Redigerer Priapos

{{Infoboks gud
|navn=Priapos
|bilde=Pompeya erótica6.jpg
|bildetekst=Priapos, fresko i [[Pompeii]].
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn=Πρίαπος
|foreldre=[[Afrodite]] og [[Dionysos]]?
|søsken=
|make=
|barn=
|aspekt=Sauer, geiter, bier, vin, [[grønnsaker]] og [[frukt]]
|bosted=
|symboler=[[Fallos]], [[thyrsos]], [[esel]]
|tekster=
|andremytologier=Priapus, Mutunus, Muttunus <br />([[romersk mytologi]])
}}
'''Priapos''' ([[gresk]]: Πρίαπος; [[latin]]: ''Priapus'')<ref>[http://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/priapus?showCookiePolicy=true «Priapus»]. ''Collins Dictionary''</ref> var i henhold til [[gresk mytologi]] en mindre landsens [[fruktbarhetsgud]]dom, en form for ''[[daimon]]'' (naturånd) som beskytter av buskapen, fruktplanter, hageanlegg og mannlige kjønnsorganer. Priapos ble særlig dyrket som [[hagen]]s gud og som beskyttende ånd for sauer, geiter, bier, vin og alt en hage kunne gi av [[grønnsaker]] og [[frukt]]. Han representerte både generell [[Seksualitet|seksuell lyst]] og naturens avlingskraft hos dyr og planter. Priapos var kjent for sin enorme og vedvarende [[ereksjon]] som har gitt opphav til den [[medisin]]ske betegnelsen [[priapisme]]. Han ble en populær figur i romersk [[erotisk kunst]] og [[latinsk litteratur]], og er emne til ofte [[humor]]istiske og obskøne poesisamlinger som kalles ''Priapeia''. I [[Gresk kunst i antikken|antikkens greske kunst]] gjerne framstilt som en [[dverg]]liknende figur med enorm [[penis]] og en mektig [[ereksjon]].

== Forholdet til andre guddommer ==
[[Fil:Stater Lampsacus 360-340BC obverse CdM Paris.jpg|thumb|left|Gullmynt med Priapos/Dionysos utstedt i byen Lampsakos, ca. 360–340 f.Kr.]]
I forsøket på å tilpasse ham til gresk mytologi var hans mor som regel [[Afrodite]] mens han ellers ble forsøkt assosiert med ulike [[Fallos|falliske]] guddommer som [[Dionysos]], [[Hermes]] og [[satyr]]ene Orthanes og Tykhon.<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Georgikos/Priapos.html «Priapos»], ''Theoi Project''</ref> Priapos’ opphav har blitt ulikt forklart: han ble blant annet beskrevet som en sønn av Afrodite som hun fikk med Dionysos,<ref>Pausanias 9.31.2, Diodorus Siculus 4.6.1)</ref> eller som Dionysos fikk med [[Khione]],<ref>[[Skolia]] på [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]], 1. 21</ref> kanskje som far eller sønn av [[Hermes]],<ref>[[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''Gods of the Greeks'', s. 175, bemerker Kaibel, Georg (1878): ''Epigrammata graeca ex lapidibus collecta'', G. Reimer, s. 817, hvor den andre gudens navn, både far og sønn av Hermes, er uklart og uavklart; [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]’ ''Fabulæ'', 160, gjør Hermes til far av [[Pan (mytologi)|Pan]].</ref> og som en sønn av [[Zevs]]<ref>''[[Suda]]'', oppslagsord Priapos</ref> eller [[Pan (mytologi)|Pan]], avhengig av kilden.<ref>«Priapus» i: Leeming, David (2004): ''The Oxford Companion to World Mythology''. Oxford University Press.</ref>

