Redigerer
Progressiv rock
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
:''For den svenske politisk venstreorienterte musikkbevegelsen, se artikkelen [[Progg]].'' {{Infoboks musikksjanger | navn = Progressiv rock | color = brown | bgcolor = white | sjanger_opprinnelse = [[Psykedelisk rock]], [[barokkpop]], [[progressiv folk]], [[eksperimentell musikk]], [[jazz-fusion]], [[frijazz]], [[folk rock]], [[avant-garde musikk]], [[klassisk musikk|klassisk]] | kulturisk_opprinnelse = Slutten av [[1960-årene]], [[Storbritannia]] | instrumenter = [[Gitar]], [[synthesizer]], [[vokal]], [[bassgitar]], [[trommer]]. Utradisjonelle rockeinstrumenter som [[fløyte]], [[saksofon]], [[fiolin]], [[cembalo]] og [[pauke]] kan også bli brukt | popularitet = Hovedsakelig 1970-årene | sjanger_slektninger = [[Eksperimentell rock]] - [[Kunstrock]] - [[Progressiv folk]] - [[Progressiv house]] | sjangerliste = Progressiv rock | undersjangere = [[Avant-prog]] - [[Canterbury-scenen]] - [[Italiensk progressiv rock]] - [[Krautrock]] - [[Neo-progressiv rock]] - [[Progg]] - [[Rock in Opposition]] - [[Symfonisk rock]] - [[Wagnerian rock]] - [[Zeuhl]] | krysningsjangere = [[Progressiv metal]] - [[Progressiv pop]] - [[Space rock]] - [[Symfonisk rock]] | fusiongenres = | regionale_scener = | andre_temaer = }} [[Fil:Jethro Tull - America Tour - 2007 - 3.jpg|thumb|[[Ian Anderson]] i [[Jethro Tull]] i 2007]] '''Progressiv rock''' (forkortet som ''progrock'' eller ''prog''; tidvis omtalt som ''kunstrock'' eller ''symfonisk rock'') er en bred undersjanger av [[rock]]emusikk<ref>Martin, Bill (1998): ''Listening to the Future'', s. 71–75.</ref> som utviklet seg i [[Storbritannia]] og [[USA]] gjennom midten og slutten av [[1960-årene]]. I begynnelsen ble den kalt for «progressiv pop», og vokste ut av [[psykedelisk musikk]] som forlot standardiserte [[pop]]tradisjoner til fordel for instrumentering og [[Komposisjon (musikk)|komposisjonsteknikker]] oftere assosiert med [[jazz]], [[folkemusikk]] eller [[klassisk musikk]]. Andre elementer som bidro til at musikken ble betegnet som «progressiv» var at sangtekster som var mer lyriske, teknologien ble utforsket for å skape nye lydbilder, og musikken tok mer form av et «[[kunst|kunstuttrykk]]». Innspillingsstudioet ble ofte viktigere enn konsertscenen for musikerne innen denne sjangeren; dermed laget de ikke primært dansbar musikk, men musikk for den som søkte en lytteopplevelse. == Sjangeren == Progressiv rock er basert på en sammensmeltning av stiler, tilnærminger og sjangre, og involverte en kontinuerlig bevegelse mellom formalisme og [[eklektisisme]]. Grunnet dens historiske mottagelse, er dens omfang tidvis begrenset til en stereotyp av lange soloer, lange album, [[lyrikk]] preget av [[fantastisk litteratur|fantasylitteraturen]], grandiose sceneframføringer med kostymer, og teknisk dyktighet. Sjangeren sammenfalt med den økonomiske høykonjunkturen i midten av 1960-årene som gjorde det mulig for plateselskapene allokere mer kreativ kontroll til sine musikere. Progressiv rock var svært populært i 1970-årene, men minsket allerede på slutten av tiåret. Det har vært antatt at det var framveksten av punkrocken som var årsaken, men det var flere faktorer som bidro til nedgangen.<ref name=":0">Hegarty, Paul; Halliwell, Martin (2011): ''Beyond and Before'', s. 1.</ref> Musikkskribenter betegnet ofte sjangeren og dets utøvere som «pretensiøse» og sounden som «pompøs» og «oppblåst», og tenderte til enten å være fiendtlig innstilt eller til å direkte overse sjangeren.<ref>Lucky, Jerry (2000): ''Progressive Rock'', s. 7.</ref> Etter slutten av 1970-årene fragmenterte progressiv rock i en rekke former; en del band oppnådde kommersiell suksess til innpå 1980-årene, om enn endret framstillingen og utøvde mer kompakte sangstrukturer, og en del krysset over til symfonisk pop, [[arenarock]], eller [[new wave|nyveiv]]. == Bakgrunn == [[Fil:Yes concert.jpg|thumb|left|[[Yes]] i 1977]] [[Fil:Emerson, Lake & Palmer 01.jpg|venstre|miniatyr|Emerson, Lake & Palmer i 1992]] Ideene om å skape mer utfordrende rock kom tidlig i [[1960-årene]] i [[Storbritannia]]. De innovative utøverne begynte å skape kunst- eller lyttemusikk. Man kunne ta elementer fra andre – ofte totalt fremmede – sjangre i rockesammenheng. Undersjangre av rock, som blues-rock og folk-rock ble med god hjelp fra [[konkret musikk]] – et konsept basert på opptak av naturlige lyder, bearbeidet elektronisk og satt i en musikalsk sammenheng – inspirasjon til utviklingen av nye typer søkende musikk. Dette resulterte i en rekke forgreninger av rock, og den nytenkende musikkgenerasjonen fikk en felles betegnelse, «progressiv rock». Uttrykket progressiv folkemusikk viser tilbake på en musikalsk bevegelse som allerede ved [[Woody Guthrie]] i [[1930-årene]] starta å spore innpå noe progressivt, gjerne lada med politiske budskap. Folkrocken ble også til inspirasjon for utøvere av progressiv rock. I [[USA]] hadde den tidlige progressive rocken ofte sterke politiske budskap, noe som også for øvrig var tilfelle i Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/style/post-rock-ma0000002790|tittel=Post-Rock Music Genre Overview|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref> Sjangeren [[psykedelisk rock]] ble utøvd på midten av 1960-årene, og var på mange måter en forløper til den progressive rocken. [[Hippie]] miljøet i USA med band som [[Jefferson Airplane]] og [[Grateful Dead]] påvirket også tidlig prog rock. I [[Storbritannia]] var det band som [[Incredible String Band]] og [[Lindisfarne (band)|Lindisfarne]] som i tillegg til det psykedeliske var sterkt inspirert av [[folkrock]]. Her var det også i slutten av 1960-årene en rekke band som framhevet bruken av [[blåseinstrument]]er, komplekse akkordskifter, og lang improvisasjoner, de ble kalt [[Canterbury (musikksjanger)|Canterburymiljøet]]. Canterbury-sounden blir i nyere tid forenklet beskrevet som en mellomting mellom prog rock og [[Jazz-fusion|jazz-rock]]. Alle disse sprikende musikksjangere med røtter i rock, psykedelisk rock, jazz-rock og folkrock dannet til slutt det som ble progressiv rock. Senere kom også [[avant-garde]] rock med [[Rock in Opposition|Rock in opposition]], [[symfonisk rock]] og [[synthesizer]]e drevet musikk ([[elektronisk musikk]]), som [[Tangerine Dream|Tangerin Dream]], også med i den progressive rocken. Derfor er progressiv rock vanskelig å definere som en musikalsk bås, men den er mer som en sammensmelting av forskjellige stiler og ideer.<ref>Serpick, Evan (9. mai 2005): [http://www.ew.com/ew/article/0,,1058164,00.html «Prog Rocks Again»] {{Wayback|url=http://www.ew.com/ew/article/0,,1058164,00.html|date=20120114232406}}, ''Entertainment Weekly''</ref> [[King Crimson]]s låtskriver og gitarist [[Robert Fripp]], mener progressiv rock startet med [[The Beatles]] sin ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]'' (1967) og deres systematiske, radikale tilnærming til å forbedre rock, heller enn fra den mer utflytende [[hippie]]filosofien som var forbundet med [[psykedelisk musikk]]. Også trommeslageren [[Bill Bruford]], en veteran fra flere progressive rockeband, har uttalt at uten Beatles, eller noen andre som hadde gjort det Beatles gjorde, er det rimelig å anta at det ikke ville vært noen progressiv rock. ''Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band'' var igjen inspirert av [[The Beach Boys]] sitt album ''[[Pet Sounds]]'' (1966) og [[Frank Zappa|Frank Zappas]] ''[[Freak Out!]]'' (1966).