Redigerer Pygmalion-kvartalet

{{coord|59|19|30.9|N|18|4|20.5|E|region:SE|display=title}}
[[Fil:Phaeton, Pygmalion mfl 1885.JPG|miniatyr|Kvartalene Phaeton og Pygmalion i 1885.]]
'''Pygmalion-kvartalet''' (svensk: '''Kvarteret Pygmalion''') er et kvartal i [[Gamla stan]] i [[Stockholm]]. Kvartalet er omgitt av [[Trädgårdsgatan]] i nord, [[Trädgårdstvärgränd]] i vest, [[Köpmangatan]] i sør og [[Skeppar Olofs gränd]] i øst. Kvartalet består idag av fire eiendommer: Pygmalion 1-3 samt 5.

==Navnet==
[[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] var ifølge [[gresk mytologi]] en konge på [[Kypros]]. Han skapte et vakkert kvinnebilde av elfenben som han ble forelsket i og som kjærlighetsgudinnen [[Afrodite]] deretter ga liv til. Historien gjenfinnes i [[George Bernard Shaw]]s stykke med samme navn.

==Kvartalet==
[[Fil:Tomtkarta för kvartert Pygmalion 1700.jpg|venstre|miniatyr|Tomtekart fra 1700.]]
[[Fil:Kvarteret Pygmalion 1902.jpg|miniatyr|Kvartalet Pygmalion fra Trädgårdsgatan i 1902.]]
[[Fil:Pygmalion 4, brunn, 1965.jpg|miniatyr|Brønnen i Pygmalion 1 i 1965.]]
Kvartalet Pygmalion og nabokvartalet [[Phaeton-kvartalet|Phaeton]] ligger i Gamla stans eldste område og innenfor [[Stockholms bymurer|Stockholms bymur fra 1200-tallet]]. Store deler av dagens bebyggelse inneholder bygningsrester fra [[middelalderen]].

Den eldste kjente opplysningen om eiendomsbesittere i kvartalet Pygmalion er en kjøpekontrakt fra 1438, da Petter Cruse solgte et «hus med jord» (murhus med gårdsrom) til skipper Claus Tykeson. Det dreide seg om to tomter som omtrent tilsvarer dagens ''Pygmalion 1'' (Trädgårdsgatan / Trädgårdstvärgränd / Köpmangatan). På hjørnet mot Trädgårdsgatan lå en offentlig brønn som Claus Tykeson mente var hans private.<ref>[http://www.stockholmskallan.se/PostFiles/KUL/SSMB_0002796_01.pdf   Kvarteren Pygmalion och Europa, den kungliga trädgården och trakten däromkring. Av Tord O:son Nordberg (1959), s. 29]</ref>

Brønnen dukker senere opp ved flere anledninger i ulike dokumenter i forbindelse med tvister om hvorvidt allmennheten skulle ha gratis adgang til den eller ikke. Den ble også undersøkt i en arkeologisk utgraving og undersøkelse i 1965. Brønnen viste seg å være stenkledd, ca 14 meter dyp, men nå tørr.<ref>Kvarteret Pygmalion, Gamla Stan, arkeologiska ritningar, RAÄ Stockholm 103, SR 143</ref> Hjørnet er fremdeles ubebygd og består av et lukket gårdsrom med en høy mur rundt.

I 1648 kjøpte kjøpmann Mikael Jönsson Strömberg eiendommen ''Pygmalion 1'' og eiendommen ble senere kalt for ''Mikael Jönssons hus''. Hans enke, Margareta Zachrisdotter utvidet  i 1715 eiendommen med hjørnetomten ''Pygmalion 4'' (Trädgårdsgatan / Skeppar Olofs gränd) som tidligere var eid av tøyhandleren Lindstedt og derfor ble kalt ''Lindstedtska huset''.<ref>[http://www.stockholmskallan.se/PostFiles/KUL/SSMB_0002796_01.pdf Kvarteren Pygmalion och Europa, den kungliga trädgården och trakten däromkring. Av Tord O:son Nordberg (1959), s. 37]</ref>

''Pygmalion 5'' (tidligere 4, Trädgårdsgatan 1) ble kalt ''Grevesmühlska huset'' etter kjøpmann Carl Henrik Grevesmühl (1712-1782) som eide huset i tre år mellom 1750 og 1753. Han grunnla det Grevesmühlska handelshuset i Stockholm, hvor han drev møbelhandel på [[Storkyrkobrinken]]. Han fikk innredet sitt hjørnehus på Trädgårdsgatan 1 med et påkostet 1700-tallsinteriør som ble fullført av neste eier, silkehandleren Jonas Norin.

I Skeppar Olofs gränd er det et overbygg med en portal mot [[Köpmangatan]] som ble oppført i 1570 mellom eiendommene ''Pygmalion 3'' og ''Europa 6''. Det var rådmannen, senere borgermesteren Olof Gregersson og borgeren Tomas Andersson som hadde blitt enige om å ''«emellan bägges deras hus och murar här uppå Köpmangatan, rätte hörnhusen i Skeppar Olofs gränd, haver låtit välva och mura sig ett sveckbåge välvt rum...»''<ref>[http://www.stockholmskallan.se/PostFiles/KUL/SSMB_0002796_01.pdf Kvarteren Pygmalion och Europa, den kungliga trädgården och trakten däromkring. Av Tord O:son Nordberg (1959), s. 34]</ref>

Skeppar Olofs gränd nr 1 har beholdt sitt gamle husnummer (176) som ble brukt mellom 1729 og 1810 i Gamla stan. Huset ''Pygmalion 3'' var mellom 1844 og 1846 eid av forfatteren Sara Wacklin. En steintavle med inskripsjon ble satt opp av byen [[Uleåborg]] i 1971 for å minnes det. Hun døde i 1846 etter en lungebetennelse.

Hele kvartalet ble opprustet på 1960-1970-tallet da leiligheter ble slått sammen og modernisert. Ansvarlig arkitekt for Pygmalion 1-3 var Arthur von Schmalensee <ref>Byggesøknadstegninger opprettet 12. juni 1965 av Arthur von Schmalensee.</ref> og for Pygmalion 4 Per-Olof Olsson<ref>Byggesøknadstegninger opprettet 15. juni 1972 av  Per-Olof Olsson</ref>.

==Nåtidige bilder==
<gallery mode="packed">
Kvarteret Pygmalion 2016.jpg|Pygmalion-kvartalet sett fra [[Bollhustäppan]]
Trädgårdsgatan 2009.jpg|Trädgårdsgatan: Pygmalion til høyre og Europa til venstre
Skeppar Olofs gränd, 2016.jpg|Skeppar Olofs gränd: Pygmalion til høyre og Europa til venstre
Trädgårdstvärgränd 2009.jpg|Trädgårdsgränd: Pygmalion til høyre og Phaeton til venstre
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Stockholmskällan|Pygmalion}}

{{Kvartaler i Gamla stan}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Gamla stan]]