Redigerer Provinsen Rhinland

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             =  Rheinprovinz
|tradisjonelt langt navn = Rhinprovinsen
|kortnavn                = Rhinprovinsen
|kontinent               = Europa
|region                  = Tyskland, Belgia
|land                    = Tyskland, Belgia
|
|status                 = 
|statustekst            = 
|rike                   = 
|styreform              = [[Republikk]]
|
|<!--- Opphav og fall, hendingar, år og datoar --->
|
|år start               = [[1822]]
|år slutt               = [[1946]]
|
|hending start          = Grunnlagt
|dato start             = [[22. juni]] [[1822]]
|hending1               = Mistet [[Saargebiet]]
|dato hending1          = [[1920]]
|hending2               = 
|dato hending2          = 
|hending3               = 
|dato hending3          = 
|hending4               = 
|dato hending4          = 
|hending slutt          = Opphørte
|dato slutt             = 23. august 1946
|hending etter          = 
|dato etter             = 
|idag                   = [[Nordrhein-Westfalen]]<br/> [[Rheinland-Pfalz]] <br/> [[Saarland]] <br /> [[Hessen]]<br />[[Belgia]] ([[Eupen-Malmédy]])
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein
|flagg f1               = Wappen Preußen.png
|f2                     = Provinsen Jülich-Kleve-Berg
|flagg f2               = Wappen Preußen.png
|e1                     = Rheinland-Pfalz
|flagg e1               = Flag of Rhineland-Palatinate.svg
|e2                     = Nordrhein-Westfalen
|flagg e2               = Flag of North Rhine-Westphalia.svg
|e3                     = Saarland
|flagg e3               = Flag of Saarland.svg
|e4                     = Hessen
|flagg e4               = Flag of Hesse.svg
|e5                     = Eupen-Malmédy
|flagg e5               = Flag of Belgium.svg
|flagg                  = Flagge Herzogtum Sachsen-Coburg-Gotha (1826-1911).svg
|flaggtype              = 
|
|våpen                  = Wappen Preußische Provinzen - Rheinland.png
|
|kart                   = German Empire - Prussia - Rhine (1871).svg
|karttekst              = Rhinprovinsen i Kongedømmet Preussen
|
|hovedstad              = [[Koblenz]]
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|religion               = 
|valuta                 = 
|
|<!--- Titlar og namn på leiarar og nestleiarar --->
|leiar1                = 
|år leiar1             = 
|leiar2                = 
|år leiar2             = 
|leiar3                = 
|år leiar3             = 
|leiar4                = 
|år leiar4             = 
|tittel leiar          = 
|representant1         = <!--- Namn for representant for statsoverhovud--->
|år representant1      = <!--- År i teneste --->
|representant2         = 
|år representant2      = 
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = <!--- Default: «Leiar»--->
|nestleiar1            = 
|år nestleiar1         = 
|nestleiar2            = 
|år nestleiar2         = 
|nestleiar3            = 
|år nestleiar3         = 
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = Provins-landdag
|hus1                 = 
|hus2                 = 
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1939
|stat areal1          = 24477 
|stat innb1           = 
|stat år2             = 
|stat areal2          = 
|stat innb2         =  
|stat år3             = 
|stat innb3         = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}
'''Provinsen Rhinland''' ([[tysk]]: ''Provinz Rheinland''), også kjent som '''Rhinprovinsen''' (''Rheinprovinz'') og '''Rhinpreussen''' (''Rheinpreußen''), var en provins som eksisterte fra 1822 til 1918 innenfor [[Kongedømmet Preussen]] og deretter fra 1918 til 1946 innenfor [[Fristaten Preussen]] og [[Weimarrepublikken]]. I mai 1939 hadde den et areal på 24&nbsp;477 km² (hvis vi ser bort fra [[provinsen Hohenzollern|Hohenzollern Land]]), og en befolkning på 7&nbsp;931&nbsp;942 innbyggere.

Provinsens [[overpresident]] og andre statlige forvaltningsorganer hadde sitt sete i [[Koblenz]]. [[Düsseldorf]] var i tillegg forvaltningshovedstaden for ''Provinsialforbundet Rhinprovinsen''. Dette var et eget forvaltningsorgan for overkommunale oppgaver med hovedorganene ''[[Landeshauptmann]]'' og [[Provinsiallanddagen (Preussen)|Provinsiallanddagen]].

Provinsen grenset i nord til [[Nederland]], i øst til [[provinsen Westfalen]] og [[provinsen Hessen-Nassau]] (fra 1918: [[Folkestaten Hessen]]), i øst og sør til [[Storhertugdømmet Hessen]], i sørøst til [[Kurpfalz]], i sørvest til [[Saarland]], og i vest til [[Frankrike]], [[Belgia]] og [[Luxembourg]].

Provinsen ble opprettet den 22. juni 1822 og eksisterte frem til 23. august 1946 etter slutten på [[andre verdenskrig]]. Den var lokalisert i den historiske regionen [[Rhinland]] mellom de to byene [[Bingen am Rhein]] og [[Kleve]].

[[Wienerkongressen]] i [[1815]] overførte [[Rhinland]] fra Frankrike til Preussen, og denne provinsen ble etablert på grunnlag av [[De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg]], de kirkelige provinsene [[Kurfyrstedømmet Köln]] og [[Trier bispedømme|Kurfyrstedømmet Trier]], fristadene [[Fristaden Aachen|Aachen]] og [[Fristaden Köln|Köln]] og nær hundre små kirkelige og adelseter.

