Redigerer Prehistorisk krigføring

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Navigasjonsboks militærhistorie}}

Med '''prehistorisk krigføring''' menes krigføring før [[skrivekunsten]], [[stat]]sdannelser og andre større sosiale strukturer.

Når krigføringen tok til er fremdeles et emne under debatt.  Man har funnet [[neandertaler]]e med spydspisser fast i skjelettet, men ingen indikasjoner på at det var annet enn [[drap]].  Ikke før [[bue (våpen)|buen]] var oppfunnet finner man [[hulemaleri]]er som viser grupper av mennesker i kamp med hverandre.

Fortifikasjoner og bymurer kunne brukes både til forsvar og som beskyttelse mot oversvømmelser og ville dyr.  De tidligste vi kjenner er i [[Jeriko]], bygget rundt [[8000 f.Kr.]].  [[Maori]]ene på [[New Zealand]] satte også opp tusenvis av befestninger, i en periode hvor det var nær kontinuerlige kamper på øyene.  Disse viser at det var en betraktelig sosial orden til stede, noe som tyder på at de kan ha kunnet bedrevet organisert krigføring.

Størrelsen på prehistoriske arméer er under debatt.  De som ikke aksepterer tanken på prehistorisk krig argumenterer at folketettheten var for lav til å tillate noe annet enn streifende gjenger på et par dusin menn.  Dette støttes av [[Amarnabrevene]], som beskriver at 20 bevæpnede mann var i stand til å terrorisere byer i et helt område.

Bevæpningen i perioden var først klubber og spyd, senere [[slynge]]r og buer.  Man har funnet våpen av [[kobber]], men kobberets egenskaper tyder på at de har hatt seremoniell funksjon.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krigføring]]
[[Kategori:Militærhistorie]]