Vis kilden til Preussen

{{Infoboks land
 | lokalenavn = ''Preußen''
 | motto = ''Suum cuique''
 | språk = [[Tysk]]
 | hovedstad = [[Königsberg]], senere [[Berlin]]
 | styreform = Monarki, demokrati
 | nasjonalsang = ''Preußenlied'' (1830–1840)
}}
:''For kongeriket, se [[Kongeriket Preussen]]''
'''Preussen'''{{efn|[[tysk]]: ''Preußen''; [[gammelprøyssisk]]: ''Prūsa'' eller ''Prūsija'';<ref>[https://www.lexilogos.com/english/prussian_dictionary.htm «Old Prussian Dictionary - Language & Texts»], Lexilogos''; [http://tulipbox.blogspot.com/2018/04/prusu-giesmes-old-prussian-folk-songs.html «Prūsų Giesmės - Old Prussian folk songs»], ''Tulibox''</ref> [[latin]]: ''Borussia'' eller ''Prussia''}} var en geografisk [[region]] som lå på det meste av [[det nordeuropeiske lavlandet]], men omfattet også sørlige og østlige regioner. Det utviklet seg til flere historiske statsdannelser som fra 1200-tallet utbredte seg med skiftende grenser fra [[Baltikum]], over [[Polens historie|Polen]], til nordre, vestre og sentrale deler av [[Tysklands historie|Tyskland]]. Landet dannet [[det tyske keiserrike]] da det forente de tyske statene i 1871. Fra 1919 til 1945 var Preussen den største [[Tysklands delstater#Historie|tyske delstaten]] og omfattet 13 provinser. Det ble ''[[de facto]]'' oppløst ved krisesituasjon ved lov (''Preußenschlag'', «det prøyssiske statskupp») som overførte den prøyssiske regjeringens makten til den tyske [[Tysklands kanslere|kansleren]] [[Franz von Papen]] i 1932 og ''[[de jure]]'' ved et [[Det allierte kontrollrådet|alliert dekret]] i 1947 hvor Preussen opphørte som egen stat.<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Control_Council_Law_No_46_(25_February_1947)_Abolition_of_Prussia «Control Council Law No 46 (25 February 1947) Abolition of Prussia»] – via ''Wikisource''.</ref> I århundrer var det huset [[Hohenzollern]] styrte Preussen og utvidet størrelsen med [[den prøyssiske armé]]. Preussen, med hovedstaden [[Königsberg]] og deretter i [[Berlin]] da det ble [[kongeriket Preussen]] i 1701,<ref name="Cavendish">Cavendish, Richard (1. januar 2001): [https://www.historytoday.com/archive/kingdom-prussia-founded «The Kingdom of Prussia is Founded»], ''History Today'' '''15'''(1)</ref> og formet [[Tysklands historie]] på avgjørende måte.

[[Fil:Frederick II of Prussia Coloured drawing.png|thumb|left|upright=0.7|Frederik den store av Preussen]]
Navnet Preussen stammer fra [[gammelprøyssisk]]; på 1200-tallet erobret [[den tyske orden]] (latin: ''Ordo Teutonicus'')<ref>[http://hlub.dyndns.org/pub/webplek/ike/ike_reserve/churches/Ordo_Teutonicus_cho.htm «Ordo Teutonicus (Teutonic Knights)»]</ref> – en organisert [[katolsk]] [[Militærorden|militær orden]] av tyske [[korsfarer]]e – landene som var bebodd av [[Gammelprøysserne|gammelprøyssere]], et [[Baltere|baltisk folk]] beslektet med litauerne.<ref name="Dzenis">Dzenis, Agris (2. mars 2016): [https://deepbaltic.com/2016/03/02/the-old-prussians-the-lost-relatives-of-latvians-and-lithuanians/ «The Old Prussians: The Lost Relatives Of Latvians And Lithuanians»], ''Deep Baltic''</ref> I 1308 erobret de tyske ridderne regionen Pommerellen (i betydningen Lillepommern) med [[Gdańsk|Danzig]] (dagens Gdańsk). Deres klosterstat ble for det meste [[Germanisering|germanisert]] gjennom innvandring fra sentrale og vestlige Tyskland, og i sør ble den preget av polsk av nybyggere fra [[Masovia]]. Den pålagte andre freden i Thorn (1466)<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803104425268 «Peace of Thorn»], ''Oxford Reference''</ref> delte Preussen i [[Det kongelige Preussen|det vestlige kongelige Preussen]], og ble en provins i dagens [[Polen]], og den østlige delen, fra 1525 kalt [[hertugdømmet Preussen]], et [[Føydalisme|føydalt]] [[len]] av [[Kongedømmet Polen (1385–1569)|Polens krone]] fram til 1657. Unionen av [[Brandenburg-Preussen|Brandenburg og hertugdømmet Preussen]] i 1618 førte til proklamasjonen av [[kongeriket Preussen]] i 1701.<ref name="Cavendish"/>

