Redigerer Prøving og feiling

'''Prøving og feiling''' er en utbredt [[heuristikk|heuristisk]] metode for [[problemløsing]]. Den består i å prøve ut mulige løsningsforslag inntil en god nok løsning er funnet (og mange feilslåtte forslag er forkastet). Metoden brukes i en rekke ulike sammenhenger.

* ''[[Adferd]]:'' Metoden ble for første gang beskrevet i studier av [[etologi|dyreadferd]]. Når dyr f.eks. [[læring|lærer]] veien gjennom et labyrint, pleier de å lære ved prøving og feiling.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=[[Edward Thorndike|E.L. Thorndike]]
| utgivelsesår=1898
| tittel=Animal Intelligence: An Experimental Study of the Associative Processes in Animals
| utgivelsessted=New York
| forlag=Macmillan
| url=https://archive.org/details/animalintelligen00thor}}</ref>
* ''[[Evolusjon]]:'' Evolusjonære [[tilpasning (evolusjon)|tilpasninger]] ved [[naturlig seleksjon]] kan sies å bli til ved prøving og feiling.<ref>* {{Kilde bok
| forfatter=[[Sewall Wright|S. Wright]]
| redaktør=D.F. Jones
| utgivelsesår=1932
| artikkel=The roles of mutation, inbreeding, crossbreeding and selection in evolution
| tittel=Proceedings of the Sixth International Congress of Genetics
| utgivelsessted=Menasha
| forlag=Brooklyn Botanic Garden
| side=356–366
| url=http://www.esp.org/books/6th-congress/facsimile/contents/6th-cong-p356-wright.pdf}}</ref> Prøvingen består i tilfeldige [[mutasjon]]er. Feilingen består i at organismer med uheldige mutasjoner dør uten å etterlate seg avkom. Evnen til å lære ved adferdsmessig prøving og feiling (jf. forrige kulepunkt) har oppstått ved evolusjonær prøving og feiling.
* ''[[Erkjennelse]]:'' Ifølge den [[kritisk rasjonalisme|kritiske rasjonalismen]] foregår ''all'' læring ved prøving og feiling – ikke bare hos dyr, men også hos [[menneske]]r («fra [[amøbe]]n til [[Albert Einstein|Einstein]]»).<ref>{{Kilde bok
| forfatter=[[Karl Popper|K.R. Popper]]
| utgivelsesår=1972
| tittel=[[Objective Knowledge: An Evolutionary Approach]]
| utgivelsessted=Oxford
| forlag=Clarendon}}</ref> Det kan være snakk om ubevisst såvel som bevisst utprøving, både i hverdagen og i [[forskning]]en. Kunnskapsøkningen i [[vitenskap]]en skjer ifølge dette synet ved at man setter frem [[hypotese]]r (prøving) og tester dem mot virkeligheten, hvorpå de enten [[falsifisere]]s (feiling) eller [[styrkningsgrad|styrkes]].
* ''[[Programmering]]:'' Mange [[rekursjon|rekursive]] og [[iterasjon|iterative]] [[algoritme]]r i [[programvare|dataprogrammer]] benytter prøving og feiling. Dette gjelder f.eks. for [[tilbakesporing]]s- og [[brute force]]-algoritmer.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Problemløsning]]
[[Kategori:Læring]]
[[Kategori:Vitenskapelig epistemologi]]
[[Kategori:Rekursive algoritmer]]