<ref>{{Kilde www|url=https://faroutmagazine.co.uk/the-two-idols-who-inspired-the-approach-of-robert-fripp/|tittel=The two men who inspired the evolution of Robert Fripp|besøksdato=2024-06-04|dato=2024-05-07|språk=en-US|verk=faroutmagazine.co.uk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.moderndrummer.com/2007/08/bill-bruford/|tittel=Bill Bruford: Our Prog Forefather|besøksdato=2024-06-04|dato=2007-08-16|fornavn=Modern|etternavn=Drummer|språk=en|verk=Modern Drummer Magazine}}</ref> == Musikalske kjennetegn == [[File:PinkFloyd1973 retouched.jpg|thumb|[[Pink Floyd]] fra konsert i 1973 da de hadde slått gjennom kommersielt]] [[Fil:King Crimson - Dour Festival 2003 (01).jpg|miniatyr|King Crimson, Dour Festival 2003]] Noe av det viktige i utviklinga av progrocken var eksperimentering med form og struktur med bevisst bruk av uvanlige [[takt]]er, [[modulering]]er, rekapitulering, temposkifter og taktskifter. Man kunne gjerne bruke klassiske former og noen band eksperimenterte også med å lage rene [[suite]]r. Stykkene eller låtene gav mer rom for forseggjorte instrumentaldeler. Solistiske løp fikk større plass, da også låtene kunne vare lenger enn den tidligere «grensa» for pop/rock-låter på rundt tre til fire minutter. [[Pink Floyd]]s sang «Let There Be More Light» fra musikkalbumet ''[[A Saucerful of Secrets]]'' hadde en tominutters gitarsolo på slutten, med vreng og ekkoeffekter. Også på albumet ''[[In the Court of the Crimson King]]'' er det instrumentaldeler som er ganske utfyllende. Den progressive rocken bød på mange forandringer i bandbesetninger. Den tradisjonelle bandbesetningen med trommer, bassgitar og gitar ble riktignok beholdt, men nye instrumenter kom på banen. Strykere, treblåsere, ofte tverrfløyte, messingblås, [[synthesizer]]e og el-orgler. Beatles hadde allerede brukt orkester i sangen «[[All You Need is Love]]», strykegruppe i balladen «[[Yesterday]]» og [[piccolotrompet]] med tema fra en av [[Johann Sebastian Bach|Bach]]s [[Brandenburgkonsertene|brandenburgkonserter]] i «[[Penny Lane]]». Bandet [[Yes]] vakte oppsikt da det spilte inn sitt andre album, ''[[Time and a Word]]'' i [[1970]], og hadde med et trettimanns strykeorkester på de fleste av sangene. Slike prosjekter gjorde begrepet [[symfonisk rock]] mer aktuelt, en sjanger som sprang ut fra progrocken i 1970-åreness England. Bruken av gitaren opplevde en renessanse med utviklinga av tappeteknikken. Gitaristen [[Steve Hackett]] fra [[Genesis]] var blant de første rockegitaristene som utøvde denne teknikken, som man kan høre på sangene «[[The Return of the Giant Hogweed]]» (1971) og «[[Dancing With the Moonlit Knight]]» (1973). Trommeslagerne i progrock-band kunne gjøre trommesettet til en melodisk aktør, og ofte vil man kunne høre dobling av melodier på tammene.{{tr}} Sangteknikken som brukes i progrock er selvsagt varierende, men vokalistene hadde en tendens til å synge på en balansert måte uten mye fylde og [[vibrato]]. Dette gjelder spesielt balladene, da de mer harde sangene kunne ha en mer rå stemmebruk. Det blei brukt vrengeffekter, også på synginga. Bruken av skalaer og akkorder begrensa seg ikke bare til de mer vanlige, som hadde vært i bruk tidligere. Det blei brukt modale skalaer, noe som ofte ble tatt fra folkemusikk eller jazz, i stedet for den pentatoniske. Melodiløpene i låtene utvikla seg dynamisk over lengre tid. Dissonanser og atonalitet ble også tatt i bruk. Det typiske for disse gruppene var å spille inn lange låter, som ofte kunne vare i over ti minutter, med mange og svært varierende partier. Progrocken har et bredt musikalsk spekter med flere instrumenter enn det grunnleggende man finner i vanlig rock. I tillegg til [[gitar|hovedgitar]], [[bassgitar]] og [[perkusjon]]er er lydbildet spekket med effekter fra andre instrumenter, som for eksempel [[fløyte]], [[Hammondorgel]], [[Mellotron]], [[Fender Rhodes]], [[Chamberlin]] og diverse strengeinstrumenter som [[mandolin]], [[sitar]] og [[steelgitar]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/skole/musikkparken/progrock-1.13855795|tittel=Progrock|besøksdato=2021-07-20|dato=2018-04-03|fornavn=Anne-Lise Aase|etternavn=Aamli|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Tidslinje == === Storhetstid: 1969–1975 === Progrockens storhetstid var begynnelsen og midten av 1970-årene. På denne tida var progrocken blitt så stor at progrockband toppet lister i både USA og Storbritannia. England regnes normalt som progrockens kjerneområde, og [[King Crimson|King Crimsons]] album [[In the Court of the Crimson King|''In the Court of the Crimson King'']] fra 1969 regnes ofte som det første rene progrock-albumet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/lists/Top-100-Greatest-Prog-Rock-albumsever/204709#:~:text=King%20Crimson%20-%20In%20The%20Court%20Of%20The,The%20Crimson%20King%27%20remains%20Crimson%27s%20finest%20LP.%202|tittel=Top 100 Greatest Prog-Rock albums...ever by STEFSOFT {{!}} Discogs Lists|besøksdato=2021-07-14|verk=www.discogs.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/we-re-not-schizoid-we-re-king-crimson-1273686.html|tittel=We're not schizoid, we're King Crimson|besøksdato=2021-07-14|dato=2011-10-23|språk=en|verk=The Independent}}</ref> Men allerede i 1967 kom [[The Moody Blues|Moody Blues]] med sitt album ''[[Days of Future Passed]]'' hvor de blandet symfoni[[orkester]] og [[rock]]-elementer, albumet var en sped begynnelse for prog/symfonisk rock.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2015/sep/17/the-moody-blues-psychedelias-forgotten-heroes|tittel=The Moody Blues – psychedelia’s forgotten heroes|besøksdato=2021-07-14|dato=2015-09-17|fornavn=Rob|etternavn=Chapman|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Samme år ga [[Procol Harum]] ut sitt første album som hadde forløpere til deres pompøse verk og de benyttet piano som et viktig instrument, noe som heller ikke var vanlig i rock.<ref>{{Kilde www|url=https://procolharum.com/99/bj_star.htm|tittel="BJ Wilson, Procol Harum's Drummer" : a star among the stars|besøksdato=2021-07-14|verk=procolharum.com}}</ref> [[Jethro Tull]] ga ut sitt første album hvor [[Ian Anderson|Ian Andersons]] [[tverrfløyte]] var et viktig instrument året etter og i 1969 kom [[Yes]] med strykeorkester på sitt første album, senere var det keyboard baserte album og [[Jon Anderson]] sin særpregede vokal som kjennetegnet gruppen.<ref>{{Kilde www|url=http://jethrotull.com/|tittel=Jethro Tull - The Official Website of the Legendary Classic Rock Band|besøksdato=2021-07-14|språk=en-US|verk=Jethro Tull}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.yesworld.com/|tittel=YES World: Official website for the Prog Rock band YES|besøksdato=2021-07-14|etternavn=yesadmin|språk=en-US|verk=Yesworld}}</ref> Også [[Pink Floyd]] var med fra starten av progrocken, deres to første album, med [[Syd Barrett]] som frontfigur, fra 1967 og 1968, [[The Piper at the Gates of Dawn|''The Piper at the Gates of Dawn'']] og [[A Saucerful of Secrets|''A Saucerful of Secrets'']] er eksperimentelle og typisk tidlig prog. I Øst-Europa var det også en gryende interesse for prog, som Ungarske [[Omega (band)|Omega]]. Også uten Barrett kom det klassiske album fra Pink Floyd som i 1970 [[Atom Heart Mother|''Atom Heart Mother'']] og i 1971 ''[[Meddle]]'', begge med spor som gikk over en hel albumside.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pinkfloydonline.com/history1.html|tittel=Pink Floyd Online {{!}} Pink Floyd History - 1964 to 1969|besøksdato=2021-07-14|dato=2008-02-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2008-02-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080226020802/http://www.pinkfloydonline.com/history1.html|url-status=yes}}</ref> [[Van der Graaf Generator]] ga også ut klassiske album i 1970 – 71, [[The Least We Can Do Is Wave To Each Other|''The Least We Can Do Is Wave To Each Other'']] og [[Pawn Hearts|''Pawn Hearts'']].<ref>{{Kilde www|url=http://www.vandergraafgenerator.co.uk/index.htm|tittel=Van der Graaf Generator and Peter Hammill|besøksdato=2021-07-14|verk=www.vandergraafgenerator.co.uk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/style/avant-prog-ma0000011969|tittel=Avant-Prog Music Genre Overview|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/71-reasons-why-1971-is-rock-s-greatest-ever-year|tittel=71 reasons why 1971 was the greatest year in rock music history|besøksdato=2021-07-20|fornavn=David Hepworth25|etternavn=May 2021|språk=en|verk=Classic Rock Magazine}}</ref> Jethro Tulls kom med nytt album i 1970 og i 1971 kom [[Aqualung (album)|''Aqualung'']], ''[[Thick as a Brick]]'' i 1972 og i [[A Passion Play|''A Passion Play'']] i 1973. [[King Crimson|King Crimsons]] ga ut to album i 1970, et i 1971 og [[Larks' Tongues in Aspic|''Larks' Tongues in Aspic'']] i 1973. 