Redigerer Presesjon

[[Fil:Gyroscope precession.gif|right|thumb|Et gyroskops presesjon.]]
[[Fil:Gyroscope_with_arrows.png|thumb|right|Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil = drivmoment, grønn pil = tyngdekraft, rød pil = dreiningsmoment omkring opphengspunktet.]]
'''Presesjon''' er et [[Fysikk|fysisk]] fenomen som viser seg når et roterende objekts akse «slingrer» mens det utsettes for en utenfrakommende kraftpåvirkning. Fenomenet ses vanligvis med en snurrende [[snurrebass]], men faktisk kan alle roterende objekter vise presesjon. Det samme fenomenet gjelder også for objekter i [[verdensrommet]], det være seg [[jorden]], eller andre planeter. Presesjonen kan anses som et første ordens avvik fra det roterende objektets grunnbevegelse.

Med andre ord kan man si at presesjon er en langsom retningsendring av rotasjonsaksen for et roterende legeme under påvirkning av en konstant kraft, f.eks. [[tyngdekraft]]en. Man kan se presesjon når en snurrebass roterer med sin rotasjonsakse noe utenfor loddlinjen. Da vil aksen bevege seg med konstant skråning rundt loddlinjen i en konusformet figur. 

Et roterende [[gyroskop]] som er understøttet i bare den ene enden av rotasjonsaksen, vil utføre en presesjonsbevegelse, hvis aksen ikke er nøyaktig loddrett.

== Astronomi ==
Innen [[astronomi]]en refererer presesjon til en rekke langsomme og kontinuerlige endringer i et astronomisk legemes rotasjonsakse eller omløpsbane, indusert av tyngdekraft.

=== Aksial presesjon (presesjon av jevndøgn) ===
[[Fil:Earth precession.svg|thumb|right|Jordens presesjon.]]
Aksial presesjon er bevegelse av rotasjonsaksen for et astronomisk legeme, hvor aksen sakte sporer ut en kjegle. I tilfelle med [[Jorden]] er dette også kjent som ''presesjon av jevndøgn'' eller ''presesjon av ekvator''. Dens rotasjonsakse heller omkring 23,5° i forhold til [[Normal (geometri)|normalen]] til solbanen, men aksen preseserer med en [[periode]] på ca. 25&nbsp;800 [[år]]. Det betyr at himmelens nordpol og sørpol, samt [[himmelekvator]], ser ut til å flytte seg i forhold til [[fiksstjerne]]ne i løpet av århundrene.

Sagt på en annen måte, forårsaker rotasjonen og presesjonen at himmelpolen i løpet av {{formatnum:25800}}&nbsp;år beskriver en sirkel rundt solbanen. Dette innebærer at [[Nordstjernen]] ikke var nordstjerne da egypterne bygget pyramidene for ca. {{formatnum:5000}}&nbsp;år siden, og at den heller ikke vil være nordstjerne en gang i fremtiden. Alle stjerneposisjoner endres langsomt pga. presesjonen, og det er derfor nødvendig å føre posisjonene i stjernekatalogene til et bestemt år. 

Presesjonen har også betydning for [[vårjevndøgn]]ets plassering fordi vårjevndøgnet er avhengig av himmelekvatorens beliggenhet. I antikken befant vårjevndøgnet seg i [[stjernebilde]]t [[Væren]], men i dag er det flyttet langt inn i [[Fiskene]]. I fremtiden vil det komme til å befinne seg i [[Vannmannen (stjernebilde)|Vannmannen]] (''[[Vannmannens tidsalder]]'') osv. 

Vestlig [[astrologi]] tar utgangspunkt i vårjevndøgnet ved inndelingen av [[ekliptikken]] i [[dyrekretsen|stjernetegn]]. Presesjonen fra antikken frem til i dag har betydd at det ikke er overrensstemmelse mellom stjernetegnene og de synlige stjernebildene på himmelen som tegnene opprinnelig ble oppkalt etter. Denne forskjellen blir større i fremtiden, og først om {{formatnum:20000}}&nbsp;år vil stjernetegn og stjernebilder igjen "passe sammen".