I henhold til en [[legende]] anklaget Hera ham for å være impotent, stygg og med et skittent sinn mens han fortsatt var ufødt som hevn for at helten [[Paris (mytologi)|Paris]] hadde den dristighet å velge Afrodite framfor [[Hera]] og [[Athene]] som den vakreste blant gudinner.<ref>En utdypning av en [[skolia]] på [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika''. Kerényi bemerker at Heras sjalusi i dette tilfellet er «et billig tema, og absolutt ikke et antikk tema». Jf. Kerenyi, Karl (1951): ''Gods of the Greeks'', s. 176</ref> De andre gudene skal ha nektet å la ham leve på [[Olympos]] og kastet ned fra gudenes hjem til jorden, og liggende på fjellets skråning ble han til sist funnet av noen gjetere og ble oppfostret av dem.

Priapos slo seg senere sammen med Pan og satyrene som en daimon for fruktbarhet og vekst, skjønt han var stadig plaget av sin impotens. På 300-tallet f.Kr. ble Priapos betraktet som en del av følget til Dionysos, rangert side og side med [[satyr]]er og [[Silenos|silénere]], og ofte sammen med et esel.<ref name="leo">Hjortsø, Leo (2005): ''Greske guder og helter'', Oslo: PAX, s. 130</ref> I en grov anekdote fortalt av [[Ovid]]<ref>Ovid: Fasti, vi.319ff</ref> forsøkte han å voldta den jomfruelige gudinnen [[Hestia]] mens hun sov, men da et esel plutselig skreik i mens han bøyde seg over henne, våknet Hestia og han mistet reisningen. Denne hendelsen ga ham et evigvarende hat mot esler og ønsket dem drept.<ref>«Priapus» i: Who's Who in Classical Mythology, Routledge. 2002.</ref> En annen myte hevdet at han forfulgte nymfen [[Lotis (mytologi)|Lotis]] inntil gudene fant medlidenhet i hennes skjebne og forvandlet henne til en [[lotustre]].<ref name="bloomsbury">«Priapus» i: Bloomsbury Dictionary of Myth, 1996</ref> Det er myte som også benyttes i ulike variasjoner om andre gudinner. Myten om Hestia ble også benyttet nær identisk for Lotis i samme rolle.

Bakgrunnen for at esler var knyttet til hans myter var at «de to, som grekernes øyne var like stygge og heslige skapninger, var blitt uenige om hvem av dem som hadde størst fallos.» I en tevling var det eselet som gikk av med seieren og Priapos ble rasende. For å straffe eselet pisket han det til døde. Men [[Dionysos]] gjorde eselet udødelig ved å plassere det på himmelhvelvingen som stjernebilde.<ref name="leo" />

== Dyrkelse og attributter ==
[[Fil:Pompeya erótica5.jpg|thumb|Priapos avbildet med attributtene til [[Merkur (gud)|Merkur]] (greske Hermes) i fresko i Pompeii.]]
[[Fil:Arte romana, da tesoro cattedrale di chartres, sacrificio a priapo.JPG|thumb|Romersk smykke med  motiv som viser tilbedelsen av hageguden Priapos (den vesle statuen øverst til høyre).]]
Den første bevarte omtale av Priapos er i en [[komedie]] med hans navn som tittel, skrevet en gang på slutten av 400-tallet f.Kr. av mimeforfatteren Xenarkhos, sønn av Sofron. Opprinnelig synes han hovedsakelig dyrket av de greske kolonistene i [[Anatolia|anatoliske]] [[Lampsakos]] i [[Mysia]]. Hans kult spredte seg til det greske fastlandet og til sist til de greske områdene i sørlige [[Italia]] i løpet av 200-tallet f.Kr.<ref name="ocd">Parker, Robert Christopher Towneley (2003): «Priapus» i: Hornblower, Simon & Spawforth, Anthony, red.: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]''. Oxford University Press.</ref> [[Lukian]] forteller i ''De saltatione'' at i [[Bitynia]] ble Priapos betegnet som en krigslignende gud, en rustikk lærer av barneguden [[Ares]] «som lærte ham dans først og krig etterpå,» som Karl Kerenyi observerte.<ref>Kerenyi, Karl (1951): ''Gods of the Greeks'', s. 154, også s. 175-177.</ref> [[Arnobius]] på [[300-tallet]] e.Kr. var oppmerksom på betydningen av Priapos i denne regionen i nærheten av [[Dardanellene|Hellespont]].<ref>I latterliggjøringen av de litterære aspektene av hedenske guder gitt menneskelig form, nevner han «Priapos av Hellespont blant gudinner, jomfruer og matroner, de deler er alltid forberedt å møte.» Jf. Arnobius: ''Seven Books against the Heathen'' III.10 ([http://www.intratext.com/IXT/ENG1008/_P3.HTM tekst online]).</ref> Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] skrev på [[100-tallet]] e.Kr. at:

