Redigerer Ptolemaios av Mauretania

{{Infoboks monark |
 navn= Ptolemaios |
 tittel= Konge |
 land= [[Mauretania]] |
 bilde= Ptolemy of Mauretania Louvre Ma1887.jpg |
 navn2= Πτολεμαῖος |
 født= [[1 f.Kr.]]|
 fsted=Egypt|
 død= [[40|40 e.Kr.]]|
 dsted= [[Roma]]|
 regjerte= 23-40|
 ektefelle= Julia Urania |
 barn= [[Drusilla II av Mauretania|Drusilla II]] |
 foreldre= [[Juba II]] (far)<br />[[Kleopatra Selene II]] (mor)|
}}
'''Ptolemaios av Mauretania''' ([[gresk]]: Πτολεμαῖος; [[latin]]: ''Ptolemaeus''; født [[1 f.Kr.]] - død [[40|40 e.Kr.]]) var en prins og den siste [[romersk]]e klientkonge av [[Mauretania]].<ref name="Smith">[http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2932.html «Ptolemaeus»] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2932.html |date=20051109065154 }} i: Smith: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', v. 3, s. 598</ref>

== Familie og tidlig liv ==
Ptolemaios var sønn av kong [[Juba II]] og dronning [[Kleopatra Selene II]] av Mauretania. Han hadde en yngre søster ved navn [[Drusilla av Mauretania]].<ref>Burstein, Stanley M. (2007), s. 77</ref> Hans far Juba II var sønn av kong [[Juba I]] av [[Numidia]] som nedstammet fra [[Berbere|berberfolket]] i [[Nord-Afrika]] og var en alliert av den romerske triumvir [[Pompeius]]. Hans mor [[Kleopatra Selene II]] var datter av den [[ptolemeerdynastiet|ptolomeiske]] greske dronning [[Kleopatra VII av Egypt]] og den romerske triumvir [[Marcus Antonius]]. Ptolemaios var således av både berbisk, gresk, og romersk avstamning.<ref name="Smith"/>

Ptolemaios og hans søster Drusilla var de eneste barna til Juba II og Kleopatra Selene II, og var blant de yngste barnebarna til Marcus Antonius. Via hans bestefar på morssiden var han en fjern slektning av Julius Cæsar og det [[julo-claudiske dynasti]]. Han var fetter av [[Germanicus]] og keiser [[Claudius]] og tremenning av keiser [[Caligula]], keiserinne [[Agrippina den yngre]], keiserinne [[Valeria Messalina]] og keiser [[Nero]].<ref name="Smith"/>

Ptolemaios ble mest sannsynligvis født Cæsaria, hovedstaden i kongedømmet Mauretania (dagens [[Cherchell]] i [[Algerie]]) i det romerske riket. Han ble oppkalt etter sin mors forfedre, særskilt [[ptolemeerdynastiet]]. Han ble også oppkalt for å ære av minnet av Kleopatra, fødestedet til sin mor og fødestedet til hennes slektninger. I valget av hennes sønns navn, opprettet [[Kleopatra Selene II]] en særskilt gresk-egyptisk tone og framhevet hennes egen rolle som den monarken som fortsatte [[ptolemeerdynastiet]]. Hun omgikk slektsnavnene til hennes ektemann. Ved å kalle sin sønn for Ptolemaios framfor et berbisk slektsnavn, satte hun et sjeldent eksempel i [[antikken]], særlig i tilfelle av en sønn som var den fremste mannlige arvingen til et rike ved å strekke forbindelsene til morens familie framfor farens. Det framhever tanken om at moren var arvingen av ptolemeerne og en leder av en ptolomeiske autoritet i eksil.