Preussen gikk inn i [[stormakt]]enes rekker kort tid etter å ha blitt et kongerike.<ref>Danilovic, Vesna (2002): ''When the Stakes Are High – Deterrence and Conflict among Major Powers'', University of Michigan Press; s. 27, 225–228.</ref><ref>Scott, H.M. (1994): [https://academic.oup.com/gh/article-abstract/12/3/286/668102?redirectedFrom=fulltext&login=false «Aping the Great Powers: Frederick the Great and the Defence of Prussia's International Position 1763–86»], ''German History'' '''12'''(3); s. 286–307</ref> Landet ble stadig større og mektigere på 1700- og 1800-tallet. Den hadde en viktig stemme i europeiske anliggender under [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]]s regjeringstid (1740–1786). På [[Wienerkongressen]] (1814–15), som tegnet på nytt kart over Europa etter nederlaget til [[Napoléon Bonaparte|Napoléon]], skaffet Preussen nye og rike territorier, blant annet det kullrike [[Ruhrområdet]]. Landet vokste deretter raskt i innflytelse økonomisk og politisk, og ble kjernen i [[det nordtyske forbund]] i 1867, og deretter i [[det tyske keiserrike|det tyske rike]] i 1871. Kongeriket Preussen var nå så stort og så dominerende i det nye Tyskland at ''junkere'' (medlemmer av den priviligerte godseierklassen i Preussen) og andre i den prøyssiske eliten identifiserte seg mer og mer som tyskere og mindre særskilt som prøyssere.<ref>Griswold, A. Whitney (sommeren 1943): [https://www.vqronline.org/essay/junkers-hostages-past «The Junkers: Hostages to the Past»], ''VQR''. Se også [https://thecontentauthority.com/blog/prussia-vs-junker «Prussia vs Junker: Unraveling Commonly Confused Terms»], ''The Content Authority'' 2023</ref>

Kongeriket endte i 1918 sammen med andre tyske monarkier som ble avsluttet av den tyske [[novemberrevolusjonen]].<ref>[https://www.bundestag.de/resource/blob/189772/8b9e17bd8d64e64c8e3a95fc2305e132/november_revolution-data.pdf «The November revolution, 1918/1919»] (PDF), ''Deutscher Bundestag''</ref> I [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] mistet [[Fristaten Preussen]] nesten all sin juridiske og politiske betydning etter statskuppet i 1932 ledet av [[Franz von Papen]]. Deretter ble det effektivt demontert til [[Nazi-Tyskland|nazityske]] ''[[Gau]]e'' i 1935. Likevel ble noen prøyssiske departementer beholdt og [[Hermann Göring]] forble i sin rolle som [[Liste over Preussens ministerpresidenter|ministerpresident]] i Preussen til slutten av [[andre verdenskrig]]. Tidligere [[De tidligere tyske østområder|østlige territorier]] i Tyskland som utgjorde en betydelig del av Preussen mistet majoriteten av sin tyske befolkning etter 1945 da [[Folkerepublikken Polen]] og [[Sovjetunionen]] begge absorberte disse områdene og fikk de fleste av sine [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|tyske innbyggere]] utvist og fordrevet innen 1950. Preussen, ansett som «en bærer av militarisme og reaksjon» av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]], ble offisielt avskaffet ved en alliert erklæring i 1947. Den internasjonale statusen til de tidligere østlige territoriene til kongeriket Preussen var omstridt fram til traktaten om [[To pluss fire-avtalen|det endelige oppgjøret]] ([[To pluss fire-avtalen]]) med respekt for Tyskland i 1990, men tilbakekomsten til Tyskland er fortsatt en sak blant [[Høyreekstremisme|høyreekstreme]] politikere, [[Bund der Vertriebenen]] («forbundet av fordrevne») og ulike politiske [[Revansjismen|revansjister]] og [[Irredentisme|irredentister]].

