Redigerer Publius Papinius Statius

{{Infoboks biografi}}
'''Publius Papinius Statius''' (født ca. [[40]]&ndash;[[45]] e.Kr., død [[96]] e.Kr.) var en [[Romerriket|romersk]] poet i [[latinsk litteratur|den latinske litteraturens]] sølvalder. Han var født i [[Napoli]] i [[Italia]]. Foruten sin [[poesi]] er han kjent for å være en betydelig figur i [[skjærsild]]-seksjonen i [[Dante]]s [[Epikk|episke]] dikt ''[[Den guddommelige komedie]]''.

== Kvikke dikt ==
Statius var født i en familie av [[Antikkens Hellas|gresk]] opprinnelse fra regionen [[Campania]] i Italia, fattige, men ikke uten politiske distinksjoner. Faren var en [[Retorikk|retoriker]] og dessuten dikter. I sønnens minnedikt til sin far forteller han at faren var en improvisator av rang: da Jupitertempelet på [[Kapitol]] ble herjet av brann sto faren ved siden av og diktet om katastrofen om kapp med flammen. 

Statius arvet både dikteråren og ble opplært av sin far. Svært lite er kjent fra hans liv bortsett fra at han alt som ung reiste han rundt og kjempet ved poetiske turneringer, som dannet en betydelig del av underholdningen i Romerrikets tidligste år. Han vant en litterær kappestrid ved Augustusfesten i [[Roma]], mange ganger i hjembyen Napoli, tre ganger i byen [[Alba (CN)|Alba]] i nordvestlige Italia hvor han også mottok den gylne kronen fra keiser [[Domitian]] for et dikt som både priset og smigret keiseren.

Poeten var ikke under sin verdighet for å tigge brød fra rike beskyttere og han skrev inntagende leilighetsdikt for de fleste anledninger; fødsel, giftemål, begravelser, lykkeønskninger og kondolanser. Omkring 30 av disse er samlet i hans verk ''Silvæ'', ''Materiale'', en tittel som henspiller på det blandete innholdet. 

== ''Thebaiden'' ==
[[Fil:Eteocles and Polynices - Project Gutenberg eText 14994.png|thumb|350px|Brødrene Eteocles og Polynices blir fraktet døde etter slaget.]]Statius var dog ikke bare en dikter av kvikke vers for å muntre eller trøste de som betalte ham. Han var også epiker. I et stort heltedikt på tolv bøker, ''[[Thebaiden (Statius)|Thebaiden]]'' (''Thebais''), skal han brukt tilsvarende tolv år på å fortelle. [[Epos]]et ble forhåndsutgitt ved høytopplesning og gjorde stor lykke. Innholdet var basert på det velkjente greske [[sagn]]et om den dødelige striden mellom [[Ødipus]]’ sønner og deres kamp seg imellom: krigen om [[Theben (Hellas)|Theben]] etter Ødipus’ død. Også [[Aiskhylos]] har skrevet en tragedie om det samme sagnet. Som forbildet [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' diktet Statius tolv sanger, og som forbildet er de delt i to halvparter. Hele den første halvparten forteller om forberedelsene, mens kampene blir viet den siste halvparten. Hele det episke apparatet utnyttes til det fulle, inkludert gudenes inngripen.

Skrevet i [[heksameter]], som de fleste av hans dikt, fokuserer ''Thebaiden'' hovedsakelig på striden mellom brødrene [[Eteocles]] og [[Polyneices]] som ikke kunne enes om styre Theben sammen. De besluttet å dele årene og styret ved å være konger i vekslende år. Når eposet begynner styrer Eteocles i Theben, men hans år som konge går mot slutten. Polynieces har i mellomtiden giftet seg med en av døtrene til [[Adrastus]], konge av [[Argos]], og han er ivrig etter å bli konge av to kongedømmer samtidig.

