Redigerer Presteskap

{{Kristendom}}
'''Presteskap''', '''geistlighet''', '''kleresi''', '''Clericus''' eller '''Clerus''' er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en [[religion]], spesielt innen [[kristendom]]men. Ordet ''kleresi'' kommer fra [[gresk]] ''κλῆρος'' (''kliros''), som i metaforisk forstand betyr «arv». De som tilhører kleresiet kan kalles ''klerikere'' eller ''klerker''.

Organiseringen av presteskapet, hvilke oppgaver de utfører og deres status i forhold til andre troende varierer mellom de forskjellige religioner. De er vanligvis ansvarlige for ritualer ved livets milepæler, som for eksempel [[dåp]], [[Mannlig omskjæring|omskjæring]], [[konfirmasjon]], [[ektevigsel]] og [[begravelse]].

== Kristendom ==
Tradisjonelt finnes det tre grader innenfor det kristne presteskapet; [[diakon]], [[prest]] og [[biskop]]. Innenfor disse gradene kan det også finnes flere nivåer, som for eksempel [[erkebiskop]]er.

Ikke alle kirkesamfunn har alle de tre gradene, og presteskapets status varierer sterkt, fra å ha en svært sentral rolle innenfor all offentlig gudsdyrkelse, til å være de fremste blant likemenn. Noen kirkesamfunn har ikke noe presteskap, men i stedet utvalgte personer som leder menigheten, uten at disse har noen varig spesiell status.

=== Geistligheten som stand ===
Fra tidlig middelalder fikk geistligheten i kristne stater en særstilling i samfunnet og utgjorde i mye av Europa en egen [[stand]], på mange måter sidestilt med [[adel]]en, og gjerne med de samme privilegiene (typisk [[skattefrihet]]). Geistligheten eide mange steder store jordegods og fikk en viktig politisk og administrativ rolle i statsadministrasjonen. Dette skyldtes ikke bare deres rolle som religiøse ledere, men også at de var den høyest utdannede gruppen i samfunnet og forvaltere av skriftkulturen. I middelalderen og frem til tidlig moderne tid hadde geistligheten som regel derfor også ansvaret for rettsvesenet og mange andre oppgaver i statsstyret. I Danmark-Norge var geistligheten sammen med adelen en av to privilegerte («frie») stender; biskopene var automatisk medlemmer av [[riksråd]]et og lenger ned i det kirkelige hierarkiet inntok prestene gjerne de fremste posisjonene i sine lokalsamfunn.<ref>«[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Geistlighet Geistlighet]», lokalhistoriewiki.no</ref> I Europa oppnådde geistligheten flere steder [[suverenitet]] over landområder og dannet geistlige stater (jf. [[fyrstbiskop]]).

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geistlighet| ]]
[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Kristendom]]
<!--Settes også i kategoriene jødedom, islam m.fl. når det er skrevet seksjoner om dette -->