Redigerer Prikkperikum

{{Taksoboks
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[egentlige tofrøbladete planter]]
| ordo = [[vierordenen]]
| familia = [[perikumfamilien]]
| genus=[[perikumslekten]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=eng, skogkanter}}
'''Prikkperikum''' eller '''johannesurt''' (''Hypericum perforatum'') er en flerårig urt i [[perikumslekten]] av [[perikumfamilien]] (Hypericaceae). Den blir 20–80 centimeter høy og har eggrunde og svakt perforerte små blad, og sterkt gule blomster med fem [[kronblad]]. Stilken er grå nederst og grønn øverst og tidvis betydelig greinet.

Prikkperikum har helt siden oldtiden vært en kjent og mye benyttet medisinplante. [[Hippokrates]], [[Dioskorides]] og [[Paracelsus]] mente planten virket helbredende ved nervøse forstyrrelser. Paracelsus, som var en av historiens mest berømte leger, skrev følgende: «Enhver lege bør vite at Vår Herre har lagt en stor hemmelighet i denne urten, for å beseire de ånder og fantasier som driver mennesker til randen av fortvilelse.» 

Prikkperikum vokser vilt i store deler av landet. Det har blitt funnet prikkperikum så langt nord som til [[Målselv]]. Stengelen er oppreist med parvis motsatte blader. Planten blomstrer fra juli til september med gule blomster som sitter i klaser i toppen av stengelen. Blomstene inneholder stoffet [[hypericin]], som gir en rød farge dersom blomstene legges i olje eller sprit. Både det norske og det vitenskapelige navnet viser til at bladene har gjennomskinnelige kjertelprikker, slik at de nesten ser ut til å være perforert. 

Det er lett å identifisere denne planten: Hvis man gnir en blomst i hånden, blir fingrene farget røde av hypericinet. Stengelen har to kanter, noe som skiller den fra slektningen [[firkantperikum]] (''Hypericum maculatum''), som har fire. I motsetning til firkantperikum har dessuten prikkperikum få eller ingen svarte kjertelprikker på kronbladene. Prikkperikum kan derimot ha noen svarte prikker på de godt skjulte begerbladene under kronbladet. Den sikreste måten å skille artene på er at prikkperikum har spisse [[begerblad]], mens firkantperikum har butte.

== Bruk av planten ==
Prikkperikum blir brukt som krydder til brennevin, og det er denne planten [[Ulf Lundell]] synger om i sangen «[[Öppna landskap]]». Når de gule blomstene blir lagt i brennevin, blir brennevinet farget kraftig rødt, noe som i tidligere tider har ført til en tro på at planten har magisk kraft. På grunn av denne rødfargen har planten også fått navn etter [[døperen Johannes]] – man mente rødfargen var Johannes’ blod – og vi ser dette går igjen i de svenske, engelske og tyske navnene på planten. Gjennom tidene har planten blitt brukt som universalmedisin mot en lang rekke plager. 

I våre dager påstås prikkperikum å ha en effekt mot ''tungsinn'', altså lette [[depresjon (sykdom)|depresjoner]], og dette har etter hvert blitt gjenstand også for seriøs forskning. Det finnes seks [[naturlegemiddel|naturlegemidler]] basert på prikkperikum tillatt solgt gjennom apotek i Norge. 

Bruk av planten er kjent for å virke [[fotosensibilitet|fotosensibiliserende]], noe som kan føre til utslett i forbindelse med soling. Dessuten er det påvist at prikkperikum hemmer effekten av visse [[legemiddel|legemidler]], deriblant [[proteasehemmer]]e og [[betablokker]]e, og det foreligger mistanke om at en rekke andre legemidler også får svekket effekt ved samtidig bruk av [[preparat]]er av denne planten. Hormonelle prevensjonsmidler er trolig det best kjente eksempelet på dette.

== Galleri ==
<gallery mode="packed" heights="200px" widths="200px">
Fil:Hypericum perforatum 2019-06-18 2352.jpg|spisse begerblad
Fil:Hypericum-perforatum(Blatt).jpg|gjennomskinnelige kjertelprikker
</gallery>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=396
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}
* {{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/hyperica/hyper/hypeper.html
| tittel=Äkta johannesört
| besøksdato=2020-07-26
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712215754/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/hyperica/hyper/hypeper.html
| url-status=yes
}}
* {{Kilde www
| url=https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/NiB/filter/{%22TaxonIds%22:[62586],%22IncludeSubTaxonIds%22:true%2C%22Found%22:[2]}
| tittel=Prikkperikum ''Hypericum perforatum''
| besøksdato=2020-07-26
| verk=Artskart
| utgiver=Artsdatabanken}}
* {{Kilde www
| url=http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/hype_per/art1.htm
| tittel= Johannesurt - mot depresjoner
| utgiver=Urtekildens planteleksikon
| besøksdato=2020-07-26}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.nifab.no/faktaark/johannesurt/ NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT)] {{Wayback|url=http://www.nifab.no/faktaark/johannesurt/ |date=20111126085024 }}
* [https://web.archive.org/web/20130521065825/http://www.lommelegen.no/artikkel/johannesurt-kan-v%C3%A6re-livsfarlig Johannesurt kan være livsfarlig]
* [https://web.archive.org/web/20121223043735/http://www.lommelegen.no/artikkel/johannesurt-lindrer-depresjoner Johannesurt lindrer depresjoner]
* [https://web.archive.org/web/20160306213729/http://www.ema.europa.eu/ema/index.jsp?curl=pages%2Fmedicines%2Fherbal%2Fmedicines%2Fherbal_med_000117.jsp&murl=menus%2Fmedicines%2Fmedicines.jsp&mid=WC0b01ac058001fa1d Rapporter om Hypericum perforatum (2009), The European Medicines Agency]


{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Perikumfamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Naturlegemidler]]
[[Kategori:Fargeplanter]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:ATC N06A]]