Redigerer Prost

[[Fil:JohanNordahlBrun.jpg|miniatyr|Den kjente norske presten og dikteren [[Johan Nordahl Brun]] (1745–1816) var  prost før han ble biskop, her fra et maleri i Domkirken i Bergen]]
'''Prost''' (fra [[latin]] ''praepositus'' = forstander) er i flere kirkesamfunn en geistlig tittel på den øverste geistlige myndighetsperson i et geografisk avgrenset område som danner en administrativ enhet, eller et [[prosti]], innen et [[bispedømme]]. Betegnelsen ''prost'' benyttes i alle de nordiske [[folkekirke]]ne og forekommer også i [[Den katolske kirke]] og i visse områder av den evangeliske kirke i [[Tyskland]]. I [[den anglikanske kirke]] er tilsvarende tittel ''dean''. 

== Prostiet ==
=== Historikk ===
Før [[reformasjonen]] fungerte prosten som biskopens øverste lokale tjenestemann, og skulle blant annet bestyre kirkens eiendommer. Hovedkirken i prostiet ble gjerne kalt '''prostikirke''' eller '''prostesete'''. Da kirkegodset etter reformasjonen ble beslaglagt av [[konge]]n, kom en tid betegnelsene ''hovmanns-prost'' og ''regnskaps-prost'' i bruk for [[lensherre]]nes tjenestemenn som ble satt til å administrere disse eiendommene. Kirkens proster ble i denne perioden benevnt ''religions-prost'' eller ''herreds-prost''. Fra [[1574]] ble hovmanns-prostens/regnskaps-prostens funksjoner tillagt [[stiftsskriver]]en, og betegnelsen kom ut av bruk.

Inntil [[1970-tallet]] ble prostene enten valgt av sogneprestene innen sitt prosti, eller den sogneprest med lengst tjenestetid i prostiet ble automatisk valgt. Dette var stillinger som det ikke var mulig å søke på, men ble oppfattet mer som et geistlig tillitsverv. Fra 1970-tallet inntrådte en utvikling der prostens funksjoner ble gradvis utvidet, og prostesetet ble knyttet til en fast menighet i prostiet. Som regel var prosten da knyttet til den mest sentrale kirken i prostiet eller det lokale kirkested med størst historisk og symbolsk tyngde. Etter 2007 var prosten ikke lenger tilknyttet én bestemt menighet som sokneprest. 

=== I dag ===
I [[Den norske kirke]] er prosten fra 21. mai 2012 ikke lenger [[embetsmann]] som utnevnes av [[Kongen]] i [[kirkelig statsråd]]. Tidligere var også [[sogneprest]] og residerende kapellan embetsmenn, men etter at departementet i [[1989]] overførte ansettelsesmyndigheten for prester til [[bispedømmeråd]]ene var det bare proster og biskoper som fram til 2012 var statlige embetsmenn i Den norske kirke. Fra grunnlovsendringen av 21. mai 2012 utnevnes alle prester, inkludert biskoper og proster, av kirkens egne organer. 

Den norske kirke er delt inn i 95 prostier (pr. 2022). Feltpresttjenesten i Forsvaret er organisert som et prosti ledet av feltprosten, og døvepresttjenesten er et prosti ledet av døveprosten. Begge disse prostiene er lagt under tilsyn fra [[Oslo biskop]]. Tidligere var prosten vanligvis også [[sogneprest]] knyttet til et lokalt sogn, men etter ny tjenesteordning for proster er prosten først og fremst leder av prestetjenesten i prostiet. [[Biskop]]en er prostens overordnede og bestemmer hva slags menighetstjeneste prosten skal ha. Prost i et prosti med domkirke er [[domprost]]. Domprosten er biskopens faste vikar. Prosten er nærmeste overordnede for prostiets sogneprester og prostiprester. Prosten skal bistå ansatte og kirkelige organer med faglig veiledning, råd og støtte. Prosten skal sørge for nødvendig samordning mellom prestetjenesten og de kirkelige rådenes virksomhet. Prostene er tillagt en rekke konkrete oppgaver. I henhold til [[Kirkeloven]]s § 22 kan det opprettes et prostiråd i hvert prosti.

== Eksterne lenker ==

* [https://web.archive.org/web/20130928130109/http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=551 Om  prost], fra nettsidene til den norske kirke
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkelige titler]]