Redigerer Projeksjonsapparat

[[Fil:Optic Projection fig 404.jpg|thumb|Projeksjonsapparater er ulike [[optikk|optiske]] [[lysbilde]]apparater. Tegningen viser bildevisning ved hjelp av [[laterna magica]], en forløper for moderne lysbildeframvisere, omkring 1670 der gjennomskinnelige bilder blir projisert på en duk.]]
[[Fil:Projecteur de diapositives Prestinox début des années 1960.jpg|thumb|Fransk [[lysbildeframviser]] av merket ''Prestinox'' fra rundt 1960. De [[fotografi]]ske lysbildene er montert i tynne rammer og plassert etter hverandre i et magasin slik at bildene ved hjelp av kontrollen automatisk skiftes i framviseren.]]
 [[Fil:Episkostef.JPG|thumb|[[Episkop]], også kalt balloptikon, er et projeksjonsapparat for å vise ugjennomsiktige papirbilder, boksider og annet.]]
[[Fil:OHP-sch.JPG|thumb|En [[overheadprosjektør]] projiserer bilder fra gjennomsiktige lysark til et hvitt lerret. Slike projeksjonsapparater er enkle i bruk og vanlige på skoler, i møterom og foredragssaler.]]
[[File:Texas Instruments, DLP Cinema Prototype System, Mark V, Paris, 2000 - Philippe Binant Archives.jpg|thumb|Første [[Kino#Digital kino|digital kino]] i [[Europa]] : [[Paris]] 2. februar 2000.]]
[[Fil:Meo 5 Movie projector.jpg|thumb|En moderne [[filmframviser]] beregnet for [[35 mm-film]] i et maskinrom i en fransk [[kino]].]]

Et '''projeksjonsapparat''', også kalt '''videokanon''', '''prosjektør''',<ref name="prosjektør">{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=prosjekt%C3%B8r&begge=+&ordbok=begge|tittel=Oppslagsord: prosjektør|besøksdato=2021-01-07|forfattere=|dato=|verk=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka - ordbok.uib.no|forlag=|sitat=}}</ref> '''prosjektor/projektor'''<ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=projektor&begge=+&ordbok=begge|tittel=Oppslagsord: projektor|besøksdato=2021-01-07|forfattere=|dato=|verk=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka - ordbok.uib.no|forlag=|sitat=}}</ref> eller bare '''framviser''', er en teknisk innretning som projiserer [[lysbilde]]r på en flate ved hjelp av [[lys]], en [[optisk linse]] og en bildekilde. 

Vanlige prosjektører er [[lysbildeapparat]]er, [[filmframviser]]e og [[overhead]]prosjektører. Etter 2000 er det blitt vanligere med elektroniske prosjektører som kan behandle [[digitale signaler]] fra datamaskiner, videospillere og andre kilder og vise dem som forstørrede bilder på et lerret.

Ordet ''prosjektør'' kan også brukes om en [[lyskaster]] eller spotlight.

== Historikk og typer ==
En kan gruppere projeksjonsapparatene etter hvilken teknologi som blir brukt. De første projeksjonsapparatene var [[camera obscura]], en type avtegningsmaskin, og [[laterna magica]], et enkelt [[lysbilde]]apparat. Seinere kom [[episkop]]er og [[epidiaskop]]er med elektrisk lys og [[filmframviser]]e. 

[[Overheadprojektor]]er, i entall ofte bare kalt ''overhead'',  er projeksjonsapparater som projiserer tekst og bilder fra gjennomsiktige, A4-store, såkalte [[lysark]], foiler eller transparenter til et hvitt lerret. Lysarket legges på en lysflate på apparatet, og det gjennomlyste motivet sendes via et speil og en linse på et stativ. Slike projektorer er enkle i bruk og har siden 1970-tallet vært svært vanlige på skoler og kontorer, i møterom og foredragssaler.

[[Videokanon]]er som kom på 1980-tallet, projiserte til å begynne med analoge [[videosignal]]er, men ble etter hvert digitale. [[Laserkanon]]er bruker kraftig lys med stor presisjon og kan vise bilder og lys også over lang avstand. Moderne projektorer som sender ut bilder fra digitale framvisere av forskjellig størrelse, blir stadig vanligere på jobb, i skolen og hjemme.

== Digitale projeksjonsapparater ==
{|
|[[Fil:Sharp ceiling projector 20070301a.jpg|thumb|left|En moderne [[digital]] prosjektør som er festet i taket. [[kabel|Kablene]] fører [[elektrisk strøm]] og forbinder apparatet til et tilkoblingspunkt for [[datamaskin]]er, [[videospiller]]e og annet [[elektronikk|elektronisk]] utstyr.]]
Digitale prosjektører bygger i hovedsak på to digitale [[Skjerm (monitor)|skjerm]]-teknologier: [[LCD]] (''Liquid Crystal Display'') er billige, strømgjerrige skjermer basert på flytende krystaller. [[DLP]] (''Digital Light Processing'') er en teknologi som opprinnelig ble utviklet av Texas Instruments i USA i 1987 til bruk i videokanoner. 

=== LCD-projektorer ===
LCD er den eldste teknologien og er vanlig i blant annet [[flatskjerm]]er for datamaskiner. 

