Redigerer Procol Harum

{{infoboks band|
navn=Procol Harum|
bilde=Procol Harum.jpg|
land=[[England]]|
opphav=[[London]]|
periode=[[1967]]–[[1977]]<br />[[1991]]–[[2022]]|
sjanger=[[Progressiv rock]]|
medlemmer=[[Gary Brooker]]<br />[[Geoff Dunn]]<br />[[Matt Pegg]]<br />[[Josh Phillips]]<br />[[Geoff Whitehorn]]<br />[[Keith Reid]]|
tidl_medlemmer=[[Dave Ball]]<br />[[Dave Bronze]]<br />[[Alan Cartwright]]<br />[[Chris Copping]]<br />[[Matthew Fisher]]<br />[[Mick Grabham]]<br />[[Dave Knights]]<br />[[Mark Brzezicki]]<br />[[Dee Murray]]<br />[[Pete Solley]]<br />[[Jerry Stevenson]]<br />[[Robin Trower]]<br />[[B.J. Wilson]]|
}}
'''Procol Harum''' er et [[England|engelsk]] rockeband dannet i [[Southend-on-Sea]] i [[Essex]] i 1967.  Deres mest kjente innspilling er sangen «[[A Whiter Shade of Pale]]» fra [[1967]], en av få singler som har solgte over 10 millioner eksemplarer.<ref> [https://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19826/m1/ «Show 49 – The British Are Coming! The British Are Coming!»], ''UNT Digital Library''</ref> Selv om gruppa er kjent for sin [[Barokken (musikk)|barokke]] og [[Klassisk musikk|klassiske]] innflytelse, beskrives Procol Harums musikk som [[psykedelisk rock]] med hint av [[blues]], [[Rhythm and blues|R&B]] og [[Soulmusikk|soul]].<ref>[https://www.lyrics.com/artist/Procol-Harum/5187 «Procol Harum»], ''Lyrics.zom''</ref>

«Noen milepæler fra produksjonen deres er sjøfanasien ''A Salty Dog'' (1969), en live-plate fra 1972 der de tok skrittet fullt ut og spilte med et symfoniorkester, samt ''Grand Hotel'' (1973), en LP der de blant annet effektivt integrerte sin egen seksmannsbesetning i kor og stort orkester.»<ref name="mack">Rander & Sandblad (1977), s. 204</ref>

Gruppas navn, Procol Harum, er like tåkefull som mange av sangtekstene. Det er enten fra en (ukorrekt) [[latin]]sk frase i betydningen «langt fra disse tingene» eller navnet på noens katt.<ref name="translation">[http://www.procolharum.com/doglatin.htm «Lost in translation»], ''Procolharum.com''</ref> Ifølge [[Gary Brooker]] selv var de ikke sikre på hva det betydde, men likte klangen i frasen ved at «it sounds like us, in fact, sounds like what we sound like.»<ref name="translation"/>

Procol Harum spilte på [[Ragnarock]], den berømte festivalen i Oslo 16. juni 1974. Under konserten brøt Chris Coppings [[hammondorgel]] sammen, og av gruppens fem medlemmer, var det kun fire som kunne spille videre.<ref>[https://procolharum.com/procol_ragnarock-index.htm «Procol Harum at Norway's Ragnarock Festival, 1974»], ''Procolharum.com''</ref> [[Gary Brooker]], frontfigur og stemmen til Procol Harum, døde den 19. februar 2022, 76 år gammel.<ref>[https://www.bbc.com/news/entertainment-arts-60485697 «Procol Harum singer Gary Brooker dies at 76»], ''BBC'' 22. februar 2022</ref>

