Redigerer Ptah

{{Infoboks egyptiske guder
|TITEL = Ptah
|IDEOGRAMM = <hiero>C19</hiero>
|IDEOGRAMM2 = <hiero>C20</hiero>
|NAME = <hiero>Q3:X1-V28</hiero>
|NAME-ERKLÄRUNG = ''Pt{{Unicode|ḥ}}''
|NAME-MIT-DETERMINATIV = ja
|TRANSKRIPTION = ''Pt{{Unicode|ḥ}}''
|GRIECHISCH = {{Unicode|Φθα}}<br />(''Phtha'')
|KOPTISCH-SAHIDISCH = {{Unicode|ⲡⲧⲁϩ}}
|BILD1= Ptah standing.svg
|BILD1-BESCHREIBUNG= Ptah [[mumie]]bandasjer og [[septer]]
|BILD1-BREITE = 250px
}}
'''Ptah''' ([[gammelegyptisk]]: ''Ptḥ; Pitaḥ'')<ref>Loprieno, Antonio (1995): [https://books.google.no/books?id=kW8Mzji0XRgC&printsec=frontcover&dq=ancient+egyptian+loprieno&hl=en&sa=X&ei=1bTFT62UFNHM6QG53djYBg&redir_esc=y#v=onepage&q=ptah&f=false ''Ancient Egyptian: A Linguistic Introduction''], Cambridge University Press, s. 34, 305</ref> er i henhold til [[oldtidens egyptiske religion]] og [[egyptisk mytologi|mytologi]] en skaper[[gud]], og en skytsgud for kunstnere, håndverkere og arkitekter. I den guddommelige triaden i [[Memfis (Egypt)|Memfis]] var han gemalen til løvegudinnen [[Sekhmet]] og far til den vakre lotusguden [[Nefertum]]. Da den vise [[Imhotep]] ble guddommeliggjort som en legegud, ble han i [[Senepoken i Egypt|Senepoken]] gjort til en «sønn» av Ptah.<ref>Lichtheim, Miriam ([1973] 1980): [https://books.google.no/books?id=Syy8-FO5XgIC&pg=PA104&dq=Imhotep+%2B+Ptah&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwi6k4jk4MTTAhXEJSwKHWoRCF0Q6AEIZjAI#v=onepage&q=Imhotep%20%2B%20Ptah&f=false ''Ancient Egyptian Literature: The late period''], University of California Press, s. 104</ref>

Memfis var Ptahs hovedkultsted der han ble assosiert med en rekke guder (som Ptah-Sokar-Osiris, eller Ptah-Tatenen). I Memfis-teologien her var han en skapergud som sto i spissen for [[Enneade]]n. I løpet av [[19. egyptiske dynasti|19.]] og [[20. egyptiske dynasti|20. dynasti]] var Ptah sammen med Amon og [[Ra (gud)|Ra]] den store rikstriaden, de tre gudene som var fremst og riksbærende i oldtidens Egypt. Ptahs store betydning er vist i de mange tilknyttede kultene. Som kunstnernes gud forsto [[Antikkens Hellas|grekerne]] ham som likestilt med [[Hefaistos]], gud for teknologi og mekanikk. Ikonografisk ble Ptah framstilt som en mumisert figur med tettsittende hodeplagg og et sammensatt septer i hånden.<ref>Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: ''Egypt : Faraoenes verden''. Oslo: Spektrum, s. 523</ref>

Det norske og vesteuropeiske navnet [[Egypt]] er avledet av det gammelegyptiske stedsnavnet ''Hikuptah'', som grekerne kalte [[Memfis (Egypt)|Memfis]],<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=Memphis&allowed_in_frame=0 «Memphis»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Betydningen av Hikuptah er «Hjem/tempel for sjelen til Ptah». Det gikk inn i [[Gammelgresk|antikkens gresk]] som ''Aiguptos'', Αἴγυπτος, og som ble videreført til [[latin]] som ''Ægyptus'' (også transkribert som ''Aegyptus''), noe som i moderne vestlige språk har blitt til [[Egypt]].<ref name="egypt">[http://www.etymonline.com/index.php?term=Egypt&allowed_in_frame=0 Egypt], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det opprinnelige egyptiske navnet for Egypt var ''Kemet'', «det svarte landet».<ref name="egypt"/>

== Opprinnelse og symbolisme ==
[[Fil:Statue of the god Ptah, granodiorite - Museo Egizio Turin C 86 p02.jpg|thumb|Statue av Ptah, Det egyptiske museum i [[Torino]], Italia.]]
Fra Mellomriket og framover ble Ptah en av de fem mest betydelige egyptiske guder sammen med Ra, Isis, Osiris og Amun.<ref>[http://www.landofpyramids.org/ptah.htm «Ptah, god of Egypt»], ''Land of Pyramids''</ref>

Ptah er den fremste [[Demiurg|verdensskaperen]]: har er betraktet som skaperguden som eksisterte før alle andre ting eksisterte, og ved hans egen egenrådighet og vilje, tenkte han ut verden. Den ble først utviklet av Tanke og deretter realisert av Ordet: Ptah fødte verden ved tanken i sitt hjerte og ga liv ved magien av sitt ord. Det som Ptah beordret ble skapt, noe som utgjør alle ting i naturen, fauna og flora. Han hadde også en viktig rolle i bevarelsen av verden og varigheten og verdigheten i kongens funksjon.

