Redigerer Pterygoplichthys gibbiceps

{{Taksoboks
| navn = ''Pterygoplichthys gibbiceps''
| bilde=Sailfin-pleco.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=gibbiceps, <br />seilfinnepleco
| vitenskapsnavn=''Pterygoplichthys gibbiceps''
| autor=[[Rudolf Kner|Kner]]
| autorår=[[1854]]
| synonymer=''[Ancistrus gibbiceps]'', [''Glyptoperichthys gibbiceps'']
| overgrupper=''[[Pterygoplichthys]]'', <br />[[Pterygoplichthyini]], <br />[[Hypostominae]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[ferskvann]]
| utbredelse=[[Amazonas]]}}
'''''Pterygoplichthys gibbiceps''''' ([[L-nummer|L-numre]] '''L-83''', '''L-165''' og '''L-196''') er en [[fisk]] som i likhet med sine slektninger har en stor [[ryggfinne]] med mer enn ni stråler og bred base, markerte nesevinger, og en tydelig hump eller hvelving foran ryggfinnen.
Voksne individer kan fort bli 50&nbsp;cm lange, og kan bli mer enn 20 år gamle.

Mønsteret består av irregulære brune flekker på en gulaktig bakgrunn, noe som gir et bikubeaktig mønster. Andre mønstre kan finnes ved nærmere ettersyn. Etter hvert som fisken vokser til, blir flekkene relativt mindre.

Som med de fleste [[plecostomus]]-fisker, er denne arten hovedsakelig vegetarianer, skjønt den vil også ete på døde dyr.

I naturen finnes disse fiskene på banker i sakteflytende elver i Amazonas- og Orinoco-elvesystemene. De kommer også inn på oversvømte landområder i regntiden. I tørketiden ligger fisken i en dvalelignende tilstand i meterlange groper som de har gravet i mudderbankene langs elven. [[Egg]]legging antas også å foregå i gropene.

Artsnavnet kommer fra [[latin]] ''gibbus'' («hump») og [[gresk]] ''Cep'' («hode»).

== Akvaristikk ==
Arten er svært populær i [[Akvarium|akvarier]], på grunn av sitt utseende og sin evne til å ete [[alger]]; alle akvaristers skrekk. Denne og andre beslektede arter ales opp i dammer i tropiske regioner for akvariehandelen. Gibbicepsen er stort sett fredelig mod andre fisk, skjønt territorielle disputter kan oppstå med andre sugemaller.

De regnes ikke som nattaktive, men er likevel mer aktive om natten, og vil tilbringe mesteparten av dagen med å ligge og trykke på et trygt sted i akvariet. De trenger røtter å gnage på; de behøver trolig [[cellulose]]n for å regulere fordøyelsen.

Etter hvert som fiskene vokser opp (opp til 50&nbsp;cm lengde i akvarium), trenger de et stort kar med god filtrering. Fiskene tåler generelt et vidt spenn av ferskvannsforhold, men de foretrekker oksygenrikt vann.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Harniskmaller]]
[[Kategori:Akvariefisk]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Rudolf Kner]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1864]]