=== Presesjon av ekliptikken ===
[[Inklinasjon]]en for jordens bane driver opp og ned. I forhold til den nåværende banen har denne driften en periode på rundt {{formatnum:70000}}&nbsp;år. I forhold til det konstante planet har den en periode på {{formatnum:100000}}&nbsp;år. Det konstante planet representerer solsystemets [[drivmoment]], og er omtrent baneplanet til [[Jupiter]].

=== Perihelpresesjon ===
[[Fil:Precessing Kepler orbit 280frames e0.6 smaller.gif|thumb|Planeter som går i ring rundt solen følger elliptiske (ovale) baner som gradvis roterer over tid (apsidepresesjon). Eksentrisiteten for denne ellipsen er overdrevet for visualisering. De fleste baner i solsystemet har en mye mindre eksentrisitet, noe som gjør den nesten sirkulær]]
En planets [[bane]] rundt [[solen]] er i virkeligheten ikke en ellipse, men en blomst/kronblad-form fordi størstedelen av aksen til hver planets elliptiske bane også preseserer innenfor baneplanet, delvis på grunn av [[perturbasjon]] i form av endrede gravitasjonskrefter som utøves av andre planeter. Dette kalles perihelpresesjon eller apsidepresesjon.

Avvik mellom den observerte størrelsen på perihelpresesjonen for [[Merkur]] og den spådd av den [[klassisk mekanikk|klassiske mekanikken]] var fremtredende blant de former for eksperimentelle bevis som førte til aksept av [[Albert Einstein|Einsteins]] [[relativitetsteori]] (spesielt hans [[Den generelle relativitetsteorien|generelle relativitetsteori]]) som nøyaktig spådde anomaliene.<ref>[[Max Born]] (1924), ''Einstein's Theory of Relativity'' (Dover-utgaven fra 1962, side 348 lister en tabell som viser de observerte og kalkulerte verdiene for perihelpresesjonene for Merkur, Venus og jorden.)</ref><ref>[http://www.dailygalaxy.com/my_weblog/2008/03/18-billion-suns.html An even larger value for a precession has been found, for a black hole in orbit around a much more massive black hole, amounting to 39 degrees each orbit.]</ref>

Disse periodiske endringene i jordens baneparametre, kombinert med presesjon av [[jevndøgn]] og av jordaksens [[inklinasjon]] på dens bane, er en viktig del av en astronomisk teori om [[istid]]er, kjent som [[Milanković-syklusene]].

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Kompass#Gyrokompass|Gyrokompass]]
* [[Romtid]]
* [[Tippetopp]]
* [[Treghetsmoment]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* The Department of Physics at the University of Virginia: [https://web.archive.org/web/20100620014008/http://demolab.phys.virginia.edu/demos/pictures/1q50-23.mpg Precession of Spinning Wheel] (film 1), Hoved adresse: [http://demolab.phys.virginia.edu/demos/demos.asp Lecture Demonstrations Laboratory] {{Wayback|url=http://demolab.phys.virginia.edu/demos/demos.asp |date=20030704044747 }}
* Georgia State University, Departement of Physics and Astronomy: [http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/rotv3.html#c1 Precession of Spinning Wheel] (film 2), Hoved adresse: [http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/hph.html Carl Rod Nave: HyperPhysics Concepts]
* [http://www.colorado.edu/physics/phys7840/phys7840_fa02/precess/node1.html Gyroscopic Precessions and Gravitomagnetic]
* [https://web.archive.org/web/20121209133405/http://www.greier-greiner.at/hc/praezession.htm Presesjon med animerte bilder]

{{Portal|Astronomi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klassisk mekanikk]]
[[Kategori:Jorden]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]