Redigerer Ptolemaios Keraunos

{{Infoboks monark |
 navn= Ptolemaios Keraunos |
 tittel= Konge  |
 land= [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]] |
 bilde= |
 navn2= Πτολεμαῖος Κεραυνός |
 født= Ukjent|
 fsted= Egypt |
 død= 279 f.Kr.|
 dsted= |
 regjerte= 281-279 f.Kr.  |
 ektefelle= [[Arsinoe II av Egypt|Arsinoe II]] |
 barn= Ingen|
 foreldre= [[Ptolemaios I Soter]] (far)<br />[[Eurydike av Egypt|Eurydike]] (mor)|
}}
'''Ptolemaios Keraunos''' ([[gresk]]: Πτολεμαῖος Κεραυνός, død [[279 f.Kr.]]) var konge av [[Kongeriket Makedonia|Makdonia]] fra 281 f.Kr. til 279 f.Kr. Hans [[epitet]] ''Keraunos'' er gresk for «torden» eller «lynstråle».

== Den egyptiske trone ==
Han var den eldste sønnen til [[Ptolemaios I Soter]] av det [[ptolemeiske kongedømme]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og hans tredje hustru [[Eurydike av Egypt|Eurydike]], datter av den makedonske regenten [[Antipatros]].<ref>Hölbl, Gūnther (2001), s. 24</ref> Hans yngre halvbror, også kalt for [[Ptolemaios II av Egypt|Ptolemaios]], ble arving av Egypt, og i [[282 f.Kr.]] kom han på tronen som [[Ptolemaios II av Egypt|Ptolemaios II Filadelfos]].

Det hadde vært klart at Keraunos, som den eldste sønnen, skulle etterfølge sin far på den egyptiske tronen, men mot slutten av sitt liv begynte Ptolemaios I Soter foretrekke Filadelfos. Den oppgitte grunnen er hoffintriger hvor Eurydike og [[Berenike I av Egypt|Berenike]], en annen hustru, spilte sine roller. Det er uvisst hvor korrekt denne rivaliseringen er.

== Mordet på Lysimakhos' sønn ==
I mellomtiden hadde Keraunos forlatt Egypt og kom til hoffet til [[Lysimakhos]], konge av [[Trakia]], Makedonia og den vestlige delen av [[Anatolia]]. Lysimakhos var gift med [[Arsinoe II av Egypt|Arsinoe II]], en halvsøster av Keraunos. Fra et tidligere ekteskap hadde Lysimakhos en sønn ved navn [[Agathokles (sønn av Lysimakhos)|Agathokles]] som var gift med [[Lysandra]], helsøster av Keraunos. Det var innlysende at Agathokles skulle etterfølge sin far, og det betydde at Arsinoe og hennes tre sønner ville bli underlagt sin halvsøster. Hun begynte å baktale Agathokles og til sist ble Lysimakhos overbevist om at sønnen hadde forræderske hensikter og fikk ham kastet i fengsel. Det hevdes at det var Keraunos som drepte Agathokles mens han var fange.

Om det er sant eller ikke er uvisst, men det står i motsetning til at han fulgte sin søster Lysandra da hun flyktet østover til hoffet til [[Selevkos I Nikator]] i [[Babylon]]. Selevkos synes å ha sett en mulighet for å skaffe seg egne fordeler ved å kile seg inn mellom Lysimakhos' Trakia og ptolemeiske Egypt på vegne av Lysandra. Han forberedte seg på invadere Lysimakhos' landområder, og Keraunos ble en soldat i hans hær.<ref name="Lendering">Lendering, Jona: [http://www.livius.org/ps-pz/ptolemies/ptolemy_keraunos.html Ptolemy Keraunos] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ps-pz/ptolemies/ptolemy_keraunos.html |date=20150427063550 }}, Livius.org</ref>

== Krigen mot Lysimakhos ==
Vinteren 282/281 f.Kr. invaderte Selevkos besittelsene til Lysimakhos i Anatolia. Lysimakhos krysset [[Dardanellene|Hellespont]] og dro inn i [[Lydia]] for å møte Selevkos. Det var to gamle krigskjemper som møttes; Lysimakhos var 77 år og Selevkos 80 år. I [[slaget ved Korupedion]] i nærheten av Sardis ble Lysimakhos beseiret og drept.<ref name="Lendering"/>

Selevkos dro deretter videre nordvest hvor ingenting kunne forhindre ham å underlegge seg Trakia og Makedonia til sitt allerede store rike. Imidlertid oppnådde han aldri dette da han ble stukket ned og drept av Ptolemaios Keraunos, som grunnet dette brå drapet fikk tilnavnet ''Keraunos'', «lynstrålen». I henhold til den babylonske kongeliste skjedde mordet mellom 26. august og 24. september 281 f.Kr.<ref name="Lendering"/><ref name="Hölbl35">Hölbl, Gūnther (2001), s. 35</ref>