{{Sitat|Denne guden er dyrket hvor geiter og sauer beiter eller hvor det er svermer av bier; men av folket i Lampsakos er han mer æret enn noen annen gud, og kalt av dem en sønn av Dionysos og Afrodite.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+9.31.2 9.31.2].</ref>}}

Senere i antikken betydde hans dyrkelse lite mer enn en kult av sofistikert pornografi.<ref>Morford, Mark P.O.; Lenardon, Robert J.; Sham, Michael (2011): ''Classical Mythology'', 9. utg., New York, NY.: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-539770-3</ref> Utenfor hans kjerneområde i [[Mysia]] ble han sett på som en vits av urbane byboere i [[polis]]. Likevel hadde han en viss funksjon i de rustikke områdene hvor han ble sett på som beskyttende daimon (ånd). Hans tilstedeværelse var antatt å avverge og avlede [[det onde øye]], og fiskere og sjøfolk betraktet ham som lykkebringende.<ref>«Priapus» i: ''Encyclopædia Britannica''. 2007</ref>

Priapos synes ikke å ha hatt en organisert kult og ble hovedsakelig dyrket i hageanlegg og hjemmene, skjønt det vitnemål på templer dedikert til guden. Hans offerdyr var eselet, men landbruksvarer som frukt, blomster, grønnsaker og fisk var også vanlige.<ref name="ocd" /> Primitive statuer ble tradisjonelt satt opp i grønnsakshager for å fremme fruktbarhet som antagelig hadde den ekstra nytten av også å fungere som fugleskremsel.<ref name="Theoi" />

Lenge etter at [[Romerriket]] hadde falt sammen og [[kristendommen]] hadde vokst fram til en dominerende religion, fortsatte Priapos å bli fremmet som et symbol på helse og fruktbarhet. ''[[Lanercost-krøniken]]'', en historie om nordlige [[England]] og [[Skottland]] fra [[1200-tallet]], nedtegner en lekmannsbror fra [[cistercienserordenen]] som reiste en statue av Priapos, ''simulacrum Priapi statuere'', i et forsøk på å få slutt på et utbrudd av en krøttersykdom.<ref>Bonnefoy, Yves (1992): ''Roman and European Mythologies'', University of Chicago Press. ISBN 0-226-06455-7, s. 139-142</ref>

Priapos' rolle som skytsguddom for handelsskip i antikkens Hellas og Roma er påvist av skipsvrak som inneholdt [[Apotropaion|apotropaisk]] («avvergende») gjenstander i form av fallosfigurer av [[terrakotta]], statuetter av Priapos gjort av tre, og en bronseskjede fra en militær rambukk. Sammenfallende med bruken av priapoiske markører gjort av tre i vanskelige sjøområder eller særskilte landgangsområder for sjøfolk viser at Priapos' funksjon var langt mer omfattende enn tidligere antatt.<ref name="neilson">Neilson III, Harry R. (2002): «A terracotta phallus from Pisa Ship E: more evidence for the Priapus deity as protector of Greek and Roman navigators» i: ''The International Journal of Nautical Archaeology'' '''31'''.2, s. 248-253. [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1095-9270.2002.tb01418.x/abstract Sammendrag]</ref><ref>Brody, Aaron J. (2008): [http://www.academia.edu/3810780/The_Specialized_Religions_of_Ancient_Mediterranean_Seafarers «The Specialized Religions of Ancient Mediterranean Seafarers»] i: ''Religion Compass'' 2: 10.1111/j.1749-8171.2008.00079.x</ref>