Statius fletter mesterlig brødrestriden med talløse [[allusjon]]er til [[mytologi]]ske brødre og søstre i fortellingen. Han lar mange sekundære figurer speile og / eller splitte forholdet mellom de to hovedfigurene som hver får deres utmålte plass og kommentarer fra poeten. Samtidig, som de [[homer]]ske epos før ham, lar han gudene spille sin rolle, og ettersom Theben er [[Dionysos|Bacchus]]’ by (hans hjem foruten stedet for hans tempel), og Adrastus er prest for [[Apollon]], er det ytterligere et lag av drama og konflikt som skjer når de to gudene innlater seg indirekte på krig mot hverandre samtidig som de motstående hærene til brødrene møtes.

Statius har blitt kritisert for å gi for mye oppmerksomhet til de enkelte sangene på bekostning av helheten og at lignelsene er i overmål. Men Statius behandler sitt emne med mot og frihet som står i kontrast til de sky og tradisjonsbundne skriftene til [[Silius Italicus]] og det stive pedanteri til [[Gaius Valerius Flaccus]]. Statius’ ordvalg er synlig rikt og han viser ofte heldig dristighet i bruken av ord og metaforer.

== Et ufullført epos ==
Det er også bevart fragmenter av et antatt større verk, ''Akilleide'', et storslått epos om [[Akillevs]]’ oppvekst og barndom. Det består av en bok og deler av en annen, «et mer variert og mer sjarmerende verk for leserne enn Thebaiden kunne noen gang ha tenkt seg og er kanskje den mest tiltalende tilnærming til den etterlignete og profesjonelle poeten».<ref>Elaine Fantham, «Statius' Achilles and His Trojan Model». ''The Classical Quarterly New Series'', 29.2 (1979, sidene 457-462) side 457.</ref> Verket ble beklageligvis ikke fullført. Den beste etterlatte teksten foreligger i ''Codex Puteaneus'' fra [[800-tallet]] i klosteret Crobie, et manuskript som i dag er ''[[Bibliothèque National]]'' (''BN 8051'').

== Død i Napoli ==
Ved den store tevlingen ved Kapitol, sannsynligvis ved den tredje feiringen i år [[94]] mislykket Statius å vinne den ettertraktede eikebladskransen. På grunn av sitt populære episke dikt ''Thebaiden'' så han på seg selv som den mest overlegne poeten i sin tid, men da han ikke kunne opprettholde dette omdømmet ansikt til ansikt med rivaliserende poeter fra hele riket aksepterte han dommernes avgjørelse som et tegn på at hans tid var over. Han trakk seg tilbake til hjembyen Napoli som han i et leilighetsdikt hadde rost for å være:

:''Der hersker trygghet og fred og livet er rolig og stille,''
:''Ingen forstyrrer din ro og søvnen får nytes til ende.''<ref>Beyer, E.: ''Verdens litteraturhistorie.'' Bind 1. Cappelen, Oslo 1971. Side 562.</ref>

To år senere døde han, rundt 55 år gammel.

== Ettermæle ==
Han ble mye lest i [[middelalderen]] og senere. Til hans beundrere var [[Dante]] som ga ham plass i sitt verk (og ga Statius således fornyet berømmelse), [[Boccaccio]], [[Geoffrey Chaucer]], [[François de Malherbe]], [[Torquato Tasso]], [[Pierre Corneille]], og [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]. Dante nevner Statius i ''De vulgari eloquentia'' sammen med [[Ovid]], [[Vergil]] og [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]] som den ene av fire ''regulati poetae'' (''ii, vi, 7'').

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Hardie, A. ''Statius and the Silvae'' (Liverpool) 1983.

==Eksterne lenker==
* [http://www.theoi.com/Text/StatiusThebaid1.html Online tekst: Statius, Thebaid & Achilleid oversatt av J.H. Mozley] (engelsk)
* [http://www.thelatinlibrary.com/statius.html Online tekst: Statius, Thebaid, Achilleid & Silvae (Latin)]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Statius, Publius Papinius}}
[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Dødsfall i 96]]