== Historie ==
Noen av røttene til Procol Harum var et konsertband ledet av [[Gary Brooker]] og [[Robin Trower]] kalt [[The Paramounts]], populære utøvere tidlig på 1960-tallet. Bandet signerte for plateselskapet [[Parlophone]] i [[1963]] og utga ''Poison Ivy'' som ble en moderat suksess i [[1964]]. De klarte derimot ikke å gjenskape suksessen, og bandet gikk i oppløsning i løpet av [[1966]]. The Paramounts’ frontfigur, Gary Brooker, bestemte seg for å slutte å opptre og fokusere på låtskriving, og hans gamle venn [[Guy Stevens]] introduserte ham for tekstforfatter og lyrikeren [[Keith Reid]].<ref name="Welch">Welch, Chris (1997): ''Shine on Brightly'' (Liner Notes). Procol Harum. Repertoire Records. s. 1–3.</ref> I april 1967, etter flere måneder med å skrive sammen samtidig som de ikke fant noen artister som var interessert i å fremføre sangene deres, bestemte Brooker og Reid seg for å danne sitt eget band som ville bruke sangene deres som sitt eneste materiale.<ref name="Welch"/> Brooker, i tillegg til vokal og piano, var også dyktig i [[orgel]], [[trombone]], [[kornett]], pianotrekkspill og bengalfløyte.

=== De første årene ===
Tidlig i [[1967]] dannet Brooker ''Procol Harum'' sammen med Reid, Hammond-organisten [[Matthew Fisher]], gitaristen [[Ray Royer]] og bassisten [[David Knights]]. I studioet [[Olympic Studios]] spilte bandet inn sangen «[[A Whiter Shade of Pale]]» sammen med trommeslageren [[Bill Eyden]], produsenten Danny Cordell og lydteknikeren Keith Grant. Singelen ble offisielt utgitt den [[12. mai]] [[1967]]. «A Whiter Shade of Pale» gjorde suksess samtidig med [[The Moody Blues]]’ «[[Nights in White Satin]]», og utgiveren [[Deram Records]] ble kjent som foregangsselskap for progressiv rock.

«[[A Whiter Shade of Pale]]», som har innslag av [[Johann Sebastian Bach]]s «[[Wachet auf, ruft uns die Stimme]]» og «Air», nådde førsteplassen på de [[Storbritannia|britiske]] hitlistene og en femteplass i [[USA]].

Like etter utgivelsen begynte bandet å turnere og startet turneen ved å åpne for [[Jimi Hendrix]] i 1967.

=== A Salty Dog ===
Procol Harums oppfølger var «[[Homburg]]». Den nye sangen nådde sjetteplassen i Storbritannia, men albumet ''Procol Harum'' gjorde det mindre bra. Albumet ''[[A Salty Dog]]'' ([[1969]]) ble populært og var det første som solgte bra i hjemlandet. Spesielt tittelsangen fikk mye spilletid på amerikanske radiostasjoner. Fisher, som hadde produsert albumet, forlot bandet kort tid etter at det ble utgitt. 

Besetning i bandets første tre album var Gary Brooker (piano og hovedsanger), Robin Trower (gitar og sang), Matthew Fisher (orgel og sang), David Knights (bass), B.J. Wilson (trommer) og Keith Reid (tekstforfatter). [[Chris Copping]], som tidligere hadde vært med i Paramount, spilte orgel og bass i gruppa i [[1970]], og mellom [[1973]] og [[1977]] var [[Mick Grabham]] gruppas gitarist.

=== Symfonisk rock ===
Musikalsk varierte Procol Harum mellom Trowers gitardrevne blues-rock-stil og Brooker og Fishers strukturerte klassiske rockelyd. Gruppen kombinerte ofte [[dualisme]]n i en fusjon, men i [[1972]] ble ulikhetene i stil for store, og det femte albumet ''[[Broken Barricades]]'' var Trowers siste med bandet.

Procol Harum oppnådde ny suksess på hitlisten året etter med symfonisk rock, ofte også samme med symfoniorkestre. Albumet ''[[Procol Harum Live]]'' med [[Edmonton Symphony Orchestra]] oppnådde en femteplass på de amerikanske hitlistene i 1972, skjønt kun en 48.-plass i Storbritannia.