Selv om Priapos vanligvis ble assosiert med mislykkede forsøk på å voldta nymfene Lotis og [[Vesta (gudinne)|Vesta]] (gresk Hestia) i [[Ovid]]s komedie ''Fasti''<ref>Fantham, Elaine. (1983): «Sexual Comedy in Ovid’s Fasti: Sources and Motivation» i: ''Harvard Studies in Classical Philology'' '''87''', s. 185.</ref> og en heller respektløs behandling av guddommen i urbane omgivelser, kan hans trekk som beskytter bli sporet tilbake til den betydning som ble tilskrevet fallosen i oldtiden (særskilt hans tilknytning med fruktbarhet og beskyttelse av hagen).<ref>Csapo, Eric (1997): «Riding the Phallus for Dionysus: Iconology, Ritual, and Gender-Role De/Construction» i: ''Phoenix'' 51.3/4, s. 260.</ref> I [[antikkens Hellas]] ble fallosen antatt å ha et eget sinn, dyrelignende, adskilt fra mannens sinn og kontroll.<ref>Arnott, Peter D. (1970): ''An Introduction to the Roman World''. London: MacMillan; Harris, Judith (2007): ''Pompeii Awakened: A Story of Rediscovery''. I.B.Tauris, ISBN 1-84511-241-5. s. 117; Lloyd-Jones, Hugh (1994): ''Greek in a Cold Climate''. Rowman & Littlefield, ISBN 0-389-20967-8. s. 64.</ref> Fallosen er også assosiert med «besittelse og territoriale grenselinjer» i mange kulturer, kanskje også en forklaring for Priapos' egenskap og rolle som navigasjonsguddom for sjøfolk.<ref name="neilson" />

== Avbildninger og beskrivelser ==
[[Fil:Musée Picardie Archéo 03.jpg|thumb|Gallisk-romersk bronsestatuett fra ca 100-tallet e.Kr. av Priapos (eller en ''[[genius|genii]] Cucullati'', «hettekledde ånder»?) funnet i [[Picardie]], Nord-[[Frankrike]]. De er framstilt i to deler, med en toppseksjon som skjuler en enorm fallos.]]

Priapos' ikoniske attributt var hans evigvarende reisning. Han hadde antagelig absorbert en del eldre [[Fallos|falliske]] guddommer etter hvert som hans kult utviklet seg. Han ble representert på en rekke måter, mest vanlig var som en vanskapt, stygg [[gnom]]lignende figur med en enorm ereksjon. Statuer av ham, skåret ut i tre og med en enorm, uvirkelig fallos, og malt i muntre farger, ble plassert særlig i frukthager. Hans hensikt var avverge onde anslag mot avlingen, og samtidig i [[magi]]sk forlengelse gjøre den større.<ref name="leo" /> Slike statuetter var vanlige i antikkens Hellas og Roma, plassert i hagen eller ved dørens inngang, eller ved veikryss. For å forsone Priapos ville den reisende stryke over statuettens penis mens han passerte den.

