Redigerer Posttraumatisk stresslidelse

{{Infoboks sykdom
|  Name            = Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
|  bilde           = PTSD stress brain.gif
|  bildetekst      = Regioner i [[hjerne]]n som påvirkes av PTSD<ref name="NIMH"/>
|  DiseasesDB      = 33846
|  ICD10           = {{ICD10|F|43|1|f|40}}
|  ICD9            = {{ICD9|309.81}}
|  ICDO            = 
|  OMIM            = 
|  MedlinePlus     = 000925
|  eMedicineSubj   = med
|  eMedicineTopic  = 1900
|  MeshID          = D013313
}}
'''Posttraumatisk stresslidelse''' eller '''PTSD'''<ref name="DSM4"/><ref name="Brunet"/> (av [[engelsk språk|eng.]] ''post-traumatic stress disorder'') er en alvorlig [[angstlidelse]] som typisk utvikler seg etter eksponering for store eller langvarige [[Traume|psykiske traumer]].<ref name="surgeon42"/> Dette er typisk hendelser som kan innebære en trussel om egen eller andres død eller tap av fysisk, seksuell eller psykisk integritet. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne til å mestre situasjonen, og som et resultat av dette er PTSD sjeldnere og mer varig enn det man vanligvis ser av akutte [[stress]]reaksjoner.

Diagnostiske symptomer for PTSD omfatter gjenopplevelser av det opprinnelige traumet (eller traumene) gjennom «flashbacks» eller mareritt, unngåelse av stimuli knyttet til traumet, og økt spenningsnivå- for eksempel problemer med søvn, sinne, skvettenhet og [[hyperårvåkenhet]]. Formelle diagnostiske kriterier (både [[DSM-IV]] og [[ICD-10]]) krever at symptomene varer mer enn en måned og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.<ref name="DSM4"/>

==Klassifisering og egenskaper==
Posttraumatisk stresslidelse  er klassifisert som en angstlidelse og kjennetegnes av ubehagelige angst-relaterte opplevelser, atferd og fysiologiske responser som utvikler seg etter eksponering for en psykologisk traumatisk hendelse (noen ganger kan tilstanden utvikles flere måneder etter aktuell hendelse). Symptomene varer lenger enn 30 dager, noe som skiller den fra den mer kortvarige [[akutt stresslidelse]]. Disse vedvarende posttraumatiske stress-symptomene forårsaker betydelige forstyrrelser innen ett eller flere viktige livsområder.<ref>{{Cite book | last = Kaplan | first =HI | coauthors =Sadock, BJ, Grebb, JA | title =Kaplan and Sadock's synopsis of psychiatry: Behavioral sciences, clinical psychiatry, 7th ed. | url = https://archive.org/details/kaplansadockssyn0000kapl | publisher =Williams & Williams | year =1994 | location =Baltimore | pages =[https://archive.org/details/kaplansadockssyn0000kapl/page/606 606]-609 | isbn = }}</ref> Tilstanden kan forløpe på forskjellige måter som for eksempel akutt, kronisk, og forsinket utbrudd.<ref name="surgeon4"/>

==Årsaker==
===Psykologiske traumer===
PTSD er antatt å være forårsaket av enten [[Traume|fysiske traumer]] eller [[Traume|psykiske traumer]], eller som oftest en kombinasjon av begge deler.<ref name="DSM4"/> Mulige kilder til traumer omfatter å oppleve eller å være vitne til fysiske, følelsesmessige eller [[seksuelle overgrep]] i barndommen eller i voksen alder.<ref name="DSM4"/> I tillegg kan det å oppleve eller å være vitne til en hendelse som oppfattes som livstruende, resultere i PTSD. Eksempler på dette kan være fysiske [[overgrep]], voksne opplevelser av seksuelle overfall, ulykker, narkotikaavhengighet, sykdommer, medisinske komplikasjoner, [[krig]] eller katastrofer. 

Typiske traumatiske hendelser som kan forårsake PTSD kan være voldelige overfall, kidnapping, seksuelle overgrep, tortur, være gissel eller krigsfange, oppleve en katastrofe, trafikkulykker eller å få en diagnose på en livstruende sykdom.<ref name="DSM4"/> Barn og voksne kan utvikle PTSD-symptomer ved å oppleve [[mobbing]].<ref>{{cite journal |last=Kelleher |first=I.  |coauthors=Harley, M.;   Lynch, F.; Arseneault, L.; Fitzpatrick, C.; Cannon, M. |year=2008 |month=Nov |title=Associations between childhood trauma, bullying and psychotic symptoms among a school-based adolescent sample |journal=Br J Psychiatry |volume=193 |issue=5 |pages=378–82 |pmid=18978317 |doi=10.1192/bjp.bp.108.049536}}</ref>
Foreløpige undersøkelser tyder på at overgrep hos barn kan virke sammen med mutasjoner i et stress-relatert gen som øker risikoen for å utvikle PTSD som voksne.<ref>{{cite journal |last=Binder, MD. PhD |first=E. B.  |coauthors=Bradley, PhD, R. G.;   Liu, PhD, W.; Epstein, PhD, M.; Deveau, BS, T.; Mercer, MPH, K.; Tang, MD, PhD, Y; Gillespie, MD, PhD, C.; Heim, PhD, C; Nemeroff, MD, C. ; Schwartz, MD, A.; Cubells, MD, PhD, J.; Ressler, MD, PhD, K. |year=2008 |month=March 19 |title=Association of FKBP5 Polymorphisms and Childhood Abuse With Risk of Posttraumatic Stress Disorder Symptoms in Adults |journal=JAMA |volume=299 |issue=11 |pages=1291–1305 |url=http://jama.ama-assn.org/cgi/content/short/299/11/1291 |accessdate= 2008-03-31 |doi=10.1001/jama.299.11.1291 |pmid=18349090 |pmc=2441757}}</ref><ref>{{cite article|url=http://www.medpagetoday.com/Genetics/GeneticTesting/dh/8824  |title=Genes May Affect Lifelong Impact of Child Abuse |author=Peggy Peck, Executive Editor |publisher=MedPage Today |date=2008-03-09}}</ref><ref>{{cite article|url=http://sciencenow.sciencemag.org/cgi/content/full/2008/318/2?etoc   |title=Seeds of PTSD Planted in Childhood  |author=Constance Holden|publisher=ScienceNOW Daily News |date=2008-03-18}}</ref>

Flere studier viser at foreldres PTSD og andre posttraumatiske forstyrrelser hos foreldre kan, til tross for at de gjør så godt de kan, forstyrre deres responser til barnet og disse barnas reaksjoner på traumer.<ref>[[Daniel Schechter, Susan Coates,]] et al. (2008). Distorted maternal mental representations and atypical behavior in a clinical sample of violence-exposed mothers and their toddlers. Journal of Trauma and Dissociation , 9(2), 123-149.</ref><ref>[[Schechter DS,]] ''et al.''  (2007). Caregiver traumatization adversely impacts young children’s mental representations of self and others. Attachment &#x26; Human Development, 9(3), 187-20.</ref> Foreldre med voldsrelatert PTSD kan for eksempel utilsiktet utsette sine barn for utviklingsmessig upassende voldelige medier på grunn av sine egne behov for å mestre sin egen emosjonelle dysregulering.<ref>Schechter DS, Gross A, Willheim E, McCaw J, Turner JB, Myers MM, Zeanah CH, Gleason MM (2009). Is maternal PTSD associated with greater exposure of very young children to violent media? Journal of Traumatic Stress,22(6):658-62.</ref>

===Nevroendokrinologi===
PTSD-symptomer kan skapes ved en traumatisk hendelse som forårsaker en overaktiv adrenalinrespons, noe som skaper dype nevrologiske mønstre i hjernen. Disse mønstrene kan vedvare lenge etter hendelsen som utløste frykten er over, og på denne måten gjøre en person hypersensitiv til framtidige engstelige situasjoner.<ref name="secret"/> 

