Redigerer Postumus

{{Infoboks monark|
 navn= Postumus |
 tittel= Keiser|
 land= [[Det galliske riket]]|
 bilde= Postumus Antoninianus.jpg |
 navn2= Marcus Cassianius Latinius Postumus|
 født= Ukjent|
 fsted= Gallia|
 død= [[269]] |
 dsted= [[Mainz|Mogontiacum]] |
 regjerte= 260-269|
 ektefelle= Ukjent |
 barn= Postumus den yngre |
 foreldre= Ukjent|
}}
'''Marcus Cassianius Latinius Postumus'''<ref>Som keiser: ''Imperator Caesar Marcus Cassianus Latinius Postumus Pius Felix Augustus Germanicus Maximus'' Potter (2004), s. 260</ref> var en [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]] av [[Germanere|germansk]] [[Batavere|batavisk]] opprinnelse. Han var en [[usurpator]] som tok makten fra [[Gallienus]] i [[260]] og opprettet det såkalte [[Det galliske riket|galliske rike]] og ble anerkjent i [[Gallia]], [[Romersk Britannia|Britannia]] og [[Hispania]] inntil han ble myrdet i [[269]].

== Vekst til makten ==
Det er lite som er kjent om Postumus' tidligste år og bakgrunn, men det er antatt at han var av [[batavere]]r<ref>State, Paul F. (2008): ''A Brief History of the Netherlands'', Infobase Publishing, s. 8</ref> av beskjeden bakgrunn som ble forfremmet i hæren og til sist ble løftet opp av keiser [[Valerian]] til posisjonen som keiserlig legat av [[Germania Inferior]].<ref name="Potter, pg. 257">Potter (2004), s. 257</ref>

Ved [[259]] drev Valerian krigføring i øst mot [[Perserriket|perserne]] mens hans sønn og medkeiser Gallienus var urolige over situasjonen ved grensen av Donau.<ref name="Polfer">Polfer (2000), ''Postumus''</ref> Midt i kaoset av en invasjon fra [[frankere]] og [[alamannerne|alamannere]], og forskrekket over nyheten om at Valerian var blitt beseiret og tatt til fange,<ref name="Southern, pg. 79">Southern (2001), s. 79</ref> gjorde hæren i [[Gallia]] opprør og utropte Postumus til keiser.<ref name="Potter, pg. 256" /><ref name="Canduci88">Canduci (2010), s. 88</ref>

Den utløsende faktor var deres seier i [[260]] over en germansk hær av [[juthungere]] som kom tilbake fra [[Italia]] med krigsbytte og fanger, selv om de hadde blitt slått tilbake av Gallienus ved [[Mediolanum]].<ref name="Potter, pg. 256">Potter (2004), s. 256</ref> Under kommando av Postumus og Marcus Simplicinius Genialis knuste den romerske hæren germanerne, og Postumus fordelte det erobrede krigsbyttet ut blant sine soldater.<ref name="Potter, pg. 257" />  Saloninus, på råd fra sin [[pretoriske prefekt]] [[Silvanus (pretorisk prefekt)|Silvanus]] (som hadde koordinert romersk politikk i Gallia sammen med Postumus), krevde at krigsbyttet skulle overleveres til hans residens ved [[Colonia Claudia Ara Agrippinensium]].<ref name="Polfer" /> Rasende over denne ordren, utropte soldatene Postumus til keiser og beleiret og angrep Colonia Claudia Ara Agrippinensium.<ref name="Potter, pg. 257" /> Etter å ha brutt gjennom byens [[forsvarsmur]]er, ble både Silvanus som Saloninus drept,<ref name="Potter, pg. 257" /> skjønt Postumus' tilhengere hevdet senere at det var innfødte gallere som var ansvarlig for mordene.<ref name="Southern, pg. 98">Southern (2001), s. 98</ref> Han reiste senere en [[triumfbue]] for å feire denne seieren.

== Styre ==
[[Fil:Postumus Treves aureus 268 gold 7400g.jpg|thumb|left|[[Aureus]] (gullmynt) av Postumus, 268, [[Trier|Treves]] ([[Trier]]), gull 7.40g.]]
Postumus ble umiddelbart anerkjent som keiser i [[Gallia]] (unntatt for [[Gallia Narbonensis]]),<ref name="Potter, pg. 257" /> de to germanske provinsene,<ref name="Southern, pg. 98" /> og [[Raetia]].<ref name="Polfer" />  Ved [[261]] hadde også [[Romersk Britannia|Britannia]] og [[Hispania]] anerkjent ham som keiser.<ref name="Southern, pg. 98" /> Han etablerte sin hovedstad ved [[Colonia Claudia Ara Agrippinensium]] og fortsatte deretter med å opprette så mye av de tradisjonelle romerske lovmessige og forfatningsmessige strukturene som mulig.<ref name="Southern, pg. 97">Southern (2001), s. 97</ref>  Bortsett fra posisjonen som romerske keiser, tok han også posisjonen som [[Romersk konsul|konsul]] sammen med en kollega, Honoratianus.<ref name="Potter, pg. 260">Potter (2004), s. 260</ref>  Som hans forgjengere som keisere, ble han [[pontifex maximus]] av staten<ref name="Potter, pg. 260" /> og tok [[tribun]]al makt hvert år.<ref name="Southern, pg. 97" />  Han etablerte [[Det romerske senat|senat]]<ref name="Polfer" /><ref name="Canduci88" /> og en [[Pretorianergarden|pretorianergarde]].<ref name="Southern, pg. 98" /> Ved å vurdere hans maktbase, synes det som om de fremste medlemmene av Postumus’ administrasjon var av opprinnelse fra nordlige Gallia, og faktisk ble hele administrasjonen raskt gallisk i sitt vesen.<ref name="Potter, pg. 261">Potter (2004), s. 261.</ref> Både [[Victorinus]] og [[Tetricus I]], viktige medlemmer av regjeringen, kom fra denne regionen.<ref name="Potter, pg. 261" />