Den nordligste delen av provinsen befant seg i det som idag er [[Nordrhein-Westfalen]], den sørlige delen i [[Rheinland-Pfalz]] og i [[Saarland]]. Mindre deler tilhørte dagens [[Hessen]] ([[Landkreis Wetzlar]]) og [[Belgia]] ([[Eupen-Malmédy]]). 

Den tidligere [[Regierungsbezirk Sigmaringen]] i [[Provinsen Hohenzollern]], idag [[Baden-Württemberg]], var bare i militære anliggender underlagt overpresidenten i Rhinprovinsen.

==Historie==
{{seksjonsstubb}}
===Versaillestraktaten og tiden etter første verdenskrig===
{{seksjonsstubb}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-10038, Mainz, Abzug der französischen Truppen.jpg|thumb|left|Franske tropper forlater Mainz i 1930.]]
Som følge av [[Versaillestraktaten]] annekterte Belgia de delene av Rhinland som hadde vært en del av [[hertugdømmet Limburg]], og som senere hadde tilhørt det [[Østerrike|østerrikske]] [[Huset Habsburg]] som en del av [[de østerrikske Nederlandene]]. [[Eupen]], [[Malmedy]] og [[Sankt Vith]] ble omdannet til den østlige belgiske kantonen [[Eupen-Malmédy]]. Eupen og Sankt Vith forble dominert av tysk kultur og språk, og idag er tysk det tredje offisielle språket, ved siden av fransk og nederlandsk.

Under sin okkupasjon fra 1919 til 1930 oppmuntret Frankrike til etableringen av en uavhengig  [[Rhinens republikk]], basert på tradisjonelle anti-prøyssiske holdninger. Separatistene mislyktes imidlertid i å oppnå tilstrekkelig støtte blant befolkningen.

I Versaillestraktaten var det blitt presisert at hele Rhinland skulle demilitariseres for å sørge for en buffersone mellom Tyskland på den ene siden, og [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Luxembourg]] og i en mindre grad også [[Nederland]] på den andre siden. Dette innebar at ingen tyske soldater var tillatt i området etter at de allierte styrkene var trukket tilbake. Vanskelig å tillate fra et tysk perspektiv, tillot også traktaten de allierte å okkupere Rhinland på nytt etter eget forgodtbefinnende, dersom de allierte [[Unilateralisme|unilateralt]] mente at den tyske siden var ansvarlig for noen som helst krenkelse av traktaten.

===Remilitariseringen av Rhinland===
{{utdypende|Remilitariseringen av Rhinland|Ettergivenhetspolitikken overfor Hitler}}
I det siste frie [[Valget i Tyskland 1933|valget i Tyskland]] den 5. mars 1933, vant [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|nasjonalsosialistene]] 33 av 35 valgdistrikter. De to eneste distriktene hvor partiet ikke hadde flertall var i to av fire distrikter i Rhinprovinsen &ndash; Köln-Aachen og Koblenz-Trier. Disse distriktene ble vunnet av [[Deutsche Zentrumspartei|Det katolske sentrumspartiet]].
[[Fil:Reichstagswahl_1933.png|thumb|Valget i Tyskland 5. mars 1933: 33 av 35 distrikter ble vunnet av Nazipartiet. De to distriktene Köln-Aachen og Koblenz-Trier ble vunnet av [[Deutsche Zentrumspartei|Det katolske sentrumspartiet]].]]
Som en krenkelse av Versaillestraktaten, og i ånden til [[Locarnotraktaten]], ble [[remilitariseringen av Rhinland|Rhinland remilitarisert]] av [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] lørdag den 7. mars 1936. Okkupasjonen ble gjort med svært liten militær makt: Troppene ankom på traktorer og ingen bestrebelser ble gjort for å forhindre dem, selv om Frankrike hadde en overveldende militær styrke like i nærheten. Frankrike kunne ikke handle på grunn av politisk ustabilitet på denne tiden, og ettersom remilitariseringen fant sted i en helg, kunne ikke den britiske regjeringen diskutere nødvendige reaksjoner før den påfølgende mandag. Som et resultat av dette, ble begge lands regjeringer tvunget til å se på remilitariseringen som et ''[[fait accompli]]''.

Hitler tok en stor sjanse da han sendte soldatene til Rhinland. Han ba dem om å «vende tilbake og ikke gjøre motstand», dersom de ble stanset av den franske hæren. Frankrike prøvde likevel ikke å stanse dem, fordi landet akkurat avviklet [[det franske parlamentsvalget i 1936]] og presidenten ikke ønsket å starte en krig med Tyskland midt oppi dette.

Den britiske regjeringen reagerte ikke prinsipielt mot handlingen; [[Philip Kerr, 11. marki avLothian|Lord Lothian]] uttalte seg at ''«tyskerne tross alt bare har gått inn i deres egen bakgård»'',<ref>[[Shirer, William L.]] (1959). ''[[The Rise And Fall Of The Third Reich]]'' (Paperback ed.). New York: Simon & Schuster. p. 293.</ref> selv om han kritiserte måten det ble gjort på. [[Winston Churchill]] forsvarte likevel en militær aksjon gjennom samarbeid mellom briter og franskmenn. Remilitariseringen av Rhinland ble også forsvart av deler av den lokale befolkningen, på grunn av en gjenoppvåknet tysk nasjonalisme og en fastlåst bitterhet over den allierte okkupasjonen av Rhinland frem til 1930 og av [[Saarland]] frem til 1935.