== Symboler ==
{{Tyskhistorie}}
[[Fil:Wappen_Deutsches_Reich_-_Königreich_Preussen_(Grosses).png|thumb|left|upright|Kongeriket Preussens våpen]]
Det fremste våpenskjoldet til Preussen, så vel som flagget til Preussen, avbildet en svart ørn på hvit bakgrunn.

De svarte og hvite nasjonalfargene ble allerede brukt av den tyske orden og av huset Hohenzollern.<ref>[https://www.flaggenlexikon.de/fdtostpr_me.htm «East Prussia»], ''Flaggenlexikon.de''</ref> Den tyske orden hadde på seg en hvit frakk brodert med et svart kors med gullinnlegg og svart keiserørn. Kombinasjonen av de svarte og hvite fargene med de hvite og røde [[Hansaforbundet|hanseatiske]] fargene i fribyene [[Bremen]], [[Hamburg]] og [[Lübeck]], samt [[Brandenburg]], resulterte i det svart-hvit-røde kommersielle flagget til [[det nordtyske forbund]], som ble flagget til [[det tyske keiserrike]] i 1871.<ref name="Töniges">Töniges, Sven (15. juni 2021): [https://www.dw.com/en/black-red-gold-the-origins-of-the-german-flag/a-57905053 «The origins of the German flag»], ''DW''</ref><ref>[https://www.adl.org/resources/hate-symbol/imperial-german-flag «Imperial German Flag»], ''ADL.org''</ref><ref>[https://tmg110.tripod.com/geremp_states.htm «Flags of the German Empire»], ''Historical Flags of the World''</ref>

''Suum cuique'' («til hver og en som tilkommer»),<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/suum%20cuique «''suum cuique'' Latin phrase»], ''Merriam-Webster''</ref> mottoet til [[Den sorte ørns orden]] opprettet av kong [[Fredrik I av Preussen]] i 1701, ble ofte assosiert med hele Preussen. [[Jernkorset]], en militær dekorasjon opprettet av kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]] i 1813, ble også ofte assosiert med landet.<ref>[http://local.polotsk.museum.by/en/node/41938 «The Iron Cross»]{{Død lenke}}, ''Museum of Local Studies''</ref> Regionen, opprinnelig befolket av baltiske gammelprøyssere som ble kristnet, ble et yndet sted for immigrasjon av (senere) hovedsakelig [[Protestantisme|protestantiske]]) tyskere (''Ostsiedlung'', «bosetning i øst»),<ref>[https://www.wortbedeutung.info/Ostsiedlung/ «Ostsiedlung»], ''Wortbedeutung.info''; [https://en.wiktionary.org/wiki/Ostsiedlung «Ostsiedlung»], ''Wiktionary.org''</ref> samt polakker og litauere langs grenseområdene.<ref name="Dzenis"/>

==Geografi==
[[Fil:Old Prussian Bągart I longboat, 8-11th cent., Nar.Muz.Mor., Gdańsk, Poland.jpg|thumb|left|Modell av gammelprøyssisk båt 800-1000-tallet, museum i Gdańsk]]
Preussen begynte sin eksistens som et lite territorium omkring Königsberg, et område som senere ble kjent som [[Øst-Preussen]]. Det ble i [[høymiddelalderen]] et mål for tysk kolonisering. Ved slutten av [[den første verdenskrig]] utgjorde Preussen stort sett hele Nord-Tyskland fra de franske, belgiske og nederlandske grenser i vest til den [[Litauen|litauiske]] grensen og til territorier som nå tilhører det østlige Polen. Preussens utbredelse var størst før 1918 og omfattet også store deler av dagens vestlige Polen. I en periode mellom 1795 og 1815 kontrollerte Preussen også det nåværende sentrale Polen, inkludert [[Warszawa]].