I [[Athen]] ble Priapos ofte sammensmeltet med Hermes, ''[[trickster]]''-gud og gud for grensesteiner, og statuer av ham ([[Herme (skulptur)|«hermer»]]), besto av en søyle med et mannshode øverst og en fallos foran. Hermerne ble benyttet som merkesteiner for grenser og veilengder, og var det mest utbredte religiøse symbol i Athen. De skulle også bringe hell og mannlig fruktbarhet, og med dette formål ble de plassert utenfor [[bolighus]].<ref name="bloomsbury" /> Statuer av Priapos ble ofte markert med [[epigram]]mer, siden samlet i verker som ''Priapeia'', hvor de som forbrøt seg mot opptrukne grenser, trues med seksuelle overgrep. Beskrivelsene av slike [[voldtekt]]er av begge kjønn og alle aldersgruppe, var svært direkte uttrykt.<ref>Williams, Craig A. (1999): ''Roman Homosexuality: Ideologies of Masculinity in Classical Antiquity'', Oxford University Press US, ISBN 0-19-512505-3, s. 21.</ref> Et eksempel fra den romerske dikteren [[Marcus Valerius Martialis|Martialis]] er derimot mer hentydende:<ref>Martialis, 6.73</ref>
:''Non rudis indocta fecit me falce colonus:''
::''Dispensatoris nobile cernis opus.''
:''Nam Caeretani cultor ditissimus agri''
::''Hos Hilarus colles et iuga laeta tenet.''
:''Adspice, quam certo videar non ligneus ore,''
::''Nec devota focis inguinis arma geram:''
:''Sed mihi perpetua nunquam moritura cupresso''
::''Phidiaci rigeat mentala digna manu.''
:''Vicini, moneo, sanctum celebrate Priapum,''
::''Et bis septenis parcite iugeribus.''
{{Sitat|''Jeg er ikke skåret av en skjør [[Almeslekta|alm]], heller ikke er mitt lem som står stivt med et ubøyelig skaft, gjort av et hvilken som helst gammelt tre. Det er gjort av en evig [[Vanlig sypress|sypress]] som ikke frykter et hundre himmelske aldres forbigang, eller alderdommens forfall. Frykt dette, onde gjerningsmann, hvem du enn er. Om din tyvaktige kjepp skader det minste skudd på denne [[vinranke]], mislik det eller ei, denne sypresskjepp vil penetrere (dvs. [[sodomi|sodomisere]]) og plante en [[Ekte fiken|fiken]] i deg.''<ref>Oversatt fra Csapo, Eric (2005): ''Theories of Mythology'', Blackwell Publishing, ISBN 0-631-23248-6, s. 168</ref> }}
[[Fil:Nationalmuseet - Cophenaghne - Male figure.JPG|thumb|Priapos i [[Norden]]: «Broddenbjerg-mannen» fra [[bronsealderen|bronsealdertiden]] i [[Jylland]]. [[Nationalmuseet]] i [[København]].]]
En rekke romerske malerier av Priapos er bevart. Den mest kjente bevarte avbildningen av Priapos er et [[veggmaleri]] i Vettiers hus i [[Pompeii]] vist over. Her er han avbildet mens han veier sin enorme penis på en vekt mot en stor sekk med mynter.<ref>[http://ozoutback.com.au/Italy/pompeii/slides/1994102317.html Pompeii and Herculaneum]</ref> I bakgrunnen er en kurv med grønnsaker. Han har på seg en [[frygisk lue]] og frygiske støvler, og har en dionysisk stav ved sin side, en såkalt ''[[thyrsos]]'' med en kjegle på toppen.<ref name="Theoi" /> I [[Herculaneum]] ved Pompeji er det utgravd et [[gatekjøkken]] med et primitivt maleri av Priapos bak disken, nå kalt for «Priapos' tegn», muligens et symbol for lykke eller beskyttelse for eieren eller kundene.<ref>Deiss, Joseph Jay (1989): [https://books.google.no/books?id=ZVgQB0jDIOcC&pg=PA121&lpg=PA121&dq=Priapus+%2B+Herculaneum+%2B+snack+bar&source=bl&ots=-7GnEsLyWU&sig=Wr3bhM9fPLfG6jZ9V67YVAsgOuc&hl=no&sa=X&ei=nXexVLaXAqH7ywPQ_AI&ved=0CBkQ6AEwAQ#v=onepage&q=Priapus%20%2B%20Herculaneum%20%2B%20snack%20bar&f=false ''Herculaneum, Italy's Buried Treasure''], Getty Publications, s. 121</ref>
=== Nordisk Priapus ===
Fra nordisk [[bronsealder]] kjennes «Broddenbjerg-mannen» funnet våren [[1880]] i en liten myr ved Broddenbjerg i nærheten av [[Viborg]] i [[Jylland]]. Statuen er gjort av en [[eiketre|eikegrein]] og 88 cm høy. Øverst har den et ansikt med spiss hake eller skjegg, og nederst deler figuren seg i to bein og en rundt 30 cm lang [[penis]]; denne er innsmurt med [[harpiks]].<ref>Mogens Rud (red.): «Broddenbjergmanden», ''Arkæologisk ABC'' (s. 28), [[Politiken]]s forlag, København 1972</ref> Statuen er [[karbon 14-datering|karbon 14-datert]] til 760-410 f.Kr.<ref>Kaul, Flemming: «Broddenbjergmanden» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 2. januar 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Broddenbjergmanden]</ref>

