Redigerer Privatallmenning

[[Fil:Signposts onto common land - geograph.org.uk - 865366.jpg|thumb|Skilt på allmenningsgrunn i England.{{byline|illustrasjonsfoto}}]]

'''Privatallmenning''' er et område som eies av en eller flere personer (privatpersoner eller selskaper), men hvor også andre har bruksrettigheter som rett til beite og seterdrift.<ref>Stene, Morten. "[http://www.tfou.no/default.asp?id=1685 Allmenningsrett forsvant i det stille?]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}" (2013) Besøkt 04.06.2015.</ref><ref name="otprp">Forarbeidene til lov om bygdeallmenninger, [https://lovdata.no/pro/#document/PROP/forarbeid/otprp-37-199192/KAPITTEL_1 Ot.prp.nr.37] (1991-1992) punkt 3.11 (krever abonnement hos Lovdata)</ref> Den skiller seg dermed fra [[bygdeallmenning]]en ved at de bruksberettigede kun har bruksrett, ikke eiendomsrett. Privatallmenninger er i liten grad regulert i loven, men i forbindelse med loven om bygdeallmenninger i 1992 ble det gitt en egen lov, lov av 1992 nr. 61, som definerer privatallmening som «allmenning hvor eiendomsretten tilligger færre enn halvparten av de jordbrukseiendommer som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen»<ref>[https://lovdata.no/NL/lov/1992-06-19-61 Lov 1992-06-19-61 om opphevelse av og endringer i gjeldende lovgivning om allmenninger m.v. på Lovdata, punkt II.]  Besøkt 04.06.2015.</ref>. Vi ser også her hvordan privatallmenningen skiller seg fra bygdeallmenningen, for i sistnevnte har mer enn halvparten av jordbrukseiendommene, som fra gammelt av hadde bruksrett, eiendomsrett til området<ref>[https://lovdata.no/NL/lov/1992-06-19-59 lov om bygdeallmenninger] § 1-1; lovdata.noBesøkt 04.06.2015.</ref>.

==Historikk==
Historisk oppsto privatallmenninger ved salg av deler av «kongens almenning». «Kongens allmenning» ble definert som de skog- og fjellområder som ikke ble utnyttet av lokale bønder, altså de områder som ikke var i aktiv drift, den såkalte «restretten»<ref name="utmark2014">Haugset, Anne Sigrid og Berge, Erling. «[http://www.utmark.org/utgivelser/pub/2014-1&2&S/spes/Haugset_Berge_UTMARK_1&2&S.html Allmenningsrettene til småviltjakt som forsvant. En analyse av Follafoss privatallmenning i Verran] {{Wayback|url=http://www.utmark.org/utgivelser/pub/2014-1%262%26S/spes/Haugset_Berge_UTMARK_1%262%26S.html |date=20160304235142 }}.» i ''UTMARK, tidsskrift for utmarksforskning'' (2014) nr. 1 og 2.  Besøkt 04.06.2015.</ref>.Når så deler av kongens eiendom ble solgt til privatpersoner, ble disse områdene privatallmenninger, der andres bruksrettigheter fulgte med.<ref name="utmark2014"/> Fra 1600-1700 tallet solgte kongen områder til blant annet sagbrukseiere<ref name="otprp"/>, og salgene fortsatte opp til 1800-tallet, da det ble innført salgsforbud<ref name="utmark2014" />.

==Privatallmenninger i dag==
Kategorien privatallmenninger er i dag av liten praktisk betydning og har uklar juridisk status<ref name="utmark2014" />. Fra myndighetshold har det kommet til dels motstridene uttalelser.

I de innledende forarbeider til lov om bygdeallmenninger, NOU 1985: 32, ble lagt til grunn at det fortsatt finnes noen privatallmenninger.<ref name="utmark2014" /> Senere, i NOU 2007:13 ''Den nye sameretten'' fra [[Samerettsutvalget]] II, hevdes det at «Det er [...] tvilsomt om det i dag finnes privatallmenninger i Norge»<ref name="NOU">NOU 2007: 13. Den nye sameretten, kapittel 8.5 «[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2007-13/id491883/?docId=NOU200720070013000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3#KAP8-5 Allmenningsretten]» Besøkt 04.06.2015.</ref>. Dette begrunnes med at de fleste slike områder ble omgjort til bygdeallmenninger og privat grunn med hjemmel i lov om Skovvæsenet av 22. juni 1863 (skogloven)<ref name="NOU"/>, slik at kategorien av den grunn ble stående tom. Likevel er det enkelte forskere som tar til orde for at private allmenninger fortsatt finnes, og i artikkelen «Allmenningsrettene til småviltjakt som forsvant.» (2014) brukes Follafoss privatallmenning som eksempel. Her slår de fast at «siden det er utvilsomt at det i Follafoss fremdeles finnes beite- og seterrett på allmenningsrettslig grunnlag, er [[Follafoss]] fremdeles etter loven privatallmenning.»<ref name="utmark2014" /> I artikkelen kan vi lese om hvordan bygdefolket mistet sine jaktrettigheter  etterhvert som området skiftet eier og grunneier var interessert i å selge jaktrettigheter på det åpne markedet. Forskerne beskriver hvordan gamle bruksrettigheter skyves til side og settes under press, noe som forsterkes av privatallmenningens uklare juridiske status.

Hvis vi ser på hvordan rettsvesenet håndterer slike konflikter i dag, ser vi at også Høyesterett unngår kategorien «privatallmenning», men at den like fullt stadfester gamle bruksrettigheter som beite- og seterrett. Høyesterett uttalte for eksempel i en dom fra 2000 at på grunn av at privatallmenninger ikke lengre er lovregulert (med visse unntak) er det «rettslig sett [av] liten interesse rent generelt å ta stilling til om private allmenninger fortsatt skulle bestå i dag. Spørsmålet er om de ankende parter har en eller flere bruksrettigheter [...]»<ref>[https://lovdata.no/pro/#document/HRSIV/avgjorelse/hr-2000-48-48b?searchResultContext=2580 Høyesterettsdom] ''Rettstidende'', 2000 s. 1767.  (Krever abonnement hos Lovdata)</ref>. Vi ser at begrepet «privatallmenning» anses som utdatert av utøvende og dømmende myndigheter, men at bruksrettighetene som følger et privateid område fra gammelt av ikke nødvendigvis har falt bort av den grunn.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettsvitenskap]]
[[Kategori:Tingsrett]]
[[Kategori:Rettshistorie]]