Redigerer Prinds Christian Augusts Minde

{{Koord|59|54|54.659|N|10|45|22.241|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Prinds Christian Augusts Minde - 2007.04.03.jpg|thumb|«Mangelsgården» fra ca. 1698 (ombygd ca. 1770) utgjør eldste del av anlegget Prinds Christian Augusts Minde («Prindsen» eller «De fattiges kvartal») i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 i [[Oslo]]. Hovedbygningen har navn etter general [[Johan Mangelsen]] (1694–1769) som kjøpte gården på 1700-tallet.]]
'''Prinds Christian Augusts Minde''' er et sosialhistorisk viktig anlegg i [[Oslo]] sentrum. Området, som i dagligtale gjerne kalles bare «Prindsen», har adresse [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. Den eldste bygninga, «Mangelsgården», blei [[fredning (bygningsvern)|freda]] i 1927, og høsten 2009 vedtok [[Riksantikvaren]] fredning av heile anlegget.

== Mangelsgården ==
[[Fil:Prins christian august minde kart.jpg|thumb|Kart over Prinds Christian Augusts Minde med kvartalet rundt. <br />Rød ramme = område freda av [[Riksantikvaren]].  <br />Bygninger: 1) Mangelsgårdens hovedbygning. 2) Mangelsgårdens nordfløy, [[dollhus]]et. 3) Mangelsgårdens uthus. 4) Mangelsgårdens [[bryggerhus]]. 5) Fattigsykehuset. 6) Christiania [[asyl]]. 7) Asylets mannsavdeling. 8) Asylets kvinneavdeling. 9) Fabrikkbygninga. 10) Fabrikkbygninga, sidefløy med kirkesal. 11) Maskin- og kjelehuset. 12) Vaskeribygninga. 13) Basarene.]]
[[File:Mangelsgården, Prinds Christian Augusts Minde, ca. 1890, Olaf Martin Peder Væring, OB.F01165.jpg|thumb|Mangelsgården med sidefløyer og gårdsplass omkring 1890.{{Byline|[[Olaf Martin Peder Væring]] / [[Oslo Museum]]}}]]
[[File:Storgata with Christian Augusts Minde towards west - 2007.04.03.jpg|upright|thumb|Storgata sett i retning mot sør med Prinds Christian Augusts Minde på venstre side. Nærmeste holdeplass for [[trikken i Oslo]] er [[Brugata holdeplass|Brugata]] eller [[Hausmanns gate holdeplass|Hausmanns gate]].{{Byline|J. P. Fagerback, 2007}}]]
Den eldste delen av anlegget er altså det som kalles ''Mangelsgården'' (nr. 1 på kartet). Her blei det på 1670-tallet oppført et landsted med paviljonger, dammer og fontener. Dette skilte seg nokså mye ut fra den nærliggende forstaden [[Fjerdingen]], men hagen omkring huset gjorde at omgivelsene ikke blei for påtrengende. Dagens hovedbygning er fra ca. 1698, men den blei kraftig ombygd rundt 1770. Seinere kom det flere tilbygg, blant annet et uthus (nr. 3) som gjorde at det også blei et gårdsrom på østsida av hovedbygget.

Den første kjente eieren var den tyskfødte general [[Hans Ernst von Tritzschler]] (1647–1718), som også dreiv innen trelast og skipstransport. Neste eier, general [[Frederik Ferdinand Hausmann|Fredrik Ferdinand Hausmann]] (1693–1757), anla en hage med fiskedammer, paviljonger og nyttevekster. Foran hovedbygget blei det en periode dyrka både [[appelsin]]er og [[laurbær.]] Gården blei på denne tida regna som byens fineste, og da kong [[Fredrik 5.]] besøkte Christiania i 1749, bodde han her. Seinere kjøpte general [[Johan Mangelsen]] (1694–1769) gården, og det er etter ham Mangelsgården har fått navn.

== Arbeidsanstalten ==
[[Fil:Pcam fabrikkbygninga id 86153.jpg|miniatyr|left|Fabrikkbygninga]]
I [[1809]] oppretta ei gruppe av byens velstående borgere den veldedige stiftelsen «Prinds Christian Augusts Minde». Navnet var til ære for den danske offiser og [[stattholder]] i Norge [[Christian August]] (1768–1810), som da skulle forlate Norge. Hensikten med stiftelsen var å hjelpe fattige og arbeidsløse. Antallet fattige hadde økt sterkt, og [[tukthus]]et i byen var gått over til å bli et reint fengsel, og ikke som før også en arbeids- og disiplineringsanstalt for løsgjengere.