En sidevirkning av de franske okkupasjonene av Rhindalen var avkommet av franske soldater og tyske kvinner. Disse barna ble ansett som en vedvarende fransk forgiftning av tysk kultur. De ble utstøtt av det bredere tyske samfunnet og ble kjent under det rasistiske skjellsordet «[[Rhinlandbastarder]]». Barn av fedre blant de franske kollonitropper i Afrika møtte en særlig avsky og ble mål for de nazistiske steriliseringsprogrammene i 1930-årene. En kjent skikkelse som ble født på denne tiden var den amerikanske poeten [[Charles Bukowski]]. Han ble født i [[Andernach]] i Rhinprovinsen i 1920 som sønn av en tysk mor og en far av polsk avstamning. Faren tjenestegjorde blant USAs hærstyrker, etter det tyske nederlaget under [[første verdenskrig]] i 1918.

===Andre verdenskrig===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J28303, Hürtgenwald, schweres Infanteriegeschütz.jpg|thumb|200px|Tysk infanteri i Hürtgenskogen, november 1944{{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

Under andre verdenskrig ble det utkjempet to større militære [[felttog]] i Rhinland. Det første var den allierte [[Arnhem-operasjonen]] fra 17. til 26. september 1944, som hadde som formål å hjelpe [[Annen armé (Storbritannia)|den andre britiske armé]] med å passere gjennom den nordlige flanken av [[Siegfriedlinjen]] og på denne måten trenge seg inn i det industrialiserte [[Ruhrområdet]]. Operasjonen mislyktes, og i de fem påfølgende måneder &ndash; fra 19. september 1944 til 12. februar 1945, kjempet [[Første armé (USA)|den første armé fra USA]] en kostbar krig i [[slaget om Hürtgenskogen]] for å erobre et 129 km² lite område. Det tett skogvokste og ravinepregede terrenget forhindret de allierte styrkene i å avansere gjennom luftstøtte, artilleri og flytting av våpen, og favoriserte de tyske forsvarstroppene. De amerikanske styrkene mistet 32&nbsp;000 soldater, mens tapene på tysk side var omkring 12&nbsp;000. Den militære nødvendigheten av disse ofrene har i ettertiden vært omstridt blant militære historikere.

Etter en vinter med en langvarig fastlåst situasjon, satte de allierte styrkene i det nordvestlige Europa tidlig i 1945 seg som mål å komme frem til Rhinen. Fra deres vinterbaser i Nederland, ble [[den første canadiske armé]] under ledelse av general [[Henry Crerar]], med støtte fra den andre britiske armé under ledelse av [[Miles Dempsey]], forflyttet til Rhinland i den første uken av februar 1945. [[Operasjon Veritable]] varte i flere uker &ndash; fra 8. februar til 11. mars 1945, og endte med at den vestlige siden av Rhinen ble rensket for tyske tropper. Støtteoperasjonen fra den første armé fra USA, [[Operasjon Grenade]], var planlagt å falle sammen med denne fra [[Rur (elv)|elven Rur]] i sør. Operasjonen ble imidlertid utsatt i to uker grunnet oversvømmelser av Rurdalen.
[[Fil:Churchill on the east bank of the Rhine.jpg|thumb|[[Winston Churchill]] og feltmarskalk [[Bernard Law Montgomery]] på østbredden av Rhinen, den 25. mars 1945.]]
Den 7. mars 1945 ble den siste intakte broen over Rhinen var jernbanebroen Ludendorff-broen ved [[Remagen]] erobret av et infanterikompani fra [[den niende divisjon fra USA]]. Den tredje armé under ledelse av general [[George Patton]] krysset også elven dagen før den mye forventede kryssingen av Rhinen i tredje uke av mars 1945 av den 21. armégruppe (den første canadiske og den andre britiske armé) under ledelse av Feltmarskalk [[Bernard Law Montgomery]].

[[Operasjon Varsity]] var et massivt, luftbårent angrep i sammenheng med [[Operasjon Plunder]], som var kryssingen med amfibiske kjøretøy. Tidlig i april 1945 var Rhinen blitt krysset av alle de allierte styrkene som hadde operert vest for Rhinen, og kampene om Rhinland var over.

I de offisielle historiene til det britiske og det canadiske forsvaret, refererer Rhinland til kampene vest for Rhinen i februar og mars 1945, mens de resterende operasjonene på elven og øst for denne er kjent som «kryssingen av Rhinen» (''Rhine Crossing''). Begge begrepene er offisielle ærestitler i styrkene til [[Samveldet av nasjoner]].

===Slutten på provinsen===
Etter [[andre verdenskrig]] ble den nordlige delen av Rhinprovinsen, som bestod av de tre ''Regierungsbezirke'' [[Regierungsbezirk Aachen|Aachen]], [[Regierungsbezirk Düsseldorf|Düsseldorf]] og [[Regierungsbezirk Köln|Köln]] omdannet til ''Nordrheinprovinsen'' (''[[Nordrhein-Provinz|Nordrheinprovinz]]''), som igjen var en del av [[den britiske okkupasjonssonen]]. I juni 1946 besluttet [[det britiske parlamentet]] å oppløse de prøyssiske provinsene i den britiske okkupasjonssonen. Beslutningen ble iverksatt den 23. august 1946, i form av «Forordning nr 46: Angående oppløsning av provinsene i det tidligere landet Preussen i den britiske sonen og deres nydannelse som selvstendige land» (''Betreffend die Auflösung der Provinzen des ehemaligen Landes Preußen in der Britischen Zone und ihre Neubildung als selbständige Länder'').<ref>[http://sh.juris.de/sh/gesamt/LNeubV_SH.htm Verordnung Nr. 46] {{Wayback|url=http://sh.juris.de/sh/gesamt/LNeubV_SH.htm |date=20080221191845 }} – Oppløsning av provinsene i det tidligere landet Preußen i den britiske sone og deres nydannelse som selvstendige land. [http://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/que/normal/que1167.pdf Forordningen i PDF (218 KB)]</ref> Samme dag ble Nordrheinprovinsen slått sammen med [[provinsen Westfalen]] til den nye tyske delstaten [[Nordrhein-Westfalen]]. Dette inngikk i de franske territoriale kravene etter krigen om å tilegne seg hele den vestlige delen av [[Rhinen]].