Via sine foreldre hadde Ptolemaios et romersk statsborgerskap, og de sendte ham til [[Roma]] for å få en utdannelse. Hans mor døde antagelig en gang rundt år 6 e.Kr. og ble gravlagt i den kongelige [[mausoleum]] som hadde blitt reist av hans foreldre. I Roma fikk han en god romersk utdannelse og ble romersk i sitt vesen. Han var en del av det bemerkelsesverdige hoffet til hans tante på morssiden, [[Antonia den yngre|Antonia Minor]], den yngste datteren til [[Marcus Antonius]], og den yngste niesen av keiser [[Augustus]]. Hun var således halvsøster av Ptolemaios' avdøde mor. Antonia Minors mor var [[Octavia den yngre|Octavia Minor]], den fjerde hustruen til Marcus Antonius og søster av Augustus. Ptolemaios levde i Roma inntil han ble 21 år gammel da han reiste tilbake til hoffet til sin aldrende far i Mauretania.<ref name="Smith"/>

== Som konge ==
Da Ptolemaios kom tilbake til Mauretania gjorde Juba II ham til medhersker og etterfølger. Mynter har blitt bevart fra Juba IIs samstyre med sin sønn. På myntene hadde den ene siden en sentral bilde av Juba II med hans tittel i [[latin]], «kong Juba», og på motsatt side var det et sentralt portrett av Ptolemaios med en latinsk inskripsjon som sa "kong Ptolemaios sønn av Juba". Juba II døde i år [[23]] og ble plassert ved siden av Kleopatra Selene II i det kongelige mausoleum. Deretter ble Ptolemaios enehersker av Mauretania.

I løpet av hans samstyre med sin far og i hans enestyre, opptrådte han lik sin far som en beskytter av kunsten, lærdom, litteraturen og idretten. I Hellas ble det reist statuer av Juba II og Ptolemaios i et [[gymnasion]] i [[Athen]], og en statue ble reist i Ptolemaios' ære i referanse til hans litterære smak. Ptolemaios dedikerte statuene av ham selv på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]]. Athenerne æret Ptolemaios og hans familie med inskripsjoner dedikert til dem, og det avslører at athenerne hadde respekt for den romersk klientmonarken og deres familie som var vanlig på 100-tallet.

=== Lojal til Roma ===
I året [[17]] begynte de lokale berbiske stammene å gjøre opprør mot kongedømmet og Romerriket. Krigen hadde herjet nordlige Afrika og de berbiske styrkene omfattet også tidligere slaver fra Ptolemaios' husholdning som deltok i opprøret. Ptolemaios klarte ikke militært å knuse opprøret. Krigen nådde et punkt hvor Ptolemaios ble tilkalt til den romerske guvernør i Afrika, [[Publius Cornelius Dolobella]], og dennes hær ble sendt ut for å hjelpe Ptolemaios i å slå ned opprøret. Romerne vant til sist seier, men begge sider fikk store tap av [[infanteri]] og [[kavaleri]].

[[Det romerske senat]]et, imponert over Ptolemaios' lojalitet, sendte en romersk senator på besøk, og denne anerkjente hans lojalitet og belønnet ham med et septer av [[elfenbein]], en brodert triumfkappe og hyllet ham som konge, alliert og en venn. Denne anerkjennelsen var en tradisjon som anerkjente og belønnet Romas allierte. Ptolemaios hadde ved sin militære kampanjer vist sin dyktighet og lojalitet som en alliert og klientkonge. Han var også en populær konge blant berberne og reiste omfattende over hele Romerriket, inkludert til [[Alexandria]] i Egypt og [[Ostia Antica]] i Italia.

I Cæsaria ble bønner tilbudt for hans helse ved tempelet for [[Saturn (gud)|Saturn ''frugifer dues'']]. Mauretania var en region som hadde rikelig med [[jordbruk]] og Saturn var også en jordbruksgud. Saturn ble den fremste guddommen i Mauretania og hans kult ble den fremste i kongeriket. Et tempel og en helligdom ble dedikert til Saturn i Cæsaria ved år [[30]], og over hele Mauretania ble en rekke templer dedikert til guddommen.

=== Kongekult ===
Ptolemaios' foreldre hadde tradisjoner i å hevde at de nedstammet fra [[Herakles]] ved [[herakleidene]]. Hans mor hadde opprinnelse i Egypt hvor det var mange kongelige kulter dedikert til faraoene og deres slektninger, og det er en mulighet at hans fars kongelige [[Numidia|numidiske]] forfedre også kan ha hatt foredrekulter. En bevart inskripsjon i Mauretania hentyder på at enten Juba II eller Ptolemaios etablerte en kongekult som hedret [[Hiempsal II]] av [[Numidia]], og en bestefar av Juba. I henhold til inskripsjonen kan Ptolemaios ha opprettet en kongekult som hedret ham selv og sine forfedre. En inskripsjon er dedikert til hans klokskap og en annen uttrykte ønsker for hans gode helse.