PTSD viser [[biokjemiske]] forandringer i hjernen og kroppen som skiller seg fra andre psykiske lidelser som depresjon. Individer diagnostisert med PTSD reagerer sterkere på en [[deksametason undertrykkelsestest]] enn personer med depresjonsdiagnose.<ref>{{cite journal |author=Yehuda R, Halligan SL, Golier JA, Grossman R, Bierer LM |title=Effects of trauma exposure on the cortisol response to dexamethasone administration in PTSD and major depressive disorder |url=https://archive.org/details/sim_psychoneuroendocrinology_2004-04_29_3/page/389 |journal=Psychoneuroendocrinology |volume=29 |issue=3 |pages=389–404 |year=2004 |pmid=14644068 |doi=10.1016/S0306-4530(03)00052-0}}</ref><ref>{{cite journal |author=Yehuda R, Halligan SL, Grossman R, Golier JA, Wong C |title=The cortisol and glucocorticoid receptor response to low dose dexamethasone administration in aging combat veterans and holocaust survivors with and without posttraumatic stress disorder |url=https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2002-09-01_52_5/page/n26 |journal=Biol Psychiatry |volume=52 |issue=5 |pages=393–403 |year=2002 |pmid=12242055 |doi=10.1016/S0006-3223(02)01357-4}}</ref>

I tillegg vil de fleste med PTSD også vise en lav sekresjon av [[kortisol]] og høy utskillelse av [[katekolaminer]] i [[urin]], med en [[noradrenalin]] / kortisol- ratio som følgelig er høyere enn tilsvarende hos ikke-diagnostiserte individer.<ref>{{cite journal |author=Mason JW, Giller EL, Kosten TR, Harkness L |title=Elevation of urinary norepinephrine/cortisol ratio in posttraumatic stress disorder |journal=J Nerv Ment Dis |volume=176 |issue=8 |pages=498–502 |year=1988 |pmid=3404142 |doi=10.1097/00005053-198808000-00008}}</ref> Dette er i kontrast til den normative [[fight-or-flight]] responsen, hvor både katekolamin- og kortisol- nivåer er forhøyet etter eksponering for en stressor.<ref>[38] ^ Bohnen N, Nicolson N, Sulon J, Jolles J. Coping style, trait anxiety and cortisol reactivity during mental stress. J Psychosom Res. 1991; 35 (2-3) :141-7..PMID 2046048</ref>

Nivåer av katekolaminer i hjernen er lave,<ref>{{cite journal |author=Geracioti TD Jr, Baker DG, Ekhator NN, West SA, Hill KK, Bruce AB, Schmidt D, Rounds-Kugler B, Yehuda R, Keck PE Jr, Kasckow JW |title=CSF norepinephrine concentrations in posttraumatic stress disorder |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2001-08_158_8/page/1227 |journal=Am J Psychiatry |volume=158 |issue=8 |pages=1227–1230 |year=2001 |pmid=11481155 |doi=10.1176/appi.ajp.158.8.1227}}</ref> og konsentrasjoner av [[kortikotropin-frigjørende faktor]] (CRF) er høye.<ref>{{cite journal |author=Sautter FJ, Bisette G, Wiley J, Manguno-Mire G, Schoenbachler B, Myers L, Johnson JE, Cerbone A, Malaspina D |title=Corticotropin-releasing factor in posttraumatic stress disorder with secondary psychotic symptoms, nonpsychotic PTSD, and healthy control subjects |url=https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2003-12-15_54_12/page/n91 |journal=Biol Psychiatry |volume=54 |issue=12 |pages=1382–8 |year=2003 |pmid=14675802 |doi=10.1016/S0006-3223(03)00571-7}}</ref><ref>{{cite journal |author=de Kloet CS, Vermetten E, Geuze E, Lentjes EG, Heijnen CJ, Stalla GK, Westenberg HG |title=Elevated plasma corticotrophin-releasing hormone levels in veterans with posttraumatic stress disorder |journal=Prog Brain Res |volume=167 |issue= |pages=287–91 |year=2008 |pmid=18037027 |doi=10.1016/S0079-6123(07)67025-3}}</ref> Sammen tyder disse funnene på abnormitet i hypothalamus-hypofyse-binyrebark-aksen ([[HPA- aksen]]).

Enkelte forskere har knyttet responsen på stress ved PTSD med langvarig eksponering for høye nivåer av [[noradrenalin]] og lave nivåer av kortisol, et mønster som er assosiert med bedre [[læring]] hos dyr. {{Trenger referanse|date=juni 2008}} Å oversette denne reaksjonen til menneskelige forhold gir en patofysiologisk forklaring på PTSD som en mistilpasset læringsvei til fryktresponsen ved en overfølsom, hyperaktiv og hyperresponsiv HPA-akse.<ref>{{cite journal |author=Yehuda R |title=Clinical relevance of biologic findings in PTSD |url=https://archive.org/details/sim_psychiatric-quarterly_summer-2002_73_2/page/123 |journal=Psychiatr Q |volume=73 |issue=2 |pages=123–33 |year=2002 |pmid=12025720| doi = 10.1023/A:1015055711424}}</ref>

Lave kortisolnivåer kan predisponere enkeltpersoner for PTSD: Etter krigestraumer hadde svenske soldater som tjenestegjorde i [[Bosnia-Hercegovina]] med lave nivåer av kortisol i spytt før tjenesten, en høyere risiko for å reagere med PTSD-symptomer etter krigstraumer, enn soldater med normale kortisolnivåer i spytt før tjenesten.<ref>{{cite journal |author=Aardal-Eriksson E, Eriksson TE, Thorell LH |title=Salivary cortisol, posttraumatic stress symptoms, and general health in the acute phase and during 9-month follow-up |url=https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2001-12-15_50_12/page/n71 |journal=Biol. Psychiatry |volume=50 |issue=12 |pages=986–93 |year=2001 |pmid=11750895| doi = 10.1016/S0006-3223(01)01253-7}}</ref> Siden kortisol vanligvis er viktig i å gjenopprette [[homeostase]] etter stressrespons, er det antatt at traumeoverlevere med lavt kortisolnivå opplever en mer langvarig og mer plagsom stressrespons, noe som kan legge grunnlaget for å utvikle PTSD.

Det er imidlertid stor uenighet i medisinske miljøer om nevrobiologiens betydning for PTSD. En gjennomgang av eksisterende studier om dette temaet viste ingen klar sammenheng mellom kortisolnivåer og PTSD. Bare et lite flertall av studiene har funnet en nedgang i kortisolnivåer, mens andre ikke har funnet noen effekt eller til og med en økning.<ref>{{cite journal | author =Lindley SE, Carlson EB, Benoit M |title=Basal and dexamethasone suppressed salivary cortisol concentrations in a community sample of patients with posttraumatic stress disorder | url =https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2004-05-01_55_9/page/n87 |journal=Biol. Psychiatry |volume=55 |issue=9 |pages=940–5 |year=2004 |pmid=15110738 |doi=10.1016/j.biopsych.2003.12.021}}</ref>

===Nevroanatomi===
Det er blitt identifisert tre områder i hjernen hvis funksjon kan bli forandret ved PTSD: [[prefrontal cortex]], [[amygdala]] og [[hippocampus]]. Mye av denne forskningen som er gjennomført har benyttet ofre for PTSD fra Vietnamkrigen.  En studie av Gurvits et al. viste at veteraner fra Vietnam-krigen med PTSD hadde en 20 % reduksjon i volum på hippocampus, sammenlignet med veteraner som ikke hadde PTSD.<ref>Carlson, Neil R. (2007). Physiology of Behavior (9 ed.).  Pearson Education, Inc.</ref> Dette funnet kunne ikke bli replikert hos kroniske PTSD-pasienter som ble traumatisert i en flyulykke i 1988 (Ramstein, Tyskland).<ref name="Jatzko"/><ref>http://dbm.neuro.uni-jena.de/pdf-files/Jatzko-JAD06.pdf</ref>

I menneskestudier har amygdala vist seg å være sterkt involvert i dannelsen av emosjonelle minner, spesielt frykt-relaterte minner. Nevrologiske billedstudier på mennesker har avdekket både morfologiske og funksjonelle aspekter ved PTSD. {{Trenger referanse|date=mai 2010}}  

