Redigerer Priština

{{refforbedre|dato=2013-12}}
{{Infoboks geografi
| navn = Priština<br />Prishtinë/Prishtina (albansk)<br />Приштина/Priština (serbisk)
| kart = Prishtinë 2006.PNG
| karttekst = Prištinas plassering i Kosovo
| administrasjon = Perparim Rama
| administrasjonsnavn = Borgermester
| inndeling = [[Kosovo]]
| inndelingnavn = [[Land]]
| distrikt = Priština
| høyde = 652
| tetthet=2875
| tidssone = [[UTC]]+1
| url = kk.rks-gov.net/prishtina/
}}
'''Priština'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/forbindelser/amb_oversikt/id595207/|tittel=Norges ambassadører|besøksdato=2023-03-27|dato=2022-12-19|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> ([[albansk]]: '''Prishtinë'''<ref group=note>''Prishtin'''ë''''' og ''Kosov'''ë''''' er de (alminnelige) albanske ubestemte former, mens ''Prishtin'''a''''' og ''Kosov'''a''''' kun brukes i bestemt form. Disse brukes på albansk bare i noen sjeldne tilfeller.</ref> (<small>[[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA:]]</small> ˈpriːʃtɪnə, prɪʃˈtiːnə/,/ˈprɪʃtɪnɑː/) er hovedstaden i [[Kosovo]]. 

Det gamle navnet på byen var Ulpiana. Første gang navnet Priština er registrert i historisk sammenheng er i 1342.<ref>https://www.ceeol.com/search/article-detail?id=1010792</ref> Prištinas innbyggertall ble anslått til {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}}, og det store flertallet av disse er albanere. Det bor også små grupperinger av [[serbere]], [[bosnjaker]] og [[Romanifolket|romanifolk]] i byen.{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}}

[[UNMIK]], FN sin midlertidige administrasjon i Kosovo, har sitt hovedkvarter i Priština, sammen med de fleste andre internasjonale organisasjoner som er i Kosovo.

Priština har sin egen lufthavn, ''Aeroporti Ndërkombëtar i Prishtinës Adem Jashari,'' som ligger 16&nbsp;km. utenfor byen.

==Historie==
Ulpiana, som byen den gang het, ble innlemmet i det [[Illyria|Illyriske riket]] i det 4. århundret før Kristi fødsel, av Kong Bardhyl f. ca. 448 f. kr.<ref>{{Kilde bok|tittel=Les illyriens de Bardulis à Genthios|etternavn=Cabanes|fornavn=Pierre|utgiver=CDU SEDES|år=1988|isbn=978-2718138411|utgivelsessted=Frankrike}}</ref>

I [[Antikken]] var byen underlagt det dardanske kongedømmet.

På midten av 1300-tallet okkuperte Kong Stefan Dušan Kosovo som en del av ekspansjonen til det serbiske riket, og med det hovedstaden Ulpiana.

I følge de Osmanske registre fra 1591 så var Prishtina betydelig Islamisert, flere av beboerne hadde Islamiserte Albanske navn mens i følge Malcolm så var Prishtina på 1600-tallet bebodd av flertall Muslimer, mest sannsynligvis flertall Albanere. <ref name="Malcolm2020">{{cite book|last1=Malcolm|first1=Noel|title=Rebels, Believers, Survivors: Studies in the History of the Albanians|date=2020|publisher=Oxford University Press|isbn=9780198857297|pages=133–135|url=https://books.google.com/books?id=ti7wDwAAQBAJ&pg=PA133|quote=..Prishtina, which had a mostly Muslim population of 3,000 households (roughly 15,000 people); many of these had apparently fled, but one early account states that ‘in Prishtina 5,000 Arnauts, having thrown off the Turks, and many leaders of the surrounding places...swore fealty to the Emperor.’ Who were these ‘Arnauts’? Although this word is normally treated simply as a synonym for ‘Albanians’, there are (as we shall see) some doubts as to how such apparently ‘ethnic’ labels were used by West European writers at this time. However, the fact that this writer clearly contrasts these ‘Arnauts’ in Prishtina with the people of the ‘surrounding places’ suggests that they were inhabitants of the town—in which case they were mostly Muslims, probably Albanian but very possibly including some Slavs.}}</ref> 

