Redigerer Protestsang

[[Fil:March on washington.ogv|thumb|Fellessang med [[Joan Baez]] ved avslutningen av en av de store marsjer for [[Borgerrettighetsbevegelsen]], [[Washington, D.C.]], [[28. august]] [[1963]].]] 
[[Fil:Woody Guthrie NYWTS.jpg|thumb|[[Woody Guthrie]], [[1943]]]]
[[Fil:Bob Dylan Barcelona.jpg|thumb|[[Bob Dylan]], [[1984]]]]
[[Fil:Lie In 15 -- John rehearses Give Peace A Chance.jpg|thumb|John Lennon, [[1969]]]]

'''Protestsang''' er sang som er assosiert med en bevegelse for solidaritet, sosial endring og bevissthet, og inngår således i en bredere kategori av aktuelle sanger (eller sanger knyttet til samtidige hendelser). Det kan være [[folkemusikk]], [[visesang]], klassisk eller kommersiell i sjangeren. Blant de sosiale bevegelser som har blitt knyttet til en [[Kanon (kultur)|kanon]] av sanger er [[abolisjonisme]] (opphevelse av slaveriet), [[Kvinnelig stemmerett|stemmerett for kvinner]], [[Kvinnebevegelsen|kvinnesak]], [[arbeiderbevegelsen]], [[Borgerrettigheter|borgerrettighetsbevegelsen]], antikrigsbevegelsen, [[dyrerettigheter]], [[vegetarianisme]], og [[miljøbevegelsen]]. 

Særlig var motstanden mot [[Vietnamkrigen]] på 1960-tallet en katalysator for fremkomsten av mange protestsanger over hele verden. I denne sammenheng ble sangen «[[Ohio (Neil Young-sang)|Ohio]]», skrevet av [[Neil Young]] som reaksjon på [[skytingen på Kent State University]] et tidlig uttrykk for dette.<ref>{{Kilde www|tittel="Ohio" - Neil Young Lyrics Analysis|url=http://thrasherswheat.org/fot/ohio.htm|utgiver=Thrasher's wheat|besøksdato=25. februar 2015}}</ref>

En annen mer lokal begivenhet i Norge på begynnelsen av [[1970-tallet]] som førte til protestsanger var radikaliseringen i forbindelsen med [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen til EF]] i [[1972]]. Mange protestsanger framføres til enkle arrangement, som [[Gitar#Akustiske_gitarer|akustisk gitar]] og [[munnspill]], ofte av nødvendighet for å være der hvor folk er.

Eksempler på protestsangere er blant andre [[Joe Hill]], [[Joan Baez]], [[Bob Dylan]], [[Woody Guthrie]], [[Jean Ferrat]], [[Renaud Sechan]], [[Lluís Llach]], [[Manu Chao]], [[Víctor Jara|Victor Jara]], [[John Lennon]], [[Pete Seeger|Peter Seeger]] og [[Billy Bragg]]. I de nordiske landene finnes blant andre [[Mikael Wiehe]] og [[Björn Afzelius]] i [[Sverige]], [[Røde Mor]], [[Sebastian (artist)|Sebastian]] og [[Cæsar (sanger)|Cæsar]] i [[Danmark]], og [[Lars Klevstrand]], [[Birgitte Grimstad]] og [[Jack Berntsen]] i [[Norge]].