En hentyding på at det er en mulighet at han fikk sin far helliggjort etter hans død, finnes i skriftene til den [[Kristendom|kristne]] forfatteren [[Marcus Minucius Felix]] fra [[200-tallet]]. I hans ''Octavius'' nedtegner forfatteren en dialog mellom en kristen og en [[hedning]] fra [[Cirta]]. Denne dialogen var en del av et kristent argument at guddommelighet var umulig for dødelige. Felix lister mennesker som det er sagt ble guder: Saturn, Jupiter, Romulus og Juba. Andre hentydninger er fra en kort [[Euhemeros|euhemeristisk]] øvelse kalt for ''Om idolenes forfengelighet'' av [[Cyprianus]], biskop i [[Kartago]]. I hans tekst for å redusere ikke-kristne guder observerte og uttrykte han at folket i Mauretania dyrket deres konger. Det hentyder at da Ptolemaios døde ble han en del av en religiøs kult.

=== Mynter ===
Mynter fra hans tid er svært forskjellige fra den tiden da han var samkonge med sin far. Hans kongelige tittel oversatt fra latin var «kong Ptolemaios», og det er ingen bevarte mynter med titler på gresk. Det finnes heller ingen egyptiske bilder, men en rekke andre temaer. Han kunne personliggjøre seg selv som elefant. Det er en antikk tradisjon som strekker seg minst tilbake til hans foreldre. [[Elefant]]en har symbolske funksjoner: det er et ikon som representerte [[Afrika]], foruten makt og innflytelse. Andre dyr som Ptolemaios benyttet på mynter var en hoppende [[løve]] som er et symbol på dyrenes kongedømme, foruten også et symbol på Afrika.

Andre mynter viste romerske temaer. En sjelden gullmynt fra året 39 feiret Ptolemaios' tronbestigelse, hans styre og hans lojalitet til Roma. På myntens andre side er det et sentralt portrett av Juba II og en latinsk tekst som slo fast «Kong Juba, sønn av Juba». Han er framstilt som en ptolomeiske farao. Motsatt side hadde symbolet av en [[ørn]] med vingene utbredt på en lynstråle, og med Ptolemaios' initialer på latin. Her markerte han fortsettelsen av sin foreldre og deres avstamning. I bildet av faren som en ptolomeiske farao markerte han sin gresk-egyptiske avstamning, muligens også forbindelsen tilbake til [[Aleksander den store]]. Mens ved ørnen viste han sin lydighet og lojalitet til Roma. En annen mynt, datert fra år 40, viste på den ene siden en stol med en krans liggende på og [[septer]] lenende inntil, noe som ga hentydninger om det romerske senatorenes vedtaket. Motsatt side viste avbildning av Ptolemaios med et pannebånd.

Ptolemaios synes å hatt kostbar smak og samlet luksusgjenstander. Han eide et forseggjort vinbord av [[Sitrusfrukt|sitrustre]]. Mauretania hadde mange sitrustrær og produserte bortsett fra sitrus også mange bord fra dette treet som var populært hos aristokratiet.

=== Familie ===
Ptolemaios giftet seg med en kvinne kalt Julia Urania som kom fra uklare opprinnelse. Hun er kun kjent fra en gravinskripsjon som er funnet i Cæsaria via hennes frikvinne Julia Bodina. Hennes tidligere slave beskrev henne som «Dronning Julia Urania». Det er en mulighet at Julia Urania var et medlem av den kongelige familie i Emesa, emesanidynastiet. Emesa tilsvarer dagens [[Homs]] i [[Syria]]. Ptolemaios ble gift med denne kvinnen på en ukjent dato en gang på 100-tallet, og hun født en gang rundt [[38]] en datter ved navn [[Drusilla II av Mauretania|Drusilla]]. Hun synes å han vært hans eneste barn.