I [[25. egyptiske dynasti|25. dynasti]] gjorde den [[Nubia|nubiske]] farao [[Shabaka]] en inskripsjon på en stele, kjent som Shabaka-steinen, og er et gammelteologisk dokument som ble funnet i arkivene i biblioteket til tempelet for guden i Memfis. Dette dokumentet har blitt kjent som Memfis-teologien, og framstiller guden Ptah som verdensskaperen av universet ved tanke og ved ord.<ref>Bodine, Joshua J. (2009): [http://scholarsarchive.byu.edu/studiaantiqua/vol7/iss1/3/ «The Shabaka Stone: An Introduction»], ''Studia Antiqua'', '''7''' (1)</ref>

Han hadde mange titler som beskrev hans rolle i [[oldtidens egyptiske religion]] og dets betydning samfunnet i sin tid:
* Ptah, det vakre ansikt
* Ptah, sannhetens herredømme
* Ptah, rettferdighetens herredømme
* Ptah som lytter til bønner
* Ptah, seremonienes herredømme
* Ptah, evighetens herre

== Representasjoner og hypoteser ==
Som mange guddommer i oldtidens Egypt hadde Ptah mange former, via en av hans særlige aspekter og via [[synkretisme]] av andre guddommer i regionen i og rundt Memfis. Han er tidvis representert som en dverg, naken og misformet, en popularitet som fortsatte å vokse i Senepoken. Han ble i dette aspektet jevnlig assosiert med guden [[Bes]], en dverggud, og hans dyrkelse strakte seg ut over landets grenser og nådde ut til hele den østlige delen av Middelhavet. Takket være [[Fønikia|fønikerne]] er det også funnet figurer og statuetter av Ptah i Kartago (i dagens [[Tunisia]]).<ref>[http://www.gettyimages.no/detail/news-photo/tunisia-carthage-amulets-representing-the-god-ptah-news-photo/122210857#tunisia-carthage-amulets-representing-the-god-ptah-siliceous-paste-picture-id122210857 Tunisia, Carthage, Amulets representing the God Ptah], ''Gettyimages''</ref><ref>Moscati, Sabatino (2001): [https://books.google.no/books?id=1EEtmT9Tbj4C&pg=PA586&lpg=PA586&dq=Ptah+in+Carthage.&source=bl&ots=BJnC4DO6Pk&sig=gNtkCN5zgLkLTUjXiriXeQgru7c&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjbudSHj8XTAhVJVywKHRg0BpkQ6AEIVDAL#v=onepage&q=Ptah%20in%20Carthage.&f=false ''The Phoenicians''], I.B.Tauris, s. 586</ref>

I andre sammenhenger ble Ptah vanligvis representert som et menneske med grønn hud, med liksvøp om huden, guddommelig skjegg og holdt et septer som kombinerte de tre mektige symbolene i egyptisk religion:
* [[Was-septer]]et
* [[Ankh]], sannhetens symbol
* [[Djed-søylen]]

[[Fil:Relief of Ptah.jpg|thumb|Relieff i [[stukkatur]] av Ptah som holder en stav som bærer de kombinerte symbolene ''ankh'' og ''djed''. Senepoken eller ptolemeisk tid, 300- til 200-tallet f.Kr.]]
Disse tre kombinerte symbolene indikerte de tre kreative kreftene til guden: kraft (''was''), liv (''ankh'') og stabilitet (''djed'').<ref>[http://www.egyptianmyths.net/ptah.htm «Ptah»], ''Egyptian Gods''</ref><ref>[https://www.soptah.com/pages/kemetic-symbol-guide Kemetic (ancient Egyptian) Symbol Guide]</ref>

