Redigerer Protagoras

{{Infoboks biografi}}
'''Protagoras''' (gresk: Πρωταγόρας) (født ca. 490 f.Kr., død 420 f.Kr.)<ref>Guthrie, W. K. C. ((1977)): ''The Sophists.'' New York: Cambridge University Press. ISBN 0-521-09666-9., s. 262&#x2013;263.</ref> fra [[Abdera]] var [[Førsokratikerne|førsokratisk]] gresk [[filosof]] og av [[Platon]] oppgitt som en av [[sofistene]] («[[visdom|vismenn]]», «lærere som underviste for betaling»). I likhet med både [[Anaxagoras]] og [[Sokrates]] ble han anklaget for [[blasfemi]] av [[athen]]erne; i Protagoras' tilfelle på grunn av sin bok ''Om gudene'', som han hadde lest høyt fra i et privathus i Athen. Han forlot klokelig byen med kurs for [[Sicilia]]; men underveis skal han ha omkommet da skipet [[forlis]]te. Boken hans ble brent på [[torg]]et i Athen.<ref>[[Eiliv Skard]]: ''Filosofien i oldtiden'' (s. 51), forlaget Aschehoug, Oslo 1972, {{ISBN|82-03-00680-9}}</ref> Han regnes som den betydeligste av sofistene, og huskes best for setningen «''Mennesket er alle tings målestokk''». Ettersom Protagoras underviste mot betaling, kaller [[Bertrand Russell]] ham «den første profesjonelle filosof».<Ref>Protagoras fra Abdera i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. februar 2026 fra [https://snl.no/Protagoras_fra_Abdera]</ref>

Protagoras var - som ekte sofist - velinformert om ulike emner, og grunnla faget [[grammatikk]]. Han oppfant flere begreper vi fortsatt bruker i dag, slik som [[ordklasse]]r, [[substantiv]]enes kjønn og [[verb]]enes tider.<ref>Eiliv Skard: ''Filosofien i oldtiden'' (s. 52)</ref> Han underviste i flere greske byer og i Sør-[[Italia]]. 

Protagoras' indirekte innflytelse var stor gjennom diskusjonen utløst av hans meninger. Ingen av hans skrifter er bevart, men en del fragmenter finnes. Takket være analyser av hans skrifter som omtales av andre forfattere, finnes minst tre setninger som antas å være direkte [[sitat]]er,<ref>Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 72, 74</ref> slik som utsagnet «''mennesket er målstokken for alle ting''» - svært revolusjonært for tiden, ettersom det motsa andre filosofiske [[doktrine]]r som hevdet at [[universet]] er basert på noe  [[Objektivisme|objektivt]], utenfor menneskelig påvirkning.

== Bakgrunn ==
Protagoras ble født i [[Abdera]] i [[Trakia]]. Ifølge den [[Romerriket|romerske]] forfatteren [[Aulus Gellius]] hadde han først livnært seg som [[ordensvakt|dørvakt]], men ble oppdaget av filosofen [[Demokrit]] en dag han kom bærende på et knytte av med små trebiter. Demokrit oppdaget at Protagoras hadde knyttet lasten med slik [[geometri]]sk nøyaktighet at det avslørte hans anlegg for [[matematikk]]. Av den grunn tok Demokrit ham inn i sin egen husholdning og lærte ham [[filosofi]].<ref>Aulus Gellius. ''[[Noctes Atticae]]''. Bok V. iii.</ref>

I Platons tekst ''Protagoras'' hvor han opptrer i selskap med Sokrates, Prodikos og [[Hippias]], hevder han at han er gammel nok til å være dem alle. Dermed kan ikke dette dateres senere enn 490 f.Kr. I dialogen ''[[Menon]]'' (91e) sies at han døde da han var rundt 70 år, etter å ha praktisert som sofist i 40 år. Hans død må da antas å ha skjedd en gang rundt 420 f.Kr. Han var velkjent i Athen og venn av [[statsmann]]en [[Perikles]].<ref>O'Sullivan, Neil (1995): "Pericles and Protagoras". ''Greece & Rome'', Vol. 42 (1): 15-23</ref> 

Plutark forteller at de to vennene tilbrakte en hel dag med å diskutere et interessant punkt om lovlig ansvar som antagelig involverte et mer filosofisk spørsmål om årsaksforhold:<ref>Guthrie, s. 263.</ref> «I en atletisk kappestrid ble en mann ved et uhell truffet og drept av et kaste[[spyd]]. Skulle hans død tilskrives spydet selv; mannen som kastet det; eller de myndigheter som var ansvarlig for deltakernes atferd?»<ref>Plutarch. «Pericles». ''Lives'', s. 36.</ref> Vennskapet med Perikles synes å bekreftes av at krisen i Perikles' politiske liv faller sammen med at Protagoras ble stevnet for retten, selv om rettssaken ikke knyttes til noe politisk. Diogenes hevder det dreide seg om en anklage for blasfemi, noe som rettferdiggjør historien om forliset (som guddommelig straff); mer sannsynlig dreide saken seg om en kontrovers med en elev, selv om også dette kan være et påfunn. Men historien om rettssak og flukt fra Athen står uansett i kontrast til Platons opplysninger om at Protagoras døde som en eldre, respektert mann.<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/protagoras/ «Protagoras», ''plato.stanford.edu]</ref>