Før landet ble avskaffet omfattet territoriet til [[Fristaten Preussen]] provinsene i Øst-Preussen; [[Provinsen Brandenburg|Brandenburg]]; [[Provinsen Sachsen|Sachsen]] (derav mye av den nåværende delstaten [[Sachsen-Anhalt]] og deler av delstaten [[Thüringen]] i Tyskland); [[Provinsen Pommern|Pommern]]; [[Provinsen Rhinland|Rheinland]]; [[Provinsen Westfalen|Westfalen]]; [[Provinsen Schlesien|Schlesien]] (uten østerriksk Schlesien, som nå er [[tsjekkisk Schlesien]]); [[Provinsen Schleswig-Holstein|Schleswig-Holstein]]; [[Provinsen Hannover|Hannover]]; [[Provinsen Hessen-Nassau|Hessen-Nassau]]; og et lite frittliggende område i sør kalt [[Provinsen Hohenzollern|Hohenzollern]], forfedrehjemmet til den prøyssiske regjerende familien.<ref>[https://www.preussen.de/en/ «The official website of the House of Hohenzollern»], ''Preussen.de''</ref>

Landområdene som den tyske orden okkuperte, var flatt og dekket med fruktbar jord. Området var perfekt egnet for storskala dyrking av hvete.<ref>Koch, H.W. (1978): ''A History of Prussia'', s. 35.</ref> Framveksten av tidlige Preussen var basert på dyrking, avling og salg av hvete. Det tyske Preussen ble kjent som «kornkammeret i Vest-Europa».<ref>[https://peoplemyths.wordpress.com/2016/01/24/annie-redman/ «Annie Redman»], ''Pearls - Everyone has a story''</ref> Havnebyene som vokste fram på grunnlaget av denne hveteproduksjonen var blant annet: Stettin i Pommern (nå [[Szczecin]] i Polen); Danzig i Preussen (nå [[Gdańsk]] i Polen); Riga i [[Livland]] (nå [[Riga]] i [[Latvia]]); Königsberg i Preussen (nå [[Kaliningrad]] i Russland); og Memel i Preussen (nå [[Klaipėda]] i Litauen). Hveteproduksjon og handel brakte Preussen inn i et nært forhold til [[Hansaforbundet]] i perioden fra 1356 (offisiell grunnleggelse av Hansaforbundet)<ref>[https://www.tallinn.ee/en/foreign-relations/hanseatic-league The Hanseatic League], ''Tallinn''</ref> til nedgangen av forbundet i ca 1500.<ref>Fasanya, Cosmo (6. mai 2022): [https://1440review.com/2022/05/06/hanseatic-league/ The Hanseatic League], ''1440review.com''</ref>

Utvidelsen av Preussen basert på forbindelsen med Hansaforbundet hindret både Polen og Litauen fra kysten av [[Østersjøen]] og av den grunn også betydelig handel i utlandet.<ref>Hoyt, Robert S. & Chodorow, Stanley (1976): ''Europe in Middle Ages'', s. 629.</ref> Dette betydde at Polen og Litauen ville være tradisjonelle fiender av Preussen, som fortsatt ble kalt «de teutoniske ridderne», grunnet den tyske orden.<ref>Davies, Norman (1982): ''God's Playground: A History of Poland Vol. l'', s. 81.</ref>

Som en overveiende nordlig og østlig tysk stat hadde Preussen en majoritet av protestanter, selv om det var en anselig andel katolikker i [[Rhinland|Rheinland]], og i enkelte østlige provinser. Dette kan være en forklaring på hvorfor katolske sørtyske stater som [[Østerrike]] og [[Bayern]] lenge bekjempet prøyssisk hegemoni. Til tross for sin overveiende tyske karakter brakte Preussens anneksjoner av territorium tildels befolket av polskspråklige folk på 1700-tallet med seg en større polsk minoritet. I 1918 ble størstedelen av territoriene med større grad av polskspråklig befolkning avstått til den nylig opprettede polske staten.

