Redigerer Psykofysiologi

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Psykofysiologi''' er en vitenskap som binder sammen [[psykologi]] og [[fysiologi]]. En moderne definisjon av vitenskapen er "''studium av [[atferd]]-[[hjerne]]-forhold innenfor rammeverket av perifere og sentralfysiologiske responser''". En typisk psykofysiologisk studie innebærer at forsøksobjektet utfører en [[kognisjon|kognitiv]] oppgave (for eksempel konsentrasjonsretting, hukommelsesoppgaver etc.) mens et fysiologisk mål blir tatt opp (f. eks [[EEG]] eller [[EDA]]).

Psykofysiologiske forsøk blir gjort innenfor en rekke fysiologiske responssystemer. Eksempler er: 
*Sentrale systemer: 
**elektroencephalografisk system ([[EEG]])
**[[magnetocorticale system]]
**[[metabolisme]] (hjernens blodflyt).
*Autonome systemer: 
**elektrodermalt aktivitetsystem ([[EDA]])
**temperatursystem
**[[kardiovaskulært system]]
**[[gastronomisk system]]
*Sensoriske systemer: 
**Skjelett-muskel-system
**respirasjonssystem

Det settes i denne sammenheng et skille mellom fasiske og toniske fysiologiske forandringer. De fasiske forandringene er stimulusavhengige, disse øker og minker relativt raskt i relasjon til stimuli. Toniske forandringer er mindre relaterte til observerbare hendelser. De reflekterer heller organismens indre aktivitetstilstander. Toniske forandringer er tregere og mer stabile.

Det finnes en rekke psykofysiologiske anvendelsesområder. Noen eksempler er: 
*Identifisering av hodeskader
*Identifisering av [[dysleksi]] og [[psykopatologi]] ([[schizofreni]], [[angst]], [[fobi]]er, [[Depresjon (sykdom)|depresjon]])
*[[Polygrafi]] ("løgndeteksjon")
*Medisinsk psykologi ([[hjerteinfarkt]], [[hodepine]], [[hypertensjon]], [[søvn]]problemer)
*Eksperimentell psykologi ([[emosjon]]er, [[aktivering]], [[oppmerksomhet]], [[klassisk betinging]])

{{Fysiologi}}
{{spire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Fysiologi]]
[[Kategori:Nevropsykologi]]