Postumus framstilte seg selv som Gallias gjenoppretter (''Restitutor Galliarum'') og den som brakte sikkerhet til provinsene (''Salus Provinciarum'') på noen av de mynter han preget;<ref name="Southern, pg. 98" /> før 10. desember 261 tok han også tittelen ''Germanicus maximus'', en tittel han gjorde krav på etter vellykket å ha forsvart Gallia mot germanske [[barbar]]er.<ref name="Polfer" /> Hans hovedmål i kle seg i [[purpur]], kongefargen, synes å være å forsvare og sikre grensen mot Rhinen og det omliggende området, en oppgave han utførte med kraft, og som han ble beundret for av samtidens forfattere som erklærte at han nettopp hadde gjeninnført den sikkerhet som hadde eksistert tidligere.<ref name="Southern, pg. 98" /> Så suksessfull var han i oppgaven som fredsbevarer at de mynter som ble preget av ham var av bedre kvalitet og med høyere andel edelt metall enn de mynter som ble preget av Gallienus.<ref name="Southern, pg. 118">Southern (2001), s. 118</ref> Etter å ha tilbrakt fire år med presse [[frankere]] ut av Gallia, rekrutterte han frankiske tropper for å slåss mot andre frankere, antagelig spredt innenfor eksisterende romerske hærenheter.<ref>Southern (2001), s. 217</ref>

Det er fortsatt betydelig akademisk diskusjon om hva som var hans endelig mål, om han hadde til hensikt å velte Gallienus og ta makten også i Roma, eller om han var tilfreds med å herske over de vestlige provinsene.<ref name="Southern, pg. 98" /> Helt fra begynnelsen av hans bemektigelse av makten, gjorde Postumus det klart at han ikke hadde noen hensikt å gå mot Roma og at hans prioritet var Gallia.<ref name="Polfer" /> Postumus' maktbase var Gallia og hans hovedanliggende var å forsvare Rhingrensen. Om han marsjerte mot Gallienus, ville han utsette sitt hovedområde for angripende germanske stammer, men også utsatt for andre mulige usurpatorer. Kanskje han håpet å oppnå en form for offisiell anerkjennelse fra Gallienus, men det synes ikke som hans utgangspunkt var å opprette et adskilt «Galliarum imperium».<ref name="Polfer" />

I fire år hadde Gallienus vært for distrahert av germanske invasjoner og av andre usurpatorer i øst for å kunne ha oppmerksomhet til situasjonen for hans nord og vest.<ref name="Potter, pg. 263">Potter (2004), s. 263</ref> Det endret seg i 265 da Gallienus dro ut med en hær for å beseire Postumus.<ref name="Potter, pg. 263" /><ref name="Southern, pg. 100" /> Etter en del suksess innledningsvis, feilet hans første forsøk da Postumus greide å unnslippe fra en vaklende posisjon grunnet uforsiktighet fra Gallienus' kavalerikommandant Aureolus, noe som førte til Aureolus’ degradering og til sist forvisning av Gallienus i 267.<ref name="Southern, pg. 100">Southern (2001), s. 100</ref><ref name="Canduci89">Canduci (2010), s. 89</ref> Et andre forsøk, ledet av Gallienus selv, synes å ha fått militært overtak over Postumus, men mens Gallienus beleiret en by i Gallia (antagelig [[Trier|Augusta Treverorum]]),<ref name="Southern, pg. 100">Southern (2001), s. 100</ref> ble han såret og tvunget til å trekke seg tilbake. Etter hans mislykkede forsøk på å fjerne Postumus ble han opptatt med andre kriser i riket og fikk ikke nye muligheter til å utfordre Postumus igjen.<ref name="Polfer" /> Gallienus klarte uansett å vri kontrollen over [[Raetia]] fra Postumus i løpet av disse årene.<ref name="Southern, pg. 100">Southern (2001), s. 100</ref>