Den sørlige delen med de to ''Regierungsbezirke'' [[Regierungsbezirk Koblenz|Koblenz]] og [[Regierungsbezirk Trier|Trier]] ble del av [[den franske okkupasjonssonen]]. I en overgangstid dannet de sammen med deler av Nassau ([[Montabaur]]) den provisoriske provinsen Rheinland-Hessen-Nassau. Den 30. august 1946 ble dette området innlemmet i den nye tyske delstaten [[Rheinland-Pfalz]]. I juli 1946 var fortsatt mer enn 100 kommuner, på begge sider av Saar, innlemmet i [[Saarland]]. Gjennom en overføring av områder mellom Rheinland-Pfalz og Saarland den 8. juni 1947, ble disse områdene i stor grad flyttet tilbake til Rhinland.

I påfølgende folkeavstemninger besluttet det sørlige Rhinland og det tidligere bayerske Pfalz å beholde [[status quo]] for sine grenser, og dermed også for den nye tyske delstaten Rheinland-Pfalz.

Den nåværende landegrensen mellom Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz faller sammen med en relativ skarp [[dialekt]]grense mellom de [[den ripuariske dialekt|ripuariske]] og [[nederfrankisk]]e dialektene i nord og den [[moselfrankiske dialektgruppe]] i sør.

==Samfunn==
===Religion===
Provinsen Rhinland var overveiende katolikker, med en stor minoritet av evangelisk kristne.
Tabellen nedenfor viser konfesjonell tilhørighet i seks ulike år:<ref name="verwaltung">[http://www.verwaltungsgeschichte.de/p_westfalen.html verwaltungsgeschichte.de] {{Wayback|url=http://www.verwaltungsgeschichte.de/p_westfalen.html |date=20120104224137 |df=iso }}</ref>

{| class="wikitable sortable float-right"
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|Livssyn
!bgcolor="#B3B7FF"|1871
!bgcolor="#B3B7FF"|1890
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1925
!bgcolor="#B3B7FF"|1933
!bgcolor="#B3B7FF"|1939
|-
|Katolikker
|2&nbsp;628&nbsp;173
|3&nbsp;351&nbsp;864
|4&nbsp;021&nbsp;388
|4&nbsp;845&nbsp;152
|5&nbsp;115&nbsp;315
|5&nbsp;194&nbsp;483
|-
|Evangeliske
|906&nbsp;867
|1&nbsp;265&nbsp;673
|1&nbsp;663&nbsp;218
|2&nbsp;187&nbsp;510
|2&nbsp;236&nbsp;263
|2&nbsp;234&nbsp;138
|-
|Andre kristne
|5&nbsp;834
|14&nbsp;391
|21&nbsp;666
|9&nbsp;037
|3&nbsp;153
|38&nbsp;208
|-
|Jøder
|38&nbsp;423
|47&nbsp;234
|52&nbsp;251
|58&nbsp;223
|52&nbsp;426
|23&nbsp;773
|-
|Andre
|50
|31&nbsp;229
|1&nbsp;275
|157&nbsp;056
|224&nbsp;566
|425&nbsp;228
|-
|Sum
|3&nbsp;579&nbsp;347
|4&nbsp;710&nbsp;391
|5&nbsp;759&nbsp;798
|7&nbsp;256&nbsp;978
|7&nbsp;631&nbsp;723
|7&nbsp;915&nbsp;830
|}

==Stat og forvaltning==

===Regierungsbezirke===
Provinsen Westfalen var inndelt i fem [[Regierungsbezirk]]e. Disse utgjorde den nest høyeste forvaltningsenheten innenfor den prøyssiske stat. Hver enkelt Regierungsbezirk ble ledet av en [[regjeringspresident]]. 
{| class="wikitable"
|- style="vertical-align:top;"
!rowspan="2" align="left" |<br/>Regierungsbezirk
!colspan="2" align="center" |1900
!colspan="2" align="center" |1910
|-
!align="center" |Areal i km²
!align="center" |Folketall
!align="center" |Areal i km²
!align="center" |Folketall
|-
| align="left" | [[Regierungsbezirk Aachen]]
| align="right" | 4 155,17
| align="right" | 614 964
| align="right" | 4 155,54
| align="right" | 690 777
|-
| align="left" | [[Regierungsbezirk Düsseldorf]]
| align="right" | 5 473,10
| align="right" | 2 599 806
| align="right" | 5 474,79
| align="right" | 3 418 388
|-
| align="left" | [[Regierungsbezirk Koblenz]]
| align="right" | 6 205,81
| align="right" | 682 454
| align="right" | 6 207,51
| align="right" | 753 301
|-
| align="left" | [[Regierungsbezirk Köln]]
| align="right" | 3 977,21
| align="right" | 1 021 878
| align="right" | 3 977,92
| align="right" | 1 249 540
|-
| align="left" | [[Regierungsbezirk Trier]]
| align="right" | 7 183,71
| align="right" | 840 696
| align="right" | 7 184,40
| align="right" | 1 009 134
|}

===Landkretser og bykretser===
{{seksjonsstubb}}
Hver enkelt av de tre Regierungsbezirke var inndelt i kretser. Landkretsene og bykretsene var det tredje forvaltningsnivået i provinsen. 