== Den makedonske trone ==
Ptolemaios Keraunos reiste deretter raskt til [[Lysimakia (Trakia)|Lysimakia]] hvor han må snakket godt for seg selv, og antagelig ved å henvise til at han var et barnebarn av [[Antipatros]], og ble utropt som konge av Makedonia av den makedonske hæren.<ref name="Hölbl35"/> På dette tidspunktet hadde han også formelt oppgitt sitt krav på den egyptiske tronen.<ref name="Hölbl36">Hölbl, Gūnther (2001), s. 36</ref>

For å stabilisere sin makedonske trone, ba ham sin halvsøster Arsinoe II, den eksisterende dronningen av Makedonia, om gifte seg med seg, noe hun gjorde, antagelig i håpet om at det ville øke sjansene til sine sønner.

Keraunos inngikk i [[281 f.Kr.]] en allianse med [[Pyrrhus]] av [[Epirus]]. Hans nærmeste rival var [[Antigonos II Gonatas]], sønn av en tidligere makedonsk konge, [[Demetrios I Poliorketes]], men Gonatas var begrenset til byen [[Demetriada]]<ref>[http://www.fevgodiakopes.com/page_en.php?id=902 The Ancient city of Demetriada] {{Wayback|url=http://www.fevgodiakopes.com/page_en.php?id=902 |date=20160608011746 }}</ref> i [[Thessalia]], noe som viser at Keraunos også hadde innflytelse i Hellas.

== Drapet på Arsinoes sønner ==
Arsinoe II var ikke tilfreds med situasjonen. Etter hvert som Ptolemaios Keraunos ble mer mektig, ble hun bekymret for sine sønners sikkerhet. Mens Keraunos var ute på krigstokt, konspirerte hun mot ham i hovedstaden [[Kassandreia]] sammen med sine sønner. Keraunos fikk vite om dette, stormet inn i hovedstaden og drepte to av de yngste sønnene mens den eldste klarte å flykte nordover til Dardania, en historisk region på [[Balkan]].

Arsinoe II selv flyktet til Egypt hvor hun faktisk klarte å posisjonere seg til å gifte seg med enda en bror, kong Ptolemaios II Filadelfos. Dennes eksisterende hustru, som faktisk også het [[Arsinoe I av Egypt|Arsinoe I]], ble på lignende konspirerende vis anklaget for forræderi, men dog ikke drept, kun forvist til langt sør i Egypt. Det var da Ptolemaios II fikk sitt epitet ''Filadelfos'', «søsterelsker».<ref name="Hölbl36"/>

== Død ==
Selv om Ptolemaios Keraunos var på høyden av sin makt, levde han ikke lenge etterpå. Fra nord strømmet det bølger av [[Keltiske språk|keltisk]]talende [[barbar]]er, [[Galatia|galatere]], ledet av en hærfører som greske kilder kaller for [[Bolgios]].<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+10.19.1 10.19-23]; [[Junianus Justinus]]: ''Epitome of Pompeius Trogus' Histories'' [http://www.attalus.org/translate/justin3.html#24.4 24.4-8]</ref> Han drev storstilte angrep på Makedonia og nordlige Hellas. I [[279 f.Kr.]] ble Keraunos beseiret da han forsøkte å stoppe invasjonen. Han ble tatt til fange og deretter halshugget.<ref name="Hölbl36"/>

Hans død førte til kaos og forvirring i Makedonia i særdeles siden ingen av hans etterfølgere klarte å skape stabilitet, blant annet [[Meleagros av Makedonia|Meleagros]], en uklar bror av Keraunos som antagelig må ha fulgt ham fra Egypt. Han ble Keraunos' etterfølger, men styrte i kun to måneder i 279 f.Kr. før makedonerne avsatte ham.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Hölbl, Gūnther (2001): ''A History of the Ptolemaic Empire''. Routledge. ISBN 978-0-06-019439-0.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.livius.org/ps-pz/ptolemies/ptolemy_keraunos.html «Ptolemy Keraunos»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ps-pz/ptolemies/ptolemy_keraunos.html |date=20150427063550 }}, ''Livius.org''

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Lysimakhos]]|Hva=[[Konger av Makedonia|Konge av Makedonia]]|Etterfølger=[[Meleagros av Makedonia|Meleagros]]|Startår= [[281 f.Kr.]]|Sluttår= [[279 f.Kr.]]|}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konger i antikkens Makedonia]]
[[Kategori:Dødsfall i 279 f.Kr.]]
[[Kategori:Herskere på 300-tallet f.Kr.]]