Stiftelsen kjøpte i 1812 Mangelsgården, og fattigvesenets spinnerier blei flytta hit. I disse skulle folk som trengte det, kunne få arbeide. I 1819 blei den faste anstalten etablert som et [[arbeidshus]]. Fattige og arbeidsløse som ikke hadde noe å leve av, kunne her få noe lønna arbeid. I prinsippet skulle dette være frivillig, men tvangsplassering forekom allerede fra starten. «Prindsen» blei derfor raskt et sted for fattige, funksjonshemma og andre som falt utafor det vanlige livet i byen, men som myndighetene ønska en viss kontroll med. Også en del barn som ikke hadde familie som kunne ta seg av dem, blei plassert her.

Arbeidet i anstalten var hovedsakelig steinhogging, spinning og veving, samt opptrevling av gammelt tauverk (drevplukking). Ellers kunne næringslivet leie billig arbeidskraft herfra.

Etter hvert blei det for trangt i Mangelsgården, og det blei oppført flere nye bygg. I 1833 blei ''Fabrikkbygninga'' (arkitekt [[Christian H. Grosch]]; nr. 9 på kartet) tatt i bruk og i 1856 ''Vaskeriet'' (nr. 12).

== Galehuset ==

I [[Oslo hospital]] var det etablert et [[dollhus]] (galehus) for klientell som var så avvikende at de ikke kunne tvinges til å arbeide. Dette lå i [[Aker kommune]] og var administrert av [[stiftsdireksjon]]en, men blei også benytta av Christiania. Det var imidlertid få plasser, pluss at disse var nokså dyre. I 1829 blei det derfor etablert et eget dollhus med ni plasser for hovedstaden i nordfløya av Mangelsgården (nr. 2). Hva slags behandling som blei gitt her, er lite kjent, men den var neppe veldig omfattende. Kapasiteten blei fort sprengt, og alt i 1834 bygde en på en etasje på dollhusfløya.

I 1848 kom den første sinnssykeloven. Denne satte krav både til bygninger, personale og behandling. (Bl.a fikk legene monopol på behandling – uten at disse nødvendigvis hadde høyere kompetanse enn de som til da hadde drevet anstalten.) På bakgrunn av loven måtte det foretas omfattende utbedringer. I 1850 var det gjort tilstrekkelig til at asylet fikk godkjenning. De neste tiåra kom flere utvidelser av bygningsmassen (nr. 6–8).

''Christiania kommunale Sindssygeasyl'' holdt til i Storgata 36 fram til 1905, da [[Dikemark sykehus]] i [[Asker]] overtok de mannlige pasientene, og 1908, da kvinneavdelinga der var klar. På det meste hadde asylet 120 plasser.

== Andre virksomheter på 1800-tallet ==
[[Fil:Christian Krogh-Albertine i politilægens venteværelse2.jpg|thumb|left|[[Christian Krohg]]: «[[Albertine i politilægens venteværelse]]» (1886)]] 
I [[1840]] blei byens fattigsykehus (nr. 5 på kartet) oppført inne på området, bak Mangelsgården. Det hadde denne funksjonen bare kort tid. Seinere var det blant annet gamlehjem (''Alderdommens Hvile'') og kvinneavdelinger for asylet og arbeidsanstalten. Fra 1886 til 1898 var det i drift ei sykehusavdeling for kvinner med [[kjønnssykdom]]mer.

Før [[Stortinget]] fikk sitt eget bygg, var tingsamlingene i [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] hvert tredje år. Når dette pågikk, flytta skolen sine aktiviteter til Mangelsgården.

En periode hadde politilegen visitasjonslokale for [[prostitusjon|prostituerte]] på området. [[Christian Krohg]], som hadde atelier i nærheten, kan ha hentet inspirasjon herfra til «[[Albertine i politilægens venteværelse]]», hans kjente maleri av hovedpersonen i tendensromanen ''[[Albertine (roman)|Albertine]]'' fra 1886.

== 1900-tallet ==

Asylet på «Prindsen» blei altså avvikla i 1908. Etter hvert blei det også endringer i holdninga til klientellet som hørte under arbeidsanstalten. [[Løsgjengerloven]] og dens bestemmelser om tvangsarbeid var likevel gjeldende fram til 1970. I 1915 blei det imidlertid oppretta en egen statlig anstalt for dette, [[Opstad tvangsarbeidshus]] på [[Jæren]]. Denne delen av virksomheten på «Prindsen» blei derfor gradvis avvikla, og det blei i stedet etablert [[vernehjem]] og ulike rehabiliteringsinstitusjoner for rusmisbrukere. Flere av verkstedene var i bruk enda på 1970-tallet.

