Redigerer Postmodernisme

[[Fil:San Francisco Museum of Modern Art.jpg|thumb|Eksempel på postmoderne arkitektur]]
'''Postmodernisme''' er en bevegelse sent på [[1900-tallet]] innen [[kunst]], [[litteratur]], [[arkitektur]], og litterære kritikk som var et oppbrudd fra [[modernismen]].<ref>[http://www.oxforddictionaries.com/us/definition/american_english/postmodernism «definition of postmodernism»] {{Wayback|url=http://www.oxforddictionaries.com/us/definition/american_english/postmodernism |date=20160504031759 }}, ''Oxford Dictionary'' (American English) (US).</ref><ref>[http://www.merriam-webster.com/dictionary/postmodern «postmodern»], ''Merriam-Webster''</ref> Postmodernisme artikulerte at verden er i en tilstand av vedvarende ufullstendighet og konstant uløselig. Postmodernisme fremmet oppfatningen om radikal [[pluralisme]]; at det er mange veier for [[kunnskap]], og mange sannheter i et faktum. Fra et postmodernistisk perspektiv er kunnskap artikulert fra ulike perspektiver, med alle dets usikkerheter, kompleksiteter og paradokser. Postmodernisme var også en bevegelse innenfor [[arkitektur]] som avviste modernismen og [[avantgarde]]n, og her forstått som et prosjekt, i henhold til James Morley, for å avvise [[tradisjon]] til fordel for å gå «hvor ingen har gått tidligere», eller: å skape former for ingen annen hensikt enn at det er nytt.<ref name="Labyrinth">[http://www2.iath.virginia.edu/elab/hfl0242.html «Defining Postmodernism»], ''Electronic Labyrinth''</ref> Postmodernisme inkluderer [[Skeptisisme|skeptiske]] tolkninger av [[kultur]], [[litteratur]], [[kunst]], [[filosofi]], [[historie]], [[økonomi]], [[arkitektur]], fiksjon, og litterær kritikk. Den er ofte assosiert med [[Dekonstruksjon (filosofi)|dekonstruksjon]] og [[poststrukturalisme]] ettersom dets behandling som et begrep fikk betydelig popularitet på samme tid som 1900-tallets poststrukturelle tanker.

== Utviklingen av postmodernistisk tenkning ==
Postmodernismen kan sies å hvile på to grunnforestillinger: For det første at menneskelig forståelse bare er mulig gjennom [[språk]]et; for det andre at enhver forståelse vil være avhengig av sosial, historisk og kulturell [[kontekst]]. Postmodernister vil derfor ofte ta utgangspunkt i tekstlige fremstillinger, snarere enn i tradisjonell [[empiri]] (det er imidlertid viktig å innse at en postmodernistisk definisjon av «tekst» vil være mye videre enn den tradisjonelle). Postmodernismen avviser all [[essensialisme]] og all [[totalisering]]. I praksis innebærer postmodernismen ofte overskridelse av 1900-tallets etablerte faggrenser.

Den franske [[poststrukturalisme]]n fra slutten av 1960-tallet var avgjørende for utviklingen av postmodernismen. Selv om de selv nølte med å kalle seg «postmodernister», la idé– og kulturhistorikeren [[Michel Foucault]] (1926–84) og filosofen [[Jacques Derrida]] (1930–2004) premissene for videre teoriutvikling. Begreper som [[diskurs]] og navn som [[Friedrich Nietzsche]], [[Ferdinand de Saussure]], [[Antonio Gramsci]], [[Mikhail Bakhtin]], [[Martin Heidegger]], [[Hans-Georg Gadamer]], [[Paul Ricoeur]], [[Louis Althusser]] og [[Jacques Lacan]] blir nevnt i forbindelse med retningen. Postmodernismen har også vært inspirert av kunst og litteratur, som [[Cervantes]], [[Rabelais]], [[Laurence Sterne]], [[Jorge Luis Borges]] og [[Samuel Beckett]].

Postmodernismen har møtt, og møter fortsatt sterk motstand, både innenfor humaniora og naturvitenskapene. På enkelte felter har postmodernismen likevel langt på vei blitt normalperspektivet. Eksempler kan være ulike kulturstudier, [[postkolonialisme|postkoloniale studier]] og [[feminisme]]. Blant fagfolk som har bidratt til postmodernismen eller benyttet postmodernistiske innfallsvinkler innenfor ulike fagområder, kan nevnes [[Jean-François Lyotard]], [[Jean Baudrillard]], [[Richard Rorty]], [[Fredric Jameson]], [[Gilles Deleuze]], [[Stuart Hall]], [[Ernesto Laclau]] og [[Chantal Mouffe]], [[Gayatri Chakravorty Spivak]] og [[Homi Bhabha]].

== Kritikk mot postmodernisme ==
Begrepet postmodernisme («etter modernismen») brukes ofte om en ideologi som er kritisk til modernitetens ideologier, for eksempel troen på fremskrittet, på at ett livssyn er riktigere enn andre livssyn, og på kjernefamilien, demokratiet og andre institusjoner som er blitt selvfølgelige under moderniteten. De postmoderne jakter ikke på sin egen identitet, men spiller ulike roller i ulike situasjoner. De melder seg ikke inn i livssynssamfunn, men plukker religiøse og ideologiske tanker fra mange kilder, uten å bry seg om hvorvidt de passer logisk sammen.

I mange lærebøker fremstilles gjerne postmoderniteten negativt, blant annet fordi den synes å innebære en relativistisk holdning: Alt er relativt – alt kan være like riktig – og det er ikke så nøye hva du tror, bare det fungerer for deg. Selv om vi har livssynsfrihet i Norge, ønsker både stat og skole at ungdom skal oppdras til å ha visse faste verdier i livet, og relativismen tenkes å gjøre dette vanskelig. Det hevdes at faste verdier trenger faste forestillinger å forankres i. «Det er en oppløsning av distinksjoner, en sammenslåing av subjekt og objekt. ... Det er en sarkastisk lekfull parodi på vestlig modernitet og «[[John Wayne]]»-individualisten og en radikal, anarkistisk avvisning av alle forsøk på å definere, konkretisering eller presentere på nytt det menneskelige subjekt.»<ref name="Labyrinth" />

== Litteraturteori og skjønnlitteratur ==
Selv om postmodernistiske innfallsvinkler på andre fagområder ofte assosieres med litteraturvitenskapen, har postmodernistiske tanker bare i liten grad fått innpass i litteraturvitenskapen selv. Begrepet er kanskje først og fremst knyttet til dekonstruksjonen, [[Paul de Man]] (1919–83) og Yale-skolen. Denne «skolen» knyttet imidlertid dekonstruksjon til et snevert, modernistisk tekstbegrep.

Et videre tekstbegrep, i tråd med det vi finner i postmodernisme på andre fagfelt, ble introdusert i litteraturvitenskapen av bibliografen D.F. McKenzie på 1980-tallet. [[Gerard Genette]] valgte imidlertid å beholde det snevre tekstbegrepet, og behandle andre elementer under samlebegrepet «paratekst». [[Julia Kristeva]]s begrep «intertekstualitet» er hentet fra [[Mikhail Bakhtin|Bakhtin]], men knytter også an mot [[poststrukturalisme|poststrukturalistisk]] teori.

Foruten i bibliografien finnes postmodernistiske impulser innenfor postkoloniale og feministiske litteraturstudier. Det samme er tilfellet med [[nyhistorisme]]n og enkelte genrestudier. En markant motreaksjon mot postmodernisme i litteraturvitenskapen fulgte [[Harold Bloom]]s ''Vestens litterære kanon'' (1994).

I skjønnlitteraturen hadde postmodernismen en glanstid på 1980-tallet, med forfattere som [[Paul Auster]] og [[Umberto Eco]]. [[Jorge Luis Borges]] skrev fortellinger med klart postmodernistisk preg allerede på 1940-tallet. [[Vladimir Nabokov]] og [[Samuel Beckett]] nevnes også ofte som tidlige eksempler. [[Salman Rushdie]], [[John Fowles]], [[David Foster Wallace ]], [[Thomas Pynchon]] og [[Julian Barnes]] er forfattere fra vår tid som assosieres med begrepet. Også mye av [[kriminallitteratur]]en må kunne sies å ha klare postmodernistiske trekk.

