sine handelsforbindelser med Kina. [[Det svenske ostindiske kompani]], som i [[1732]] hadde åpnet direkte forbindelse med Kina, utviklet imidlertid en livlig og innbringene virksamhet. Mot slutten av  [[1700-tallet]] torde den svenske eksporten fra Kina ha vært en av de mest betydningsfulle.

Keiseren forsøkte også å utvikle fredelige forbindelser østover ved å sende en diplomatisk delegasjon med forskjellige eksperter på 36 familier til [[Okinawa]] i 1756 - 1762. Mest kjent er den trolige militærattasjéen [[Kūsankū]], som fikk avgjørende innflytelse på utviklingen av stridskunsten [[Naha-te]].<ref>[http://www.sanshin-kan.com/KarateTeachers.aspx ''First Karate Pioneers'']   {{Wayback|url=http://www.sanshin-kan.com/KarateTeachers.aspx |date=20090422142023 }}, [[Sanshin-kan]] karate do</ref>

Qianlongkeisen er også kjent for ombygningen og utvidelsen av det som ble kjent som [[Sommerpalasset]] nordvest for [[Beijing]] (i dag godt innenfor bygrensen). Arbeidene tok til i [[1751]]. Frem til [[1764]] hadde han benyttet en samlet sum på  4,8 millioner [[tael]]er [[sølv]]. Sommerpalasset ble hans gave til sin mor på hennes sekstiårsdag. 

Etter 1775 lyktes det for den keiserlige livvakten [[Heshen]] å tilskanse seg keiserens fortrolighet og tillit, og som keiserlig begunstiget fikk han en stadig sterkere innflytelse over keiseren i hans siste år ved makten. Hans innflytelse var i det minste en delvis årsak til et vanstyre som skulle prege de siste årene av Qianlonmg-epoken. De mange opprørene som plaget [[Qing-dynastiet]] i [[1790-årene]] er blitt ansett som konsekvenser av vanstyret. Heshen satte i gang store felttog mot opprørerne, men en stor del av finansieringen av kampen mot [[Den hvite lotus]] stakk han i egen lomme. 

Qianlongkeiseren abdiserte den [[9. februar]] [[1796]], til fordel for sin sønn [[Jiaqing-keiseren]]. Men i virkeligheten var hans abdikasjon bare en formalitet fordi han av ærefrykt for den store [[Kangxi-keiseren]] ville unngå å ha en lengre regjeringstid enn ham. Qianlongkeiseren beholdt i realiteten (eller ''Heshen'' gjorde det:) et fast grep om makten helt til sin død i 1799.

Straks Qianlongkeiseren døde ble Heshen arrestert på ordre fra den nå fritt regjerende Jiaqing-keiseren, anklaget og kjent skyldig i omfattende korrupsjon og mange forbrytelser, og tvunget til å begå selvmord.

[[Fil:Qianlong Hall of Supreme Harmony.jpg|thumb|Hoffaudiens under Qianlong-keiseren]]

== ''Damaizhou'' ==
En liten anekdote: Qianlong-keiseren kom til Danyang, og da de lokale embedsmenn ikke kunne sette frem kostbare eller delikate retter for ham bød de ham forsiktig byggvelling. Keiseren likte det svært, og siden da har grøten [[Damaizhou]] blitt vanlig i Danyang både til frokost og kveldsmat.

== Litteratur ==
* [[J.J.L. Duyvendak]]: «The Last Dutch Embassy to the Chinese Court (1794–1795)» i ''T'oung Pao'', 33:1-137.
* Martin Gimm: ''Kaiser Qianlong (1711-1799) als Poet. Anmerkungen zu seinem schriftstellerischen Werk''. Steiner, Stuttgart 1993. (= Sinologica Coloniensia; 15.) ISBN 3-515-05881-8
* Chiumei Ho: ''The Glorious Reign of Emperor Qianlong,'' London 2004. ISBN 1-858-94203-9
* Mark Elliott: ''The Qianlong Emperor,'' London 2006. ISBN 0-321-08444-6
* Mark Elliott: ''Emperor Qianlong: Son of Heaven, Man of the World'', Longman, 2009, ISBN 978-0321084446
* Alain Peyrefitte: ''The Immobile Empire-- The first great collision of East and West -- the astonishing history of Britain's grand, ill-fated expedition to open China to Western Trade, 1792-94'' New York: Alfred A. Knopf, 1992
* Zhang Hongxin: ''Qianlong Emperor,'' London 2002. ISBN 1-901-66377-9

== Referanser ==
<references />

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Yongzheng-keiseren]]|Hva=[[Liste over keisere av Kina av Qing-dynastiet|Keiser av Kina (Qing-dynastiet)]]|Startår=[[1735]]|Sluttår=[[1796]]|Etterfølger=[[Jiaqing-keiseren]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesiske Qing-keisere]]
[[Kategori:Personer fra Beijing]]