Allerede fra tiden under [[Det gamle rike]] absorberte Ptah framtoningen til [[Sokar]] og [[Tatenen]], gamle guddommer i regionen Memfis. Hans form til Sokar besto av det hvite liksvøpet og Atef-kronen, en av attributtene til Osiris. I denne egenskap representerte han guden for [[nekropolis]] i [[Saqqara]] og andre steder hvor kongelige gravsteder og pyramider ble bygget. Gradvis dannet hans form med Osiris til en ny guddom kalt Ptah-Sokar-Osiris. Statuetter ble framstilt som representerte guden var halvt menneskelig, halv hauk, det vil si som et menneske med hodet til en hauk, eller som en hauk. Som sistnevnte symbol ble han som hauken systematisk plassert i graver for å følge og beskytte døde på deres reise til Vest.<ref name="Pat_Remler">Remler, Pat (2010): [https://books.google.no/books?id=sEIngqiKOugC&pg=PA453&lpg=PA453&dq=Ptah+in+Carthage.&source=bl&ots=3vxYg1V9Yy&sig=vqlwVjKgdNYsYYifa78Av8OIZVo&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjB_83Fj8XTAhWGXiwKHeXJCeQ4ChDoAQgvMAI#v=onepage&q=Ptah%20in%20Carthage.&f=false ''Egyptian Mythology, A to Z''], Infobase Publishing, s. 453</ref>

Hans form som Tatenen er representert av en ung og energisk mann som bærer en krone med to høye strutsefjærer som omgir en solskive. Han legemliggjør således ilden under bakken som buldrer og løfter bakken. Som sådan er han særskilt æret av metallarbeidere og smeder, men var like mye fryktet da han var årsak til jordskjelv og skjelvinger i jordens overflate.<ref name="Pat_Remler"/> I denne formen var Ptah seremonimester for [[Sed-festival]]en (''Heb Sed''), en seremoni tradisjonelt attestert til de første tretti årene av faraos styre. Faraoer som fulgte tradisjonen, men som ikke regjerte i 30 år fikk nøye seg med løftet om «millioner jubileer etter døden».<ref>Murnane, William (1981): «The Sed Festival: A Problem in Historical Method», ''MDAIK'' '''37''', s. 369-376</ref>

I henhold til de mytologiske-teologiske tekstene i Memfis kunne guden Ptah være samsvarende med solguden Ra (eller [[Aton]] under [[Amarna]]perioden), hvor han legemliggjorde den guddommelig essens som solguden fikk ernæring for å komme til væren og bli til, og således bli født. I det helligste av de hellige i hans tempel i Memfis, foruten også i hans store, hellige båt som han (eller hans representasjon ved hans bilde) kom i prosesjon med under hans jevnlige besøk til regionen ved de betydelige helligdagene. Ptah ble også symbolisert ved to fugler med menneskehoder pyntet med solskiver, symboler på sjelen ([[Egyptisk sjel|Ba]]) til guden Ra: De to Ba er også identifisert med tvillinggudene Shu og Tefnut og er assosiert med djedsøylen til Memfis.<ref>Berlandini, Jocelyne : [http://www.academia.edu/3464840/_Contribution_à_létude_du_pilier-djed_memphite_ «Contribution à l'étude du pilier-djed memphite»], ''Academia.edu'', s. 23-33, plansje 1 A og 2A. Opprinnelig inkludert i Zivie, Alain Pierre (1988): ''Memphis et ses nécropoles au Nouvel Empire'', Paris : CNRS</ref>

Og til sist, Ptah var legemliggjort i den hellige okse [[Apis]]. Som jevnlig referert til som Ras forløper eller sendebud, var det hellige dyret forbindelsen med guden Ra fra [[Det nye rike]]. Dyret mottok også dyrkelse i Memfis, antagelig i hjertet av det store tempelet til Ptah, og ved sin død ble oksen som en representant for guden gravlagt med alle æresbevisninger som en levende gud i [[Saqqara]]s [[serapeum]] (gresk ''serapeion'', Σεραπεῖον).<ref>[http://www.saqqara.nl/context/glossary/serapeum «Serapeum»] {{Wayback|url=http://www.saqqara.nl/context/glossary/serapeum |date=20170429000354 }}, ''Saqqara.nl''</ref>

== Kultens utvikling ==
[[Fil:Ny Carlsberg Glyptothek - Ausstellungssaal 1-2008-17-11.jpg|thumb|En stor statue av guden Ptah-Tatenen (til høyre) som holder hendene til farao [[Ramses II]]. I den ene hånden holder han [[was-septer]]et. [[Ny Carlsberg Glyptotek]], København.]]

Som gud for kunstnere og håndverkere spredte kulten til guden Ptah seg raskt over hele Egypt. Med store kongelige prosjekter under Det gamle rike, var yppersteprestene til Ptah særskilt ettertraktet og arbeidet i samarbeid med kongens visir, tidvis fylte de rollen som sjefarkitekt og mesterhåndverker, ansvarlig for dekorasjonen av de kongelige gravkompleksene.