==Tidlig historie==
[[Fil:(Putzger) Prussia, 1415-1806.jpg|thumb|Preussens territoriale utvikling 1415-1806.]]
{{utdypende|De tyske riddernes ordensstat|Hertugdømmet Preussen|Brandenburg-Preussen}}

Området ved Østersjøens sørøstlige hjørne var opprinnelig befolket av et [[baltiske språk|baltisktalende]] folk, i slekt med [[Latvia|latvierne]] og [[litauen|litauerne]].
På 1200-tallet inviterte Konrad av Mazovia den [[den tyske orden|tyske ridderorden]] til å komme fra [[Transilvania]] og beseire de prøyssiske stammene ved grensene til hans rike. Etter å ha kjempet mot prøysserne i mer enn et århundre, opprettet ordenen en semi-uavhengig stat, som etter hvert kom til å kontrollere mesteparten av dagens Estland, Latvia og Litauen samt områder som nå ligger i nordre Polen. De baltiske prøysserne som var igjen, ble raskt absorbert i den tyske befolkningen. Navn med baltisk opphav var likevel ikke uvanlig i regionen, og visse kunnskaper om det gammelprøyssiske språket fortsatte å eksistere i flere århundrer. I 1525 ble ordenens stormester [[protestantisme|protestant]] og proklamerte deler av ordenens territorier som hertugdømmet Preussen.

Ordenens territorier var på denne tiden begrenset til området øst for munningen av [[Wisła|Weichsel]]. I 1618 kom hertugdømmet i personalunion med det [[det hellige romerske rike av den tyske nasjon|keiserlige]] kurfyrstedømmet [[Brandenburg]], en stat sentrert rundt Berlin og siden 1400-tallet regjert av Hohenzollern-familien. Under [[Fredrik Vilhelm av Brandenburg|Fredrik Vilhelm I]], kjent som «den store kurfyrsten», ervervet Preussen stadig flere territorier, inkludert [[Magdeburg]] og områder vest for [[Rhinen]].

==Kongeriket Preussen==
[[Fil:Flag of Prussia (1892-1918).svg|thumb|Kongeriket Preussens flagg]]
{{utdypende|Kongeriket Preussen|Det tysk-romerske rike}}
I 1701 ble [[Brandenburg-Preussen]] utropt som [[Kongeriket Preussen]] av Fredrik I, med tillatelse av den tysk-romerske keiser. Under [[Fredrik II av Preussen|Fredrik II den store]] erobret Preussen [[Schlesien]] fra Østerrike i [[den østerrikske arvefølgekrig]], og forsvarte området i [[syvårskrigen]] som endte i 1763 med Preussen som den dominerende tyske staten. Gjennom ekteskap og arv kom Preussen også i besittelse av andre territorier, som [[Pommern]].

I løpet av denne perioden ble den slagkraftige prøyssiske armeen og det effektive statsbyråkratiet grunnlagt, institusjoner som ble sentrale i det tyske statsapparatet. Preussen utvidet sine territorier ytterligere i perioden 1772–1795.

Under Friedrich Wilhelm II gikk Preussen til krig mot det revolusjonære Frankrike i 1792, men ble slått i slaget ved Valmy og ble tvunget til å avstå de vestlige territoriene til Frankrike. Friedrich Wilhelm III gjenopptok krigen, men led en katastrofal skjebne ved [[slaget ved Jena-Auerstedt|slaget om Jena]] og trakk seg tilbake fra krigen etter å ha avstått enda mer territorium.

I 1813 gikk Preussen inn igjen i krigen sammen med bl.a. Russland og England mot Napoleon Bonapartes Frankrike. Ved [[Wienerkongressen]] i 1815 fikk Preussen tilbake sine tapte territorier, samt hele [[Rhinland|Rheinland]] og [[Westfalen]]. Disse vestlige områdene var av stor betydning fordi de inkluderte [[Ruhr]], som kom til å bli sentret for tysk [[industri]]alisering. Preussen kom ut av [[Napoleonskrigene]] som den dominerende makten i Tyskland, overskyggende sin rival Østerrike. I bytte trakk Preussen seg tilbake fra områder som ble til [[Kongress-Polen]] under russisk styre.

[[Fil:Ac.prussiamap3.png|miniatyr|400px|Preussens ekspansjon 1807-1871]]

Begynnelsen av det 19. århundre ble preget av strid mellom liberalistiske og konservative krefter. Liberalister ønsket et forent føderalt Tyskland under en demokratisk konstitusjon. Konservative ønsket å bevare Tyskland som et lappeteppe av svake uavhengige stater, med Preussen og Østerrike som konkurrerende stormakter. I 1848 grep de liberale sjansen da [[Revolusjonen i Tyskland i 1848|1848-revolusjonen]] brøt ut i Europa. En skremt Fredrik Vilhelm IV godtok å sammenkalle en nasjonalforsamling og gi en grunnlov. Men da [[Frankfurtparlamentet]] tilbød Fredrik Vilhelm tronen i et forent Tyskland, takket han nei på grunnlag av at en nasjonalforsamling ikke kunne tildele kongelige titler. Preussen fikk en halvdemokratisk konstitusjon, med et parlament (landdag) bestående av et underhus og et overhus ([[Preußisches Herrenhaus|Herrenhaus]]), og den landeiende junkerklassen beholdt sin makt.