[[Fil:Postumus aureus in a pendant.jpg|thumb|Aureus av Postumus, innenfor en [[pendang]]]]
Ved slutten av [[265]] kunne Postumus' mynter med stolthet annonsere hans serier over Gallienus, og festivalene feiret hans ''[[quinquennalia]] '' inn i det kommende året. Svært lite plaget hans rike i [[267]], men en brå forringelse av myntene i [[268]] indikerer at Postumus må ha møtt økende vanskeligheter internt, noe som resulterte i behovet for å øke utbetalingene til en økende misfornøyd hær.<ref name="Polfer" />

I [[268]] fikk Postumus en gyllen mulighet til å bevege seg mot Gallienus da dennes general Aureolus, som hadde kommandoen av [[Mediolanum]], åpent byttet side og allierte seg med Postumus.<ref name="Potter, pg. 263" /> Byen Mediolanum ([[Milano]]) ville ha vært nødvendig for Postumus om han planla å marsjere mot Roma. Men uansett årsak, greide ikke Postumus å gi støtte til Aureolus som ble beleiret av Gallienus.<ref>Southern (2001), s. 106</ref><ref name="Canduci89" />  Før slutten av sommeren 268 førte hendelsene ved Mediolanum at Gallienus ble myrdet, at Aureolus fikk et nederlag, og at [[Claudius II]] kom på tronen.<ref>Potter, p. 264</ref>  Det utløste også en rekke hendelser som kom til føre til slutten for Postumus’ styre i Gallia.

== Fall ==
Postumus begynte hans femte konsulskap den 1. januar [[269]], men hæren som var misfornøyd med hans beslutning om ikke å marsjere mot Roma for å støtte Aureolus, fremmet en usurpator tidlig i 269.<ref name="Polfer" /> [[Laelianus]], en av Postumus' fremste militære ledere og guvernør for [[Germania Superior]], ble erklært som keiser i [[Mainz|Mogontiacum]] av den lokale garnison og de omliggende troppene ([[Legio XXII Primigenia|Legio XXII ''Primigenia'']]).<ref name="Polfer" /><ref>Potter (2004), s. 265</ref>  Selv om Postumus rask greide å erobre Mogontiacum og drepe Laelianus, var han ikke i stand til å kontrollere sine egne tropper. De vendte seg mot ham og drepte ham. Årsaken skal ha vært at han ikke ville at de skulle få herje og plyndre byen.<ref name="Polfer" /><ref name="Canduci89" /><ref>Aurelius Victor 33.8</ref><ref>Eutropius 9.9.1</ref>

Som følge av Postumus' død, mistet hans rike kontrollen over Britannia og Spania, og de siste levningene av det galliske riket ble arvet av [[Marcus Aurelius Marius]].<ref>Potter (2004), s. 266</ref>

Postumus er listet blant «de tretti tyrannene» i ''[[Historia Augusta]]''. Tradisjonelt har det vært hevdet at hans styre begynte i 259, men moderne historieforskning har kommet til støtte forestillingen at det er mer sannsynlig at han ble keiser sommeren eller høsten 260.<ref name="Polfer" /> I uansett tilfelle, Postumus' styre strakte seg over ti perioder som [[tribun]], hver av dem varte et år, startende fra 10. desember.<ref>Drinkwater (1987), s. 93, 95.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder:
* [[Aurelius Victor]]: [http://www.roman-emperors.org/epitome.htm ''Epitome de Caesaribus'']
* Aurelius Victor: [http://www.thelatinlibrary.com/victor.caes.html#33.8 ''Liber de Caesaribus'']
* [[Eutropius (historiker)|Eutropius]]: [http://www.thelatinlibrary.com/eutropius/eutropius9.shtml#9 ''Brevarium'', Book 9]
* [[Historia Augusta]], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/ Tyranni_XXX*.html ''The Thirty Tyrants'']
* [[Joannes Zonaras]], Compendium of History [https://web.archive.org/web/20080521191250/http://www.ancientsites.com/aw/Post/1049415 extract: Zonaras: Alexander Severus to Diocletian: 222–284]
* [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]], [http://www.tertullian.org/fathers/zosimus01_book1.htm ''Historia Nova'']

;Sekundærkilder:
* Canduci, Alexander (2010): ''Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors'', Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8
* Drinkwater, J. F. (1987): ''The Gallic Empire: Separatism and continuity in the north-western provinces of the Roman Empire, A.D. 260–274'', Franz Steiner Verlag Wiesbaden GMBH, Stuttgart, 1987, ISBN 3-515-04806-5
* Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): ''The Prosopography of the Later Roman Empire, bind I: AD260-395'', Cambridge University Press
* Polfer, Michel (2000): [http://www.roman-emperors.org/postumus.htm «Postumus (A.D. 260-269)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''
* Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay, AD 180-395'', Routledge
* Southern, Pat (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', Routledge

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.wildwinds.com/coins/ric/postumus/i.html Mynter preget av Postumus]

{{Romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keisere av det galliske rike]]
[[Kategori:Dødsfall i 269]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]