=== Midten av 1970-tallet ===
Procol Harum har gitt en rekke konserter i Norge. Bandet deltok på [[Ragnarockfestivalen]] i 1974. Albumene ''[[Grand Hotel (Procol Harum album)|Grand Hotel]]'' og [[Exotic Birds and Fruit|''Exotic Birds and Fruit'']] ble gitt ut i 1973 og 1974 fikk begge gode kritikker. Flere utskiftninger i gruppen forte til en salgsnedgang i den andre halvdelen av 1970-tallet samtidig som [[Pandora's Box]] oppnådde en mindre suksess i [[1975]], men bandet ble helt oppløst to år senere, etter utgivelsen av «Something Magic». Procol Harum ble gjenforent for en enkeltstående framførelse fem måneder senere da «A Whiter Shade of Pale» ble utnevnt til ''Den beste britiske pop singel 1952-1977'' (sammen med [[Queen]]s «[[Bohemian Rhapsody]]») ved [[BRIT Awards]] i forbindelse med dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Eliaabeth II]]s sølvjubileum.

=== 1991 og videre ===
Procol Harum ble gjenforent i [[1991]] og utga ''[[The Prodigal Stranger]]'', som solgte dårlig. En ny inkarnasjon av gruppen, ledet av Brooker, turnerte i USA og andre deler av verden i de første årene av [[1990-tallet]].

I juli [[1997]] arrangerte bandtilhengere en feiring av 30-årsjubileum for suksessen til sangen «[[A Whiter Shade of Pale]]» og inviterte da det inaktive bandet til å spille. Konserten ved Redhill tiltrakk seg fans og tilhengere fra hele verden. Et direkte resultat av konserten var nettstedet «[http://www.procolharum.com/ Beyond the Pale]» i oktober 1997.

Nettstedet gjorde at tilhengerne kom i kontakt med hverandre, og det katalyserte og satte i gang en ny interesse for bandet. På slutten av [[1999]] lovte Gary Brooker at «Procol vil spille igjen i 2000», og i september spilte bandet på en åpen konsert ved [[New London Sinfonia]] i [[Guildford]] i Storbritannia.

Siden [[2001]] har Procol Harum med oppsetningen Brooker, Fisher, [[Geoff Whitehorn]] (gitar), [[Matt Pegg]] (bass) og [[Mark Brzezicki]] (trommer) vært på flere turneer over det meste av [[Europa]], men også i [[Japan]] og i USA. En konsert i [[København]] i [[2001]] ble utgitt på [[DVD]] i [[2002]]. I [[2003]] utga bandet albumet ''[[The Well's on Fire]]''. En konsert i [[London]] med mange av sangene fra albumet ble utgitt på DVD i [[2004]]: ''[[Live at the Union Chapel]]''.

Procol Harum fortsetter å turnere, nå med [[Josh Phillips]] som erstatter for Fisher på orgel, noe som betyr at Gary Brooker er det eneste gjenværende og medlemmet siden gruppen ble dannet på 1960-tallet. I juni [[2006]] spilte Procol Harum på festivalen på [[Wight|Isle of Wight]], det eneste bandet som også spilte på den opprinnelige festivalen på samme sted i [[1969]]. Høsten 2006 spilte det [[Sveits]], [[Danmark]] og [[Norge]], men da med [[Geoff Dunn]] på trommer ettersom Mark Brzezickis andre band [[Casbah Club]] da sammen med [[The Who]].

== Forfatterstrid ==
I 2005 gikk Matthew Fisher til rettssak mot Gary Brooker og hans utgiver ved å hevde at han hadde vært med på skrive sangen «A Whiter Shade of Pale». Fisher, som nå er dataprogrammerer i [[Croydon]] i sørlige London, krevde en million pund i opphavsrettigheter og tidligere salg. Saken gikk til høyesterett i 2006. Brooker insisterte på sangen fra 1967 var skrevet ''før'' Fisher ble medlem av Procol Harum, men den [[20. desember]] 2006 vant Fisher saken, men ble kun gitt rettighetene til 40 % av sangen enn de 50 % som han opprinnelig hadde krevd.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/6196413.stm BBC: Organist wins Procol Harum battle]</ref> I en senere rettsbehandling i en appellrett vant Brooker tilbake de fulle royaltyrettighetene til sangen.<ref>[http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/music/article6088078.ece Times Online 14. april 2009]{{Død lenke}}</ref>