I Det nye rike utviklet kulten seg på ulikt vis, særskilt i Memfis, som var hans særskilte by, men også i [[Teben (Egypt)|Teben]] hvor arbeiderne på den kongelige grav æret ham som deres egen skytsgud. Av denne grunn ble [[Oratorium|oratoriet]] til «Ptah som lyttet til bønner» bygget i nærheten av det stedet som nå har fått det arabiske navnet [[Deir-el-Medineh]], den gang landsbyen hvor arbeiderne og håndverkerne bodde. Ved Memfis var rollen til talsmannen særskilt synlig i framtoningen av den mur rundt tempelet som beskyttet gudens helligdom. Store ører ble hogd i murene, og som antagelig symboliserte guden som hørte alt og lyttet til bønner; understreket i følgende inskripsjon: «Lovet være deg ved den store befestning; det er det sted hvor bønner er hørt.»<ref>Kemp, Barry J. (2006): [https://books.google.no/books?id=l-t5vWHAVN0C&pg=PA252&lpg=PA252&dq=Memphis+Egypt+%2B+ears+walls&source=bl&ots=Wkjl4eeBqY&sig=qfpfwi38xJnPKu-XL5zdSgMh0jM&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj8zazrucXTAhUG1ywKHaWvDF0Q6AEIVTAK#v=onepage&q=Memphis%20Egypt%20%2B%20ears%20walls&f=false ''Ancient Egypt: Anatomy of a Civilization''], Psychology Press, s. 252</ref>

Med [[19. egyptiske dynasti|19. dynasti]] vokste hans kult og ble en av de fire store gudene i riket til Ramses. Han ble dyrket ved den nye hovedstaden Pi-Ramses (også transkribert Pi-Ramesse, «Ramses’ hus») som mester for seremoniene og kroningene. Ved [[Tredje mellomepoke i Egypt]] kom Ptah tilbake monarkiets sentrum hvor kroningen av farao igjen ble holdt i hans tempel. De greske faraoene, [[ptolemeerdynastiet]], fortsatte denne tradisjonen, og yppersteprestene til Ptah ble deretter i økende grad knyttet til den kongelige familie. Noen av dem giftet seg faktisk med prinsesser fra kongefamilien, noe som viser det framstående rolle de hadde ved hoffet til [[det ptolemeiske kongedømme]].

== De fremste stedene for kulten ==

{| class="wikitable"
|-
! Tempel dedisert til !! Sted
|-
| Ptah || [[Pi-Ramses]]
|-
| Ptah || [[Memfis (Egypt)|Memfis]]
|-
| Ptah som lytter til bønner || Memphis
|-
| Ptah som er sør for sin mur || Memphis
|-
| Ptah-Sokar || [[Abydos (Egypt)|Abydos]]
|-
| Ptah-Sokar || [[Kom el-Hettan]] ([[Teben (Egypt)|Teben]])
|-
| Ptah som lytter til bønner || [[Deir el-Medina]] (Teben)
|-
| Ptah || [[Karnak]] (Teben)
|-
| Ptah || [[Gerf Hussein]] ([[Nubia]])
|-
| Ptah, sannhetens herre || [[Abu Simbel]] (Nubia)
|}

== Bilder ==

<gallery>
Fil:Crenelated model tower depicting god Ptah holding a was-sceptre before an offering tabel. Woman in adoration before ears on the other side. 18th Dynasty. From Harageh, Egypt. The Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.jpg|Kvadratisk modelltårn som avbilder Ptah med was-septer foran et offerbord. Kvinner i tilbedelse foran store ører på begge sider. Fra Harageh ved [[Faiyum]], 18. dynasti. Nå i Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.
Fil:Stela of Irinefer, Servant in the Place of Truth. 19th Dynasty. From Tomb 290 at Deir el-Medina, Egypt. The Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.jpg|Stele til Irinefer, tjener i Sannhetens sted. Fra grav 290 ved Deir el-Medina, 19. dynasti. Nå Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.
Fil:Memphis Ptah 112004.jpg|Gudens Ptahs profil, dybderelieff på et lite tempel for Hathor i Memfis.
File:Triade de Ramsès II 2004.JPG|Stor statue med en triade: Ptah-Ramses II-Sekhmet. I hagen til [[Det egyptiske museum]] i Kairo.
Fil:Tutankhamun_pendant.jpg|Brystdekorasjon til [[Tutankhamon]] som viser den unge kongen mellom [[Sekhmet]] og Ptah. Det egyptiske museum i Kairo.
Fil:GD-FR-LouvreEG016.JPG|Statuetter av Ptah-Sokar-Osiris. Nå i [[Louvre]], Frankrike.
Fil:Ptah votive stele.JPG|Votivstele dedisert guden Ptah i tempelet til [[Deir el-Medina]]. Det nye rike, 20. dynasti, ca. 1150 f.Kr.
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Egyptiske guder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske guder]]
[[Kategori:Skaperguder]]
[[Kategori:Solguder]]
[[Kategori:Smedguder]]
[[Kategori:Dødsguder]]