I de første produktgenerasjonene hadde LCD-skjermer og -projektorer svakere [[kontrast]]er, det vil si forskjeller mellom lys  og mørke i bildene, enn DLP-teknologien. LCD gir imidlertid generelt skarpere bilder, noe som gjør at [[piksel|pikslene]], selve bildepunktene i [[skjermbilde]]t, blir synlige i visse sammenhenger. Dette blir på engelsk kalt ''screendoor effect'' eller ''pixelation effect'' fordi bildet kan se ut som om en betrakter det gjennom et [[gitter]] (på engelsk ''screendoor'').  For å minske denne effekten, er det anbefalt at avstanden mellom lerret og betrakter bør være lengre enn 1,5 ganger bredden på lerretet, noe avhengig av [[oppløsning]]en på LCD-projektoren. Jo høyere oppløsning, jo nærmere lerretet kan seerne sitte. 

Moderne LCD-teknologi er i ferd med å gi minst like god bildekvalitet som den tradisjonelt overlegne DLP-teknologien.

=== DLP-projektorer ===
DLP-projektorene virker ved at en sender lys gjennom et hjul som har de tre [[primærfarge]]ne rød, blå og grønn i [[additiv fargeblanding]] (farget lys) samt ett hvitt felt. Dette hjulet roterer x antall ganger per sekund. Dette kan medføre noe som kalles for «regnbueeffekten»; at menneskets øye kan oppfatte forsinkelsen mellom oppdateringene av fargene på skjermen. Dette blir motvirket i de dyrere projektorene, ved at de overgår 6 × rotasjoner i sekundet, og flere ruter i hjulet. De aller dyreste projektorene har gjerne en DLP-brikke per farge som fremstiller bildet, dette fører til raskere oppdatering og bedre kontrast i bildet. Problemene med DLP er at disse projektorene er større og tyngre og ikke er like mobile som LCD-projektorene. Billige DLP-apparater er mindre lyssterke enn LCD-apparater, men gir et mye mer kontraststerkt bilde med mykere toner. DLP egner seg derfor godt til framvisning av [[film]], men ikke like bra til skjermbilder fra datakilder.
|}
== Digital kino : DLP Cinema == 
[[Film & Kino]] finansierte først et prøveprosjekt. I [[2009]] begynner fase to, der målet er at alle kinoene i landet skal være fulldigitalisert i [[2011]].

I [[Sverige]] blir [[scene]]forestillinger jevnlig sendt til digitaliserte Folkets Hus-kinoer.

== Lerret ==
Projiserte lysbilder kan vises på alle lyse flater, for eksempel en hvit vegg. Spesielle projeksjonsduker eller lerreter kan imidlertid forbedre gjengivelsen betydelig. Duken må tilpasses apparatene og visningsforholdene ellers.

En [[hvit]] duk er best ved forhold der man kan kontrollere lyset i rommet. Den forvrenger ikke fargene, og i de fleste situasjoner er en matt, hvit duk med [[gain]] 1,1 foretrukket. Størrelsen ''gain'' beskriver hvor mye lys fra prosjektøren som vil bli reflektert av lerretet. Et høyere nummer betyr sterkere refleksjon av lyset. Hvit duk med høyere gain er foretrukket når framviseren er lyssvak. En slik duk er «glass beaded» og reflekterer i større grad lyset tilbake til seeren som opplever bildet som mer lyssterkt. Slike lerreter er særlig egnet hvis framviseren er montert  i omtrent samme høyde som øyehøyden hos seeren. Ellers bør ikke betraktningsvinkelen være større enn 30 grader med denne type duk.  

Mange hevder at kontrastnivået i en grå projeksjonsduk er bedre, og grå lerreter har derfor blitt populære. Gråtonen gjør at ikke alle fargene blir like riktig reflektert, men dette merkes i liten grad.

== Se også ==
* [[Lysbilder]]
* [[Episkop]], også kalt balloptikon
* [[Overheadprosjektør]]
* [[Filmframviser]]
* [[Videokanon]]
* [[Laserkanon]]
* [[Dokumentkamera]] (visualizer)
* [[Interaktiv tavle]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [https://books.google.fr/books?id=n_wTAgAAQBAJ&pg=PA10&dq=philippe+binant&hl=fr&sa=X&ved=0ahUKEwjF3IuK-87JAhVC1xoKHRg_BMUQ6AEIHDAA#v=onepage&q=philippe%20binant&f=false Laurent Creton, Kira Kitsopanidou (sous la direction de), ''Les salles de cinéma : enjeux, défis et perspectives'', Armand Colin/Recherches, Paris, 2013.]
* [https://books.google.fr/books?id=NW-JAAAAQBAJ&pg=PT56&dq=philippe+binant&hl=fr&sa=X&ved=0ahUKEwiCuqm2-87JAhUFthoKHQ35D8YQ6AEIJDAB#v=onepage&q=philippe%20binant&f=false Eric Le Roy, ''Cinémathèques et archives du film'', Armand Colin, Paris, 2013.]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Optiske instrumenter]]
[[Kategori:Fototeknikk]]
[[Kategori:Film- og videoteknikk‎]]
[[Kategori:Kontorrekvisita]]
[[Kategori:Skoleutstyr]]
[[Kategori:Forbrukerelektronikk]]