== Moderne tid ==
[[Fil:Discourse on the worship of Priapus and its connection with the mystic theology of the ancients 4 figs.jpg|thumb|Fire figurer fra ''Discourse on the worship of Priapus and its connection with the mystic theology of the ancients'' i nyutgivelsen av George Witt i 1865.]]
Robert Payne Knight (1750-1824) var en engelsk amatør-arkeolog og prestesønn<ref>[https://www.encyclopedia.com/people/philosophy-and-religion/other-religious-beliefs-biographies/richard-payne-knight «R.P. Knight», ''encylopedia.com</ref> som i 1786 utga en [[avhandling]] om fruktbarhetsdyrkelse i [[antikken]], ''The worship of Priapus, and its connection with the mystic theology of the ancients.'' (1786). Boken rystet det engelske samfunn i en slik grad at Knight valgte å trekke den tilbake. Først etter 1850 ble den gjenopptrykt, som en av de første bøker som tok opp koblingen mellom [[seksualitet]] og religion.<ref>[https://sacred-texts.com/sex/dwp/index.htm R.P. Knight: ''A Discourse on the Worship of Priapus]</ref> Knight ønsket med dette å avsløre den kristne kirke som bigott og korrumpert i kontrast til det opplyste [[hedenskap]] han ønsket å gjenopplive - en mannsorientert [[etikk]] basert på fallisk fruktbarhet som han mente ville frigjøre det moderne menneske fra undertrykkelsen i et tiltagende [[industrialisering|industrialisert]] samfunn. Knights viktigste bidrag til historiefaget og [[antropologi]]en var likevel hans innsikt i det religiøse grunnlaget for antikkens svært seksualiserte fruktbarhetsriter.<ref>[https://historyofinformation.com/detail.php?id=1659 ''Richard Payne Knight records early archaeological explorations of ancient fertility rites]</ref>

Kjernen i Knights tanker om dette var at en fellesmenneskelig religiøs drift fører til en dyrkelse av [[forplantning]]ens prinsipp, uttrykt i avbildninger av kjønnsdeler og en form for hedenskap som levde videre i kristen kultur og fortsatte inn i moderne tid. Knights synspunkt kom til å prege den [[neopaganisme|nyhedenske bevegelsen]] mer enn et århundre senere. Det «intellektuelle vesen» deles i to prinsipper: «aktiv» og «passiv», «mannlig» og «kvinnelig», som den guddommelige kjerne eller selve livskraften. [[Samleie]] kan dermed tolkes som en hellig gjengivelse av det guddommelige mysterium.<ref>Apiryon, T. (1995, 1997): [http://hermetic.com/sabazius/knight.htm ''Sir Richard Payne Knight'']</ref><ref>Pevsner, Nikolaus (desember 1949): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/3047257?sid=21105600540693&uid=70&uid=2&uid=3738744&uid=2129&uid=4 «Richard Payne Knight»] i: ''The Art Bulletin'', Vol. 31, No. 4, s. 293-320</ref>