Protestsanger er ofte situasjonsbetinget ved å være assosiert med en sosial bevegelse via kontekst. Eksempelvis har sangen «Goodnight, Irene», en amerikansk folkemelodi som først ble innspilt av bluessangeren [[Lead Belly|Huddie 'Lead Belly' Ledbetter]] i [[1932]], fått et preg av protestsang ettersom den ble sunget av Lead Belly, en svart domfelt og en sosial utstøtt, selv om den på overflaten er en kjærlighetssang. Protestsanger kan være abstrakte og i mer generelle vendinger uttrykke motstand til urettferdighet, og støtte fred, eller fri tanke og ytringsfrihet, men publikum vet vanligvis hva det refererer til. [[Beethoven]]s ''[[Ode til gleden]]'', en sang som fremmer sin støtte til alminnelig brorskap, er en sang av denne typen. Den er komponert til et dikt fra [[1759]] av [[Friedrich Schiller]] som feiret feiringen av kontinuum av levende vesener (som er forent i deres egenskap av føle smerte og glede, og derav også empati), og hvor Beethoven selv la til tekstlinjen om at alle mennesker er brødre. Sanger som støtter [[status quo]] eller vil bevare det bestående kvalifiserer ikke som protestsanger.<ref>Kizer, Elizabeth J. (1983): «Protest Song Lyrics as Rhetoric» i: ''Popular Music and Society'' IX, No. 1. Sitat: «To protest is to verbalize a dissatisfaction with the status quo».</ref>

Tekstene i protestsanger har et betydelig kognitivt innhold. Arbeiderbevegelsemusikalen ''Pins and Needles'' (1937) har behendig oppsummert definisjonen av en protestsang i sangen «Sing Me a Song of Social Significance» av Harold Rome.<ref>[http://unionsong.com/u117.html «Sing Me a Song with Social Significance»], Union Songs</ref>
[[Phil Ochs]] forklarte det som «En protestsang er en sang som er så spesifikk at du ikke kan misforstå det for sludder».<ref>[http://www.people.ubr.com/artists/by-first-name/p/phil-ochs/phil-ochs-quotes/a-protest-song-is-a.aspx «Phil Ochs' Quote»]  {{Wayback|url=http://www.people.ubr.com/artists/by-first-name/p/phil-ochs/phil-ochs-quotes/a-protest-song-is-a.aspx |date=20080228183134 }}. UBR, Inc.</ref>

Et eksempel på en aktuell sang fra [[1700-tallet]] som hadde til hensikt å være en feministisk protestsang er «Rights of Woman» ([[1795]]), sunget til melodien «[[God Save the King]]», skrevet anonymt av «A Lady», og publisert i ''Philadelphia Minerva'' den 17. oktober 1795. Det er imidlertid ingen bevis for at den noen gang ble sunget som en sang for en sosial bevegelse.<ref>McGath, Gary: [http://www.mcgath.com/freesongs.html «Songs of Freedom»]. Sangen inneholder tekstlinjer som «God save each Female's right», «Woman is free» og «Let woman have a share».</ref>
Et nyere eksempel på en aktuell sang som fremmet seksuell frigjøring er «Sexo» (1985) av [[Los Prisioneros]] fra [[Chile]].

== Typer av protestsang ==
Sosiologen [[R. Serge Denisoff]] vurderte protestsanger ganske smalt i henhold til deres funksjon, som former for overbevisning eller [[propaganda]].<ref>Denisoff, R. Serge (1966): «Songs of Persuasion: A Sociological Analysis of Urban Propaganda Songs» i: ''The Journal of American Folklore'' Vol. 79, No. 314 (Okt. – Des., 1966), ss. 581-589.</ref> Han mente at hele protestsangtradisjonen hadde sin opprinnelse i «salmer» eller sanger for den grassortpregede [[Protestantisme|protestantiske]] religiøse vekkelsesbevegelser, og katalogiserte disse lovsangene også som «protestpropaganda».

Videre delte Denisoff protestsanger som enten «magnetisk» eller «retoriske». Det førstenevnte, «maganetiske» protestsanger hadde som mål å tiltrekke seg folk til bevegelsen og de fremmet gruppesolidaritet og engasjement, eksempelvis sanger som «Eyes on the Prize» og «[[We Shall Overcome]]». Den andre kategorien, «retoriske» sanger var på den annen siden ofte karakterisert av den enkeltes indignasjon og tilbød en endefram og direkte politisk budskap formet for endre den politiske mening. Denisoff argumenterte at selv om «retoriske» sanger ofte ikke er formelt knyttet til å bygge en større bevegelse, skal de uansett bli betraktet som «protestpropaganda». Eksempler omfattet [[Buffy Sainte-Marie]] sin «[[Universal Soldier]]», [[Bob Dylan]]s «Masters of War» (som inneholdt strofene «I hope that you die / And your death'll come soon») og «What's Going On» av [[Marvin Gaye]].

