Vis kilden til Prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers

'''Prajñāpāramitāsūtraen i 150 vers''' er en av de mindre prajñāpāramitāsūtraer.

== Sanskrit-manuskripter fra Sentral-Asia ==

To [[Sentral-Asia|sentralasiatiske]] manuskripter fra oasebyen [[Khotan]], ble oppdaget i [[1907]], og oppbevares i Petrovisky-samlingen i [[St. Petersburg]] og Hoemle-samlingen i Oxford. Manuskriptene er på [[sanskrit]], med enkelte passasjer i [[khotanesisk]]:

*«Prajñāpāramitā sūtra i et og et halvt hundre vers» ([[sanskrit]]: '''Adhyarhaśatikā Prajñāpāramitā Sūtra''') 
*«Prajñāpāramitā i 150 vers» ([[sanskrit]]: '''Prajñāpāramitā naya shatapañśātikā''')

== Tre tibetanske oversettelser ==

Teksten ble oversatt til [[tibetansk]] ''(P’hags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa’i tsul brgya lqa bcu pa)'' i det 8. århundre fra et [[Nepal]]sk [[sanskrit]]-manuskript med tittelen '''Ārya Prajñāpāramitā naya shatapañśashātikā'''.<ref>Derge Kenguyr, Shes Rab, bind 34, folio 133a-139b, tekst nr 17</ref>

Den tibetanske kanon buddhistiske kanon inneholder også to tantriske versjoner. Den første er en utvidet utgave med samme tittel.<ref>Derge Kenguyr, Rgyud Vbum, bind 85, tekst nr 489</ref> En tredje versjon på tibetansk ''(pal rdo rje snying po rgyan shes bya bai rgyid kyi rgyal po chen po)'' ble oversatt fra et [[Nepal]]sk manuskript med tittelen «Den store
kongelige Tantra av Vajra-essensens mandala» ([[sanskrit]]: ''Śrī-vajramaņdalamkāra-nāma-mahātantrarāja)''.<ref>Derge Kenguyr, Rgyud Vbum, bind 85, tekst nr 490</ref>

== Kinesiske oversettelser ==

Teksten ble oversatt seks ganger til [[kinesisk]]:

* Av Xuán Zăng mellom [[16. februar]] [[660]] og [[25. november]] [[663]] under tittelen Shí huì dì shí huì bānruò lĭqù fēnxù (十會第十會般若理趣分序), som tekst nr 10 i hans Prajñāpāramitā-bibliotek<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 7, tekst nr 220 [10], bokrull nr 578</ref>
* Av den «senere» Bodhiruchi i året [[693]] (實相般若波羅蜜經, Shíxiāng bānruò bōluómì Jīng)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 240<br />Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 22</ref>
* Av Vajrabodhi i året [[725]] (金剛頂瑜伽理趣般若經, Jīngāng dĭng yúqié lĭqù bānruò Jīng)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 241<br />Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 69, tekst nr 1631</ref>
* Av Bu Kong (不空) i året [[770]] (大樂金剛不空真實三麼耶經, Dàlè Jīngāng Bùkōng zhēnshí sānmeyē Jīng)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 243<br />Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 69, tekst nr 1629</ref>
* Av Dānapāla i året [[980]] (佛說遍照般若波羅蜜經, Fóshuō biànzhào bānruò bōluómì Jīng)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 242<br />Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 64, tekst nr 1302</ref>
* Av Dharmabhadra i året [[999]] (佛說最上根本大樂金剛不空三昧大教王經, Fóshuō zuì shàng gēn běn Dàlè Jīngāng Bùkōng sānmèi dà jiào wáng Jīng)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 244<br />Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 64, tekst nr 1384</ref>

==En Tantra-tekst==
Enkelte orientalister har klassifisert dette som en tantrisk tekst.

Prajñāpāramitā i 150 vers er basert på [[Vajraśekharasūtraen]], en Tantrisk tekst som nådde [[Kina]] i det 8. århundre og [[Japan]] i det 9. århundre. Den presenterer en [[mandala]] bestående av 1&nbsp;461 guder, som alle sitter på en lotus og er omgitt av auraer. Sammen med [[Mahāvairocana Sūtra]] er den en av de to sentrale «Rot-Tantra’er» i kinesisk Tantra.

Den japanske tittelen er ''Rishukyō'', og den har spilt en sentral rolle i japansk [[Shingon]], både i dens historie og praksis.

En 100-dagers disiplin kalt ''Shido Kego'' (firedelt Prā-Yoga) ved [[Shingon]]-skolen, som inkluderer prostrasjon, messing av Sūtra’er og [[mantra]]er, [[meditasjon]]er og ritualer, starter med messingen av ''Rishukyō''.

Dānapāla oversatte en tantrisk versjon i året [[980]]. Den hadde samme tittel som en av de tantriske utgavene i den tibetanske kanon, nemlig «Den store kongelige Tantra av vajra-essensens mandala», med undertittelen «en del av prajñāpāramitā-læren» (佛説金剛場莊嚴般若波羅蜜多教中一分, Fóshuō Jīngāngchāng zhuāngyán bānruò bōluómìduō jiàozhōng yīfēn).<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 18, tekst nr 886<br />Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 67, tekst nr 1567</ref> Dānapālas oversettelse tilsvarer den siste seksjon av den tibetanske versjonen.

Da Bu Kong (不空), som tilhørte Tantra-skolen i [[Kina]], oversatte teksten i året [[770]], skrev han også en kommentar til teksten sett fra et tantrisk perspektiv. (大樂金剛不空真實三昧耶經般若波羅蜜多理趣釋, Dàlè Jīngāng Bùkōng zhēnshí sānmeyē Jīng bānruò bōluómìduō lĭqùshì).<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 19, tekst nr 1003<br />Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 65, tekst nr 1462</ref>

== Kommentarer fra Japans Tantra-skole (Shingon) ==

Grunnleggeren av Tantra ([[Shingon]]) i [[Japan]], Kūkai (Kinesisk: 空海, Kōng Hāi, 774&ndash;835), skrev to kommentarer til Prajñāpāramitā Sūtra i 150 vers:

* Lĭqù Jīng jiĕ tí (理趣經解題)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 61, tekst nr 2236</ref>
* Zhēn shí Jīng wén jù (眞實經文句)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 61, tekst nr 2237</ref>

[[Kabukan]] (覺鑁, Jué Wān, 1095&ndash;1143), grunnleggeren av [[Shingi Shingon]], en gren innenfor [[Shingon]], skrev også en innflytelsesrik kommentar til teksten:

* Lĭqù Jīng zhŏng zi shì (理趣經種子釋)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 61, tekst nr 2238</ref>

En annen innflytelsesrik japansk kommentarer ble skrevet Jìxiān (濟暹): 

* Dàlè Jīng xiăn yì chăo (大樂經顯義抄)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 61, tekst nr 2239</ref>

To japanske kommentarer ble skrevet til kommentaren av Bu Kong:

* Lĭqùshì zhŏng shì jì (理趣釋重釋記)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 61, tekst nr 2240</ref>
* Lĭqùshì mì yào chāo (理趣釋祕要鈔) av Găo Băo (杲寶) og Xián Băo (賢寶)<ref>Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 61, tekst nr 2241</ref>

== Se også ==
* [[Prajñāpāramitā]]
* [[Mahâyâna]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Edward Conze: ''The Adhyardhasatika Prajnaparamita'', SPT, [[1973]]

[[Kategori:Prajñāpāramitā]]
[[Kategori:Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng]]
[[Kategori:Kangyur]]