== Æresbevisninger ==
* ''Asteroiden 14024 Procol Harum'' er døpt etter bandet mens stjernen som tidligere var kjent som ''#00044501811'' heter nå ''BJ Wilson, Procol Harum's drummer''<ref>[http://www.procolharum.com/99/bj_star.htm ProcolHarum.com]</ref>, en ære til trommeslageren B.J. Wilson, som døde i 1990.
* Bandet er foreslått opptatt i Rock and Roll Hall of Fame flere ganger, sist i 2012 og 2013.<ref name="France">{{cite web |url=http://edition.cnn.com/2012/10/04/showbiz/music/rock-roll-hall-fame-nominees/index.html |title=Rock and Roll Hall of Fame Nominees Announced – CNN.com |last=France |first=Lisa Respers |date=4. oktober 2012 |website=[[CNN.com]] |accessdate=27. desember 2014}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.rollingstone.com/music/pictures/rock-and-roll-hall-of-fame-meet-the-2013-nominees-20121004/procol-harum-0813327
|title=Rock and Roll Hall of Fame: Meet the 2013 Nominees
|website=Rolling Stone |accessdate=22. april 2015}}</ref> I 2018 ble bandet hedret av [[Rock and Roll Hall of Fame|Rock and Roll Hall of Fame]], rockens æresgalleri, da «A Whiter Shade of Pale» ble innlemmet i den nye singel-kategorien.<ref> [http://www.cleveland.com/entertainment/index.ssf/2018/04/rock_and_roll_hall_of_fame_int.html «Rock and Roll Hall of Fame introduces new category for singles»], ''Cleveland.com''</ref><ref>[https://www.billboard.com/articles/columns/rock/8333912/rock-and-roll-hall-of-fame-inducts-songs-born-to-be-wild-louie-louie Rock and Roll Hall of Fame Inducts Songs for the First Time, Including 'Born to Be Wild' & 'Louie Louie'], ''Billboard''.</ref>

== Bandmedlemmer ==
'''Seneste line-up'''
* [[Gary Brooker]] – sang, piano (1967–1977, 1991–2022 død 2022)
* [[Geoff Whitehorn]] – gitar, bakgrunnsang (1991 – )
* [[Josh Phillips]] – orgel, synthesizer (1993 som turnerende medlem, 2004 – )
* [[Matt Pegg]] – bassgitar, bakgrunnsang (1993 – )
* [[Geoff Dunn]] – trommer (2006 – )

'''Tidligere medlemmer'''
* [[Keith Reid]] – tekster (1967–1977, 1991–2017)
* [[Matthew Fisher]] – orgel, sang rytmegitar (1967–1969, 1991–2004)
* [[David Knights]] – bassgitar (1967–1969)
* [[Ray Royer]] – gitar, bakgrunnssang (1967)
* [[Bobby Harrison]] – trommer, bakgrunnsang (1967)
* [[B. J. Wilson|Barrie "B. J." Wilson]] – trommer, slagverk (1967–1977 død 1990)
* [[Robin Trower]] – gitar, sang (1967–1971, 1991)
* [[Chris Copping]] – orgel (1969–1976), bassgitar (1969–1971 og 1976–1977), rytmegitar (1969–1971) 
* [[Alan Cartwright]] – bassgitar, kontrabass (1971–1976) (død 2021)
* [[Dave Ball]] – gitar (1971–1972) (død 2015)
* [[Mick Grabham]] – gitar (1972–1977)
* [[Peter Solley]] – synthesizer (1976–1977)
* [[Dee Murray]] – bassgitar (1977) (død 1992)
* [[Tim Renwick]] – gitar (1977–1991)
* [[Dave Bronze]] – bassgitar (1991–1993)
* [[Mark Brzezicki]] – trommer, slagverk (1991–1992, 2000–2006)
* [[Ian Wallace]] – trommer (1993) (død 2007)
* [[Graham Broad]] – trommer (1995–1997)
* [[Henry Spinetti]] – trommer (1996)