1973 var et bra år for progrocken i [[England]], Yes hadde gitt ut sitt kjente album ''[[Close to the Edge]]'' året før og fulgte nå opp med dobbeltalbumet [[Tales from Topographic Oceans|''Tales from Topographic Oceans'']], med [[Rick Wakeman]] sitt briljerende keybordspill. [[Camel (band)|Camels]] første album ble også utgitt, og [[Mike Oldfield|Mike Oldfields]] første album, [[Tubular Bells|''Tubular Bells'']], som låt annerledes enn noen hadde hørt før.<ref>{{Kilde www|url=https://mikeoldfieldofficial.com/|tittel=Home|besøksdato=2021-07-14|språk=en-US|verk=Mike Oldfield Official}}</ref> Og 1973 var året Pink Floyd ga ut [[The Dark Side of the Moon|''The Dark Side of the Moon'']]. 1974 og 75 hadde også mange britiske høydepunkt. Camel utga albumene ''[[Mirage]]'' og [[The Snow Goose|''The Snow Goose'']] som var symfonisk progrock.<ref>{{Kilde www|url=https://www.connollyco.com/discography/camel/mirage.html|tittel=MIRAGE|besøksdato=2021-07-14|verk=www.connollyco.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.connollyco.com/discography/camel/snow.html|tittel=THE SNOW GOOSE|besøksdato=2021-07-14|verk=www.connollyco.com}}</ref> King Chrimson ga ut [[Starless and Bible Black|''Starless and Bible Black'']] og [[Red (album av King Crimson)|''Red'']] med mer jassinspirert, harder prog med lange oppbyggende spor. Oldfield fulgte opp suksessen fra ''Tubular Bells'' med albumene [[Hergest Ridge|''Hergest Ridge'']] og ''[[Ommadawn]]''. Fra Jetro Tull kom albumene [[War Child (album)|''War Child'']] og [[Minstrel in the Gallery|''Minstrel in the Gallery'']], fra Yes kom albumet ''[[Relayer]]'' hvor keybordist [[Patrick Moraz]] hadde erstattet Wakeman og stilen hans var mer jazzpåvirket. ''[[Wish You Were Here (Pink Floyd-album)|Wish You Were Here]]'' albumet til Pink Floyd ble også utgitt i 1975.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=nW2-7BrEUOEC&pg=PA125&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=A Concise History of Rock Music|etternavn=WADE|fornavn=GRAHAM|dato=2012-02-27|utgiver=Mel Bay Publications|isbn=978-1-61911-016-8|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/how-yes-helped-shape-the-1970s|tittel=How Yes ruled the 1970s|besøksdato=2021-07-20|fornavn=Chris Roberts13|etternavn=August 2016|språk=en|verk=Classic Rock Magazine}}</ref> [[Fil:GENESIS (Peter Gabriel).jpg|miniatyr|Genesis med vokalist Peter Gabriel, 1973]] Også utenfor England var progressiv rock populært og mange band ga ut musikk i denne stilen. I [[USA]] blei flere og flere band etablert, og [[Kansas (band)|Kansas]] som hadde eksistert siden 1971, ble et av sjangerens mest populære band der med albumene [[Song for America|''Song for America'']], ''[[Masque]]'' og ''[[Leftoverture]]'' fra 1974, 75 og 76.<ref>{{Kilde www|url=https://kansasband.com/|tittel=Kansas Band {{!}} Classic Rock Band {{!}} The Absence of Presence – The Absence of Presence|besøksdato=2021-07-14|verk=kansasband.com}}</ref> I [[Canada]] var [[Harmonium (band)|Harmonium]] populære og bandet [[Rush]] ga ut tre album.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/rush-mn0000203008/biography|tittel=Rush {{!}} Biography & History|besøksdato=2021-07-14|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/subgenre/prog-rock-ma0000002798|tittel=Prog-Rock Music Genre Overview|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref> Også i [[Asia]] var det noen progrock artister, i Japan var [[Stomu Yamashta|Stomu Yamash'ta]] en representant for for sjangeren, han ga ut fire album i 1971, blant disse ''[[Red Buddha|Red Buddha.]]''<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0945648/|tittel=Stomu Yamashta|besøksdato=2021-07-14|verk=IMDb}}</ref> Progrock forble imidlertid først og fremst et europeisk fenomen, ofte med nasjonale særtrekk I [[Tyskland]] oppsto det som britisk musikkpresse kalte [[krautrock]], kalt for kosmisk musikk i Tyskland, med band som [[Tangerine Dream]], [[Can (band)|Can]], [[Faust (band)|Faust]] og [[Kraftwerk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/subgenre/kraut-rock-ma0000002687|tittel=Kraut Rock Music Genre Overview|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref> Musikken var mer elektronisk enn bandene i Storbritannia og Amerika, men påvirkninger kan man finne i enkelte melodier hos band som Pink Floyd, Yes, Oldfield og Saga. I 1974 og 1975 kom Tangering Dream sitt femte og sjette album [[Phaedra (album)|''Phaedra'']] og [[Rubycon (album)|''Rubycon'']], musikken deres er avantgarde, instrumental elektronisk prog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tangerinedream-music.com/index.php|tittel=TANGERINE DREAM|besøksdato=2021-07-14|verk=www.tangerinedream-music.com}}</ref> Kraftwerk spilte også instrumental elektronisk prog, men ikke så flytende og med mer trommer og perkusjon, de ga ut albumet [[Autobahn (album)|''Autobahn'']] i 1974.<ref>{{Kilde www|url=https://kraftwerk.com/|tittel=KRAFTWERK|besøksdato=2021-07-14|verk=kraftwerk.com}}</ref> I [[Nederland]] dukket band som [[Focus (band)|Focus]] og [[Earth and Fire|Earth and fire]] opp. Focus hadde fløytist og organist [[Thijs van Leer]] som satte sitt preg på musikken, albumet ''[[Focus 3]]'' og [[Hamburger Concerto|''Hamburger Concerto'']] ble utgitt i 1972 og 1974.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mpq.com.br/focus/live/index.html|tittel=Thijs Van Leer & Jan Akkerman - Focus tribute homepage|besøksdato=2021-07-14|verk=www.mpq.com.br}}</ref> Earth and fire ga ut albumet ''[[Atlantis (Earth and Fire)|Atlantis]]'' i 1973.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eburon.nl/product_details.php?item_id=385|tittel=Earth and Fire - De biografie 1969-1983|besøksdato=2021-07-14|dato=2009-06-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2009-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090629132042/http://www.eburon.nl/product_details.php?item_id=385|url-status=yes}}</ref> I [[Frankrike]] ga bandet [[Magma (band)|Magma]] ut fem album i perioden 1970 – 74, musikken deres er sterkt påvirket av jazz, og i Italia var [[Maxophone]] fra [[Milano]] populære. I [[Hellas]] bidro [[Vangelis]] og [[Aphrodite's Child]] til å utvikle en mer avslappet variant av progrocken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.musicianguide.com/biographies/1608001753/Vangelis.html|tittel=Vangelis Biography|besøksdato=2021-07-14|verk=www.musicianguide.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/50-greatest-prog-rock-albums-of-all-time-78793/|tittel=50 Greatest Prog Rock Albums of All Time|besøksdato=2021-07-14|dato=2015-06-17|fornavn=Jon Dolan,Brandon Geist,Jon Weiderhorn,Ryan Reed,Kory Grow,Reed Fischer,Richard Gehr,Dan Epstein,Will|etternavn=Hermes|fornavn2=Jon|etternavn2=Dolan|fornavn3=Brandon|etternavn3=Geist|fornavn4=Jon|etternavn4=Weiderhorn|fornavn5=Ryan|etternavn5=Reed|fornavn6=Kory|etternavn6=Grow|fornavn7=Reed|etternavn7=Fischer|fornavn8=Richard|etternavn8=Gehr|fornavn9=Dan|etternavn9=Epstein|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://progressiverockcentral.com/resources/progressive-rock-history/|tittel=Progressive Rock History {{!