Ron Ayerman og Andrew Jamison i ''Music and Social Movements: Mobilizing Tradition in the Twentieth Century'' (1998), har tatt opp det som de betrakter er Denisoffs innskrenkende tilnærming til historien og sangens funksjon (særlig den tradisjonelle sangen) i sosiale bevegelser. De har pekt på at Denisoff ga liten oppmerksomhet til melodien i protestmusikken, og betraktet musikken underordnet til sangteksten, kun et middel til å fremme et budskap. Det er sant at i det meget tekstorienterte vestlige europeiske sangtradisjonen kan melodien var underordnet, utbyttbar, og faktisk begrenset i antall (som i den portugisiske ''[[fado]]'' som har kun 64 forskjellige melodier), men likevel har Ayerman og Jamison pekt på at en del av de mest effektive protestsanger har fått kraft gjennom deres anvendelse av melodier som bærere av sterke kulturelle tradisjoner.<ref>Eyerman, Ron & Jamison, Andrew (1998): ''Music and Social Movements: Mobilizing Tradition in the Twentieth Century'', Cambridge, Storbritannia, s. 43.</ref> De betonte at:

:«Det er mer til musikk og bevegelser enn som kan bli fanget innenfor et funksjonelt perspektiv, slik som med Denisoffs som fokuserer på bruken av musikken innenfor en allerede eksisterende bevegelse. Musikk og sang, foreslår vi, kan opprettholde en bevegelse selv når den ikke lenger har en synbar tilstedeværelse i form av organisasjoner, ledere, og demonstrasjoner, og kan bli en vital kraft i forberedelsen av en ny bevegelse. Her trenger musikkens rolle og plassering å bli tolket gjennom et bredere rammeverk hvor tradisjon og ritual er forstått som en prosess for identitet og identifikasjon, som formkoder og legemliggjøring av den kollektive mening og hukommelse.»<ref>Ayerman & Jamison (1998): ''Music and Social Movements'', s. 43-44. Oversatt av Wikipedia for anledningen</ref>

Borgerrettsforkjemperen [[Martin Luther King jr.]] beskrev frihetssangene på dette viset: «De gir kraft til bevegelsen på det aller viktigste måten (...) disse frihetssangene tjener til å gi en enhet til en bevegelse.»<ref>«Protest Movements: Class Consciousness and the Propaganda Song» i: ''Sociological Quarterly'', vol. 9, Våren 1968, ss. 228-247.</ref>

I nyere tid har [[Peter Gabriel]] laget en anti-apartheid-protestsangen «Biko», som i 1980 minnes den drepte aktivisten [[Steve Biko]]. [[Pink Floyd]], [[David Gilmour]], ga sammen med den ukrainske musikeren [[Andrij Chlywnjuk]] i 2022 ut protestsangen «Hey Hey Rise Up!!» til støtte for [[Ukraina]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195902457/|tittel=Putins brutale krig splitter Pink Floyd|besøksdato=2023-02-08|dato=2023-02-07|fornavn=Gunnar R.|etternavn=Larsen|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Peter Gabriel [3] - Peter Gabriel {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/peter-gabriel-3-mw0000190091|språk=en|besøksdato=2021-04-29}}</ref>

== Se også ==
* [[Visebølgen i Norge]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.pbs.org/independentlens/strangefruit/protest.html Strange Fruit], historien til protestmusikken fra PBS
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/americas/4498011.stm Vietnam: The music of protest], Steve Schifferes, BBC News, 1. mai 2005
* [http://www.loc.gov/folklife/guides/BibLabor.html Labor and Industrial Folksongs: A Select Bibliography] from the Library of Congress

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Protestsang| ]]