Det har vært foreslått at [[hagenisse]]r er en etterlevning av Priapos.<ref>Arnott, Peter D. (1970): ''An Introduction to the Roman World''. London: MacMillan; Harris, Judith (2007): ''Pompeii Awakened: A Story of Rediscovery''. I.B.Tauris, ISBN 1-84511-241-5, s. 117; Lloyd-Jones, Hugh (1991): ''Greek in a Cold Climate''. Rowman & Littlefield, ISBN 0-389-20967-8, s. 64</ref> Men hagenisser ble første gang laget i Tyskland rundt 1850, ble populære i Storbritannia - [[George Harrison]] lot seg avbilde blant hagenisser på omslaget av ''All Things Must Pass''<ref>[https://consequence.net/2020/11/george-harrison-all-things-must-pass-2020-mix/ Omslaget av ''All Things Must Pass]</ref> - og kan like gjerne ha sitt opphav i [[folketro]] på [[gnom]]er og andre [[underjordiske]].<ref>[https://www.rb.no/bolig/liten-sta-og-ukuelig/s/1-65-6309958 Jorunn Amdal: «Liten, sta og ukuelig»,] ''[[Romerikes blad]]'' 27. oktober 2012</ref>

På [[1980-tallet]] ble det opprettet et kirkesamfunn i [[USA]] basert på fallosdyrkelse, kalt for ''St. Priapus Church'', med antikke assosiasjoner og tekster lånt fra den kristne kirke. Den oppstod i [[Canada]] og appellerte hovedsakelig til [[Homofili|homofile]] menn.<ref>Melton, J. Gordon (1996): ''Encyclopedia of American Religions'', 5. utg., Detroit, Mich.: Gale. ISBN 0-8103-7714-4, s. 952.</ref><ref>Dynes, Wayne, red. (1990): ''Encyclopedia of Homosexuality'', New York: Garland, s. 779.</ref>

Den medisinske tilstanden som kalles [[priapisme]], består av en vedvarende, ofte smertefull [[ereksjon]] uten verken fysisk, [[psykologi]]sk eller erotisk stimulering. Tilstandens navn er lånt fra gudens permanent erigerte penis.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=priapism&allowed_in_frame=0 «priapism»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== I litteraturen ==
Priapos var hyppig benyttet figur i [[latin]]sk erotisk eller mytologisk poesi, inkludert den anonyme diktsamlingen ''Priapeia''. I flere av diktene er han selve jeg-stemmen som snakker direkte til leseren.<ref>[https://sacred-texts.com/cla/priap/priapeia.htm ''Priapeia]</ref>

I [[Ovid]]s ''Fasti'' sovnet nymfen Lotis under en fest, og Priapos så en sjanse til å forgripe seg på henne; dette mislyktes da et skrik fra [[Silenos]]' [[esel]] vekket Lotis som dermed rakk å flykte, mens Priapus ble stående tilbake til spott og spe og hånlatter fra resten av selskapet. Ovid kan tolkes dithen at Priapos tok livet av eselet som straff.<ref>[https://topostext.org/work/143#1.381 Ovid: ''Fasti'', § 1415, ''ToposText]</ref> I et annet av Ovids arbeider, ''[[Metamorfoser]]'', unnslapp Lotis idet hun ble forvandlet til et lotustre, til sin egen og den vesle sønnen Amfissos' skrekk og forferdelse.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Ov.+Met.+9&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028 Ovid: ''Metamorfoser'']</ref> I en senere versjon av myten ble Lotis erstattet med jomfrugudinnen [[Hestia]]. Ovids [[anekdote]] tjente til å forklare hvorfor esler ble ofret til Priapos i de områdene der han ble dyrket.<ref>[[Hyginus]]: ''Fabulæ'', 160.</ref>