}} Progressive Rock Central.com|besøksdato=2021-07-20|dato=2017-08-13|språk=en-US}}</ref> I [[Sverige]] ga [[Fläsket brinner]], [[Samla Mammas Manna]], [[Bo Hansson]] og [[Älgarnas Trädgård]] ut album. I Sverige var politiske tekster, oftest fra venstresiden i politikken, mye brukt i [[Progg]]-bevegelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/symfonirock|tittel=symfonirock - Uppslagsverk - NE.se|besøksdato=2021-07-20|verk=www.ne.se}}</ref> I Norge var også progrocken populær og det var flere dyktige band som, [[Aunt Mary]], [[Junipher Greene]], [[Popol Ace]], [[Ruphus]] og [[Prudence]]. Se også avsnitt: Progressiv rock i Norge [[Fil:Tangerine-dream-blo--w.jpg|miniatyr|Tangerine Dream, 2007]] === Kommersialisering: 1976–1980 === Mot slutten av 1970-årene kom [[Disco|discoen]] for fullt og en ny arbeiderklasse motkultur [[Punkrock|punkrocken]] kom på banen i [[England]]. Dette påvirket all musikk, men fremfor alt progrocken. Den progressive rocken ble angrepet og spottet av punkrockerne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2010/feb/18/john-lydon-pink-floyd|tittel=John Lydon: I don't hate Pink Floyd|besøksdato=2021-07-20|dato=2010-02-18|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge punkerne var Emerson, Lake og Palmer, Pink Floyd og Yes eksempler på selvopptatte [[Hippie|hippier]] som med sine tekster prøvde å unnslippe virkeligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://vermontreview.tripod.com/essays/progressif6.htm|tittel=Rock in the Name of Progress (Part VI -"Thelonius Punk")|besøksdato=2021-07-20|verk=vermontreview.tripod.com}}</ref> Progressiv rock nådd [[Amerika]] for fullt, hvor deler av den tyngre og hardere progrocken vokste til en egen sjanger, [[arenarock]]. [[Styx (band)|Styx]], [[Boston (band)|Boston]], [[Rush]] og [[Kansas (band)|Kansas]] var med på å starte denne sjangeren som også påvirket andre progrock band. Dette kan høres på [[Gentle Giant|Gentle Giants]] albumet [[The Missing Piece|''The Missing Piece'']] og [[Pink Floyd|Pink Floyds]] album ''[[Animals]]'', som begge kom ut i 1977, samt [[Yes]] albumet [[Drama (Yes-album)|''Drama'']] fra 1980 og [[Jethro Tull]] ''[[A (album)|A]]'' fra 1980.<ref>{{Kilde www|url=https://ultimateclassicrock.com/ian-anderson-prog-overblown/|tittel=Ian Anderson Admits Prog Was 'A Little Bit Overblown'|besøksdato=2021-07-20|fornavn=Jeff GilesPublished:|etternavn=July 29|etternavn2=2014|språk=en|verk=Ultimate Classic Rock}}</ref> I tillegg vokste også andre undersjangere som [[Fusion (musikk)|fusion]], [[Symfonisk rock|symfoniske rock]], [[Kunstrock|kunstrockens]] og også [[Elektronisk musikk|elektronika]] videre. Innen progrockens forløper til elektronika var det også i tillegg til Tyske [[Tangerine Dream]], med ''[[Stratosfear]]'' i 1976 og ''[[Force Majeure (album)|Force Majeure]]'' i 1979, og [[Kraftwerk]], med ''[[Radio-Aktivität]]'' i 1975 og ''[[Trans Europa Express]]'' i 1977, også greske [[Vangelis]] med ''[[Spiral (album)|Spiral]]'' fra 1977. Men innen sjangeren vokste det også frem nye artister, som for eksempel [[Jean-Michel Jarre]] som ga ut ''[[Oxygène]]'' i 1976.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Chronologie - Jean-Michel Jarre {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/chronology-mw0000621673|språk=en|besøksdato=2021-07-20}}</ref> Innen progressiv-/symfoniske rock ga [[Alan Parsons Project|The Alan Parsons Project]] ut albumet ''[[Tales of Mystery and Imagination]]'' i 1976. [[The Moody Blues]] ga ut et langt mindre progressivt album enn tidligere album i 1978, ''[[Octave (album)|Octave]]'', det var mer glatt [[Popmusikk|pop]] og [[rock]]. Pink Floyd ga også ut et av sine beste album i 1977, ''Animals,'' som er et [[Konseptalbum|konseptalbumet]]. [[Supertramp]] ga ut sitt sjette album ''[[Breakfast in America]]'' i 1979, dette var også meget pop lignende. [[Saga (band)|Saga]] startet sin karriere i 1977 og [[Marillion]] i 1979, disse to bandene var de eneste av de bandene som ble startet i denne perioden som fikk noe fotfeste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/steve-rothery-people-still-think-marillion-are-a-scottish-heavy-metal-band|tittel=Steve Rothery: "People still think Marillion are a Scottish heavy metal band”|besøksdato=2021-07-20|fornavn=Mark Blake22|etternavn=March 2017|språk=en|verk=Prog Magazine}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.masterclass.com/articles/progressive-rock-guide#6-characteristics-of-progressive-rock|tittel=Brief History}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tales of Mystery and Imagination: Edgar Allan Poe - The Alan Parsons Project, Alan Parsons {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/tales-of-mystery-and-imagination-edgar-allan-poe-mw0000116700|språk=en|besøksdato=2021-07-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sagagen.com/|tittel=SAGAgen.com – Official Site of Canadian Prog Band SAGA|besøksdato=2021-07-20|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.chicagotribune.com/|tittel=Chicago Tribune: Chicago news, sports, weather, entertainment|besøksdato=2021-07-20|verk=chicagotribune.com}}</ref> [[Supergruppe|Supergruppen]] [[UK (band)|U.K.]] ble dannet i 1977 med [[Eddie Jobson]], [[John Wetton]], [[Allan Holdsworth]], [[Terry Bozzio]] og [[Bill Bruford]], men den hadde et kort liv å ble oppløst i 1980.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/uk-mn0000214383|tittel=U.K. {{!}} Biography, Albums, Streaming Links|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref> [[Genesis]] klarte å holde på sin popularitet, men gikk bort fra progrock sjangeren og havnet i pop og rock sjangerne. Den progressive rocken levde imidlertid videre som stilart, og oppnådde ved enkelte anledninger fremdeles stor popularitet. Et eksempel på det er [[Pink Floyd|Pink Floyds]] [[konseptalbum]] ''[[The Wall]]'' fra 1979. I en periode der interessen for ideene bak prog dabbet av i Vesten, og delvis gikk under jorden under banneret [[Rock in Opposition|Rock In Opposition]], var progressiv rock på frammarsj i [[Øst-Europa]]. Det østtyske bandet City hadde en stor hit både i [[Den tyske demokratiske republikk|Øst-Tyskland]] og [[Vest-Tyskland]] med den 17 minutter lange låten «Am Fenster» i 1978; i [[Jugoslavia]] dukket bandet [[Igra Staklenih Perli]] opp med en psykedelia-kraut-plate i 1979. Også i [[Sør-Amerika]] var dette og begynnelsen av 1980-årene en kreativ periode for progrock, der band som [[Argentina|argentinske]] [[Bubu]], [[Brasil|brasilianske]] [[Bacamarte]] og [[Chile|chilenske]] [[Los Jaivas]] komponerte musikk som også i dag er vel ansett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pressreader.com/usa/houston-chronicle-sunday/20170625/284129271243337|tittel=PressReader.com - Your favorite newspapers and magazines.|besøksdato=2021-07-20|verk=www.pressreader.com}}</ref>[[Fil:Marillion2.jpg|miniatyr|Marillion Montreal i 2009]] === Ny bølge med progressiv musikk: 1980–årene === En annen bølge av progressive band kom i begynnelsen av 1980-årene. Disse nye progrock bandene var stort sett [[keyboard]]<nowiki/>baserte bandene som spilte utvidede komposisjoner med komplekse musikalske og lyriske strukturer. Eksempler på band innen denne kategorien er [[Marillion]], [[Saga (band)|Saga]], [[Mach One]], [[Twelfth Night]], [[IQ (band)|IQ]], [[Pendragon]], [[Porcupine Tree]] og [[Pallas (band)|Pallas]], hvor de fire sistnevnte også kan høre hjemme i den progressive underkategorien [[Progressiv metal|Progressive metal]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/mn0000825924|tittel=Marillion {{!}} Biography, Albums, Streaming Links|besøksdato=2021-07-22|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.progarchives.com/subgenre.asp?style=18|tittel=Neo-Prog, a progressive rock music sub-genre|besøksdato=2021-07-22|språk=en|verk=Progarchives.