I år 1689-90 gjorde de lokale Albanerne i Prishtina opprør mot Osmanerne under ledelsen av den Albansk-Katolske presten [[Pjetër Bogdani]]. Kilder nevner 5,000 Albanske Muslimer som hadde 'bekjempet Tyrkerne'. <ref name="Malcolm2020" /><ref>{{cite web|last1=Elsie|first1=Robert|title=1689: Kosovo in the Great Turkish War of 1683-1699|url=http://www.albanianhistory.net/1689_Kosovo-Turkish-War/|website=albanianhistory.net|quote=The reputation of this commander grew more and more because of his orderliness such that 5,000 Arnauts [Muslim Albanians] in Pristina [Prishtina] who had risen against the Turks and [the inhabitants of] many of the major towns in the vicinity had given to understand that they would submit to the rule of the Emperor. Thus, when he arrived in Pristina, they swore allegiance to the Emperor and at that moment, this large tract of territory came under the shadow of the laurels of His Imperial Majesty.}}</ref> Etter opprøret ble de lokale beboerne i Prishtina straffet av Osmanerne. Gjergj Bogdani, en nevø av [[Pjetër Bogdani]], skrev senere at <nowiki>''Min onkel, som allerede hadde blitt funnet død og begravet, ble likevel gravd opp og liket hans ble gitt som mat til hunder midt i Prishtina''</nowiki>.<ref>Malcolm, Noel [https://www.google.com/books/edition/Kosovo/GGQ_AQAAIAAJ?hl=no&gbpv=0&bsq=kosovo%20a%20short%20history Kosovo: A Short History] p. 157</ref>

Fra januar til august 1912 så var Prishtina befridd fra Osmansk styre under ledelsen av Hasan Prishtina og hans Albanske styrker. <ref>{{cite book|last=Bogdanović|first=Dimitrije|author-link=Dimitrije Bogdanović|editor=Antonije Isaković|title=Knjiga o Kosovu|url=http://www.kosovo.net/sk/rastko-kosovo/istorija/knjiga_o_kosovu/index.html|access-date=2011-01-09|volume=2|orig-year=1984|date=November 2000|publisher=[[Serbian Academy of Sciences and Arts]]|location=Belgrade|language=sr|chapter=Albanski pokreti 1908–1912.|chapter-url=http://www.kosovo.net/sk/rastko-kosovo/istorija/knjiga_o_kosovu/bogdanovic-kosovo_2.html|quote=...&nbsp;ustanici su uspeli da&nbsp;... ovladaju celim kosovskim vilajetom do polovine avgusta 1912, što znači da su tada imali u svojim rukama Prištinu, Novi Pazar, Sjenicu pa čak i Skoplje&nbsp;... U srednjoj i južnoj Albaniji ustanici su držali Permet, Leskoviku, Konicu, Elbasan, a u Makedoniji Debar&nbsp;...}}</ref>

I 1912-13 ble Prishtina innvandert av Serbia og Serbiske styrker begikk flere massakre på den Albanske befolkningen. Serbiske kolonister ble bosatt i Prishtina mens Albanerne ble drevet ut.<ref name="Trix">{{cite book|last1=Trix|first1=Francis|title=Urban Muslim Migrants in Istanbul: Identity and Trauma Among Balkan Immigrants|date=2008|publisher=Bloomsbury Publishing|isbn=978-1786731081|page=44|url=https://books.google.com/books?id=KBOMDwAAQBAJ&pg=PA44|ref=Trix}}</ref><ref name="Karoubi174">{{cite book|last=Karoubi|first=Mohammad Taghi|title=Just or Unjust War?: International Law and Unilateral Use of Armed Force by States at the Turn of the 20th Century|year=2017|publisher=Routledge|isbn=9781351154666|url=https://books.google.com/books?id=v_dADwAAQBAJ&q=archbishop+skopje+massacres&pg=PT268|pages=174}}</ref> <ref name="Lieberman60">{{cite book|last=Lieberman|first=Benjamin|title=Terrible Fate: Ethnic Cleansing in the Making of Modern Europe|year=2013|publisher=Rowman & Littlefield|isbn=9781442230385|url=https://books.google.com/books?id=UXlfAgAAQBAJ&q=balkan+wars+catholic+reports+durham|pages=60}}</ref><ref name="NY Times">{{cite web|url=https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1912/12/31/100385991.pdf|title=Servian Army Left a Trail of Blood; Thousands of Men, Women, and Children Massacred in March to Sea, Say Hungarian Reports.|access-date=2016-09-06}}</ref><ref>{{cite book|last1=Banac|first1=Ivo|title=The National Question in Yugoslavia: Origins, History, Politics|date=1988|publisher=Cornell University Press|isbn=978-0-8014-9493-2|page=296|url=https://books.google.com/books?id=KfqbujXqQBkC&q=slaughter+of+Albanians+1912&pg=PA295|access-date=2020-01-02|language=en}}</ref>