I løpet av provinsens eksistens ble det foretatt flere reformer av kretsinndelingen. Regierungsbezirk Aachen ble opprettet den 10. januar 1816 i den nordlige delen av [[Provinsen Jülich-Kleve-Berg]]. Den 24. februar 1822 ble den en del av Rhinprovinsen, med administrativt sete i [[Köln]]. I 1820 var Regierungsbezirk Aachen inndelt i 12 kretser:
{|
| width="450" valign="top" |
#[[Aachen|Stadtkreis Aachen]]
#[[Landkreis Aachen]]
#[[Kreis Düren]]
#[[Kreis Erkelenz]]
#[[Kreis Eupen]]
#[[Kreis Geilenkirchen]]
| width="450" valign="top" |
<ol start="7">
<li>[[Kreis Gemünd]]
<li>[[Kreis Heinsberg]]
<li>[[Kreis Jülich]]
<li>[[Kreis Malmedy]]
<li>[[Kreis Montjoie]]
<li>[[Kreis St. Vith]]
|}
[[Kreis Blankenheim]], som ble opprettet den 20. april 1816, ble oppløst den 16. mars 1818 og innlemmet i Kreis Gemünd. I 1821 ble Kreis St. Vith innlemmet i Kreis Malmedy. Den 24. oktober   1829 ble Kreis Gemünd en del av [[Kreis Schleiden]]. Som følge av [[første verdenskrig]] og [[Versaillestraktaten]] ble Kreis Malmedy og Kreis Eupen den 10. januar 1920 innlemmet i Belgia. I oktober 1932 ble Kreis Geilenkirchen slått sammen med Kreis Heinsberg, i det som fra 1949 ble kalt [[Selfkantkreis Geilenkirchen-Heinsberg]].

Etter opphøret av provinsen Rhinland i 1947, fortsatte Regierungsbezirk Aachen å eksistere innenfor den tyske delstaten [[Rheinland-Pfalz]] frem til 1. juli 1972.

Regierungsbezirk Düsseldorf ble opprettet den 22. april 1816. Den 24. februar 1822 ble den en del av Rhinprovinsen, og bestod av 16 kretser:
{|
| width="450" valign="top" |
# [[Kreis Dinslaken]]
# [[Landkreis Düsseldorf]]
# [[Landkreis Elberfeld]]
# [[Landkreis Essen]]
# [[Kreis Geldern]]
# [[Kreis Gladbach]]
# [[Kreis Grevenbroich]]
# [[Kreis Kempen]]
| width="450" valign="top" |
<ol start="9">
<li> [[Kreis Kleve]]
<li> [[Kreis Krefeld]]
<li> [[Landkreis Lennep]]
<li> [[Kreis Mettmann]]
<li> [[Kreis Neuss]]
<li> [[Kreis Rees]]
<li> [[Kreis Rheinberg]]
<li> [[Landkreis Solingen]]
|}

Landkreis Düsseldorf ble oppløst i 1929. Dens kommuner ble delvis innlemmet i byene [[Düsseldorf]], [[Duisburg]] og [[Mülheim an der Ruhr]], og delvis innlemmet i den nye [[Kreis Düsseldorf-Mettmann]].

===Kommuner og Gutsbezirke===
{{seksjonsstubb}}
[[Fil:Gut Leidenhausen.jpg|thumb|300px|En levning fra føydalsamfunnet: ''Gut Leidenhausen'' i bydelen [[Köln-Eil]] i [[Köln]] i [[Regierungsbezirk Köln]]]]
Det laveste forvaltningsnivået bestod av byer og «forsamlinger» (''Gemeinde''), tilsvarende bykommuner og landkommuner. I tillegg bestod de såkalte ''[[Gutsbezirk|Gutsbezirke]]'' som en tredje forvaltningsenhet, og som en levning fra [[føydalsamfunnet]]. Den kommunale strukturen var således preget av dualismen mellom landsbyer hvor frie bønder eide sine egne jordområder (kommuner) på den ene siden, og grender, landsbyer eller bydeler hvor adelen hadde sine egne hovedkvarter i [[riddergods]] med selvstendige ''Gutsbezirke'' på den andre. Riddergodsenes herskapelige grunneiendommer var basert på forfatningen til det gamle føydale lensvesenet i de tyske statene.

I oversikten nedenfor er kommuner og ''Gutsbezirke'' for enkelhets skyld slått sammen. Provinsen Rhinland hadde 3&nbsp;283 kommuner den 1. desember 1900. Antallet var redusert til 3&nbsp;219 den 1. desember 1910.

