Redigerer Produksjonsmiddel

'''Produksjonsmiddel''' ([[tysk]]: Produktionsmittel) er i [[marxisme|marxistisk]] økonomikritikk og noen [[heterodoks økonomi|heterodokse økonomiske teorier]] en sammenfattende betegnelse for arbeidsmidler (''tysk:'' Arbeitsmittel) og arbeidsgjenstand ([[tysk]]: Arbeitsgegenstand).<ref>{{bokref|efternamn=Marx|förnamn=Karl|titel=[[Kapitalet]]. Första boken|utgivare=Arkiv/Zenit|år=1981|isbn=91 86070 02 9|sid=156}}</ref>  
==Beskrivelse==
Arbeidsmidlet er en ting eller en samling av ting, som arbeideren setter mellom seg selv og arbeidsgjenstanden. <ref>{{bokref|efternamn=Marx|förnamn=Karl|titel=[[Kapitalet]]. Första boken|utgivare=Arkiv/Zenit|år=1981|isbn=91 86070 02 9|sid=154}}</ref> Et arbeidsmiddel kan altså være alt fra det mest primitive redskap til den aller mest avanserte maskin. Arbeidsgjenstanden kan være et fysisk objekt, men også noe immaterielt.

Sammen med det menneskelige arbeide utgjør produksjonsmidlene forutsetningene for at produksjon skal kunne finne sted. Dette gjelder for all produksjon, uansett under hvilke samfunnsmessige former den skjer. Det som ifølge [[Karl Marx]] karakteriserer produksjonen under den kapitalistiske produksjonsmetode er at produksjonsmidlene befinner seg i hendene hos en klasse, kapitalistene eller bourgeoisiet, under det at en annen klasse, arbeiderklassen eller proletariatet, kun eier sin egen arbeidskraft. Kapitalistene kjøper arbeidernes arbeidskraft og lar dem arbeide med produsjonsmidlene. Arbeiderne får lønn for sin arbeidskraft, men deres arbeide [[Overskuddsverdi|er verdt mer enn]] lønnen de mottar. Mellomforskjellen tilfaller kapitalistene.

Ifølge marxistisk teori er produksjonsmidlene nødvendige for produksjonen, men de er i strikt betydning ikke verdiskapende. Det er bare det mennesklige arbeid som skaper verdi. I og med industriens utvikling blir produsjionsmidlene stadig dyrere i sammenligning med arbeidskraften. Dette fører på sikt til minkende gevinster. Det er dette som kalles ''[[profittkvotens fallende tendens]]'' (tysk: Gesetz des tendenziellen Falls der Profitrate). Det finnes imidlertid motvirkende faktorer, og det dreier seg således om en tendens, snarere enn om en nødvendighet.

Som ledd i innførelsen av [[proletariatets diktatur]] er det marxismens hensikt å avskaffe [[privat eiendomsrett|den private eiendomsrett]] til produksjonsmidlene, som blit kollektivt eide.

Det marxistiske begrep produksjonsmiddel tilsvarer delvis uttrykket [[produksjonsfaktorer]] som benyttes innen visse andre økonomiske skoleretninger.

==Litteratur==
* [[Karl Marx]]: MEW Band 23 (Kapital Band I).
* [[Josef Stalin]]: О диалектическом и историческом материализме, 1938
* Institute of Economics of the Academy of Sciences of the U.S.S.R. (1957). ''Political Economy: A Textbook''. London: Lawrence and Wishart.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Marxisme]]
[[Kategori:Sosialisme]]
[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]
[[Kategori:Økonomisk terminologi]]
[[Kategori:Politisk terminologi]]
[[Kategori:Politisk økonomi]]