Kosovo, som hadde vært under [[Det osmanske rike|ottomansk]] styre siden slutten av 1300-tallet, ble delt opp etter [[Balkankrigene]] i 1912–1913. Priština ble da igjen en del av det serbiske kongedømmet fram til 1918, hvorpå kongedømmet ble sammenslått med det kroatiske og det slovenske kongedømmet til det jugoslaviske [[Monarki|kongedømmet]], kjent som [[Jugoslavia]] fra 1941.

Under andre verdenskrig ble det vestlige Kosovo innlemmet i [[Albania]], som støttet det fascistiske styret i Italia, mens det østlige Kosovo inngikk i det bulgarsk- og tyskokkuperte Serbia. Albania styrte det vestlige Kosovo fram til 1943, da styret over landet ble overtatt av Nazi-Tyskland.

Mellom [[1953]] og [[1999]] økte befolkningen i byen fra cirka {{formatnum:24229}} til nærmere {{formatnum:205093}}. I 1953 bodde det {{formatnum:9034}} (37 %) personer av albansk herkomst og {{formatnum:7951}} (33 %) av serbisk herkomst i Priština. I 1991 var det {{formatnum:161314}} (78,7 %) albanere og {{formatnum:27293}} (13,3 %) serbere. Idag{{når}} er det estimert at det er færre enn 100 serbere i byen.{{tr}}

===Kosovokonflikten===
{{Objektivitet-seksjon | dato=oktober 2014 | diskside=Objektivitet: Priština under Kosovokonflikten}}
I kjølvannet av uoverensstemmelser mellom den kosovoalbanske og serbiske befolkningen endret [[Slobodan Milošević]] grunnloven i Serbia i [[1989]], og fjernet Kosovos [[Autonomi (politikk)|autonomi]].<ref>{{Kilde avis|tittel=How Milosevic stripped Kosovo's autonomy - archive, 1989|url=https://www.theguardian.com/world/from-the-archive-blog/2019/mar/20/how-milosevic-stripped-kosovos-autonomy-archive-1989|avis=The Guardian|dato=2019-03-20|besøksdato=2023-03-27|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Richard|etternavn=Nelsson|sitat=Ethnic Albanians in the southern Kosovo province, making up 90 per cent of the population, have resisted attempts by the Serbs to reduce their autonomy. And in the northern republic of Slovenia opposition has grown against the amendments, suspected of aiming to curb their liberal self-rule.<br/><br/>As ethnic and social strife appeared on the political scene in Yugoslavia, several authorities moved to ease the tensions.}}</ref>

Samtidig ble demokrati innført i Serbia og valg avholdt for første gang siden andre verdenskrig. Den albanske befolkningen nektet å delta i offisielle anliggender som skolegang og universitet, ettersom de da måtte lære serbisk ved siden av albansk i skolen.{{tr}}