'''Turnerende medlemmer'''
* [[John Savannah]] (kjent som [[Don Snow]]) – orgel (1992)
* [[Laurence Cottle]] – bassgitar (1992)

==Plateutgivelser==
=== Studioalbum ===
* [[1967]] ''[[Procol Harum (album)|Procol Harum]]''
* [[1968]] ''[[Shine on Brightly]]''
* [[1969]] ''[[A Salty Dog]]''
* [[1970]] ''[[Home (Procol Harum)|Home]]''
* [[1971]] ''[[Broken Barricades]]''
* [[1972]] ''[[Procol Harum Live with the Edmonton Symphony Orchestra]]''
* [[1973]] ''[[Grand Hotel (Procol Harum-album)|Grand Hotel]]''
* [[1974]] ''[[Exotic Birds and Fruit]]''
* [[1975]] ''[[Procol's Ninth]]''
* [[1977]] ''[[Something Magic]]''
* [[1991]] ''[[The Prodigal Stranger]]''
* [[1996]] ''[[The Long Goodbye (Procol Harum album)|The Long Goodbye]]''
* [[1997]] ''[[Liquorice John Death: Ain't Nothin' To Get Excited About]]'' (innspilt 1970)
* [[2003]] ''[[The Well's on Fire]]''
* [[2017]] ''[[Novum]]''

=== Livealbum ===
* [[1972]] ''[[Procol Harum Live: In Concert with the Edmonton Symphony Orchestra]]''
* [[1995]]  ''[[Pilgrim's Progress]]''
* [[1999]] ''[[BBC Live in Concert (Procol Harum album)|BBC Live in Concert]]
* [[2004]] ''[[Live at the Union Chapel]]''
* [[2005]] ''[[One More Time - Live in Utrecht 1992]]''
* [[2008]] ''[[One Eye to the Future – Live in Italy 2007]]''
* [[2008]] ''[[Procol Harum – In Concert with the Danish National Concert Orchestra and Choir]]''
* [[2010]] ''[[The Spirit of Nøkken]]''
* [[2012]] ''[[MMX (Procul Harum album)|MMX]]''
* [[2014]] ''[[Some Long Road]]''

=== Singler (utvalg) ===
Topp 50 på [[UK Singles Chart]]
* [[1967]] «[[A Whiter Shade of Pale]]» (#1)
* [[1967]] «[[Homburg (sang)|Homburg]]» (#6)
* [[1968]] «[[Quite Rightly So]]» (#50)
* [[1969]] «[[A Salty Dog (singel)|A Salty Dog]]» (#44)
* [[1972]] «[[A Whiter Shade of Pale]]» (#13)
* [[1972]] «[[Conquistador (Procol Harum låt)|Conquistador]]» (live) (#22)
* [[1975]] «[[Pandora's Box]]» (#16)

==DVD-utgivelser==
* [[1999]] ''The Best of Musikladen Live''
* [[2002]] ''Live''
* [[2004]] ''[[Live at the Union Chapel]]''
* [[2009]] ''[[Procol Harum: In Concert with the Danish National Concert Orchestra & Choir]]''

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Rander, Tommy; Sandblad, Håkan (1977): ''Rockens rolle'', bearbeidet av Tor Marcussen, Oslo: H. Aschehoug, ISBN 82-03-08841-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://forward.com/culture/music/370234/procol-harum-jewish-history/ «The Secret Jewish History Of Procol Harum»], av Seth Rogovoy, ''Forward.com'' 28. april 2017
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.classicbands.com/procol.html ClassicBands.com] – Procol Harum
* {{Språkikon|en}} [http://www.allmusic.com/artist/procol-harum-p5187 All Music Guide] – Bruce Eders band-historie
* {{Språkikon|en}} [http://www.trowerpower.com/ TrowerPower.com] – Robin Trowers offisielle nettsted
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20061105091412/http://www.lyrics2search.com/artist5398_0_0.html Procol Harum Lyrics] – Sangtekster

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske popgrupper|Procol Harum]]
[[Kategori:Progressive band|Procol Harum]]
[[Kategori:Band etablert i 1967|Procol Harum]]