===Genetikk===
Det er dokumentert at mottakelighet for PTSD er arvelig. For tvillingpar som var utsatt for kamper i Vietnam var det økt risiko for PTSD hos ko-tvilling dersom en enegget tvilling utviklet PTSD sammenliknet med risikoen for ko-tvilling hvor toegget tvilling utviklet PTSD.<ref>{{cite journal |author=True WR, Rice J, Eisen SA, ''et al.'' |title=A twin study of genetic and environmental contributions to liability for posttraumatic stress symptoms |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=50 |issue=4 |pages=257–64 |year=1993 |pmid=8466386 |doi=}}</ref>

===Risiko- og beskyttende faktorer for utvikling av PTSD ===
Selv om de fleste mennesker (50-90 %) opplever traumer i løpet av et helt liv,<ref name="Kessler95"/><ref>{{cite journal |author=Breslau N, Kessler RC, Chilcoat HD, Schultz LR, Davis GC, Andreski P |title=Trauma and posttraumatic stress disorder in the community: the 1996 Detroit Area Survey of Trauma |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=55 |issue=7 |pages=626–32 |year=1998 |month=July |pmid=9672053 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9672053 |doi=10.1001/archpsyc.55.7.626 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> utvikler  bare ca. 8 % full PTSD.<ref name="Kessler95"/> Sårbarheten for PTSD stammer antagelig fra et samspill mellom biologiske faktorer, tidlige utviklingsopplevelser og traumers alvorlighetsgrad. 

Modeller som skal predikere PTSD, har gjennomgående funnet at barndomstraumer, kronisk motgang, og familiære stressfaktorer øker risiko for PTSD, samt risiko for biologiske markører av risiko for PTSD etter en traumatisk hendelse i voksen alder.<ref>{{cite journal |author=Koenen KC, Moffitt TE, Poulton R, Martin J, Caspi A |title=Early childhood factors associated with the development of post-traumatic stress disorder: results from a longitudinal birth cohort |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2007-02_37_2/page/n22 |journal=Psychol Med |volume=37 |issue=2 |pages=181–92 |year=2007 |month=February |pmid=17052377 |pmc=2254221 |doi=10.1017/S0033291706009019 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Lapp KG, Bosworth HB, Strauss JL, ''et al.'' |title=Lifetime sexual and physical victimization among male veterans with combat-related post-traumatic stress disorder |url=https://archive.org/details/sim_military-medicine_2005-09_170_9/page/787 |journal=Mil Med |volume=170 |issue=9 |pages=787–90 |year=2005 |month=September |pmid=16261985 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Otte C, Neylan TC, Pole N, ''et al.'' |title=Association between childhood trauma and catecholamine response to psychological stress in police academy recruits |url=https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2005-01-01_57_1/page/n40 |journal=Biol. Psychiatry |volume=57 |issue=1 |pages=27–32 |year=2005 |month=January |pmid=15607297 |doi=10.1016/j.biopsych.2004.10.009 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Resnick HS, Yehuda R, Pitman RK, Foy DW |title=Effect of previous trauma on acute plasma cortisol level following rape |journal=Am J Psychiatry |volume=152 |issue=11 |pages=1675–7 |year=1995 |month=November |pmid=7485635 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=7485635}}</ref> Denne effekten av barndomstraumer, som ikke er godt forstått, kan være en markør for både traumatiske opplevelser og tilknytningsproblemer.<ref>{{cite journal |author=Laor N, Wolmer L, Mayes LC, ''et al.'' |title=Israeli preschoolers under Scud missile attacks. A developmental perspective on risk-modifying factors |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=53 |issue=5 |pages=416–23 |year=1996 |month=May |pmid=8624185 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Laor N, Wolmer L, Mayes LC, Gershon A, Weizman R, Cohen DJ |title=Israeli preschool children under Scuds: a 30-month follow-up |journal=J Am Acad Child Adolesc Psychiatry |volume=36 |issue=3 |pages=349–56 |year=1997 |month=March |pmid=9055515 |url=http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?issn=0890-8567&volume=36&issue=3&spage=349 |doi=10.1097/00004583-199703000-00013}}</ref> Nærhet til, varighet og alvorlighetsgrad av traumer har også betydning, og menneskeskapte intensjonelle traumer fører til mere problemer enn upersonlige traumer.<ref>[97] ^ Janoff-Bulman R: Shattered Assumptions: Toward a New Psychology of Trauma. New York: Free Press, 1992.</ref> 

====Fosterhjem====
I "Casey Family Northwest Alumni"-studien, fant man at frekvensen av PTSD hos voksne som var i [[fosterhjem]] ett år i alderen 14-18 var høyere enn hos krigsveteraner som var eksponert for kamper. Opptil 25 prosent av de i studien oppfylte de diagnostiske kriteriene for PTSD sammenliknet med 12-13 prosent av veteraner fra Irak-krigen, 15 prosent av krigsveteraner fra Vietnam, og 4 prosent i den generelle befolkningen. Tilfriskningsraten for de som hadde vært i fosterhjem var 28,2 % i motsetning til 47 % i den generelle befolkningen.<ref>{{Cite press release
 |title       = Former Foster Children in Oregon and Washington Suffer Posttraumatic Stress Disorder at Twice the Rate of U.S War Veterans
 |publisher   = Casey Family Programs, Harvard Medical School
 |date        = 2005-04-05
 |url         = http://www.jimcaseyyouth.org/docs/nwa_release.pdf
 |accessdate  = 2010-03-23
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20070221122245/http://www.jimcaseyyouth.org/docs/nwa_release.pdf
 |archivedate = 2007-02-21
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2010-03-23
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20070221122245/http://www.jimcaseyyouth.org/docs/nwa_release.pdf
 |arkivdato   = 2007-02-21
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.jimcaseyyouth.org/docs/nwa_release.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkiv-dato=2007-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070221122245/http://www.jimcaseyyouth.org/docs/nwa_release.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web | last = Casey Family Programs | title = Assessing the Effects of Foster Care: Mental Health Outcomes from the Casey National Alumni Study | year = 2005 | url = http://www.casey.org/Resources/Publications/pdf/CaseyNationalAlumniStudy_MentalHealth.pdf | postscript = <!--None--> | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20100918223914/http://casey.org/Resources/Publications/pdf/CaseyNationalAlumniStudy_MentalHealth.pdf | archivedate = 2010-09-18 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2010-08-29 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20100918223914/http://casey.org/Resources/Publications/pdf/CaseyNationalAlumniStudy_MentalHealth.pdf | arkivdato = 2010-09-18 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.casey.org/Resources/Publications/pdf/CaseyNationalAlumniStudy_MentalHealth.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkiv-dato=2010-09-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100918223914/http://www.casey.org/Resources/Publications/pdf/CaseyNationalAlumniStudy_MentalHealth.pdf |url-status=yes }}</ref>

==Diagnostikk==
===Kriterier===
De diagnostiske kriteriene for PTSD, fastsatt i diagnosesystemet ''[[DSM-IV]]''  kan oppsummeres som: <ref name="DSM4" /><ref>{{cite web |url=http://www.nimh.nih.gov/health/publications/post-traumatic-stress-disorder-ptsd/what-are-the-symptoms-of-ptsd.shtml |title=NIMH · What are the symptoms of PTSD? |format= |work=[[National Institute of Mental Health]] |accessdate= |archive-date=2010-07-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100726171225/http://www.nimh.nih.gov/health/publications/post-traumatic-stress-disorder-ptsd/what-are-the-symptoms-of-ptsd.shtml |url-status=yes }}</ref>

====A: Eksponering for en traumatisk hendelse====
Dette må ha involvert både (a) tap av "fysisk integritet", eller fare for alvorlig skade eller død for deg selv eller andre, og (b) en intens negativ emosjonell respons.  

====B: Vedvarende gjenopplevelser====
Ett eller flere av følgende forhold må være til stede hos personen: [[flashback]]-minner, tilbakevendende ubehagelige drømmer, subjektive gjenopplevelser av den traumatiske hendelsen (eller hendelsene) eller intense negative psykologiske eller fysiologiske responser på objektive eller subjektive påminnelser om den traumatiske hendelsen (eller hendelsene).