==Preussen i det tyske keiserrike==

[[Fil:prussiamap.gif|thumb|400px|Preussen i det tyske keiserrike]]

I 1862 utnevnte [[Vilhelm I av Tyskland|Wilhelm I]] [[Otto von Bismarck]] som prøyssisk statsminister. Bismarck var oppsatt på å beseire både de liberale og de konservative for å skape et sterkt og samlet Tyskland, dominert av den prøyssiske overklassens styre og byråkrati og ikke av de vesttyske liberalistene.

Dette oppnådde han ved å provosere tre kriger som han vant; med Danmark (1864), som gav Preussen [[Schleswig-Holstein]], med Østerrike (1866), som tillot Preussen å underlegge seg [[Hannover (stat)|Hannover]] og de fleste andre nordtyske områder, og med Frankrike ([[Den fransk-prøyssiske krig]] i 1870, som gav ham anledning å kreve at [[Mecklenburg]], [[Bayern]], [[Baden]], [[Württemberg]] og [[Sachsen]] skulle gå sammen i et forent tysk rike, under lederskap av kongen av Preussen som tysk keiser.

Dette var det største Preussen noensinne oppnådde, og hvis landet hadde hatt kloke ledere, ville antakelig Preussens økonomiske makt og politiske status gjort det til et fredelig sentrum av den europeiske sivilisasjon. [[Vilhelm II av Tyskland|Wilhelm II]] kom til makten i 1888. Han var en uerfaren, trangsynt og reaksjonær mann med dårlig dømmekraft. Etter å ha avskjediget statsmannen Bismarck i 1890 satte han i verk en militarisering og aggressiv utenrikspolitikk som til slutt medvirket til at den katastrofale første verdenskrig brøt ut.

De prøyssiske ''junkere'' og generaler dominerte krigføringen, så da den endte i nederlag måtte de ta ansvaret. Det prøyssiske monarkiet falt, i likhet med monarkiet i de andre tyske statene, og Tyskland ble republikk. [[Versaillestraktaten]] i 1919 skapte en ny polsk stat, og tvang Tyskland til å avstå store landområder til denne, hvor det også bodde flere millioner tyskere. [[Øst-Preussen]] ble avskåret fra resten av Tyskland av [[Den polske korridor]] som ga Polen adgang til Østersjøen.

==Republikk og Preussens fall==
{{utdypende|Fristaten Preussen|Fristaten Preussen (1933–1935)}}
{{Brandenburgs og Preussens historie}}
Etter første verdenskrig vurderte man i Tyskland å dele Preussen opp i mindre stater, men til slutt var det tradisjonen som seiret. Preussen ble til Fristaten Preussen (Freistaat Preussen). Siden den omfattet både Ruhr og Berlin, var den Tysklands største delstat. Den var en venstrebastion med [[sosialdemokrati]]sk styre i det meste av 1920-årene. I 1932 ble den sosialdemokratiske statsministeren [[Otto Braun]] avsatt ved et statskupp ledet av [[Franz von Papen]], og den siste rest av demokrati i Tyskland var borte. Etter [[nasjonalsosialisme|nazistenes]] valgsseier ble [[Hermann Göring]] i 1933 innsatt som statsminister, en posisjon han brukte til å undertrykke all demokratisk opposisjon. I 1934 fratok nazistene de tyske delstatene alt selvstyre, men de fortsatte å eksistere som forvaltningsenheter.