{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Regierungsbezirk
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Regierungsbezirk Aachen]]
|389
|388
|4&nbsp;155,17
|4&nbsp;155,54
|614&nbsp;964
|690&nbsp;777
|-
|[[Regierungsbezirk Düsseldorf]]
|430
|390
|5&nbsp;473,10
|5&nbsp;474,79
|2&nbsp;599&nbsp;806
|3&nbsp;418&nbsp;388
|-
|[[Regierungsbezirk Koblenz]]
|1&nbsp;046
|1&nbsp;038
|6&nbsp;205,81
|6&nbsp;207,51
|682&nbsp;454
|753&nbsp;301
|-
|[[Regierungsbezirk Köln]]
|293
|286
|3&nbsp;977,21
|3&nbsp;977,92
|1&nbsp;021&nbsp;878
|1&nbsp;249&nbsp;540
|-
|[[Regierungsbezirk Trier]]
|1&nbsp;125
|1&nbsp;117
|7&nbsp;183,71
|7&nbsp;184,40
|840&nbsp;696
|1&nbsp;009&nbsp;134
|-
|Sum
|3&nbsp;283
|3&nbsp;219
|26&nbsp;995,00
|27&nbsp;000,16
|5&nbsp;759&nbsp;798
|7&nbsp;121&nbsp;140
|}

{|
|-
| width="500" valign="top" |
{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
|+ Regierungsbezirk Aachen
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Bykretser og Landkretser
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Aachen|Stadtkreis Aachen]]
|1
|1
|39,15
|50,62
|135&nbsp;245
|156&nbsp;143
|-
|[[Landkreis Aachen]]
|23
|22
|330,39
|318,97
|127&nbsp;198
|149&nbsp;744
|-
|[[Landkreis Düren]]
|89
|89
|563,46
|563,48
|90&nbsp;679
|103&nbsp;953
|-
|[[Landkreis Erkelenz]]
|25
|25
|288,99
|289,04
|36&nbsp;696
|39&nbsp;449
|-
|[[Landkreis Eupen]]
|9
|9
|175,91
|175,91
|26&nbsp;083
|26&nbsp;156
|-
|[[Landkreis Geilenkirchen]]
|19
|19
|196,82
|196,94
|26&nbsp;476
|29&nbsp;324
|-
|[[Landkreis Heinsberg]]
|34
|34
|243,50
|243,48
|35&nbsp;888
|40&nbsp;008
|-
|[[Landkreis Jülich]]
|49
|49
|318,45
|318,42
|42&nbsp;670
|45&nbsp;954
|-
|[[Landkreis Malmedy]]
|45
|45
|813,07
|813,17
|31&nbsp;502
|34&nbsp;768
|-
|[[Landkreis Montjoie]]
|19
|19
|361,55
|361,57
|17&nbsp;688
|18&nbsp;249
|-
|[[Landkreis Schleiden]]
|76
|76
|823,88
|823,94
|44&nbsp;839
|47&nbsp;029
|}
| width="500" valign="top" |
{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
|+ Regierungsbezirk Koblenz
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Bykretser og Landkretser
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Koblenz|Stadtkreis Koblenz]]
|1
|1
|30,56
|34,39
|45&nbsp;147
|56&nbsp;487
|-
|[[Landkreis Adenau]]
|107
|107
|549,65
|549,97
|22&nbsp;291
|26&nbsp;322
|-
|[[Landkreis Ahrweiler]]
|52
|52
|371,32
|371,37
|40&nbsp;830
|45&nbsp;181
|-
|[[Landkreis Altenkirchen]]
|160
|158
|637,70
|637,59
|67&nbsp;580
|76&nbsp;958
|-
|[[Landkreis Cochem]]
|70
|70
|502,72
|502,85
|39&nbsp;646
|63&nbsp;619
|-
|[[Landkreis Koblenz]]
|39
|38
|244,44
|240,66
|60&nbsp;563
|41&nbsp;537
|-
|[[Landkreis Kreuznach]]
|84
|84
|557,03
|557,25
|77&nbsp;849
|82&nbsp;871
|-
|[[Landkreis Mayen]]
|78
|78
|576,43
|576,53
|70&nbsp;884
|80&nbsp;765
|-
|[[Landkreis Meisenheim]]
|25
|25
|176,33
|176,32
|13&nbsp;737
|13&nbsp;772
|-
|[[Landkreis Neuwied]]
|113
|110
|620,92
|621,06
|82&nbsp;838
|92&nbsp;793
|-
|[[Landkreis Sankt Goar]]
|74
|74
|465,35
|465,4
|39&nbsp;424
|41&nbsp;173
|-
|[[Landkreis Simmern]]
|106
|106
|570,79
|570,78
|35&nbsp;240
|36&nbsp;156
|-
|[[Landkreis Wetzlar]]
|83
|82
|530,70
|531,45
|54&nbsp;075
|62&nbsp;112
|-
|[[Landkreis Zell]]
|54
|54
|371,87
|371,89
|32&nbsp;350
|33&nbsp;555
|}
|}