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://porcupinetree.com/background.cfm|tittel=Porcupine Tree|besøksdato=2021-07-22|arkiv-dato=2014-11-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141101220556/http://porcupinetree.com/background.cfm|url-status=død}}</ref> Bandene var oftest påvirket av progressive rockeband fra 1970-årene som [[Yes]], [[Pink Floyd]], [[Camel (band)|Camel]] og ikke minst [[Genesis]] i perioden med [[Peter Gabriel]]. Men de var også påvirket av elementer fra [[New wave|New Wave]] og annen [[Rock|rockemusikk]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2010/jul/22/prog-rock-genesis-rush-mostly-autumn|tittel=Go back to go forward: the resurgence of prog rock|besøksdato=2021-07-22|dato=2010-07-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/steve-rothery-people-still-think-marillion-are-a-scottish-heavy-metal-band|tittel=Steve Rothery: "People still think Marillion are a Scottish heavy metal band”|besøksdato=2021-07-22|fornavn=Mark Blake22|etternavn=March 2017|språk=en|verk=Prog Magazine}}</ref> I 1981 oppsto supergruppa [[Asia (band)|Asia]], som bestod av [[Steve Howe]] ([[Yes]]), [[Carl Palmer]] ([[Emerson, Lake & Palmer|ELP]]), [[John Wetton]] ([[King Crimson]]) og [[Geoff Downes]] ([[The Buggles|Buggles]]/Yes), men de overrasket publikum med et mer pop-inspirert debutalbum. I Sverige startet bandet [[Pain of Salvation]] opp i 1984 (frem til 1991 under navnet Reality), første album, Entropia, kom først i 1997 og senere har det kommet 9 til, det siste ''Panther'' i 2020. Noen av de gamle progrock bandene fra 1970-årene hang fremdeles med, [[Rush]] ga ut albumet ''[[Moving Pictures]]'' i 1981, [[Peter Gabriel]] ga ut to album, kjent som ''[[Security (album)|Security]]'' og ''[[Melt (album)|Melt]]'', [[Yes]] ga ut ''[[90125]]'', [[Jethro Tull]] kom med ''[[Crest of a Knave]]'', [[Mike Oldfield]] med ''[[QE2 (album)|QE2]]'', [[Pink Floyd]] ga også ut album som ''[[A Momentary Lapse of Reason]]'' i 1987. Felles for disse albumene er at de er langt mindre progressive og mer pop/rock enn tidligere album. [[King Crimson]] startet også opp igjen med andre musikere (kun [[Robert Fripp]] og [[Bill Bruford]] fra tidligere), og også de hadde lagt om stilen til en mer techno-rytmisk stil som gikk litt mot New Wave stilen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.express.co.uk/entertainment/music/661086/Marillion-singer-Fish-favourite-music-albums|tittel=Former Marillion singer Fish: My six best albums|besøksdato=2021-07-22|dato=2016-04-15|fornavn=Caroline|etternavn=Rees|språk=en|verk=Express.co.uk}}</ref>[[Fil:Opeth - Kavarna Rock Fest 2011.jpg|miniatyr|Opeth i 2011]] === Nordisk renessanse: 1990–årene === På begynnelsen av 1990-årene, samtidig som Skandinavia markerte seg med [[black metal]], dukket en rekke skandinaviske band opp med ideer som kan klassifiseres som prog. Fra [[Sverige]] kom [[Änglagård (band)|Änglagård]] (1991), [[Anekdoten]] (1991), [[The Flower Kings]] (1994) og ikke minst [[Opeth]] i 1990. Opeth startet mer som et black metal band men spiller nå mer innen sjangrene [[progressiv metal]] eller progressiv rock. De har gitt ut tretten album, det første ''Orchid'' i 1995. Vider kom Opeth med nye album 1996, 1998, 1999 før albumet ''[[Blackwater Park]]'' i 2001 og ennå 4 album før ''[[Watershed]]'' i 2008, det hittil siste i 2019 ''[[In Cauda Venenum]].'' Også i [[Norge]] dukket det opp band som [[White Willow]] (1993), [[Tusmørke (band)|Tusmørke]] (1997), [[Wobbler]] (1999) og i samme slengen kan vi også nevne [[Motorpsycho]] selv om de hadde oppstart allerede i 1989. Også progressiv metal band med tydelige røtter i prog, som [[Liquid Tension Experiment]], ble populære på 1990-tallet. Bruken av begrepet "progressiv" for å beskrive grupper som følger i sporene etter band fra ti til tjue år tilbake var på den tiden noe kontroversielt siden det har blitt sett på som en motsetning, progressiv musikk skulle jo være eksperimentell og nyskapende.<ref name=":0" /> For de nye bandene på den tiden var ikke mulighetene begrenset til hva man kunne skape med en [[Mellotron]] eller [[Robert Moog|Minimoog]]. De hadde datamaskinbaserte innspillingsstudioer som ga dem flere muligheter og reduserte albumproduksjonskostnadene. De har også [[Internett]] som gjør det lettere å nå ut til et bredt publikum. Det er også kommet ut prog-tidsskrift og platebutikker som spesialiserer seg på prog. Samtidig forsvant mer og mer de [[Akustisk musikk|akustiske instrumentene]], som [[tverrfløyte]], og dermed også forbindelsen som progressiv musikk hadde hatt til [[folk-musikk]]. De grandiose sceneframføringer med [[Kostyme|kostymer]], som blant annet [[Genesis]] var kjent for, forsvant også, men disse dukker opp igjen i sjangerne [[heavy metal]], [[black metal]] og [[Progressiv metal|prog metal]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://yamm.finance/wiki/Characteristics_of_progressive_rock.html|tittel=Characteristics of progressive rock|besøksdato=2021-11-22|verk=yamm.finance|arkiv-dato=2021-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211122143928/https://yamm.finance/wiki/Characteristics_of_progressive_rock.html|url-status=yes}}</ref> Også på gitarfronten ble det forandringer i lydbilde når enkelte band ble sterkt påvirket av [[Shred metal|shred]]-musikken.<ref name=":0" /> Noen av bandene fra den tiden, som svenske [[The Flower Kings|Flower Kings]] (1994), amerikanske [[Spock’s Beard|Spock's Beard]] (1992) og [[Glass Hammer]] (1992), spilte en symfonisk prog i stil fra 1970-årene, men med et oppdatert lydbilde. Britiske [[Muse (band)|Muse]] som ble dannet i 1994 har et stort spekter av musikkstiler som i tillegg til progressiv rock er [[symfonisk rock]], [[alternativ rock]], [[Elektronisk musikk|electronica]], [[heavy metal]] og [[klassisk musikk]]. Andre band som er verdt å nevne fra denne tiden er britiske [[Arena (band)|Arena]] (1995) og det mer progressive metalbandet [[Agora (band)|Agora]] (1995) fra [[Mexico]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.seaoftranquility.org/reviews.php?op=showcontent&id=6841|tittel=Review: "Lucky, Jerry: The Progressive Rock Handbook (book)" - Sea of Tranquility - The Web Destination for Progressive Music!|besøksdato=2021-11-22|verk=www.seaoftranquility.org}}</ref> I Storbritannia dukket det også opp nye prog rock band som [[Big Big Train]], [[Anathema]] og [[The Pineapple Thief]], i USA [[Tool]] og i Nederland [[Ayreon]] for å nevne noen. === Ny popularitet: fra 2000–årene og videre === Bruken av begrepet "progressiv" brukes fremdeles for å beskrive grupper som følger i stilen til prog-band fra tjue til femti år siden, men det er noe kontroversielt, siden det har blitt sett på som en motsetning til eksperimenterings og nyskapende når det er samme stil som for femti år siden. Betegnelsen new prog blir derfor brukt av noen på bandene i 2000-årene som har fortsatt innen sjangeren. Disse nye bandene blir delvis hjulpet av tilgjengeligheten til [[Datamaskin|datamaskiner]] med [[programvare]] og enkle [[Musikkstudio|innspillingsstudioer]]. Dette gjør album-produksjons rimeligere enn i gamle dager med leie av store dyre studioer, med få kanaler, mange opptak, innleide strykere eller orkester og ikke minst de kostbare og forseggjorte [[Musikkalbum|album-omslagene]] som man brukte innen sjangeren på den tiden. Ifølge Evan Serpick, jornalist i Entertainment Weekly's : "Sammen med den nylige suksesshistorier [[System of a Down]] og nye band som [[The Dillinger Escape Plan]], [[Lightning Bolt]], [[Coheed and Cambria]], og [[The Mars Volta]] skaper utrolig kompleks og oppfinnsom musikk som høres ut som en tyngre, mer aggressiv versjon av 1970-årenes storheter som [[Led Zeppelin]] og [[King Crimson]]".