I 1945 okkuperte [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker hele det østlige og sentrale Tyskland. Områdene øst for [[Oder-Neisse-linjen]] ble satt under polsk forvaltning, den nordlige delen av Øst-Preussen under sovjetisk. Dette, sammen med de alliertes etablering av delstater på prøyssisk territorium i Vest-Tyskland, gjorde at Preussen de facto opphørte å eksistere. De jure eksisterte staten imidlertid til den formelt ble oppløst 25. februar 1947 av [[det allierte kontrollrådet]] ved lov nr 46. I loven omtales Preussen som en reaksjonær bærer av militarisme i Tyskland, og at den i fredens og sikkerhetens interesse, og for å gjenopprette demokratisk politisk liv, må oppløses».<ref>Llewellyn, Jennifer; Thompson, Steve (21. september 2020): [https://alphahistory.com/worldwar1/militarism/#Prussian_militarism «Militarism as a cause of World War I»], ''Alpha History''</ref><ref>[https://www.spiegel.de/sptv/special/a-116282.html «Der preußisch-deutsche Militarismus»], ''Der Spiegel''. 12. februar 2001.</ref>

De tidligere prøyssiske områdene innenfor Forbundsrepublikken Tysklands grenser i dag omfatter i hovedsak [[Brandenburg]], [[Sachsen-Anhalt]], [[Nordrhein-Westfalen]], [[Niedersachsen]], [[Hessen]], [[Rheinland-Pfalz]], [[Saarland]] og [[Schleswig-Holstein]].

==Se også==
*[[Kostrzyn nad Odrą]]
*[[Den fransk-prøyssiske krig|Fransk-prøyssiske krig]]
*[[Tysklands historie]]
*[[Hohenzollern]]
*[[Liste over konger av Preussen]]
*[[Ermeland]]
*[[Vest-Preussen]]
*[[Øst-Preussen]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
;Tyskspråklig
* Engelmann, Bernt (1979): ''Preußen. Land der unbegrenzten Möglichkeiten'', München
* Higounet, Charles (1990): ''Die deutsche Ostsiedlung im Mittelalter'', München
* Ranke, Leopold von (1965): ''Preußische Geschichte''. 4 Bde., München
* Schoeps, Hans-Joachim (1992): ''Preussen: Geschichte eines Staates. Bilder und Zeugnisse'', Frankfurt/M. Berlin 
* Straub,  Eberhard (2001): ''Eine kleine Geschichte Preußens'', Berlin
;Engelskspråklig
* Avraham, Doron (oktober 2008): «The Social and Religious Meaning of Nationalism: The Case of Prussian Conservatism 1815–1871», ''European History Quarterly''. '''38'''(4), s. 525–550. doi:[https://doi.org/10.1177%2F0265691408094531 10.1177/0265691408094531]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:145574435 145574435].
* Barraclough, Geoffrey (1947): [https://archive.org/details/originsofmoderng0000barr ''The Origins of Modern Germany''], (2. utg.)., dekker middelalderen
* Clark, Christopher (2009): ''Iron Kingdom: The Rise and Downfall of Prussia, 1600–1947'', {{ISBN|978-0-7139-9466-7}}
* Craig, Gordon (1955): [https://archive.org/details/politicsofpruss00gord ''The politics of the Prussian Army 1640–1945''], Oxford: Clarendon Press
* Haffner, Sebastian (1998): ''The Rise and Fall of Prussia'', Phoenix Giants, {{ISBN|978-0753801437}}

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage|Prussia}}
* [https://web.archive.org/web/20040221052407/http://www.orteliusmaps.com/book/ort56.html Kart av Tyskland og Preussen fra 1570]
* [http://www.tacitus.nu/historical-atlas/population/germany.htm Befolkningshistorie], engelsk
* [https://web.archive.org/web/20070609110632/http://www.preussen-chronik.de/_/episoden/002020_jsp.html Preußen-Chronik.de] kronologi og sammendrag
* [http://www.hv.spk-berlin.de/english/index.php Prussian Cultural Heritage Foundation website] {{Wayback|url=http://www.hv.spk-berlin.de/english/index.php |date=20100518205741 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20100518205741/http://hv.spk-berlin.de/english/index.php |date=18 May 2010 }}
* [https://web.archive.org/web/20060613210630/http://bpkgate.picturemaxx.com/index.php?LANGUAGE=english Stiftung Preußischer Kulturbesitz] (billedarkiv).
* [https://web.archive.org/web/20140112123230/http://www.spsg.de/ Foundation for Prussian Palaces and Gardens Berlin-Brandenburg]

{{anbefalt}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Preussen| ]]
[[Kategori:Tidligere tyske forbundsstater]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1525]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1947]]