{|
|-
| width="500" valign="top" |
{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
|+ Regierungsbezirk Köln
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Bykretser og Landkretser
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Bonn|Stadtkreis Bonn]]
|1
|1
|15,93
|31,21
|50&nbsp;736
|87&nbsp;978
|-
|[[Köln|Stadtkreis Köln]]
|1
|1
|111,11
|117,39
|372&nbsp;529
|516&nbsp;527
|-
|[[Mülheim am Rhein|Stadtkreis Mülheim am Rhein]]
|0
|1
|0
|8,82
|0
|53&nbsp;425
|-
|[[Landkreis Bergheim]]
|33
|33
|363,53
|363,54
|47&nbsp;518
|53&nbsp;108
|-
|[[Landkreis Bonn]]
|45
|40
|289,38
|274,10
|77&nbsp;425
|70&nbsp;516
|-
|[[Landkreis Euskirchen]]
|48
|48
|366,38
|366,47
|45&nbsp;928
|49&nbsp;778
|-
|[[Landkreis Gummersbach]]
|11
|11
|325,43
|325,44
|43&nbsp;070
|49&nbsp;813
|-
|[[Landkreis Köln]]
|27
|27
|342,14
|336,40
|85&nbsp;293
|77&nbsp;664
|-
|[[Landkreis Mülheim am Rhein]]
|9
|8
|388,48
|379,39
|106&nbsp;476
|78&nbsp;938
|-
|[[Landkreis Rheinbach]]
|50
|50
|397,14
|397,13
|32&nbsp;448
|34&nbsp;021
|-
|[[Siegkreis]]
|53
|53
|766,01
|766,28
|107&nbsp;343
|119&nbsp;802
|-
|[[Landkreis Waldbröl]]
|6
|6
|300,10
|300,16
|24&nbsp;861
|28&nbsp;370
|-
|[[Landkreis Wipperfürth]]
|9
|9
|311,58
|311,59
|28&nbsp;251
|29&nbsp;600
|}
| width="500" valign="top" |
{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
|+ Regierungsbezirk Trier
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Bykretser og Landkretser
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Saarbrücken|Stadtkreis Saarbrücken]]
|0
|1
|0
|51,39
|0
|105&nbsp;089
|-
|[[Trier|Stadtkreis Trier]]
|1
|1
|7,84
|7,86
|43&nbsp;506
|49&nbsp;112
|-
|[[Landkreis Bernkastel]]
|93
|92
|667,58
|667,62
|46&nbsp;282
|49&nbsp;110
|-
|[[Landkreis Bitburg]]
|155
|153
|780,52
|780,53
|43&nbsp;486
|47&nbsp;200
|-
|[[Landkreis Daun]]
|98
|98
|609,76
|609,99
|28&nbsp;803
|32&nbsp;881
|}
|}

{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
|+ Regierungsbezirk Düsseldorf
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Bykretser og Landkretser
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-
|[[Barmen (Wuppertal)|Stadtkreis Barmen]]
|1
|1
|21,73
|21,74
|141&nbsp;944
|169&nbsp;214
|-
|[[Duisburg|Stadtkreis Duisburg]]
|1
|1
|37,53
|70,73
|92&nbsp;730
|229&nbsp;483
|-
|[[Düsseldorf|Stadtkreis Düsseldorf]]
|1
|1
|48,68
|111,56
|213&nbsp;711
|358&nbsp;728
|-
|[[Elberfeld|Stadtkreis Elberfeld]]
|1
|1
|31,31
|31,48
|156&nbsp;966
|170&nbsp;195
|-
|[[Essen|Stadtkreis Essen]]
|1
|1
|9,67
|38,75
|118&nbsp;862
|294&nbsp;653
|-
|[[Krefeld|Stadtkreis Krefeld]]
|1
|1
|20,79
|47,52
|106&nbsp;893
|129&nbsp;406
|-
|[[München-Gladbach|Stadtkreis München-Gladbach]]
|1
|1
|11,96
|11,97
|58&nbsp;023
|66&nbsp;414
|-
|[[Mülheim an der Ruhr|Stadtkreis Mülheim an der Ruhr]]
|0
|1
|0
|70,22
|0
|112&nbsp;580
|-
|[[Oberhausen|Stadtkreis Oberhausen]]
|0
|1
|0
|20,72
|0
|89&nbsp;900
|-
|[[Remscheid|Stadtkreis Remscheid]]
|1
|1
|31,65
|31,64
|58&nbsp;103
|72&nbsp;159
|-
|[[Rheydt|Stadtkreis Rheydt]]
|0
|1
|0
|13,28
|0
|43&nbsp;999
|-
|[[Landkreis Düsseldorf]]
|33
|27
|362,09
|312,80
|96&nbsp;579
|90&nbsp;915
|-
|[[Landkreis Essen]]
|24
|23
|191,78
|175,26
|284&nbsp;079
|276&nbsp;804
|-
|[[Landkreis Geldern]]
|28
|28
|543,17
|543,38
|57&nbsp;424
|60&nbsp;653
|-
|[[Landkreis Gladbach]]
|15
|14
|228,33
|215,05
|127&nbsp;899
|121&nbsp;333
|-
|[[Landkreis Grevenbroich]]
|26
|26
|237,14
|237,25
|45&nbsp;842
|50&nbsp;344
|-
|[[Landkreis Kempen im Rheinland]]
|27
|27
|395,68
|395,73
|94&nbsp;614
|101&nbsp;850
|-
|[[Landkreis Kleve]]
|45
|45
|508,11
|508,13
|59&nbsp;642
|71&nbsp;326
|-
|[[Landkreis Krefeld]]
|18
|13
|165,20
|138,52
|44&nbsp;180
|41&nbsp;515
|-
|[[Landkreis Lennep]]
|11
|10
|271,61
|271,60
|77&nbsp;438
|85&nbsp;316
|-
|[[Landkreis Mettmann]]
|12
|12
|249,57
|249,63
|92&nbsp;489
|115&nbsp;442
|-
|[[Landkreis Moers]]
|61
|53
|564,80
|564,96
|82&nbsp;501
|132&nbsp;013
|-
|[[Landkreis Mülheim an der Ruhr]]
|13
|0
|101,80
|0
|150&nbsp;959
|0
|-
|[[Landkreis Neuss]]
|21
|20
|293,56
|280,08
|64&nbsp;090
|70&nbsp;354
|-
|[[Landkreis Rees]]
|44
|44
|523,85
|523,93
|70&nbsp;893
|78&nbsp;001
|-
|[[Landkreis Ruhrort]]
|23
|17
|329,54
|294,98
|146&nbsp;146
|180&nbsp;502
|-
|[[Landkreis Solingen]]
|20
|19
|271,80
|272,13
|112&nbsp;539
|154&nbsp;753
|}

== Provinziallandtag ==

Den lovgivende forsamlingen Provinziallandtag (Provins-landdag) i Rhinprovinsen var i arbeid i perioden [[1826]] til [[1933]], og hadde sete i [[Düsseldorf]].