====C: Vedvarende unngåelse og følelsesmessig nummenhet====
Dette innebærer et tilstrekkelig nivå av:
* unngåelse av stimuli knyttet til traumet, for eksempel visse tanker eller følelser, eller å snakke om hendelsen 
* unngåelse av atferd, steder, eller mennesker som kan føre til plagsomme minner
* manglende evne til å huske store deler av traumet eller traumene, eller redusert engasjement innen viktige aktiviteter i livet
* redusert kapasitet (ned til fullstendig manglende evne) til å føle visse følelser;
* en forventning om at ens egen fremtid vil være begrenset på måter som ikke er normalt for andre mennesker.

====D: Vedvarende symptomer på økt aktivering som ikke var tilstede tidligere====
Dette er fysiologiske symptomer som for eksempel problemer med søvn, problemer med sinne, konsentrasjon, eller [[hyperårvåkenhet]].

====E: Varighet av symptomer i mer enn 1 måned====
Hvis alle andre kriterier er til stede, men 30 dager ikke har gått siden den traumatiske hendelsen, vil personen bli diagnostisert med [[akutt stresslidelse]].

====F: Signifikant funksjonsfall====
Symptomene som rapporteres må føre til klinisk betydelig ubehag eller svekkelse innen store livsområder som sosiale relasjoner, yrkesmessige aktiviteter, eller andre viktige områder for funksjonsnivå.<ref>{{Cite book| last =American Psychiatric Association| title =Diagnostic and statistical manual of mental disorders, quick reference| publisher =American Psychiatric Association| year =1994| location =Washington, D.C.| page =211| isbn =0-89042-063-7 }}
</ref>

====Bedømning av symptomer====
Ulike skalaer finnes for å måle alvorlighetsgrad og frekvens av PTSD-symptomer.<ref>{{cite journal |author=Blake DD, Weathers FW, Nagy LM, ''et al.'' |title=The development of a Clinician-Administered PTSD Scale |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-traumatic-stress_1995-01_8_1/page/75 |journal=J Trauma Stress |volume=8 |issue=1 |pages=75–90 |year=1995 |month=January |pmid=7712061 |doi=10.1002/jts.2490080106 }}</ref><ref>[121] ^ Foa E: The Post Traumatic Diagnostic Scale Manual. Minneapolis, NCS 1995.</ref>

==Forebygging==
[[Fil:Vietnam War Memorial Washington DC Maya Lin.jpg|thumb|200px|[[Vietnam Veterans Memorial]], [[Washington, D.C.]]]]
I nyere historie har katastrofer (som har oppstått med eller uten menneskelig innblanding) forårsaket PTSD hos mange overlevende og hos redningspersonell som har vært knyttet til disse katastrofene.  I dag gir hjelpearbeidere fra organisasjoner som [[Røde Kors]] og [[Frelsesarmeen]] veiledning etter større katastrofer som en del av sine vanlige prosedyrer for å forebygge og dempe alvorlige tilfeller av post-traumatisk stress lidelse. {{Trenger referanse|date=november 2009}} Innen fagmiljøer har det vært usikkerhet omkring hvor effektive slike forebyggingstiltak er i forhold til utvikling av PTSD.

==Behandling==
===Forebygging og tidlig intervensjon ===
Man har funnet beskjedne fordeler ved tidlig tilgang til kognitiv atferdsterapi, samt fra enkelte medisiner som [[propranolol]].<ref>{{cite journal |author=Feldner MT, Monson CM, Friedman MJ |title=A critical analysis of approaches to targeted PTSD prevention: current status and theoretically derived future directions |url=https://archive.org/details/sim_behavior-modification_2007-01_31_1/page/80 |journal=Behav Modif |volume=31 |issue=1 |pages=80–116 |year=2007 |pmid=17179532 |doi=10.1177/0145445506295057}}</ref> Stressmestring etter kritisk hendelse har også blitt foreslått som et middel for å hindre utvikling PTSD, men studier antyder usikre effekter<ref>{{cite journal|title=Disaster-related post-traumatic stress in police officers: A field study of the impact of debriefing |journal=Stress Medicine |volume=14 |issue=3 |pages=143–8 |last=Carlier |first=IVE |coauthors=Lamberts RD; van Uchelen AJ; Gersons BPR |year=1998 |url=http://doi.apa.org/?uid=1998-10258-001 |doi=10.1002/(SICI)1099-1700(199807)14:3<143::AID-SMI770>3.0.CO;2-S }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{cite journal |author=Mayou RA, Ehlers A, Hobbs M |title=Psychological debriefing for road traffic accident victims. Three-year follow-up of a randomised controlled trial |journal=Br J Psychiatry |volume=176 |issue= |pages=589–93 |year=2000 |pmid=10974967| doi = 10.1192/bjp.176.6.589}}</ref> og senere studier både bekreftet skadelig virkning og klarte ikke å påvise noen fordeler. {{Trenger referanse|date=juni 2009}}

===Psykoterapeutiske intervensjoner===
Mange former for [[psykoterapi]]<ref name="foa1997"/> har blitt tatt i bruk for traume-relaterte problemer som PTSD. Grunnleggende rådgivning er felles for mange behandlingstiltak ved PTSD og omfatter undervisning (psykoedukasjon) og tilbud om trygghet og støtte.<ref name="foa1997" />

Psykoterapiene med best effekt inkluderer kognitiv atferdsterapi, varianter av eksponeringsterapi, varianter av kognitiv terapi, øyebevegelse desensitivisering og reprosessering ([[EMDR]]), og kombinasjoner av disse behandlingsformene.<ref>Cahill, SP, og Foa, EB (2004). A glass half empty or half full? Where we are and directions for future research in the treatment of PTSD. In S. Taylor (ed.), Advances in the Treatment of Posttraumatic Stress Disorder: Cognitive-behavioral perspectives (pp. 267-313) New York: Springer.</ref><ref>{{cite journal |author=Brom D, Kleber RJ, Defares PB |title=Brief psychotherapy for posttraumatic stress disorders |journal=J Consult Clin Psychol |volume=57 |issue=5 |pages=607–12 |year=1989 |month=October |pmid=2571625 |url=http://content.apa.org/journals/ccp/57/5/607 |doi=10.1037/0022-006X.57.5.607}}</ref>

''[[British Journal of Psychiatry]]''  har anbefalt EMDR eller traume-spesifikk [[kognitiv atferdsterapi]] som førstevalg av behandling for traumeofre.<ref name="pmid17267924"/> En [[Meta-analyse | meta-analytisk]] sammenligning av EMDR og kognitiv atferdsterapi fant ingen forskjeller når det gjelder effektivitet i behandlingen av PTSD.<ref>{{cite journal |author=Seidler GH, Wagner FE |title=Comparing the efficacy of EMDR and trauma-focused cognitive-behavioral therapy in the treatment of PTSD: a meta-analytic study |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_2006-11_36_11/page/1515 |journal=Psychol Med |volume=36 |issue=11 |pages=1515–22 |year=2006 |pmid=16740177 |doi=10.1017/S0033291706007963}}</ref>

====Kognitiv atferdsterapi====
[[Kognitiv atferdsterapi]] (CBT) forsøker å endre mønstre for tenkning og / eller atferd som bidrar til og opprettholder et traumeoffers negative følelser, og på denne måten endre måten de føler og handler på. Pasientene lærer å identifisere tanker som gjør dem redde eller urolige, og erstatte disse med mindre plagsomme tanker. Et av målene er å forstå hvordan visse tanker om traumer fører til stress og gjør symptomene verre. 

====Øyebevegelse desensitivisering og reprosessering (EMDR)====
[[Øyebevegelse, desensitivisering og reprosessering]] (EMDR) er en spesielt målrettet behandling for PTSD.<ref name="emdr1"/> Basert på dokumentasjon fra kontrollert forskning har [[American Psychiatric Association]]<ref>{{cite web | url = http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 | year = 2004 | title = Practice Guideline for the treatment of patients with acute stress disorder and posttraumatic stress disorder | location = Arlington, VA | publisher = [[American Psychiatric Association]] | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2010-08-29 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20061001152012/http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 | arkivdato = 2006-10-01 | url-status=død | accessdate = 2010-08-29 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20061001152012/http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 | url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkiv-dato=2006-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061001152012/http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?doc_id=5954 |url-status=yes }}</ref> og USAs "Department of Veterans Affairs" og "Department of Defense"<ref>{{cite book |publisher=[[United States Department of Veterans Affairs|Department of Veteran Affairs]] & [[United States Department of Defense]] |year=2004 |title=VA/DoD clinical practice guideline for the management of post-traumatic stress |place=Washington, DC |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080629095323/http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |archivedate=2008-06-29 |url=http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |date= |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080629095323/http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |arkivdato=2008-06-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkiv-dato=2008-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080629095323/http://www.oqp.med.va.gov/cpg/PTSD/PTSD_cpg/frameset.htm |url-status=yes }}</ref> plassert EMDR i den høyeste kategorien for behandlingseffektivitet og forskningsstøtte for behandling av traumer. Flere internasjonale organer har gjort lignende anbefalinger.<ref>''Se'' 
* {{cite book | publisher = ACPTMH | year = 2007 | title = Australian guidelines for the treatment of adults with acute stress disorder and post traumatic stress disorder | place = Melbourne, Victoria | url = http://www.acpmh.unimelb.edu.au/resources/resources-guidelines.html | isbn = 9780975224663 | access-date = 2010-08-29 | archive-date = 2010-09-30 | archive-url = https://web.archive.org/web/20100930235500/http://www.acpmh.unimelb.edu.au/resources/resources-guidelines.html#1 }}
* {{cite web | publisher = [[National Institute for Health and Clinical Excellence]] | title = Post traumatic stress disorder (PTSD): The management of adults and children in primary and secondary care | location = London | year = 2005 | url = http://www.nice.org.uk/guidance/index.jsp?action=byID&r=true&o=10966 | access-date = 2010-08-29 | archive-date = 2007-12-19 | archive-url = https://web.archive.org/web/20071219114851/http://www.nice.org.uk/guidance/index.jsp?action=byID&r=true&o=10966 | url-status = yes }}
* {{ cite book | author = Dutch National Steering Committee Guidelines Mental Health and Care | title = Guidelines for the diagnosis treatment and management of adult clients with an anxiety disorder | location = Utrecht, Netherlands | publisher = The Dutch Institute for Healthcare Improvement (CBO)}}
* {{cite book | last = Foa | first = EB | last2 = Keane | first2 = TM | last3 = Friedman | first3 = MJ | title = Effective treatments for PTSD: Practice guidelines of the International Society for Traumatic Stress Studies | location = New York | publisher = [[Guilford Press]] | year = 2000 | url = http://books.google.com/?id=MFyEg007YEIC&printsec=frontcover#v=onepage&q= | isbn = 1606230018 }}
* {{cite book | last = Bleich | first = A | last2 = Kolter | first2 = M | last3 = Kutz | first3 = E | last4 = Shaley | first4 = A | title = Guidelines for the assessment and professional intervention with terror victims in the hospital and the community | location = Jerusalem, Israel | year = 2002 |publisher = Israeli National Council for Mental Health }}
* {{cite book | author = United Kingdom Department of Health | title = Treatment choice in psychological therapies and counseling evidence based on clinical practice guideline | place = London | year = 2001 | url = http://www.dh.gov.uk/en/Publicationsandstatistics/Publications/PublicationsPolicyAndGuidance/DH_4007323 }}</ref> Noen forskere tror ikke lenger at øyebevegelser bidrar til tilfriskningen, men foreslår i stedet at gjennomgangen av og engasjementet med traumeminner, prosessering av kognisjoner, og øvelse på mestringsferdigheter er de psykoterapeutisk effektive komponentene i prosedyren ved EMDR.<ref name="Aust"/>

====Eksponeringsterapi====
Eksponeringsterapi innebærer å hjelpe traumeoverlevere med å gjenoppleve plagsomme traumerelaterte minner for å legge til rette for habituering og vellykket emosjonell bearbeiding av traumeminnet. De fleste programmer med eksponeringsterapi inkluderer både imaginal konfrontasjon med traumatiske minner og ekte eksponering for traumepåminnelser. Faktisk har suksessraten til eksponeringsbasert terapi vært så sterk at det har reist spørsmålet om eksponering er en nødvendig ingrediens i behandling av PTSD.<ref name="JosephGray2008"/> Noen organisasjoner har sluttet seg til behovet for eksponering.<ref>{{cite journal |author=Ursano RJ, Bell C, Eth S, ''et al.'' |title=Practice guideline for the treatment of patients with acute stress disorder and posttraumatic stress disorder |journal=Am J Psychiatry |volume=161 |issue=11 Suppl |pages=3–31 |year=2004 |month=November |pmid=15617511 |doi=10.1176/appi.ajp.161.1.3 }}</ref><ref>[204] ^ Committee on Treatment of Posttraumatic Stress Disorder, Institute of Medicine: Treatment of Posttraumatic Stress Disorder: An Assessment of the Evidence. Washington, DC: National Academies Press, 2008 ISBN 0-309-10926-4.</ref>

====Interpersonlig psykoterapi====
Andre tilnærminger, særlig de som involverer sosial støtte, kan også være viktige.<ref name=Brewin/><ref name="Ozer"/> En åpen studie med interpersonlig psykoterapi<ref>[208] ^ Weissman MM, Markowitz JC, Klerman GL: Clinician’s Quick Guide to Interpersonal Psychotherapy. New York: Oxford University Press, 2007.</ref> rapporterte høy forekomst av lettelse av PTSD-symptomer uten bruk av eksponering.<ref>{{cite journal |author=Bleiberg KL, Markowitz JC |title=A pilot study of interpersonal psychotherapy for posttraumatic stress disorder |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2005-01_162_1/page/181 |journal=Am J Psychiatry |volume=162 |issue=1 |pages=181–3 |year=2005 |month=January |pmid=15625219 |doi=10.1176/appi.ajp.162.1.181 }}</ref>

===Medisinering===
====Symptomforebygging: potensielt nyttige medisiner====
Noen medikamenter har vist nytte i å forebygge PTSD eller i å redusere forekomsten da de har blitt gitt i nærheten av en traumatisk hendelse. Disse medikamenter inkluderer:

'''[[Sympatikushemmer]]e.'''  Anekdotiske rapporter om virkning ved å bruke [[klonidin]] ("Catapresan") for å redusere traumatiske stress symptomer<ref>{{Cite journal | last = Khoshnu | first = E | title = Clonidine for Treatment of PTSD | journal = Clinical Psychiatry News | volume = 34 | issue = 10 | page = 22 | date = oktober 2006 | url = http://www.clinicalpsychiatrynews.com/article/S0270-6644%2806%2971796-9/fulltext | accessdate = 9. februar 2010 }}{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> tyder på at det kan ha nytte i å forebygge PTSD.

'''Beta-blokkere'''  [[Propranolol]] ("Inderal») kan på samme måte som klonidin være nyttige dersom det er betydelige symptomer på "over-aktivering". Disse kan hemme dannelsen av traumatiske minner ved å blokkere adrenalins effekter på [[amygdala]].<ref name="pmid11822998"/>

'''[[Glukokortikoid]]er.'''  Det finnes dokumentasjon som tyder på at administrering av [[glukokortikoid]]er umiddelbart etter en traumatisk opplevelse kan hindre PTSD. Flere studier har vist at personer som mottar høye doser [[hydrokortison]] for behandling av [[septisk sjokk]], eller etter operasjonen, har en lavere forekomst av og færre symptomer på PTSD.<ref>{{cite journal |author=Schelling G, Roozendaal B, Krauseneck T, Schmoelz M, DE Quervain D, Briegel J. |title=Efficacy of hydrocortisone in preventing posttraumatic stress disorder following critical illness and major surgery. |journal=Ann N Y Acad Sci |volume=1071 |pages=46–53 |year=2006 |pmid=16891561 |doi=10.1196/annals.1364.005}}</ref>
<ref>{{cite journal |author=Weis F, Kilger E, Roozendaal B, de Quervain DJ, Lamm P, Schmidt M, Schmölz M, Briegel J, Schelling G. |title=Stress doses of hydrocortisone reduce chronic stress symptoms and improve health-related quality of life in high-risk patients after cardiac surgery: a randomized study. |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-thoracic-and-cardiovascular-surgery_2006-02_131_2/page/277 |journal=J Thorac Cardiovasc Surg |volume=131 |issue=2 |pages=277–282 |year=2006 |pmid=16434254 |doi=10.1016/j.jtcvs.2005.07.063}}</ref>
<ref>{{cite journal |author=Schelling G, Kilger E, Roozendaal B, de Quervain DJ, Briegel J, Dagge A, Rothenhäusler HB, Krauseneck T, Nollert G, Kapfhammer HP. |title=Stress doses of hydrocortisone, traumatic memories, and symptoms of posttraumatic stress disorder in patients after cardiac surgery: a randomized study. |url=https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2004-03-15_55_6/page/n90 |journal=Biol Psychiatry |volume=55 |issue=6 |pages=627–633 |year=2004 |pmid=15013832 |doi=10.1016/j.biopsych.2003.09.014}}</ref>

'''[[Opiater]].'''  I en retrospektiv analyse av kampskader for amerikanske tropper i Irak, ble det funnet at de som fikk morfin i de tidlige fasene av behandlingen, hadde signifikant lavere forekomst av påfølgende PTSD, sammenlignet med dem som ikke fikk morfin på det aktuelle tidspunktet.<ref>{{Cite journal | last = Holbrook | first =T.L., et al. | title =Morphine use after combat injury in Iraq and post-traumatic stress disorder. | journal =N Engl J Med | volume =362 | issue =110 | date =2010-01-14 | url =http://content.nejm.org/cgi/content/full/362/2/110 | accessdate = 2009-02-05 | pmid = 20071700 | doi = 10.1056/NEJMoa0903326 | last2 = Galarneau | first2 = MR | last3 = Dye | first3 = JL | last4 = Quinn | first4 = K | last5 = Dougherty | first5 = AL | pages = 110–7}}</ref>

====Symptommestring: potensielt nyttige medisiner====
En rekke medikamenter har vist tilleggsnytte i å redusere PTSD-symptomer<ref name="Maxmen-1995-280"/>, men det finnes ingen klar medikamentell behandling for PTSD.<ref name="Maxmen2002-346"/> Pasienter med positive symptomer som gjenopplevelse, hyperårvåkenhet og økt aktivering, responderer generelt bedre på medisiner enn pasienter med negative symptomer som unngåelse og tilbaketrekning. Det anbefales generelt at utprøving av legemidler varer i minst 6-8 uker.<ref name="Maxmen2002-346"/> Blant de antidepressiva som er beskrevet nedenfor, har bupropion og [[venlafaksin]] de laveste frafallsratene under behandling. Sertralin og [[fluoksetin]] har et noe høyere frafall mens trisykliske antidepressiva og paroksetin har de høyeste frafallstallene (~ 20% +).<ref>{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Essential psychopathology and its treatment, 2nd ed., revised for DSM-IV | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 1995 | edition = second | isbn = 0-393-70173-5 | page = 104}}</ref> Dersom frafallsraten er forårsaket eller fryktet på grunn av bivirkninger, bør man huske at de fleste pasientene ikke opplever slike bivirkninger.<ref>{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Essential psychopathology and its treatment, 2nd ed., revised for DSM-IV | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 1995 | edition = second | isbn = 0-393-70173-5 | page = 175}}</ref>

'''[[Sympatikushemmer]]e.'''   Klonidin ("Catapresan") kan være nyttig ved skvettenhet, økt spenning og generell autonom hyperaktivitet.<ref name="Maxmen2002-349"/>

'''[[Antiepileptikum|Antiepileptika]] og [[stemningsstabilisernde]].'''  [[Karbamazepin]] ("Tegretol") har trolig en nytte i å redusere aktiveringssymptomer som omfatter ubehagelig affekt,<ref name="Maxmen2002-347"/> samt humør eller aggresjon.<ref name="Lacey2008"/> [[Topiramat]] ("Topimax")<ref name="Maxmen2002-348"/> har vært effektiv i å oppnå betydelige reduksjoner i flashbacks og mareritt, og denne symptomreduksjonen har vedvart over tid.<ref name="Maxmen2002-348"/>''Lamotrigin''  ("Lamictal") kan være nyttig i å redusere symptomer på gjenopplevelser, samt unngåelse og følelsesmessig nummenhet.<ref name="Maxmen2002-348"/><ref>{{cite web|url=http://www.psycom.net/depression.central.lamotrigine.html|title=Lamotrigine FAQ|accessdate=2007-05-01}}</ref><ref>[248] ^ [http://www.biopsychiatry.com/ptsd-drugs.html SSRIs versus Non-SSRIs in Post-traumatic Stress Disorder] , Department of Psychiatry and Behavioral Sciences, Montefiore Medical Center, Albert Einstein College of Medicine.</ref><ref>{{cite journal |author=Hertzberg MA, Butterfield MI, Feldman ME, ''et al.'' |title=A preliminary study of lamotrigine for the treatment of posttraumatic stress disorder |journal=Biol. Psychiatry |volume=45 |issue=9 |pages=1226–9 |year=1999 |month=May |pmid=10331117 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0006-3223(99)00011-6 |doi=10.1016/S0006-3223(99)00011-6}}</ref> [[Valproat]] har vist reduksjon av symptomer på irritabilitet, aggresjon, og impulsivitet og "flashbacks".<ref name="Maxmen2002-349"/>  

'''[[Antipsykotika]].'''  [[Risperidon]] kan brukes for å hjelpe til med [[dissosiasjon]], humørproblemer og aggresjon.<ref name="Kapfhammer-2008"/>  

'''Beta-blokkere.'''  [[Propranolol]] ("Inderal") har vist seg å kunne redusere symptomer på hyperaktivering, inkludert søvnforstyrrelser.<ref name="pmid11822998"/><ref name="Maxmen2002-349"/>

'''[[Benzodiazepiner]].'''  Disse kan med forsiktighet brukes på kort sikt for å lette angst,<ref name="Kapfhammer-2008"/><ref name="autogenerated1"/> overaktivering og søvnforstyrrelser.<ref name="Maxmen2002-349"/> Selv om benzodiazepiner kan lindre akutt angst er det ingen dokumentasjon for at de kan stoppe utviklingen av PTSD, eller i det hele tatt er effektive i ''behandling''  av posttraumatisk stresslidelse. I tillegg kan benzodiazepiner redusere effekten av psykoterapeutiske intervensjoner. Andre ulemper inkluderer risiko for å utvikle avhengighet og [[abstinenssymptomer]], og personer med PTSD har økt risiko for å misbruke benzodiazepiner.<ref name="Berger-2009"/><ref name="Martényi-2005"/>

'''[[Heterosykliske]] / [[Trisykliske antidepressiva]] antidepressiva.'''  [[Amitriptylin]]har vist nytte for positive stress-symptomer, og for unngåelse.

'''[[Monoamine oksidase-hemmer]]e (MAOs).'''  [[Fenelzin]] ("Nardil") har blitt observert å være effektive ved hyperårvåkenhet og depresjon, og er spesielt effektiv for mareritt.<ref name="Maxmen2002-347"/>

'''[[SSRI]] (selektive serotoninreopptakshemmere).'''  SSRI er ansett som et førstevalg ved medikamentell behandling av PTSD.<ref name="Berger-2009"/><ref>{{Cite journal | last1 = Cooper | first1 = J. | last2 = Carty | first2 = J. | last3 = Creamer | first3 = M. | title = Pharmacotherapy for posttraumatic stress disorder: empirical review and clinical recommendations. | journal = Aust N Z J Psychiatry | volume = 39 | issue = 8 | pages = 674–82 | month = Aug | year = 2005 | doi = 10.1111/j.1440-1614.2005.01651.x | pmid = 16050921 }}</ref> SSRI-preparater som har dokumentert støtte, inkluderer: [[citalopram]], escitalopram,<ref>{{cite journal |author=Yehuda R |title=Biology of posttraumatic stress disorder |journal=J Clin Psychiatry |volume=61 |issue=Suppl 7 |pages=14–21 |year=2000 |pmid=10795605 }}</ref> [[fluoksetin]],<ref name="Maxmen2002-347"/> [[fluvoksamin]],<ref>{{cite journal |author=Marshall RD, Beebe KL, Oldham M, Zaninelli R |title=Efficacy and safety of paroxetine treatment for chronic PTSD: a fixed-dose, placebo-controlled study |journal=Am J Psychiatry |volume=158 |issue=12 |pages=1982–8 |year=2001 |month=December |pmid=11729013 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11729013 |doi=10.1176/appi.ajp.158.12.1982}}</ref> [[paroksetin]],<ref>{{cite journal |author=Brady K, Pearlstein T, Asnis GM, ''et al.'' |title=Efficacy and safety of sertraline treatment of posttraumatic stress disorder: a randomized controlled trial |journal=JAMA |volume=283 |issue=14 |pages=1837–44 |year=2000 |month=April |pmid=10770145 |url=http://jama.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10770145 |doi=10.1001/jama.283.14.1837}}</ref> og [[sertralin]].<ref name="Maxmen2002-347"/><ref>{{cite journal |author=Davidson JR, Rothbaum BO, van der Kolk BA, Sikes CR, Farfel GM |title=Multicenter, double-blind comparison of sertraline and placebo in the treatment of posttraumatic stress disorder |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=58 |issue=5 |pages=485–92 |year=2001 |month=May |pmid=11343529 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11343529 |doi=10.1001/archpsyc.58.5.485 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

====Medisinering og selv-medisinering; problemstillinger og risikoer ved PTSD====
[[Alkoholmisbruk]] og [[narkotikamisbruk]] forekommer ofte samtidig med PTSD.<ref name="Maxmen2002-348"/> Tilfriskning fra posttraumatisk stresslidelse eller andre [[angstlidelser]] kan bli forhindret, eller tilstanden bli forverret ved overforbruk, misbruk eller avhengighet av medikamenter eller rusmidler; å løse disse problemene kan føre til en markert bedring i mental helsetilstand og angstnivå.<ref name="Cohen-1995"/><ref>Spates, R. &amp; Souza (2007). Treatment of PTSD and Substance Abuse Comorbidity. ''The Behavior Analyst Today, 9 (1),''  11-26 http://www.baojournal.com</ref>

'''Benzodiazepiner'''  er risikofylt på flere måter. De kan være spesielt vanedannende ved PTSD, dette gjelder særlig de mest hurtigvirkende typene av benzodiazepiner.  Å avslutte bruken av denne typen medikamenter kan være vanskelig.<ref name="autogeneratedMaxmen2002-348"/>

==Epidemiologi==
Det har vært en langvarig debatt om forekomst av PTSD i befolkningen, men til tross for endringer i diagnosekriteriene som brukes til å definere PTSD mellom 1997 og 2007, har ikke [[epidemiologi]]ske rater endret seg vesentlig.<ref name="Brunet"/>

The National Comorbidity Survey<ref>[http://www.hcp.med.harvard.edu/ncs/ National Comorbidity Survey]</ref> har anslått at [[prevalens|livstidsprevalensen]] for PTSD blant voksne amerikanere er 7,8 %, og kvinner (10,4 %) har dobbelt så stor risiko som menn (5 %) å utvikle PTSD på et eller annet tidspunkt i livet.<ref name="Kessler95"/>

==Historie==
===Tidligste beskrivelser===
Rapporter om kamp-assosierte stressreaksjoner finnes så tidlig som det 6. århundre f.Kr.<ref name="AllInTheMind"/> En av de første beskrivelsene av PTSD ble gjort av den greske historikeren [[Herodot]]. I 490 f.Kr. beskrev han i forbindelse med slaget ved Marathon en athensk soldat som ikke led noen fysisk skade av krigen, men som ble permanent blind etter å vært vitne til dødsfallet av en medsoldat.<ref>[344] ^ Textbook of Physical Diagnosis: History and Examination.</ref>

===Moderne beskrivelser i militære sammenhenger===
Tidlig på 1800-tallet begynte militære leger å diagnostisere soldater med «utmattelse» etter stress under kamper i krig. Denne «utmattelsen» var preget av mentalt sammenbrudd på grunn av traumer opplevd av enkeltpersoner eller grupper. Som i dag, skulle ikke soldater på 1800-tallet være redde eller vise frykt midt under kamper. Den eneste behandling for denne «utmattelsen» var å bringe de rammede litt vekk fra frontlinjen en periode og deretter sende dem tilbake i kamp. Under det intense og hyppig gjentatte stresset, ble soldater utmattede som en del av kroppens naturlige reaksjoner på sjokk.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ptsdmanual.com/chap1.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100809060111/http://www.ptsdmanual.com/chap1.htm |arkivdato=2010-08-09 |url-status=død }}</ref> 

En tiendedel av mobiliserte amerikanske menn ble innlagt på sykehus for mentale forstyrrelser mellom 1942 og 1945, og etter trettifem dager med uavbrutt kamp, fikk 98 % av dem manifestert psykiatriske forstyrrelser i varierende grad.<ref>[http://www.ralphmag.org/CG/world-war-one2.html World War One --- A New Kind of War | Part II] {{Wayback|url=http://www.ralphmag.org/CG/world-war-one2.html |date=20180227114356 }} , From 14 - 18 Understanding the Great War, by Stéphane Audoin-Rouzeau, Annette Becker</ref>

Selv om PTSD-lignende symptomer har blitt anerkjent hos krigsveteraner fra mange [[militære konflikt]]er, kommer den moderne forståelsen av PTSD fra 1970-årene, hovedsakelig som følge av de problemene som fortsatt ble opplevd av USAs militære veteraner etter krigen i Vietnam.<ref name="AllInTheMind"/>

Tidligere diagnoser som nå anses som historiske ekvivalenter av PTSD inkluderer stress-syndrom, granatsjokk, krigsutmattelse, eller traumatiske krigsnevroser.

===Terminologi===
Begrepet ''post-traumatisk stresslidelse''  eller ''PTSD''  ble skapt på midten av 1970-tallet.<ref name="AllInTheMind"/>  Begrepet ble formelt anerkjent i 1980.<ref name="AllInTheMind"/>  

==Referanser==
<references>
<ref name="AllInTheMind">[343] ^ [http://www.abc.net.au/rn/allinthemind/stories/2004/1214098.htm When trauma tips you over: PTSD Part 1] All in the Mind, Australian Broadcasting Commission, 9 October 2004.</ref>

<ref name="Aust">{{cite book | publisher = Australian Centre for Posttraumatic Mental Health | year = 2007 | title = Australian guidelines for the treatment of adults with acute stress disorder and post traumatic stress disorder | location = Melbourne, Victoria | url = http://www.acpmh.unimelb.edu.au/resources/resources-guidelines.html | isbn = 9780975224663 | access-date = 2010-08-29 | archive-date = 2010-09-30 | archive-url = https://web.archive.org/web/20100930235500/http://www.acpmh.unimelb.edu.au/resources/resources-guidelines.html#1 }}</ref>

<ref name="autogenerated1">[264] ^ Reist, C (2005). Post-traumatic Stress Disorder. Compendia, Build ID: F000005, published by Epocrates.com</ref>

<ref name="autogeneratedMaxmen2002-348">{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Psychotropic drugs: fast facts | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 2002 | edition = third | isbn = 0-393-70301-0 | page = 348 }}</ref>

<ref name="Berger-2009">{{Cite journal | last1 = Berger | first1 = W. | last2 = Mendlowicz | first2 = MV. | last3 = Marques-Portella | first3 = C. | last4 = Kinrys | first4 = G. | last5 = Fontenelle | first5 = LF. | last6 = Marmar | first6 = CR. | last7 = Figueira | first7 = I. | title = Pharmacologic alternatives to antidepressants in posttraumatic stress disorder: a systematic review. | journal = Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry | volume = 33 | issue = 2 | pages = 169–80 | month = Mar | year = 2009 | doi = 10.1016/j.pnpbp.2008.12.004 | pmid = 19141307 | pmc = 2720612 }}</ref>

<ref name=Brewin>{{cite journal |author=Brewin CR, Andrews B, Valentine JD |title=Meta-analysis of risk factors for posttraumatic stress disorder in trauma-exposed adults |journal=J Consult Clin Psychol |volume=68 |issue=5 |pages=748–66 |year=2000 |month=October |pmid=11068961 |url=http://content.apa.org/journals/ccp/68/5/748 |doi=10.1037/0022-006X.68.5.748}}</ref>

<ref name="Brunet">{{cite journal |author=Brunet A, Akerib V, Birmes P |title=Don't throw out the baby with the bathwater (PTSD is not overdiagnosed) |journal=Can J Psychiatry |volume=52 |issue=8 |pages=501–2; discussion 503 |year=2007 |pmid=17955912 |url=http://publications.cpa-apc.org/media.php?mid=490 |format=PDF |accessdate=2008-03-12 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20081202074356/http://publications.cpa-apc.org/media.php?mid=490 |archivedate=2008-12-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081202074356/http://publications.cpa-apc.org/media.php?mid=490 |arkivdato=2008-12-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://publications.cpa-apc.org/media.php?mid=490 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-29 |arkiv-dato=2008-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081202074356/http://publications.cpa-apc.org/media.php?mid=490 |url-status=yes }}</ref>

<ref name="Cohen-1995">{{cite journal |author=Cohen SI |title=Alcohol and benzodiazepines generate anxiety, panic and phobias |journal=J R Soc Med |volume=88 |issue=2 |pages=73–77 |year=1995 |month=February |pmid=7769598 |pmc=1295099 }}</ref>

<ref name="DSM4">
{{cite book 
|author= American Psychiatric Association
|title=Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV 
|publisher=American Psychiatric Association 
|location=Washington, DC 
|year=1994
|pages= 
|isbn=0890420610 
|doi=}}</ref>

<ref name="emdr1">{{cite journal |author=Devilly GJ & Spence SH |title=The relative efficacy and treatment distress of EMDR and a cognitive-behavior trauma treatment protocol in the amelioration of posttraumatic stress disorder |journal=J Anxiety Disord |volume=13 |issue=1-2 |pages=131–57 |year=1999 |pmid=10225505| doi = 10.1016/S0887-6185(98)00044-9}}</ref>

<ref name="foa1997">Foa 1997.</ref>

<ref name="Jatzko"> Jatzko A, Rothenhöfer S, Schmitt A, Gaser C, Demiracka T, Weber-Fahr W, Wessa M, Magnotta V, Braus DF. (2006). Hippocampal volume in chronic posttraumatic stress disorder (PTSD): MRI study using two different evaluation methods Journal of Affective Disorders. 94: 121-126.</ref>

<ref name="JosephGray2008">{{Cite journal  | last =Joseph  | first =JS  | coauthors =Gray, M.J.  | title =Exposure Therapy for Posttraumatic Stress Disorder  | journal =Journal of Behavior Analysis of Offender and Victim: Treatment and Prevention  | volume =1  | issue =4  | pages =69–80  | date =2008  | url =http://www.baojournal.com | accessdate =2010-05-10  | url-status=dead  | archiveurl =https://web.archive.org/web/20100502213225/http://baojournal.com/  | archivedate =2010-05-02  }}</ref>

<ref name="Kapfhammer-2008">{{Cite journal | last1 = Kapfhammer | first1 = HP. | title = [Therapeutic possibilities after traumatic experiences] | journal = Psychiatr Danub | volume = 20 | issue = 4 | pages = 532–45 | month = Dec | year = 2008 | doi = | pmid = 19011595 }}</ref>

<ref name="Kessler95">{{cite journal |author=Kessler RC, Sonnega A, Bromet E, Hughes M, Nelson CB |title=Posttraumatic stress disorder in the National Comorbidity Survey |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=52 |issue=12 |pages=1048–60 |year=1995 |month=December |pmid=7492257 }}</ref>

<ref name="Lacey2008">{{cite book |author=Lacy CF, Armstrong LL et al. |title=Drug Information Handbook |year=2008 |publisher=Lexi-Comp |pages =260, 934}}</ref>

<ref name="Martényi-2005">{{Cite journal | last1 = Martényi | first1 = F. | title = [Three paradigms in the treatment of posttraumatic stress disorder] | journal = Neuropsychopharmacol Hung | volume = 7 | issue = 1 | pages = 11–21 | month = Mar | year = 2005 | pmid = 16167463 }}</ref>

<ref name="Maxmen-1995-280">{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Essential psychopathology and its treatment, 2nd ed., revised for DSM-IV | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 1995 | edition = second | isbn = 0-393-70173-5 | page = 280}}</ref>

<ref name="Maxmen2002-346">{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Psychotropic drugs: fast facts | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 2002 | edition = third | isbn = 0-393-70301-0 | page = 346 }}</ref>

<ref name="Maxmen2002-347">{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Psychotropic drugs: fast facts | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 2002 | edition = third | isbn = 0-393-70301-0 | page = 347 }}</ref>

<ref name="Maxmen2002-348">{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Psychotropic drugs: fast facts | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 2002 |
edition = third | isbn = 0-393-70301-0 | page = 348 }}</ref>

<ref name="Maxmen2002-349">{{cite book | last = Maxmen | first = J. S. | last2 = Ward | first2 = N. G. | title = Psychotropic drugs: fast facts | place =New York | publisher = W. W. Norton | year = 2002 | edition = third | isbn = 0-393-70301-0 | page = 349 }}</ref>

<ref name="NIMH">{{cite web |url=http://www.nimh.nih.gov/health/publications/post-traumatic-stress-disorder-research-fact-sheet/index.shtml |title=NIMH · Post Traumatic Stress Disorder Research Fact Sheet |work=National Institutes of Health }}</ref>

<ref name="Ozer">{{cite journal |author=Ozer EJ, Best SR, Lipsey TL, Weiss DS |title=Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis |journal=Psychol Bull |volume=129 |issue=1 |pages=52–73 |year=2003 |month=January |pmid=12555794 |url=http://content.apa.org/journals/bul/129/1/52 |doi=10.1037/0033-2909.129.1.52}}</ref>

<ref name="pmid11822998">{{cite journal |author=Pitman RK, Sanders KM, Zusman RM, ''et al.'' |title=Pilot study of secondary prevention of posttraumatic stress disorder with propranolol |url=https://archive.org/details/sim_biological-psychiatry_2002-01-15_51_2/page/n78 |journal=Biol. Psychiatry |volume=51 |issue=2 |pages=189–92 |year=2002 |pmid=11822998| doi = 10.1016/S0006-3223(01)01279-3}}</ref>

<ref name="pmid17267924">{{cite journal |author=Bisson JI, Ehlers A, Matthews R, Pilling S, Richards D, Turner S |title=Psychological treatments for chronic post-traumatic stress disorder. Systematic review and meta-analysis |journal=The British Journal of Psychiatry : the journal of mental science |volume=190 |issue= |pages=97–104 |year=2007 |pmid=17267924 |doi=10.1192/bjp.bp.106.021402}}</ref>

<ref name="secret"> [http://www.pbs.org/wnet/brain/outreach/episode4.html PBS serien "The Secret Life of Brain Episode 4, 2001]</ref>

<ref name="surgeon4">{{cite book | year=1999| chapter=Chapter 4 | author=David Satcher et al.| title=Mental Health: A Report of the Surgeon General | publisher =[[Surgeon General of the United States]] | url=http://www.surgeongeneral.gov/library/mentalhealth/toc.html#chapter4}}</ref>

<ref name="surgeon42">
{{cite book 
| year=1999
| chapter=Chapter 4.2 
| author=David Satcher et al.
| title=Mental Health: A Report of the Surgeon General 
| publisher = [[Surgeon General of the United States]] 
| url=http://www.surgeongeneral.gov/library/mentalhealth/chapter4/sec2.html}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/traumer-stress-overgrep Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep]
* [https://web.archive.org/web/20100830224142/http://www.nkvts.no/Pages/Index.aspx Nasjonalt senter om vold, stress og overgrep] 
* [https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/vold-og-overgrep Helsedirektoratets sider om vold og traumer]
* [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?aliasHandle=&searchableText=ptsd&x=0&y=0 Posttraumatisk stresslidelse i BMJ Best Practice]
* [http://www.nice.org.uk/guidance/cg26 Management of PTSD in adults and children] av [[the National Institute for Health and Clinical Excellence (UK)]]


{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]
[[Kategori:Risikopreget alkoholbruk]]
[[Kategori:Traumatologi]]