== Filosofi ==
Protagoras var også kjent som en lærer som tok opp emner som [[dyd]] og det politiske liv, særlig spørsmålet om hvorvidt dyd kan læres, et vanlig emne i 400-tallets [[Antikkens Hellas|Hellas]] f.Kr. (og relatert til dagens lesere via Platons dialoger). Framfor at lærere skulle tilby spesiell, praktisk undervisning i retorikk, forsøkte Protagoras å formulere en [[fornuft]]sbegrunnet forståelse på et svært generelt nivå innenfor et omfattende rekkevidde av menneskelige fenomener (eksempelvis språk og utdannelse). Han synes også å ha hatt en interesse i korrekt bruk av ord (et emne mer assosiert med hans sofistkollega Prodikos fra [[Kea]], han som kalte [[dialekt]]en til statsmannen Pittakos fra [[Mytilene]] for «barbarisk» (''barbaros'')<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0092%3Asection%3D341c ''perseus.tufts.edu]</ref> fordi han ikke ytret seg i [[Attika|attisk]] litterær stil.<ref>[https://books.google.no/books?id=Oe0dalT4JLQC&pg=PA41&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false J.A. Towle: ''Commentary on Plato:'' Protagoras 341c]</ref>

Hans mest kjente sitat er «Mennesket er målestokken for alle ting: av tingene slik de er, at de er, og av alle som er ikke, at de ikke er.»<ref>(80B1 DK). Dette sitatet er en oppsummering i Platons ''Theaetetus'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Plat.+Theaet.+152a&redirect=true  seksjon 152a]. Sextus Empiricus (''Adv. math.'' 7.60) gir et direkte sitat: πάντων χρημάτων μέτρον ἐστὶν ἄνθρωπος, τῶν μὲν ὄντων ὡς ἔστιν, τῶν δὲ οὐκ ὄντων ὡς οὐκ ἔστιν. Denne [[oversettelse]]n, «Mennesket er målestokken» er et generelt utsagn, ikke om «menn», slik det kan misforstås i engelsk oversettelse, men om «mennesker» (hans ord er ''anthrōpos'').</ref> Som i mange fragmenter av [[førsokratene]], er denne frasen overlevert løsrevet fra sammenhengen, og er derfor åpen for tolkning. Imidlertid tyder bruken av ordet ''χρήματα'' istedenfor det generelle ordet ''όντα'' (eksistenser, enheter) på at Protagoras mente ting som brukes av eller relateres til mennesker. Eiendeler, eiendommer, sosiale enheter, ideer, følelser, bedømmelser og lignende er unektelig ''χρήματα'' med sin opprinnelse i det menneskelig sinn. Imidlertid har Protagoras aldri sagt at mennesket må være målestokken for stjernenes bevegelser eller aktiviteten i [[vulkan]]er. Sammen med hans syn på gudene ville dette betraktes som blasfemi i samtiden. Som mange moderne tenkere så Platon ham som [[relativisme|relativist]] og benyttet hans forgjengeres lære som et forelegg for sitt eget syn på objektive og oversanselige virkeligheter og verdier, særlig dem som er relatert til hans aristokratiske bakgrunn. Hans betydeligste innsats skal ha vært hans påstand om at dyd (''αρετή'') er en gave fra gudene, noe man enten har eller ikke har, og at ingen sofist kan undervise i dyd til folk som ikke allerede besitter det. Platon tilskriver Protagoras en tidlig form for fenomenalisme (dvs. at vi bare kan ha kunnskap om fenomenene gjennom sansning og erfaring, men ikke om «den egentlige virkelighet»).<ref>[http://links.jstor.org/sici?sici=0031-8205%28194209%293%3A1%3C85%3AOTNAAO%3E2.0.CO%3B2-6 Phenomenology], ''Philosophy and Phenomenological Research'' '''3''' (1942), s. 88: "Phenomenalism is as old as Protagoras."</ref> i hva som er eller opptrer for et enkeltmenneske som sant eller virkelig for denne. Det er åpenbart i Platons dialog ''Theaetetus'' at Protagoras forklarer at en del av slike kontroversielle syn må stamme fra et sykt legeme eller sinn. Han betoner at selv om alle syn kan opptre som like sant (og kanskje burde bli respektert likt) er bestemt ikke av lik tyngde. En kan være nyttig og fordelaktig for person som har den mens en annen kan vise seg skadelig. Sofistens oppgave er å lære eleven hvordan man skille mellom dem, det vil si å undervise i dyder eller fortreffelighet.

== Bokbål-fortellingen ==
[[Diogenes Laertios]] hevder at det var Protagoras [[Agnostisisme|agnostiske]] syn som førte til at athenerne forviste ham fra byen, mens alle kopier av boken hans ble brent på torget. Dette er også nevnt av [[Cicero]].<ref>Cicero, ''de Natura Deorum'', 1.23.6</ref> Den engelske klassisisten John Burnet har derimot sine tvil om denne fortellingen, da både Laertios og Cicero skrev flere hundre år senere, og samtiden ikke nevner noen slik forfølgelse av Protagoras, som ellers er hyppig nevnt.<ref>Burnet, John (1914): ''Greek Philosophy: From Thales to Plato''</ref> Burnet merker seg at selv om noen kopier av Protagoras' bok virkelig ble brent, ville flere vært bevart og omtalt i de neste århundrer, selv om ingen er bevart til moderne tid.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.iep.utm.edu/protagor/ Protagoras (fl. 5th C. BCE)], Internet Encyclopedia of Philosopy (IEP)


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Førsokratiske filosofer]]
[[Kategori:Greske retorikere fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Xanthi regionalenhet]]