'''Valgresultater''':

<div style="text-align:left; float:left; margin-left:5px">
{| 
| valign="top" |
{| class="wikitable" 
!colspan=3 style="background:#efefef;" align="center" | 1921
|-
! style="background:#efefef;" | Parti
! style="background:#efefef;" align="center" | %
! style="background:#efefef;" | Seter
|-
|[[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]] 
| align="right" | 45,9
| align="right" | 73
|-
|[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] 
| align="right" | 16,4
| align="right" | 26
|-
|[[Deutsche Volkspartei|DVP]] 
| align="right" | 12,0
| align="right" | 19
|-
|[[KPD]] 
| align="right" | 8,9
| align="right" | 14
|-
|[[DNVP]] 
| align="right" | 8,7
| align="right" | 14
|-
|[[USPD]] 
| align="right" | 3,8
| align="right" | 6
|-
|[[Deutsche Demokratische Partei|DDP]] 
| align="right" | 3,1
| align="right" | 5
|-
|[[Christliche Volkspartei|CVP]] 
| align="right" | 0,6
| align="right" | 1
|-
|Partiløse 
| align="right" | 0,6
| align="right" | 1
|}
| valign="top" |
{| class="wikitable" 
!colspan=3 style="background:#efefef;" align="center" | 1925
|-
! style="background:#efefef;" | Parti
! style="background:#efefef;" align="center" | %
! style="background:#efefef;" | Seter
|-
|[[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]] 
| align="right" | 43,9
| align="right" | 72
|-
|[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] 
| align="right" | 14,1
| align="right" | 23
|-
|[[KPD]] 
| align="right" | 12,4
| align="right" | 21
|-
|[[DNVP]] 
| align="right" | 9,8
| align="right" | 16
|-
|[[Deutsche Volkspartei|DVP]] 
| align="right" | 9,4
| align="right" | 16
|-
|[[Reichspartei des deutschen Mittelstandes|WP]] 
| align="right" | 3,4
| align="right" | 6
|-
|[[Deutsche Demokratische Partei|DDP]] 
| align="right" | 2,2
| align="right" | 4
|-
|Rheinische Bauern<br />und Winzer
| align="right" | 1,2
| align="right" | 2
|-
|Sparerbund
| align="right" | 1,1
| align="right" | 2
|-
|[[Bund für Aufwertung und Aufbau|BAA]] 
| align="right" | 0,3
| align="right" | 1
|}
| valign="top" |
{| class="wikitable" 
!colspan=3 style="background:#efefef;" align="center" | 1929
|-
! style="background:#efefef;" | Parti
! style="background:#efefef;" align="center" | %
! style="background:#efefef;" | Seter
|-
|[[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]] 
| align="right" | 39,2
| align="right" | 64
|-
|[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] 
| align="right" | 14,8
| align="right" | 25
|-
|[[KPD]] 
| align="right" | 12,7
| align="right" | 21
|-
|[[Deutsche Volkspartei|DVP]] 
| align="right" | 8,0
| align="right" | 14
|-
|[[DNVP]] 
| align="right" | 7,1
| align="right" | 12
|-
|[[Reichspartei des deutschen Mittelstandes|WP]] 
| align="right" | 6,6
| align="right" | 11
|-
|[[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] 
| align="right" | 3,2
| align="right" | 6
|-
|[[Deutsche Demokratische Partei|DDP]] 
| align="right" | 2,0
| align="right" | 4
|-
|[[Christlich-Sozialer Volksdienst|CSVD]] 
| align="right" | 1,8
| align="right" | 3
|-
|[[Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei|CNBL]] 
| align="right" | 1,4
| align="right" | 3
|}
| valign="top" |
{| class="wikitable" 
!colspan=3 style="background:#efefef;" align="center" | 1933
|-
! style="background:#efefef;" | Parti
! style="background:#efefef;" align="center" | %
! style="background:#efefef;" | Seter
|-
|[[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] 
| align="right" | 38,0
| align="right" | 62
|-
|[[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]] 
| align="right" | 32,2
| align="right" | 53
|-
|[[KPD]] 
| align="right" | 11,2
| align="right" | 19
|-
|[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] 
| align="right" | 9,5
| align="right" | 16
|-
|[[DNVP]] 
| align="right" | 7,1
| align="right" | 13
 
|}
 
|}

<br  style="clear:both;" />

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref=Werbrunn1833
  | forfatter= Universitäts- und Landesbibliothek Düsseldorf
  | utgivelsesår=1833
  | tittel=Die Rheinprovinz der preussischen Monarchie, oder die Beschreibung der systematischen Einteilung in Regierungsbezirke: ein historisch-geographisch-statistisches Handbuch zum Gebrauch aller Stände
  | forlag= Werbrunn
  | sted=Düsseldorf
  | url=http://digital.ub.uni-duesseldorf.de/ihd/content/titleinfo/2250501
  | isbn=
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rhinprovinsen]]
[[Kategori:Rhinland]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1822]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1946]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa|Rhinland]]