Redigerer Prespasjøen

{{Infoboks innsjø
| navn = Prespasjøen
| bilde = Lake Prespa.jpg
| bildetekst = Utsikt over Prespasjøen fra [[Liqenas]] i [[Albania]].
| land2 = {{flagg|Albania|lenke}}<br />{{flagg|Hellas|lenke}}<br />{{flagg|Nord-Makedonia|lenke}}
| vassdrag = 
| areal = 313,6
| areal_ref = 
| høyde = 853
| høyde_ref = 
| lengde = 
| bredde = 
| dybde = 54
| nedbørfelt = 
| nedbørfelt_ref = 
| tilløp = 
| utløp = 
| koord utm = 
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 40.9
| lengdegrad = 21.033333
| koordinatregion = 
}}
[[Fil:Prespa lakes map.png|thumb|right|Prespasjøens beliggenhet.]]
'''Prespasjøen''' er navnet på to innsjøer i [[Sørøst-Europa]] på grensen mellom [[Hellas]], [[Albania]] og [[Nord-Makedonia]]. Prespasjøen er en av bare 17 [[Gammel innsjø|eldgamle innsjøer]] på jorden, og er estimert til å være fem millioner år. Av det totale overflatearealet ligger 190 km² i Nord-Makedonia, 84,8 km² i Hellas og 38,8 km² i Albania. De er de høyeste [[tektonisk]]e innsjøene i [[Balkan]] med en høyde på 853 moh.

'''Den store Prespasjøen''' ([[makedonsk]]: Преспанското Езеро, ''Prespanskoto Ezero'', [[gresk]]: Μεγάλη Πρέσπα, ''Limni Megáli Préspa'', [[albansk]]: ''Liqeni i Prespës'') er delt mellom Albania, Hellas og Nord-Makedonia. 
'''Den lille Prespasjøen''' (gresk: Μικρή Πρέσπα ''Limni Mikrá Prespa'') ligger bare i Hellas (138 km² nedslagsfelt; 43,5 km² overflateareal) og Albania (51 km² nedslagsfelt; 3,9 km² overflateareal).

==Historie==
[[Fil:Ohrid and Prespa lakes topographic map.svg|right|thumb|250px|Topografisk kart over Prespasjøen og Ohridsjøen]]
[[Fil:Ohrid prespa nasa.jpg|thumb|Satellittbilde]]
På [[1100-tallet]] bygde den [[Bulgaria|bulgarske]] tsaren [[Samuil]] en festning og en kirke for [[St. Achillios]] på ei øy kalt Agios Achillios i Den lille Prespasjøen, på den greske sida av grensa. Den største øya i Den store Prespasjøen ligger på den makedonske siden og heter [[Golem Grad]] («Stor by»). Den er mye større enn den andre øya [[Mali Grad]] («Liten by») og her ligger ruinene etter et kloster for [[St. Peter]] fra [[1300-tallet]].<ref>[http://www.hiddeneurope.co.uk/border-zone-around-lake-prespa Border zone: around Lake Prespa ], av Christopher Deliso for Hidden Europe, hentet 21. november 2012</ref> I dag er det ingen som bor på øyene. 

Den store Prespasjøen ligger 150 m høyere enn [[Ohridsjøen]], som ligger omtrent 10 km mot nordvest. Vannet i Prespasjøen siver gjennom bunnen av innsjøen og via underjordiske kanaler i [[karst]]bergarten og ut i Ohridsjøen. Dette er hovedkilden av vannet for Ohridsjøen. 

I mange år var den greske delen av områdene rundt Prespasjøene ikke befolket siden det var et militært område. Det var mange kamper her under [[den greske borgerkrigen]], og mye av lokalbefolkningen rømte for å unngå fattigdom og politisk strid. Området var lite utviklet fram til 1970-tallet, da turister begynte å trekke til området. 

Det går flere vandrehistorier om at det finnes et «monster» i sjøen.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=tI35LTpq8uw The Monster of Lake Prespa], fra [[BBC]]s reportasje, lastet opp til [[youtube]] 2. april 2012</ref>

==Transnasjonal nasjonalpark==
Både Ohridsjøen og Prespasjøen har en sjelden fauna og flora,<ref>[http://link.springer.com/article/10.1023/A:1003083618588?LI=true#page-1 The Flora of Prespa National Park  with emphasis on species of conservation interest]</ref> og i 2000 ble området en transnasjonal nasjonalpark. 

Det er kun kjent 11 fisker med opphav fra sjøen, men ni av disse er [[endemisk]]e: ''[[Alburnoides prespensis]]'', ''[[Alburnus belvica]]'', ''[[Barbus prespensis]]'', ''[[Chondrostoma prespense]]'', ''[[Cobitis meridionalis]]'', ''[[Pelasgus prespensis]]'', ''[[Rutilus prespensis]]'', ''[[Salmo peristericus]]'' and ''[[Squalius prespensis]]''.<ref>Talevski, Milosevic, Maric, Petrovic, Talevska og Talevska (2009). ''[http://www.diagnosisp.com/dp/journals/view_pdf.php?journal_id=1&archive=0&issue_id=22&article_id=680 Biodiversity of Ichtyofauna from Lake Prespa, Lake Ohrid and Lake Skadar.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}'' Biotechnology & Biotechnological Equipment 23(2). ISSN 1310-2818</ref>

Området har også mange fugler. Den er mest kjent for de store koloniene med [[krøllpelikan]] og [[hvitpelikan]]. Andre arter er blant annet [[silkehegre]], [[egretthegre]], [[bronseibis]], [[natthegre]] og [[dvergskarv]].<ref>[http://www.birdtours.co.uk/tripreports/Greece/mainland6/prespa-junr-04.htm Prespa National Park], birdtours</ref>

I sumpene ved nordbredden finnes den utrydningstruede kjøttetende planten ''[[Aldrovanda vesiculosa]]''. Andre planter i disse sumpene er [[takrør]], [[storandemat]], [[andemat]], ''[[Salvinia natans]]'', [[froskebitt]] og [[vrangblærerot]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=D. Jovanovska m.fl.
| tittel=Rediscovery of ''Aldrovanda vesiculosa'' L. and new data on its distribution in the Republic of Macedonia
| publikasjon=Acta Musei Macedonici Scientiarum Naturalium 
| utgivelsesår=2017
| bind=20
| side=31–40
| url=https://www.researchgate.net/publication/322661313
| issn=2545-4587}}</ref> 

Den største byen i området rundt Prespasjøene er [[Resen (Makedonia)|Resen]] i Nord-Makedonia.

==Bildegalleri==
<gallery>
Fil:Lake Prespa beach (Konjsko).JPG|Strandlinje ved [[Kojsko]].
Fil:Beach Ribarsko Selo.JPG|Strandlinje ved [[Oteshevo]]
Fil:Fisherman's cabin (Lake Prespa).JPG|Fiskehytte
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* "Prespa, Lake". ''Encyclopædia Britannica'', 2005.
* "Prespa, Lake". ''The Columbia Encyclopedia'', 2004.
* [http://www.worldlakes.org/lakedetails.asp?lakeid=9176 worldlakes.org]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Albania]]
[[Kategori:Innsjøer i Hellas]]
[[Kategori:Nedbørfelt til Adriaterhavet]]
[[Kategori:Nord-Makedonias geografi]]
[[Kategori:Internasjonale innsjøer]]
[[Kategori:Ramsarområder]]