Rundt 1930 blei det satt opp ei [[funkis]]liknende trebygning (nr. 13) i sørenden av området – mot Storgata. Dette inneholdt handelsboder som erstatning for de som blei revet på [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] (''[[Youngstorvets basar]]''), da [[Folketeatret (bygning)|Folketeaterbygninga]] blei oppført.
[[File:Tvangsarbeidsanstalten Ua5 010.jpg|thumb|I tvangsarbeidsanstalten bestod arbeidet av tekstilarbeid, en rekke ulike verksteder, samt utearbeid som steinpukking og veiarbeid. Her fra skomaker- og skredderverkstedet.]]
Mangelsgården blei freda i 1927.

== I nyere tid ==
De seinere år har det på området vært blant annet eldresenter, offentlige kontorer, omsorgsboliger, nattherberge og ulike sosiale institusjoner. «Prindsekjøkkenet», som blei oppretta som sentralkjøkken for anstaltene i 1833, hadde virksomhet helt fram til 2006. I basarene er det brukthandler, og i Mangelsgården drives butikken ''Friends Fair Trade'' på non-profitt basis. Videre driver [[Kirkens Bymisjon]] prosjektet ''Batteriet'', som bekjemper fattigdom i Norge.

Kommunens eierskap har vært organisert på ulikt vis. En periode var det [[Bydel Grünerløkka]] (da med navnet Grünerløkka-Sofienberg) som forvalta området. Bydelen har fortsatt ei strektegning av Mangelsgården i sin [[logo]]. Mange mindre aktiviteter innen kultur og samfunnsliv fant i denne tida sin plass innafor murene. Det blei imidlertid bare i begrensa grad gjort utbedringsarbeider, og mye av bygningsmassen og uteområdet fortsatte å forfalle. Fra 2004 er det [[Omsorgsbygg KF]] som forvalter «Prindsen». Husleieøkninger har gjort at mange av de mindre brukerne har flytta fra stedet.

Sommeren 2007 blei det satt opp et midlertidig konteinerbygg med [[sprøyterom]] bak basarene. Denne etableringa har vært svært omstridt.

Oslos [[byantikvaren|byantikvar]] la i 2006 fram en fredningsplan for hele området. [[Olav Thon Gruppen|Thon Eiendom]], som eier den tilgrensende gårdrekka i [[Brugata (Oslo)|Brugata]], la i 2005 og 2009 fram private reguleringsforslag. Riksantikvaren la ned innsigelse mot begge disse etter protester fra kulturvernhold. Høsten 2009 fatta så Riksantikvaren fredningvedtak for området.

I 2006 blei nettverket ''Prindsens venner'' etablert.

I 2017 åpnet utserveringen Prindsen Hage i gårdsarealet.<ref>{{Kilde avis|tittel=– En ny park i Oslo, bare et steinkast fra Jernbanetorget|avis=www.dn.no|url=https://www.dn.no/smak/2017/08/14/1307/Restauranter/en-ny-park-i-oslo-bare-et-steinkast-fra-jernbanetorget|besøksdato=2018-08-05|språk=no}}</ref>

Området har også vært brukt til innspilling av TV 2-programmet «Truls à la Hellstrøms Bistro».

== De fattiges kvartal ==
Prinds Christian Augusts Minde går også under betegnelsen «De fattiges kvartal». Her har det gjennom 200 år vært aktiviteter knytta til samfunnets fattige og utstøtte. Sånn sett kan området sees som en motpol til de bygninger og steder som vanligvis vernes og tas vare på.

Arkitekturen har i utgangspunktet et svært lukka preg – de gale og fattige skulle ikke sees. Til tross for endringer i samfunnets holdninger, har området fortsatt dette preget. Det gjør «Prindsen» unik i norsk og nordisk sammenheng. Fra antikvariske myndigheter er det derfor lagt vekt på dette forholdet.
== Kulturminne ==
Prinds Christian Augusts Minde er et kulturminne og har nummer [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=86153 86153] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.
== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* «[https://oslobyleksikon.no/side/Prinds_Christian_Augusts_Minde Prinds Christian Augusts Minde]» i ''Oslo byleksikon''
* Wenche Blomberg: ''Prinds Christian Augusts Minde – historie og visjoner om de fattiges kvartal''. Oslo, 2006
* Wenche Blomberg: ''Christiania Dollhus – mellom dårekista og asylet''. Universitetet i Oslo, 2005

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.prindsen.no/ Prindsens venner – aksjonsgruppe for bevaring av Prinds Christian Augusts Minde]
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article57317-961.html Fra Oslo byarkiv] 
* [http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20(BYA)/Internett%20(BYA)/Dokumenter/nyhetssak/sentralt/PCAM%20dokumentasjonsvedlegg.pdf Vedlegg til byantikvarens fredningsframlegg]
* [http://burns.idium.no/riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=109841 Riksantikvarens omtale]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – med innsigelse mot reguleringsframlegg
* [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=109996 «Prinds Christian Augusts Minde fredet»]; fra Riksantikvarens nettsted – med fredningsvedtakets tekst
* {{Kulturminne|86153}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1698]]