<ref>{{Kilde www|url=https://ew.com/article/2005/05/09/prog-rock-makes-huge-comeback/|tittel=Prog rock makes a huge comeback|besøksdato=2021-11-22|fornavn=Evan Serpick Updated|etternavn=May 09|fornavn2=2005 at 04:00 AM|etternavn2=EDT|språk=en|verk=EW.com}}</ref> I 2000 ble [[Supergruppe|supergruppen]] [[Transatlantic]] dannet med medlemmer fra [[Dream Theater]], [[Spock's Beard]], [[Marillion]] og [[The Flower Kings]]. Samme år ble amerikanske [[Between the Buried and Me]] dannet, i 2001 ble [[Polen|polske]] [[Riverside (band)|Riverside]] dannet, det er et progressiv rock band fra [[Warszawa]], og i 2002 ble amerikanske [[OSI (band)|OSI]] (Office of Strategic Influence), som spiller progressiv rock og metal. [[The Jelly Jam]] er også et amerikanskband fra 2002, og også [[Neal Morse|Neal Morse Band]] og [[The Dear Hunter (band)|The Dear Hunter]] kom fra amerika. Flere band har blitt inspirert av de «klassiske» progrock-bandene og har gjenopptatt musikkstilen i nyere tid. Eksempler på slike nyere band band er [[RPWL]] (fra [[Tyskland]] 1997) og [[Transatlantic]] (fra USA 1999). Noen har en sterk innflytelse fra 1970-årene, men har også i senere tid utviklet sine egne lydbilder og retninger. Rundt 2005 gjorde stilen seg bemerket på salgslistene ved blant annet album som ''Frances the Mute'' av bandet The Mars Volta fra USA, bandet ble dannet i 2001 og spiller musikk innen sjangeren progressiv rock, [[psykedelisk rock]] og [[punk]]. Samme år i [[Sverige]] og [[Finland]] ble [[Beardfish]] og [[Von Hertzen Brothers]] dannet. Sener er det fra Storbritannia kom band som [[Haken]] og [[Steven Wilson]], fra Porcupine Tree som har gitt ut album som ''The Raven That Refused To Sing'' (2013) og ''Hand.Cannot.Erase'' (2015). En ny supergruppe ble dannet i 2011, [[Flying Colors (band)|Flying Colors]].<ref>{{Kilde www|url=https://progreport.com/top-30-prog-albums/|tittel=Top 30 Prog Albums 2000-2019|besøksdato=2024-06-04|dato=2020-02-05|etternavn=ProgReport|språk=en-US|verk=The Prog Report}}</ref> I nyere tid er oppstått flere undersjangere som [[progressiv metal]] og [[progressive folk]] og det er flere nystartete band i disse sjangerne enn i hovedsjangeren. Album som er utgitt innen prog rock sjangeren blir enkelte ganger omtalt som andre sjangre som [[Heavy metal|metal]], [[Alternativ rock|alternativ]] eller kun [[rock]]. Da kan det virke som om prog rocken nesten er utdødd, mens den i virkeligheten bare befinner seg i undersjangere eller er feil kategorisert. Flere band fra 70-årene er fremdeles aktive å holder konserter, gir ut konsertalbum og samlealbum. Noen gir også ut nye studioalbum, som for eksempel [[Ungarn|ungarske]] [[Omega (band)|Omega]] som startet i 1962 og ga ut sitt siste album ''[[Testamentum]]'' i 2020. Tangerin Dream ga ut 15 nye album fra 2010 til 2022 og filmmusikk til ''Three O’Clock High'' i 2023, og Yes, Jean-Michel Jarre, King Crimson, Rush og flere andre artister gir fremdeles ut nye album. ==Progressiv rock i Norge== [[Fil:The Windmill 01.jpg|venstre|miniatyr|The Windmill, 2019]] Det som foregikk i utlandet dannet også grunnlaget for et aktivt musikkmiljø i Norge. [[Undertakers Circus]] ble etablert i 1967 og ga ut sitt første av to album i 1973. [[Saft (band)|Saft]] ble etablert i 1966 og ga ut sitt første av tre album i 1971. Disse bandene, pluss noen andre, var tidlig ute og i 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene ekspanderte norsk progressiv rock betraktelig. Et av disse bandene var [[Aunt Mary]] som bestod av musiker som [[Bjørn Kristiansen]], [[Jan Groth (1946–2014)|Jan Groth]] og [[Svein Gundersen (1949)|Svein Gundersen]], musikere som også etter Aunt Mary har bemerket seg i flere andre band. Aunt Mary ga blant annet ut albumene ''[[Loaded (Aunt Mary-album)|Loaded]]'' i 1972 og ''[[Janus (album)|Janus]]'' i 1973. [[Junipher Greene]] startet mer som et bluesband men gikk over til progrock og ga ut sitt kjente dobbeltalbum ''[[Friendship]]'' i 1971 og fulgte opp med albumet ''[[Communication]]'' i 1974. Også [[Popol Vuh (rockeband)|Popol Vuh]] (Popol Ace) hadde musiker som har markert seg kraftig i ettertid. [[Pete Knutsen]], [[Arne Schulze]], [[Terje Methi]], [[Thor Andreassen]] og [[Jahn Teigen]] er alle kjente navn. De ga ut flere album som ''[[Popol Vuh (album)|Popol Vuh]] med spor som "''All We Have Is the Past", i 1972, [[Quiché Maya|''Quiché Maya'']] med hiten "[[Queen of All Queens|Queen Of All Queens]]", i 1973, og [[Stolen from Time|''Stolen from Time'']] med spor som "Soft Shoe Dancer", i 1975. Også [[Ruphus]] var et meget kjent prog/jazzrock band, det var kanskje ennå mer populære i utlandet enn i Norge. Bande hadde mange utskiftinger av mer og mindre kjent musikere, blant de kjente finner vi [[Haakon Graf]] og [[Gudny Aspaas]]. Blant albumene de ga ut var ''[[New Born Day]]'' i 1974, ''[[Ranshart]]'' i 1974 og [[Let Your Light Shine|''Let Your Light Shine'']] i 1976.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ballade.no/rock/norsk-progrock-pa-kartet/|tittel=Norsk progrock på kartet • ballade.no|besøksdato=2021-07-20|dato=2019-03-15|språk=nb-NO|verk=ballade.no}}</ref> [[Lucifer Was]] startet i 1970 og spilte konserter frem til 1974, de spille ikke inn noe album. Men de kom sammen igjen i 1995 og fra 1997 frem til 2017 har de gitt åtte album. [[Kerrs Pink (band)|Kerrs Pink]] ble startet i 1972 og ga ut sitt første album i 1980 og sitt syvende i 2021, så det er et av de eldste progrock bandene i Norge. Et kjennetegn ved progrock i andre europeiske land var at musikken antok nasjonale særtrekk, gjerne med sang på eget språk.{{tr}} Mens de ovennevnte bandene ikke skilte seg nevneverdig fra anglosaksiske band, dukket det i grenselandet mot [[folkrock]] opp band som [[Folque]] og [[Kong Lavring]]. [[Prudence]] er et annet norsk band som hadde sanger med sterk progressiv påvirkning, selv om det også hadde sanger mer påvirket av folkrock, men de var mer rock og mindre folk enn Folque og Kong Lavring. I 1990-årene dukket det opp flere nye norske progrock band, et av dem var [[White Willow]], som har gitt ut syv album i tidsrommet 1995 - 2017. De spiller musikk inspirert av mange vidt forskjellige artister, men er mest kjent for sin progrock. De har spilt på de fleste større kunstrock-festivalene i [[USA]] og [[Europa]]. "Det er ikke mange norske band som beveger seg så stilsikkert i dette internasjonale landskapet. White Willow er en skjult skatt", skrev [[Klassekampen]] om bandets siste album, ''[[Future Hopes]]'' (2017). Et annet kjent band er [[Tusmørke (band)|Tusmørke]] som fra 1997 til 2020 har gitt ut elleve album, det mest kjente er kanskje ''[[Underjordisk Tusmørke]]'' fra 2012. Oslo-baserte [[Panzerpappa]] spiller instrumentalt progrock og har gitt ut fem album siden 1998. Det til nå siste, ''[[Pestrottedans]]'', kom i 2016. Inspirert av 1970-årenes progrock er [[Wobbler|Wobbler,]] som er etablert i 1999, også et band som må nevnes. I 2005 kom albumet ''[[Hinterland (album)|Hinterland]]'', mens ''[[Afterglow (album)|Afterglow]]'' ble utgitt i 2009. Det siste albumet til nå, ''[[Dwellers of the Deep]]'', kom ut i 2020. [[Wobbler]] er et annet progressiv rock-band som ble dannet i 1999 på [[Hønefoss]], de beveger seg i [[symfonisk rock]] landskapet. Også på 2000-tallet ble det etablert gode norske progrock band, [[The Windmill]], [[The Scheen]], [[Magic Pie]] og [[Triosphere]] er eksempler på det. The Windmill startet opp i 2001, og ga i 2018 ut sitt tredje album, ''[[Tribus (album)|Tribus]]''. Albumet vekker oppmerksomhet blant annet med en fargesterk video der assosiasjonene til [[Ian Anderson]] i klassisk positur med fløyta får en til å trekke på smilebåndet. I 2004 ble ennå et norsk band, The Scheen, som spiller metallbasert progrock dannet. De har så langt (i 2021) sluppet fire album. Magic Pie er et annet band på progrock-kartet, etablert i 2005 med base i [[Moss]] og [[Fredrikstad]], de ga ut sin femte utgivelse i 2019, ''[[Fragments of the 5th Element]].''