Priapos nevnes gjentatte ganger i ''[[Satyricon (roman)|Satyricon]]'', skrevet av den [[Romerriket|romerske]] forfatteren [[Petronius|Gaius Petronius]] (ca. [[27]]–[[66]]). Priapos omtales også perifert i [[Geoffrey Chaucer|Chaucers]] «Handelsmannens fortelling» i ''[[Canterbury-fortellingene]]''. I beskrivelsen av en hage skapt av hovedpersonen Januarie, påkalles Priapos som guddom for hager:
:''Ne Priapus ne myghte nat suffise,
:''though he be God of gardyns, for to telle
:''the beautee of the gardyn and the welle,
:''that stood under a laurer alwey grene.''<ref>Chaucer, Geoffrey (2006): ''The Merchant's Prologue and Tale'', Cambridge University Press, Cambridge, s. 63</ref>

Priapos er også nevnt i [[William Carlos Williams]]' dikt «Paterson» og i [[John Steinbeck]]s [[roman]] ''Øst for Eden'' hvor det nevnes at en kvinne førte sitt hus som en [[katedral]] innviet til en sørgelig, men oppreist Priapos. [[T.S. Eliot]] refererte til ham i sitt dikt «Mr. Appolinax» i samlingen ''Prufrock and Other Observations'' (1920):<ref>[http://www.bartleby.com/198/9.html «Mr. Appolinax»]</ref> «''When Mr. Apollinax visited the United States / his laughter tinkled among the teacups. / I thought of Fragilion, that shy figure among the birch-trees,/ and of Priapus in the shrubbery / gaping at the lady in the swing.''»

[[Vladimir Nabokov]] omtaler Priapos både i ''Stevnemøte med bøddelen'' og igjen i romanen ''Lolita'', i begge tilfeller i seksuell sammenheng.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Silenos]], gresk jordbruksguddom
* [[Herma]], gresk, fallisk gud knyttet til fruktbarhet, lykke, veier og grenser
* [[Priapisme]], sykelig langvarig ereksjon

== Litteratur ==
* Brown, Emerson, Jr. (1970): «Hortus Inconclusus: The Significance of Priapus and Pyramus and Thisbe in the Merchant's Tale» i: ''Chaucer Review'' 4.1, s. 31-40.
* Coronato, Rocco (2005): «The Emergence of Priapism in the Two Gentlemen of Verona» i: ''Proteus: The Language of Metamorphosis'', red. Carla Dente, George Ferzoco, Miriam Gill & Marina Spunta. Aldershot: Ashgate, , kapittel 8, s. 93-101.
* Delord, Frédéric (2009): «Priapus» i: ''A Dictionary of Shakespeare's Classical Mythology'', red. Yves Peyré.
* Franz, David O. (vinter 1972): «Leud Priapians and Renaissance Pornography» i: ''Studies in English Literature 1500-1900'' '''12''', n°1, s. 157-72.
* Morel, Philippe (1985): «Priape à la Renaissance: Les guirlandes de Giovanni da Udine à la Farnésine» i: ''Revue de l’Art'' '''69''', s. 13-28.
* Peyré, Yves (1983): «Priape dénaturé: Remarques sur les Apotheseos…Deorum Libri Tres de Georges Pictor et leur adaptation anglaise par Stephen Batman» i: ''Influences latines en Europe (Cahiers de l’Europe Classique et Néo-Latine)''. Toulouse: Travaux de l’Université de Toulouse - Le Mirail, A.23, s. 61-87.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2855.html Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/2855.html |date=20131015143821 }}, ''Ancient Library''
* Beverfjord, Aud (7. februar 2015): [http://forskning.no/arkeologi/2015/02/steinfalloser-synlige-spor-etter-gammel-kult «Steinfalloser - synlige spor etter gammel kult»], ''Forskning.no'', Priapos' omtalt i eget avsnitt

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fruktbarhetsguder]]
[[Kategori:Jordbruksguder]]
[[Kategori:Greske guder]]