Vis kilden til Potsdamer Tor

[[Fil:Das Leipziger Tor-GDR-74-55.jpg|miniatyr|Porten omkring år 1740.]]
[[Fil:Berlin Leipziger Tor Friedrich Schinkel AE 59.jpg|miniatyr|[[Karl Friedrich Schinkel]]s planer for ombyggingen av Potsdamer Tor i [[Berlin]], utsyn mot øst mot Leipziger Platz.]]
[[File:Karte berlin akzisemauer.png|thumb|left|Tollmuren rundt Berlin ca 1855, datidens stavemåte.]]
[[Fil:Bundesarchiv_B_145_Bild-P014783,_Berlin,_Leipziger_Platz_und_Leipziger_Straße.jpg|miniatyr|Potsdamer Tor omkring år 1930, utsyn fra [[Potsdamer Platz]] mot [[Leipziger Platz]].]]
'''Potsdamer Tor''' var en byport i [[Berlins tollmur]],<ref>Helmut Zschocke: Die Berliner Akzisemauer – Die vorletzte Mauer der Stadt. Berlin Story Verlag, Berlin 2007, ISBN 978-3-929829-76-1.</ref> opprinnelig bygget i 1734 på stedet der den vestlige enden av [[Leipziger Straße]] i dag ender ved [[Potsdamer Platz]].
==Historie, beskrivelse==
I forbindelse med utvidelsen av byområdet i [[Friedrichstadt]] der det under [[Friedrich Wilhelm I av Preussen]]s regjeringstid ble bygget en tollmur rundt Berlin, som erstattet de gamle renessansens festningsverk. Den opprinnelige porten i barokkstil bestod av to sandsteinssøyler med dekorasjoner i form av søyler og krigstrofeer. Innenfor porten ble det bygget et åttekantet torg, kalt ''Octogon'', den senere [[Leipziger Platz]]. 

Herfra førte hovedveien til Potsdam, den senere [[Alte Potsdamer Straße]], sørvestover. Porten ble lenge kalt ''Neues Leipziger Tor'', for å skille den fra den gamle [[Leipziger Tor]] som lå i området [[Spittelmarkt]] i den østlige ende av Leipziger Straße.

Den eldre barokkporten ble erstattet i 1824 med en ny bygning i nyklassisistisk stil, tegnet av [[Karl Friedrich Schinkel]]. Den nye porten bestod av to motstående tempellignende bygninger med fire søyler mot gaten. Bygningene lå nærmere byen enn den gamle barokkporten. 

På det frilagte området ble det anlagt grønne beplantninger utenfor porten ved det som fikk navnet ''Platz vor dem Potsdamer Thor'' og i 1831 gitt navnet Potsdamer Platz.<ref>[https://books.google.de/books?id=PI1OAAAAYAAJ&printsec=frontcover&hl=de&source=gbs_ViewAPI&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''IX. Thore und Brückenhallen''], Berlin und seine Bauten, Bd. II, s. 136 ff.</ref> Porthusene ble opprinnelig brukt som henholdsvis vakthus og tollhus, og selve porten var en port i et jerngjerde over gaten.

Da tollmuren ble revet i 1867, forble porthusene i statens eie. Det sørlige porthuset, med adressen Leipziger Platz 1, lå i tilknytning til [[Hotel Fürstenhof]] og ble på 1930-tallet brukt som offentlig post-, telegraf- og telefonkontor. Det nordlige porthuset sto foran [[Palast-Hotel]] og huset den tekniske mellomstasjonen for rørposten og telegrafen for området. 

Under [[Andre verdenskrig]] ble porthusene i stor grad ødelagt. Ruinene ble jevnet med jorden i 1961 da [[Berlinmuren]] ble bygget over stedet.

I forbindelse med ombyggingen av området rundt Potsdamer Platz etter [[Berlinmurens fall]] kom det forslag om å gjenoppbygge to moderne porthus på hver side av Leipziger Strasse, tegnet av [[Oswald Mathias Ungers]]. Disse planene ble aldri realisert, og på stedet for porthusene ble det to nedstigninger til Potsdamer Platz' underjordiske jernbanestasjon.

==Referanser==
<references/>
[[Kategori:Porter i Berlin]]
[[Kategori:Mitte]]