== Død ==
Kongedømmet Mauretania var et av de rikeste romerske klientkongedømmene, og etter år 24 fortsatte Ptolemaios å styre uten forstyrrelse. På slutten av år [[40]] ble han invitert til Roma av keiser [[Caligula]]. Han ble tatt imot med passende æresbevisninger. Da Ptolemaios kom til et [[amfiteater]] ved et [[gladiator]]visning bar han en kappe av [[purpur]] som fikk stor beundring. Caligula ble sjalu og beordret at hans henrettelse.

Etter mordet på Ptolemaios i Roma ønsket [[Aedemon]], hans tidligere husslave, hevn mot Caligula ut av raseri og lojalitet. Han startet et berberopprør i Mauretania mot Roma. Opprøret var voldelig og opprørerne var dyktige krigere mot den romerske hæren. Det var behov for de romerske generalene [[Gnaeus Hosidius Geta]] og [[Gaius Suetonius Paulinus]] for å slå ned opprøret. Da opprøret ebbet ut i 44 bestemte keiser [[Claudius]] over kongedømmet og dets framtid. Han besluttet å dele Mauretania opp i to provinser som [[Mauretania Tingitana]] og [[Mauretania Caesariensis]].

Rett før Ptolemaios' død hadde Caligula sendt ham en merkelig beskjed: «Ikke gjøre noe som helst, verken godt eller dårlig, til overbringeren». Claudius anklaget en romersk senator ved navn Gaius Rabirius Postumus for forræderi ved at han hadde forsøkt, dog uten hell, å oppnå penger fra Ptolemaios.

== I kunsten og litteraturen ==
Ptolemaios er en mindre figur i romanene til [[Robert Graves]], ''I Claudius'' og ''Claudius the God''.

Over hele [[Marokko]] og [[Algerie]] har det blitt bevart statuer som tilhørte Ptolemaios. Det er en nakenstatue av ham som er datert fra 100-tallet og som i dag er oppbevart ved museet i [[Rabat]].<ref>Hallett, Christopher H. (2005): ''The Roman Nude: Heroic Portrait Statuary 200 BC-AD 300'', Oxford University Press</ref> Hans avbildning viser en ungdommelig framtoning, og særlig de første portrettene som ble opprettet under styret til Juba viser hans slektskap til [[julo-claudiske dynasti]]. Det er åpenbart ved anordningen av kommaformede hårlokker over forhodet. Det er en romersk bronsebyste på 18&nbsp;cm fra da han var rundt femten år som ble aksjonert bort ved [[Sotheby]] i [[New York]] den [[10. desember]] [[2004]]. Den ble solgt for 960 000 dollar.<ref>[http://research.cousinsearchnetwork.com/ford/14771.html «Ptolemy King Of Mauretania»]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://www.thecityreview.com/f04sant2.html «Classical, Egyptian and Western Asiatic Antiquities»; Sotheby's 2004]</ref>

En byste av Ptolemaios er i [[Nasjonalmuseet]] i Oslo. Bysten var del av samlingen bygget opp av trelastarving [[Christopher Tostrup Paus]], og ble gitt til daværende Nasjonalgalleriet sammen med resten av Paus-samlingen i perioden 1918–29.<ref name=Eitrem1927>{{ Kilde bok | forfatter = [[Samson Eitrem]] | utgivelsesår = 1927 | tittel = Antikksamlingen | forlag = Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112008153 | side =30–31 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Brett, Michael & Fentress, Elizabeth (1997): ''The Berbers'', Blackwell Publishers
* Burstein, Stanley M. (2007): ''The Reign of Cleopatra'', University of Oklahoma Press, ISBN 978-0-8061-3871-8
* Kokkinos, Nikos (1992): ''Antonia Augusta: Portrait of a Great Roman Lady'', London; New York: Routledge
* Roller, Duane R. (2003): ''The World of Juba II and Kleopatra Selene: Royal Scholarship on Rome's African Frontier''. New York and London: Routledge
* Volkmann, Hans (1972): «Ptolemaios II 34» i: ''Der Kleine Pauly''. Bind 4, sp. 1224.

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konger av Mauretania]]
[[Kategori:Fødsler i 1 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 40]]
[[Kategori:Herskere på 0-tallet]]