<ref>{{Kilde www|url=https://www.ballade.no/rock/norsk-progrock-pa-kartet/|tittel=Norsk progrock på kartet • ballade.no|besøksdato=2021-07-20|dato=2019-03-15|språk=nb-NO|verk=ballade.no}}</ref> I [[Trondheim]] i 2005 ble Triosphere etablert, de spiller også en blanding/mellomting av progrock og metal. [[Astrosaur]] er et rockeband fra [[Oslo]] som spiller [[Instrumental rock|instrumentalt]] musikk som er en blanding av progressiv rock, [[psykedelisk rock]], [[stoner rock]], [[jazz]], [[metall]] og [[Post-rock|post rock]]. Innen folkrock grenen av progrock finner vi [[Gåte (band)|Gåte]] som ble dannet i 1999, de har fulgt opp arven etter Folque og Kong Lavring og hadde en fot innafor folke-rocken og den andre innenfor [[alternativ rock]]/progrock. Etter en pause på 12 år var de tilbake i 2017, men nå med mye mer vekt på [[Folkemusikk|folkemusikken]]. Også det [[Oslo]] baserte bandet [[Monograf (band)|Monograf]] har en klar inspirasjon fra norsk folkemusikk og folkrock, men med sin post-rock og progrock. Andre nyere norske grupper er [[Confirmation Bias (band)|Confirmation Bias]] (2016), [[Sonic Sight]] (2017), [[35 Tapes]] (2018) og [[Laughing Stock]] (2019). I 2014 ga [[Discogs]] ut en liste over "Top 100 Greatest Prog-Rock albums...ever", her var albumet ''[[Friendship]]'' av Junipher Greene på plass 71. == Progressive folk == {{utdypende|Folkrock}}Folkemusikk har helt fra prog rockens start vært meget fremtredende hos enkelte band. Akustiske instrumentering var ofte i forgrunnen, vanligvis en gitar, men det kan også være en fløyte. Blant europeiske prog folk band fra 1960 og 1970-årene er [[Incredible String Band]], [[Lindisfarne (band)|Lindisfarne]] og [[Jethro Tull]]. I Norge var det til å begynne med band som Prudence, Folque og Kong Lavring som var de mest kjente innen sjangeren, ingen av disse hadde utpreget politiske tekster. Interessen for prog folk har holdt seg i Norge og flere band har i sener tid beveget seg nærmere [[Heavy metal|metal]] sjangeren. På 1990-tallet fikk vi band som [[Ulver (band)|Ulver]], [[Tusmørke (band)|Tusmørke]] og [[Gåte (band)|Gåte]] som spiller en blanding av folkrock, prog rock, [[folk metal]] og [[alternativ rock]]. Senere fulgte band som [[Lumsk]] som også blander folkemusikk med prog rock og heavy prog, og [[Wardruna]] som noen plasserer innen folkrock, [[neofolk]] og [[ambient]]. [[Elds Mark]] spiller sitt en mørk og myk folk-inspirert instrumental rock godt innenfor sjangeren prog folk. == Progressiv metal == {{utdypende|Progressiv metal}} Progressiv rock og [[heavy metal]] startet begge som musikksjangere i slutten av 1960-årene. Progressiv rock fikk lite spilletid i [[radio]] og heavy metal fikk enda mindre, noe som førte til at heavy metal nesten forsvant. I 1980-årene kom heavy metal tilbake for fullt. Begge sjangrene fikk under-sjangere og det er ofte delte meninger om hvilken sjanger et band tilhører. Mange band beveger seg mellom flere sjangere og enkelte av disse beveger seg mellom progressiv rock og heavy metal, det er blitt en egen undersjanger kalt [[progressiv metal]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Beyond and Before: Progressive Rock Since the 1960s|etternavn=Hegarty|fornavn=Paul|isbn=978-0-8264-2332-0}}</ref> Progressiv metal sjangeren kom for fullt med [[Queensrÿche|Queensrÿches]] sitt [[konseptalbum]] ''[[Operation: Mindcrime]]'' fra 1988, [[Voivod (band)|Voivod]] sitt album ''[[Nothingface]]'' fra 1989, som inneholdt abstrakte tekster og en [[King Crimson]] lignende følelse, og [[Dream Theater|Dream Theaters]] ''[[Images and Words]]'' fra 1992. I tillegg har man andre pionere som [[Fates Warning]] og [[Crimson Glory]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The New Rolling Stone Album Guide|etternavn=Simon & Schuster|år=2004|isbn=9780743201698}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ew.com/article/2005/05/09/prog-rock-makes-huge-comeback/|tittel=Prog rock makes a huge comeback|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=EW.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/paperlate-the-modern-witch-goes-prog|tittel=Paperlate: the modern witch goes prog|besøksdato=2021-07-20|fornavn=Isere Lloyd-Davis16|etternavn=February 2017|språk=en|verk=Prog Magazine}}</ref> Et sted midt mellom progressiv rock og progressiv metall finner man også band som [[Opeth]] (1990), [[Pain of Salvation]] (1991) og [[Liquid Tension Experiment]] (1997). Fra tidlig i 1970-årene til midten av 1980-årene var heavy metal og [[hardrock]] i praksis [[Synonym|synonymer]], og ble benyttet for å beskrive musikken til forskjellige band som [[Black Sabbath]], [[Deep Purple]], [[Led Zeppelin]], [[Kiss]], [[Alice Cooper]], [[Aerosmith]], [[AC/DC]], [[Judas Priest]], [[Iron Maiden]] og [[Def Leppard]]. == Andre sjangere med tilknytning til progressiv rock == På samme måter som progressiv rock har blitt påvirket av andre musikksjangere som [[rock]], [[folkemusikk]], [[klassisk musikk]] eller [[jazz]] har også andre sjangere blitt påvirket av prog rock. Noen regner også [[jazz-fusion]] som en undersjanger av progressiv rock fordi fusion ofte er preget av rock. De to sjangrene prog rock og jazz-fusion har betydelig overlapp, jazz-fusion utviklet seg på slutten av 1960-tallet da musikere kombinerte jazzharmoni og improvisasjon med prog, [[funk]] og [[Rhythm and blues|R&B]]. De tidlige artistene under sjangeren som [[Miles Davis]], [[Weather Report]], [[Mahavishnu Orchestra|The Mahavishnu Orchestra]], [[Soft Machine]] og [[Colosseum (band)|Colosseum]] hadde tydelige trekk fra prog. Men også prog band som for eksempel [[Gentle Giant|Gentel Giant]], [[Caravan]], The Mars Volta, [[The Nice]], Yes og King Crimson hadde inspirasjon fra jazz-fusion eller jazz. Skillet mellom jazz-fusion og prog er flytende og om et band hører hjemme i den ene eller andre sjangeren er det ofte uenighet om. Ofte blir de omtalt i begge sjangere. På lister som [[tidsskrift]] gir ut over progressiv rock band, eller album, finner man ofte også band som helt klart hører hjemme i jazz- fusion sjangeren. Flere av bandene som blir regnet som både prog og fusion blir også omtalt som [[Canterbury-sound]]. Canterbury-miljøet er hovedsakelig definert av en rekke musikere og band med sammenflettede medlemmer. Musikken har noen fellestrekk som innslag av [[psykedelia]], ganske grove tekster og bruk av improvisasjon hentet fra jazz. [[Soft Machine]], [[Caravan]], [[Hatfield and the North]] og [[National Health]] er noen av bandene. Også innen soulen fikk progressive ideer fotfeste, blant artistene var [[Sly Stone]], [[Stevie Wonder]], [[Marvin Gaye]], [[Curtis Mayfield]] og [[George Clinton (funkmusiker)|George Clinton]]. I “American Progressives of the 1970s: A Colloquy” har Jay Keister skrevet et avsnitt “Black Prog: Soul, Funk, Intellect and the Progressive Side of Black Music of the 1970s” skrives det at svarte musikere ofte ikke ønsket at musikken deres omtaltes som progressive soul fordi de oppfattet prog som kald og stiv musikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.colorado.edu/amrc/sites/default/files/attached-files/109701_cu_amrcjournal_cover_prf.pdf|tittel=American Progressives of the 1970s: A Colloquy}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pressreader.com/uk/prog/20190305/281505047507913|tittel=PressReader.com - Digital Newspaper & Magazine Subscriptions|besøksdato=2024-06-05|verk=www.pressreader.com}}</ref> Punk og progressiv rock var ikke nødvendigvis så store motsetning som man ofte tror. Begge sjangrene avviser kommersialisering, og også punkband så et behov for musikalsk utvikling. [[Peter Hammill]] sitt album ''Nadir's Big Chance'' (1975) og [[Nomeansno|Nomeansnos]] sitt album ''Mama'' (1982) er to eksempler på dette. For klassisk musikk er det nok flere innen prog som er blitt påvirket av klassisk musikk enn omvendt. Men det er en del klassiske komponister som har opplyst at de er inspirert av progressiv musikk som for eksempel [[Steve Reich]], [[Hans Werner Henze]] og [[Takashi Yoshimatsu]]. Noen progressive artister har også komponert klassisk musikk. Et eksempel er Mike Oldfield som i 2008 ga ut det klassiske albumet ''[[Music of the Spheres]]'' som toppet UK Classical-listen, ble nominert til en [[BRIT Awards|Brit Award]] i kategorien klassisk musikk, til NS&I beste album og fikk gode kritikker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wnyc.org/story/71070-steve-reich-70-on-wnyc/|tittel=Steve Reich @ 70 on WNYC {{!}} WNYC {{!