Redigerer Psilocybin

{{Infoboks legemiddel
|navn=<big>Psilocybin</big>
|bilde=Psilocybin_chemical_structure.png
|kjemisknavn=[3-(2-Dimethylaminoethyl)-1H-indol-4-yl] dihydrogen phosphate
|PubChem=10624
|CAS-nummer=520-52-5
|klasse=''Psykedelisk Agent''
|kjemiskformel=[[Karbon (grunnstoff)|C]]{{sub|12}}[[Hydrogen|H]]{{sub|17}}[[Nitrogen|N]]{{sub|2}}[[Oksygen|O]]{{sub|4}}P
|klassifisering=''Tryptamin''
}}''

'''Psilocybin''' er et [[psykedelisk]] [[tryptamin]] som tilhører gruppen [[hallusinogener]] og finnes naturlig i [[sopper]] i gruppene av [[fleinsopper]] (''Psilocybe'') og [[flekkskivesopper]] (''Panaeolus''), som i et samlebegrep gjerne kalles [[psilocybinsopper]].<ref name="Mørland (2009)"/> Andre stoffer som hører til gruppen er [[LSD]], [[peyote]] og [[meskalin]]. Felles for disse stoffene er at de kan gi [[psykose]]- og [[drøm]]melignende tilstander.<ref name="Legemiddelhandboka"/>

Psilocybin brukes både som et [[rusmiddel]] og som et [[legemiddel]]. Det siste er spesielt aktuelt for [[pasient]]er som lider av [[posttraumatisk stresslidelse]], [[klasehodepine]] og noen andre spesielt kraftige [[hodepine]]r, og da først og fremst de som ikke har god virkning av verken tradisjonelle [[profylakse]]r, [[triptaner]] og [[oksygenbehandling]] eller noe annet.<ref name="Abildlund (2015)"/>

== Som rusmiddel ==
Psilocybin gir en LSD-lignende rus som varer i 4–6 timer. En vanlig dose er 10–50 [[milligram|mg]]. Det gir i seg selv ikke noen rusvirkning, men [[metabolisme|metaboliseres]] i leveren og gjøres om til det [[farmakologi]]sk aktive stoffet [[psilocin]]. Psilocybin (og psilocin) er ikke giftig og gir ingen direkte skader eller avhengigheter. Mange av disse midlene har lange tradisjoner i religiøse og/eller kulturelle sammenhenger av [[antropologi]]sk interesse, som danner utgangspunkt for [[myte]]r og kulturelle moter.<ref name="Legemiddelhandboka"/>

Bruken er oftest episodisk og kan subjektivt gi svært dramatiske opplevelser, av og til farlige. Hallusinogenene gir ofte forvirringstilstander og ettervirkninger i form av svingninger i sanseopplevelser og realitetsforståelse. Dette er trolig opphavet til uttrykket [[berserkgang]].<ref name="Legemiddelhandboka"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Abildlund (2015)">Andreas Abildlund (2015) [https://forskning.no/alternativ-behandling-alkohol-og-narkotika/forsker-mer-pa-psykedeliske-stoffer/517782 Forsker mer på psykedeliske stoffer]. Forskning.no, January 19. 2015. Besøkt 2018-11-11.</ref>

<ref name="Legemiddelhandboka">Legemiddelhandboka (2018) [http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/?frid=Gk-12-rusmid-17 Rusmiddelgrupper punkt 7. Hallusinogener] {{Wayback|url=http://legemiddelhandboka.no/Legemidler/?frid=Gk-12-rusmid-17 |date=20181111173606 }}. Norsk Legemiddelhåndboks. Besøkt 2018-11-11.</ref>

<ref name="Mørland (2009)">Mørland, Jørg. (2009, 13. februar). Psilocybin. I ''Store medisinske leksikon''. Hentet 11. november 2018 fra https://sml.snl.no/psilocybin.</ref>
</references>

== Se også ==
* [[Spiss fleinsopp]]
* [[Cannabidiol]]

{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organisk kjemi]]
[[Kategori:Hallusinogener]]