Fra [[1992]] begynte [[Kosovos frigjøringshær]] (''UÇK'', ''Ushtria Çlirimtare e Kosovës'') å angripe  statlige serbiske mål. Fram til 1996 ble ikke dette slått ned på fra serbisk hold, grunnet krig i andre regioner i det tidligere Jugoslavia, deriblant [[Bosnia-krigen]]. Da det ble fred der, begynte statlig sikkerhetspoliti (UDBA) å gå mer aktivt inn i bekjempelse av UÇK, som på dette tidspunktet fortsatt var oppført som en terrororganisasjon av blant andre USA.<ref>{{kilde www
| url=https://www.britannica.com/topic/Kosovo-Liberation-Army#ref315173
| tittel=Kosovo Liberation Army
| dato=
| besøksdato=3. mars 2019
| utgiver=[[Encyclopædia Britannica]]
| språk=en-UK
}}</ref><ref>{{cite web
|first=Michael
|last=Moran
|url=http://www.cfr.org/publication/10159/#4
|title=Terrorist Groups and Political Legitimacy
|work=[[Council on Foreign Relations]]
|date=16. mars 2006
|url-status=dead
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20091220030412/http://www.cfr.org/publication/10159/#4
|archivedate=20. desember 2009
}} {{Kilde www |url=http://www.cfr.org/publication/10159/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-03-03 |arkiv-dato=2008-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080509031137/http://www.cfr.org/publication/10159/ |url-status=yes }}</ref> 

Priština var i all hovedsak rolig inntil 1998, da det serbiske militæret angrep UÇK, og serbiske paramilitære grupperinger massakrerte sivile albanere i regionene rundt om i Kosovo.

Den 24. mars 1999 angrep NATO-landene Serbia med et bombetokt som varte til juni samme år.

Flere bygninger i sentrum av Priština ble også bombet av NATO, blant annet hovedkvarteret for det serbiske politiet ved shoppingsenteret Boro i Ramiz. Store deler av den albanske befolkningen flyktet, men vendte hjem igjen etter krigen. Mot slutten av krigen drev majoritetsbefolkningen serbere og rom-folk som den anklaget for å ha medvirket til overgrepene, ut fra deler av Kosovo.<ref>{{kilde www
|url=https://www.hrw.org/reports/1999/kosov2/
| tittel=Abuses against Serb and Roma in the new Kosovo
| dato=
| utgiver=[[Human Rights Watch]]
| språk=en-UK
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20000815215623/http://www.hrw.org/reports/1999/kosov2/
| arkivdato=2000-08-15
| url-status=live
}}</ref>

[[FN]] anslår at ca. {{formatnum:70000}} serbere ble drevet fra sine hjem. Enkelte som ble igjen, ble trakassert og utsatt for voldshandlinger.<ref>{{kilde www
|url=https://www.theguardian.com/world/1999/aug/12/balkans
| tittel=Pristina's Serbs flee in thousands
| dato=12. august 1999
| utgiver=[[The Guardian]]
| språk=en-UK
}}</ref>

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Kosovo government.jpg|Regjeringsbygget i Kosovo
Fil:Prishtina maj 2005.jpg|UNMIKs byggene i Priština
Fil:Ne Udhetim 132.jpg|[[Gjergj Kastriot Skanderbeg|Skënderbeu]]-statue i Priština

Fil:Hotel Grand Prishtina.JPG|«Grand Hotel Prishtina»
Fil:Pristina City 2004.jpg|Priština by sett fra Grand Hotel
Fil:Nenatereze1.jpg|Moder Teresas allé
</gallery>

== Se også ==
* [[Kosovokrigen]]
* [[Universitetet i Prishtina|Universitetet i Priština]]
* [[Skanderbeg]]

==Noter==
<references group="note"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20071221224620/http://www.prishtina-komuna.org/ Den offisielle hjemmesiden til Priština kommune] ''(kun på albansk)''
* [http://www.airportpristina.com/ Priština Flyplass]
* [http://www.newkosova.org/ Newskosova.org – uavhengig nyhetsportal] {{Wayback|url=http://www.newkosova.org/ |date=20070315013743 }}
* [http://www.daylife.com/search?q=Prishtina FNs «Daylife» om Priština]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.unmikonline.org/ UNMIKS hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.unmikonline.org/ |date=20110222015539 }}
* [http://hrw.org/english/docs/2008/02/15/serbia18053.htm Human Rights Watch &ndash; «Kosovo: Build New State on Rule of Law»]
* {{commons|Pristina}}
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Pristina}}

{{Hovedsteder i Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Priština| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]