}} New York Public Radio, Podcasts, Live Streaming Radio, News|besøksdato=2024-06-03|språk=en|verk=WNYC}}</ref> == Hvilke artister regnes som progrock artister? == Hvilke som er det beste progressive rockealbumet gjennom tidene er det selvfølgelig mange meninger om. Men det er også mange meninger om hvilke artister som kan regnes å tilhøre musikksjangeren, både musiker, musikkjournalister og progrock tilhengere har mange forskjellige oppfatninger om det. For å gi et inntrykk av hvilke artister musikkjournalistene mener skal være med og hvor forskjellige oppfatninger de har er det her en tabell med de 15 øverste plassene på tre forskjellige tilfeldig utvalgte lister: {| class="wikitable" |+ !Nr. !Vinyl World - Top 100 Greatest Prog-Rock albums...ever (2014) !Discovermusic - 25 Greatest Prog Rock Albums Of All Time (2020) !Rolling Stone - 50 Greatest Prog Rock Albums of All Time (2015) |- |1 |[[King Crimson]] - [[In the Court of the Crimson King|''In The Court Of The Crimson King'']] (1969) |[[Yes]] - ''[[Close to the Edge]]'' (1972) |[[Pink Floyd]] - [[The Dark Side of the Moon|''The Dark Side of the Moon'']] (1973) |- |2 |[[Yes]] - [[Close to the Edge|''Close To The Edge'']] (1972) |[[King Crimson]] - ''[[In the Court of the Crimson King]]'' (1969) |[[King Crimson]] - [[In the Court of the Crimson King|''In the Court of the Crimson King'']] (1969) |- |3 |[[Pink Floyd]] - ''[[Wish You Were Here (Pink Floyd-album)|Wish You Were Here]]'' (1975) |[[Genesis]] -''[[The Lamb Lies Down on Broadway]]'' (1974) |[[Rush]] - [[Moving Pictures|''Moving Pictures'']] (1981) |- |4 |[[Jethro Tull]] - [[Thick as a Brick|''Thick As A Brick'']] (1972) |[[Gentle Giant]] - ''[[The Power and the Glory]]'' ([[1974]]) |Pink Floyd - ''[[Wish You Were Here (Pink Floyd-album)|Wish You Were Here]]'' (1975) |- |5 |[[Soft Machine]] – ''[[Third (album)|Third]]'' (1970) |[[Pink Floyd]] - ''[[Wish You Were Here (Pink Floyd-album)|Wish You Were Here]]'' (1975) |[[Yes]] - [[Close to the Edge|''Close to the Edge'']] (1972) |- |6 |[[Gnidrolog]] - [[Lady Lake|''Lady Lake'']] (1972) |[[Rush]] - ''[[Moving Pictures]]'' (1981) |[[Genesis]] - [[Selling England by the Pound|''Selling England by the Pound'']] (1973) |- |7 |[[Caravan]] - [[In The Land Of Grey And Pink|''In The Land Of Grey And Pink'']] (1971) |[[Gong (band)|Gong]] - ''[[You (album)|You]]'' (1974) |[[Jethro Tull]] - [[Thick as a Brick|''Thick as a Brick'']] (1972) |- |8 |Pink Floyd - ''[[Animals]]'' (1977) |[[Todd Rundgren]] - ''[[Utopia (album av Todd Rundgren)|Utopia]]'' (1974) |[[Can (band)|Can]] - ''[[Future Days (album)|Future Days]]'' (1973) |- |9 |Return To Forever Featuring [[Chick Corea]] - [[Where Have I Known You Before|''Where Have I Known You Before'']] (1974) |[[Jethro Tull]] - ''[[Thick as a Brick|Thick As a Brick]]'' (1972) |Genesis - [[The Lamb Lies Down on Broadway|''The Lamb Lies Down on Broadway'']] (1974) |- |10 |[[Genesis]] - [[Selling England by the Pound|''Selling England By The Pound'']] (1973) |[[Van der Graaf Generator]] - ''[[Pawn Hearts]]'' (1971) |Yes - [[Fragile (album)|''Fragile'']] (1971) |- |11 |[[Harmonium (band)|Harmonium]] - ''Les Cinq Saisons'' (1975) |[[Traffic (band)|Traffic]] - ''[[John Barleycorn Must Die]] (''1970 '') '' |Rush - ''[[Hemispheres]]'' (1978) |- |12 |[[Van der Graaf Generator|Van Der Graaf Generator]] - [[The Least We Can Do Is Wave To Each Other|''The Least We Can Do Is Wave To Each Other'']] (1970) |[[Emerson, Lake & Palmer]] - ''[[Tarkus]]'' (1971) |[[Emerson, Lake & Palmer|Emerson, Lake and Palmer]] - [[Brain Salad Surgery|''Brain Salad Surgery'']] (1973) |- |13 |[[Emerson, Lake & Palmer]] - [[Emerson, Lake & Palmer (album)|''Emerson, Lake & Palmer'']] (1970) |[[Caravan]] - [[In The Land Of Grey And Pink|''In The Land Of Grey And Pink'']] (1971) |Pink Floyd - ''[[Animals]]'' (1977) |- |14 |[[Maxophone]] - [[Maxophone (album)|''Maxophone'']] (1975) |[[Renaissance (band)|Renaissance]] - ''[[Ashes are Burning]]'' (1973) |Genesis - [[Foxtrot (album)|''Foxtrot'']] (1972) |- |15 |Yes – [[Fragile (album)|''Fragile'']] (1971) |[[Kansas (band)|Kansas]] - ''[[Leftoverture]]'' (1976) |King Crimson - [[Red (album av King Crimson)|''Red'']] (1974) |} På listene finner vi artister som også kan høre inn under musikksjangeren som [[Jazz-fusion|fusion]], [[jazz]], [[rock]] og [[Rhythm and blues|R&B]]. På plassene fra 16 til 25 på disse tre listene finner man også navn som [[Camel (band)|Camel]], [[Peter Gabriel]], [[Tangerine Dream]], [[Mike Oldfield]], [[Strawbs]], [[UK (band)|U.K.]], [[The Moody Blues]], [[Steve Hackett]], [[Premiata Forneria Marconi]] (PFM), [[Catapilla]], [[The Mars Volta]], [[Argent (band)|Argent]], [[Frank Zappa]] og også navn som mange vil mene høre til i kategorien fusion, som [[Miles Davis]], [[Nucleus (band)|Nucleus]] og [[Magma (band)|Magma]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vinylworld.org/collection/Top-100-Greatest-ProgRock-albumsever|tittel=Top 100 Greatest Prog-Rock albums...ever - VinylWorld|besøksdato=2021-07-21|verk=www.vinylworld.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.udiscovermusic.com/stories/best-prog-rock-albums/|tittel=25 Greatest Prog Rock Albums Of All Time {{!}} uDiscover|besøksdato=2021-07-19|dato=2020-09-18|fornavn=Brett|etternavn=Milano|språk=en-US|verk=uDiscover Music}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/50-greatest-prog-rock-albums-of-all-time-78793/|tittel=50 Greatest Prog Rock Albums of All Time|besøksdato=2021-07-19|dato=2015-06-17|fornavn=Jon Dolan,Brandon Geist,Jon Weiderhorn,Ryan Reed,Kory Grow,Reed Fischer,Richard Gehr,Dan Epstein,Will|etternavn=Hermes|fornavn2=Jon|etternavn2=Dolan|fornavn3=Brandon|etternavn3=Geist|fornavn4=Jon|etternavn4=Weiderhorn|fornavn5=Ryan|etternavn5=Reed|fornavn6=Kory|etternavn6=Grow|fornavn7=Reed|etternavn7=Fischer|fornavn8=Richard|etternavn8=Gehr|fornavn9=Dan|etternavn9=Epstein|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/return-to-forever-mn0000463527/biography|tittel=Return to Forever {{!}} Biography & History|besøksdato=2021-07-20|språk=en|verk=AllMusic}}</ref> I 2024 ga uDiscover Music ut en liste med 50 Greatest Prog Rock Albums Of All Time hvor Yes: ''Close to the Edge'' kom på første, King Crimson: ''In the Court of the Crimson King'' på andre og Genesis: ''The Lamb Lies Down on Broadway'' på tredjeplass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.udiscovermusic.com/stories/best-prog-rock-albums/|tittel=50 Greatest Prog Rock Albums Of All Time|besøksdato=2025-02-09|dato=2024-07-03|fornavn=Brett|etternavn=Milano|språk=en-US|verk=uDiscover Music}}</ref> == Se også == * [[Symfonisk rock]] * [[Progressiv metal|Progressiv metall]] * [[Rock]] * [[Folkrock]] * [[Elektronisk musikk]] * [[Krautrock]] * [[Progressiv house]] == Litteratur == * Hegarty, Paul; Halliwell, Martin (2011): ''Beyond and Before: Progressive Rock Since the 1960s'', New York: The Continuum International Publishing Group, ISBN 978-0-8264-2332-0 * Holm-Hudson, Kevin, red. (2013): [https://books.google.com/books?id=JQCPAQAAQBAJ&pg=PA275 ''Progressive Rock Reconsidered'']. Routledge. ISBN 978-1-135-71022-4. * Lucky, Jerry (2000): ''Progressive Rock'', Burlington, Ontario: Collector's Guide Publishing, Inc. * Martin, Bill (1998): ''Listening to the Future: The Time of Progressive Rock'', Chicago: Open Court, ISBN 0-8126-9368-X * Martin, Bill (2002): ''Avant Rock: Experimental Music from the Beatles to Bjork'', Chicago: Open Court == Referanser == <references/> ==Eksterne lenker== * [https://web.archive.org/web/20180228034215/http://blackmoon.no/ ''Blackmoon Magazine''], norsk magasin for progressiv rock. * [https://web.archive.org/web/20170620031718/http://tarkus.org/ ''Tarkus''], norsk nettside for progressiv rock. * [http://www.progarchives.com ''Progarchives''], verdens største nettportal dedikert progressiv rock. * [http://www.rikenberg.com/Ohrik%20Records/NPRD/Norsk%20Progrock%20Diskografi/ Norsk progrock diskografi], opslagsverk over norsk progressive musikk {{Portal|Progressiv rock}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Progressiv rock| ]] {{Rock}} [[Kategori:Musikksjangre]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks musikksjanger
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Rock
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon