Redigerer Psykologiutdanning (Norge)

'''Psykologiutdanning i Norge''' består i dag primært av det klinisk orienterte profesjonsstudiet i psykologi som gir graden [[cand.psychol.]] og det forskningsorienterte bachelor- og masterløpet, en videreføring av det tidligere hovedfaget i psykologi som gav graden [[cand.polit.]] i psykologi. Studiene gir ulik kompetanse; hvor profesjonsstudiet har en overvekt av klinisk rettede fag, mens bachelor- og masterstudiet har en overvekt av forskningsrettede fag. Begge studiene kvalifiserer for videre doktorgrad (ph.d. eller dr.philos.), men det er kun profesjonsstudiet som leder til autorisasjon som [[psykolog]].

Det har tidligere eksistert flere andre utdanninger i psykologi i Norge, herunder [[magister]]graden i psykologi, og en rekke studier i spesialiserte deler av psykologien.

== Profesjonsstudiet i psykologi (cand.psychol.)==
{{Hoved|Cand.psychol.}}
Profesjonsstudiet i psykologi ble innført ved [[Universitetet i Oslo]] i 1948 etter modell av [[Candidatus/candidata psychologiae|cand.psych.-studiet]] ved [[Københavns Universitet]], og gir graden cand.psychol., også etter dansk forbilde. Frem til 1969 var det bare Universitetet i Oslo som tilbød profesjonsstudium i psykologi. Profesjonsstudier ble senere etablert ved [[Universitetet i Bergen]] i 1969, [[Universitetet i Tromsø]] i 1991 og [[NTNU]] i 1995 (NTNU hadde hatt hovedfag i psykologi siden 1976). Tradisjonelt har profesjonsstudiet bestått av to avdelinger, der første avdeling dekker psykologiens basalfag og andre avdeling består av en mer praktisk rettet anvendelse av psykologifaget ved klinisk utøvelse. Psykologistudenter på andre avdeling vil derfor gjennomføre praksis hvor studenten har egne pasienter i [[psykoterapi|behandling/terapi]]. Praksis utgjør til sammen ett år og finner sted internt ved utdanningsinstitusjonen og i eksterne institusjoner i [[psykisk helsevern]] (for eksempel [[sykehus]] og [[distriktspsykiatrisk senter|DPS]]), [[pedagogisk-psykologisk tjeneste]] og [[barnevernet]].

== Bachelor- og mastergrader i psykologi==
Bachelor- og masterstudier i psykologi er videreføringen av det tidligere [[hovedfag]]et i psykologi (cand.polit. i psykologi), opprinnelig etablert ved [[Universitetet i Trondheim]] i 1976 som et forskningsorientert alternativ til profesjonsstudiet. Ved [[Kvalitetsreformen]] ble cand.polit. i psykologi erstattet av femårige mastergrader i psykologi som ledd i [[Bologna-prosessen]] for å fremme europeisk standardisering av betegnelser og studieløp. Bachelor- og masterstudier i psykologi tilbys etter Kvalitetsreformen ved alle universitetene som også har profesjonsstudier. Psykologifaget har vært i sterk vekst i Norge etter årtusenskiftet, og bachelor- og masterstudentene er i flertall blant psykologistudentene etter reformen.

Ved Universitetet i Oslo er bachelorstudiet i psykologi i stor grad identisk med de første årene av profesjonsstudiet og gir samme brede teoretiske kompetanse i psykologi; undervisningen i de psykologiske basalfagene er også felles. Flere av fagene kan innpasses i et eventuelt profesjonsstudium. På masternivå spesialiserer man seg innen forskning, i motsetning til profesjonsstudiet hvor man fordyper seg i klinisk retning. Mastergraden i psykologi ved Universitetet i Oslo har retninger innen [[kognitiv nevrovitenskap]], [[helse]], [[utvikling]] og [[samfunn]], og arbeids- og organisasjonspsykologi.

Bachelor- og masterstudier i psykologi kan i noen unntakstilfeller lede til autorisasjon som psykolog i Norge. Dette gjelder i hovedsak dersom man tar bachelorgraden i Norge og deretter mastergraden i Danmark. Dette krever imidlertid at man i tillegg fullfører ekstra praksis i Norge og søker om å få denne godkjent. Hovedregelen er at det kun er profesjonsstudiet i psykologi som gir tilgang til å søke autorisasjon som psykolog.

=== Master i psykologi, UiO ===
Graden ''master i psykologi'' ved Universitetet i Oslo gjennomføres på to år og bygger på en treårig bachelorgrad i psykologi. Graden har tre retninger: [[Kognitiv nevrovitenskap]], [[helse]], [[utvikling]] og [[samfunn]], og arbeids- og organisasjonspsykologi. Alle gir graden master i psykologi.

=== Master i psykologi, NTNU ===
Graden ''master i psykologi'' ved NTNU gjennomføres på to år og bygger på en treårig bachelorgrad i psykologi. Graden har tre studieretninger:  ''Læring – hjerne, atferd, omgivelser'' og ''arbeids- og organisasjonspsykologi''. Alle gir graden master i psykologi.
<!-- dette er enten feil og svært utdatert. Ingen av disse gradsbetegnelsene finnes ved UiO eller NTNU

===  Master i arbeid- og organisasjonspsykologi ===

Arbeids- og organisasjonspsykologi er studiet av det moderne arbeidsliv fra et psykologisk perspektiv. Faget ser på hvordan individ, grupper, ledelse og organisasjoner samhandler og utvikler seg, og det baserer mye av kunnskapen på møtet mellom forskning og praksis.<ref>http://www.uio.no/studier/program/psykologi-master/studieretninger/arbeid-organisasjon/index.html</ref> For å kunne forstå og endre organisasjoner, er det viktig å forstå mekanismene som er i spill på alle disse nivåene, og hvordan de påvirker hverandre. Du vil lære hvordan konkret jobbe med og forstå moderne arbeidsformer og organisasjonsformer. Studiet vil også legge vekt på viktige forskjeller og likheter mellom nasjonalt og internasjonalt arbeidsliv.

=== Master in cognitive neuroscience, UiO ===

I dette programmet er tre temaer i fokus: Grunnleggende mekanismer for hjerne og kognisjon, avanserte forskningsmetoder, og livsløputvikling av hjerne-kognisjon plastisitet og interaksjon.<ref>http://www.uio.no/english/studies/programmes/psychology-master/programme-options/cogneuro/why-choose/</ref>  Laboratorietrening i et bredt spekter av forskningsmetoder relatert til hjerne og kognisjon tilbys også. Hjernen og sinnet ses på som integrerte, dynamiske prosesseringssystemer som utvikles gjennom livsløpet, og programmet belyser viktige systemer som ligger bak hukommelse, oppmerksomhet, problemløsning m.fler. Programmet har forankring i forskningsgruppen Centre for Study of Human Cognition, noe som gir gode muligheter for å utvikle masteroppgaver og prosjekter.  Masterprogrammet foregår på engelsk.

=== Master i helse- og sosialpsykologi, UiO ===

Studieretningen i helse-, sosial- og personlighetspsykologi<ref>http://www.uio.no/studier/program/psykologi-master/studieretninger/helse-sosial/index.html</ref> har et spesielt fokus på og gir et solid forskningsbasert grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere forebyggende helseintervensjoner. I tillegg til en teoretisk fordypning innenfor helse-, sosial- og personlighetspsykologi vil programmet også gi en bredere teoretisk basis ved at deler av undervisningen er integrert med studieretningene i Kultur- og samfunnspsykologi og Utviklingspsykologi. Det vil også være et hovedfokus på fag som selvregulering og selvkontroll, positiv psykologi, samt muligheter for fordypning i blant annet placeboeffekten (forholdet mellom det psykiske og somatiske) og forebygging av helseproblemer som fedme og rusmisbruk i masteroppgaven. I 2.semester vil studentene gjennomgå et praksisfag der de må utarbeide en intervensjon for en relevant organisasjon eller bedrift, som kan implementeres av denne aktøren.

===  Master i kognitiv og biologisk psykologi, NTNU ===

Denne studieretningen har spesialisering som sitt fortrinn, og har som mål å gi studenten grundig vitenskapelig skolering innen områdene biologisk psykologi og kognitiv psykologi. Ved å integrere nevrobiologisk og psykologisk kunnskap, beskrives spesifikk hjerneaktivitet knyttet til mentale prosesser, herunder sanseopplevelser, læring, hukommelse, språk og mening. Studenten har tilgang på teknisk avansert forskningsutstyr, og studiet har stort fokus på forskningspraksis. Høsten 2012 ble masterprogrammene i psykologi ved NTNU lagt om, og NTNU tilbyr nå to forskjellige masterprogrammer;(1) Master i læring - hjerne, atferd og omgivelser, og(2) master i arbeids og organisasjonspsykologi.

===  Master i kultur- og samfunnspsykologi, UiO ===

I denne studieretningen fokuseres det på sosial-, samfunns-, community-  og utviklingspsykologiske temaer som er sentrale for å forstå flerkulturelle samfunn, og på teorier som er viktige for å forstå samspillet mellom mikro- og makronivåer.<ref>http://www.uio.no/studier/program/psykologi-master/studieretninger/kultur-samfunn/index.html</ref> Det legges vekt på både kvalitative og kvantitative metoder og på å utvikle studentenes evner til å tenke kritisk om hvilke kunnskapssyn som ligger bak forskningen. Studiet gir kunnskap om hvordan sosiale og samfunnsmessige tiltak kan etableres og fungere likeverdig og rettferdig. Selv om undervisningsprogrammet i hovedsak har en akademisk innretning, med fokus på teori og forskning, står samfunnsaktuelle og praktiske spørsmål også sentralt. I tillegg til en teoretisk fordypning innenfor kultur- og samfunnspsykologi vil programmet også gi en bredere teoretisk basis ved at deler av undervisningen er integrert med studieretningene i Helse-, sosial- og personlighetspsykologi og Utviklingspsykologi.

=== Master i læring - hjerne, atferd, omgivelser, NTNU ===

Denne studieretningen gir bred kompetanse innen forskning og undervisning, (non-klinisk) utredning og konsulent- og rådgivningsarbeid. Studiet fokuserer på læring i bred forstand, og mekanismer involvert i utviklings- og læringsprosessen belyses ut ifra et biologisk, kognitivt, og sosial- og utviklingspsykologisk perspektiv. Studentene blir i stand til å generere kunnskap om generelle prinsipper som kan ligge til grunn for læring og utvikling av ferdigheter og atferd i et livsløp. Målet er at studentene skal tilegne seg ekspertise i læringsprosessen med et genuint psykologisk perspektiv. Dette omfatter intraindividuelle forandringer (utvikling) så vel som interindividuell variasjon (lærings- og utviklingsvansker; maksimal prestasjon. Studiets organisering gir en sterk teoretisk tilnærming det første året og spesialisering innenfor ønsket område det andre året. Studentene får igjennom studiet teoretisk forståelse, og praktisk erfaring, med vitenskapelige forskningsmetoder.

=== Master i miljøpsykologi, INN ===
Master i [[miljøpsykologi]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.inn.no/studier/studietilbud/psykologi/master-i-miljoepsykologi|tittel=Master i Miljøpsykologi i Lillehammer|besøksdato=2017-03-10|forfattere=|dato=|språk=no|verk=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170312050856/https://www.inn.no/studier/studietilbud/psykologi/master-i-miljoepsykologi|arkivdato=2017-03-12}}</ref> gir en fordypning i hvordan mennesker påvirkes av sine omgivelser. Studiet fokuserer spesielt på hvordan fysiske og virtuelle omgivelser virker inn på menneskers adferd og mentale funksjoner. Sentralt i masterstudiet er ulike aspekter ved arbeidshelse og universell utforming. Særlig vektlegges kompetanse i samspill mellom mennesket og omgivelser/miljø innenfor et bredt spekter av arbeids- og livsområder. Mastergraden i miljøpsykologi ved Høgskolen i Innlandet er den første i sitt slag i Norden.{{tr}}

=== Master i utviklingspsykologi, UiO ===

Studieretningen i utviklingspsykologi har et spesielt fokus på, og gir et solid vitenskapelig basert grunnlag for, å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere utviklingspsykologisk forskning og intervensjon.<ref>http://www.uio.no/studier/program/psykologi-master/studieretninger/utviklingspsykologi/index.html</ref> Studentene kan, etter å ha fullført masterutdanningen i utviklingspsykologi, arbeide med forskning, og i offentlig administrasjon, barnevern, rettssystemet og i media. I tillegg til en teoretisk fordypning innenfor utviklingspsykologi vil programmet også gi en bredere teoretisk basis ved at deler av undervisningen er integrert med studieretningene i Kultur- og samfunnspsykologi og Helse-, sosial- og personlighetspsykologi.

:''Mange med masterutdannelse er medlem i [[Psykologiforbundet]], som tidligere het Masterforeningen i psykologi.'' -->

== Forskningsgrader i psykologi ==
Den eldste norske graden i psykologi, [[magister]]graden (mag.art.), var en forskerutdanning som bestod av en vitenskapelig avhandling. Det var også mulig å ta den filosofiske doktorgrad (dr.philos.) i psykologi, men det var relativt få som tok disse gradene.

I 1985 ble den psykologiske doktorgrad (dr.psychol.) etablert, og det ble etablert et formelt doktorgradsprogram. Dr.psychol. ble faset ut i perioden 2003–2008, og erstattet av ph.d.-graden i psykologi. For å tas opp til ph.d.-program kreves embetseksamen (cand.psychol.), hovedfag (cand.polit.), mastergrad i psykologi eller annen relevant høyere utdannelse typisk i en av psykologiens nabodisipliner (slik som [[medisin]], [[biologi]], [[pedagogikk]], [[sosiologi]], [[økonomi]] eller [[antropologi]]).

==Andre psykologistudier==
=== Årsstudiet i psykologi ===

Årsstudiet i psykologi består av 60 [[studiepoeng]] og kan gjennomføres ved enkelte [[universitet]]er og [[høgskole]]r i Norge. Gjennom årsstudiet, som også er kjent under betegnelsen ''årsenheten'', tilegner studenten seg grunnleggende kunnskaper om psykologiens historie, og generell psykologi, hvor sentrale områder er [[kognitiv psykologi]], [[utviklingspsykologi]], [[biologisk psykologi]], [[sosialpsykologi]] og [[personlighetspsykologi]]. Tidligere utgjorde årsstudiet opptaksgrunnlaget for profesjonsstudiet i psykologi, som er det vanligste grunnlaget for søknad som autorisasjon som [[psykolog (Norge)|psykolog i Norge]], men universitetene har nå gått over til direkte opptak.

===Bachelor- og mastergrader i spesialiserte deler av psykologien===
Noen læresteder tilbyr grader i mer avgrensede områder av psykologien. Disse har mindre til felles med de rene psykologiutdanningene, profesjons- og bachelor-/masterløpene i psykologi.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Høyere utdanning i Norge]]