Et postmodernistisk litteratursyn er kanskje mer utbredt innenfor filmdramatikken, enn innenfor litteraturen selv. Filmskapere som brødrene [[Joel og Ethan Coen]], [[David Lynch]], [[Terry Gilliam]], [[Quentin Tarantino]] og Jake Kasdan (''Zero Effect'', 1998) kan stå som eksempler.

I et postmodernistisk perspektiv kan også rock– og popmusikken betraktes som en litterær genre. Artister og grupper som [[The Beatles]], [[Kinks]], [[David Bowie]], [[Brian Eno]], [[David Byrne]]/[[Talking Heads]], [[Prince (artist)|Prince]], [[Blur]], [[Manu Chao]] og andre låner og leker med elementer fra ulike «høye» og «lave» tradisjoner – både musikalske og litterære.

== Kunst ==
Postmodernisme kan ses som en reaksjon mot modernismens [[formalisme]], dens strenghet og purisme, elitepreget og kravet om universialisme. Stikkord kan være [[nykonseptualisme]]n og [[relativisme]]n, en forestilling om at ikke noe samfunn eller noen kultur er viktigere enn noen annen. Kunsten skal ikke være universal og tidløs, men ufullkommen, folkelig, tilgjengelig, kortvarig, lokal og midlertidig. Et vesentlig kjennetegn er at forskjellene mellom [[kunst]] og [[populærkultur]] forsvinner.

== Arkitektur ==
[[Fil:Charles Moore Piazza d'Italia.jpg|thumb|Piazza d'Italia i New Orleans. [[Charles Moore]]]]

Som arkitektonisk ''stil'' er postmodernismen preget av hyppig bruk av referanser og at [[arkitektur]]en blander elementer fra eldre [[Arkitektoniske perioder|perioder]].

I løpet av [[1950-tallet|1950-]] og [[1960-tallet]] kom det frem en kritikk mot modernismen i arkitekturen særlig rettet mot [[Internasjonal stil (arkitektur)|internasjonal stil]]. I [[1966]] kom [[Robert Venturi]]s bok ''Complexity and Contradiction in Architecture'' som kan oppfattes som et manifest mot modernismen.

Begrepet  er brukt fra midten av 1970-tallet av blant annet av arkitekten [[Charles Jencks]]. Han definerer postmodernisme som dobbel koding: kombinasjonen av moderne teknikk med noe annet (vanligvis tradisjonelle bygninger) for å få arkitekturen til å kommunisere med publikum og et opplyst mindretall, vanligvis andre [[arkitekt]]er.

Begrepet har overlevet fordi det kan oppfattes som et fikserbilde som omskriver vårt behov for å navngi en ny erfaring. Vår tid har et diagnostiseringsbehov som omgir og holder i live begrepet om det postmoderne, som et uttrykk for en kriseerfaring, det vil si en erfaring av endring av eventuelt (og forhåpentlig) å bli annerledes.

Postmoderne arkitektur kan inndeles i tre faser: I den første fasen er den pluralistisk, så inntrer en [[Eklektisisme|eklektisk]] periode før postmodernismen blir mer klassisistisk rundt midten av [[1980-tallet]].

{{Stilarter arkitektur 1945–}}

== Se også ==
* [[Kulturrelativisme]]
* [[Pluralisme (filosofi)]]
* [[Relativisme]]
* [[Verdirelativisme]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
; På norsk
* [[Bjarne Riiser Gundersen]] ''Da postmodernismen kom til Norge : en beretning om den store intellektuelle vekkelsen som har hjemsøkt vårt land'' Flamme forlag ISBN 978-82-8288-127-2
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Espen Schaanning]] | utgivelsesår = 1992 | tittel = Modernitetens oppløsning: sentrale skikkelser i etterkrigstidens idéhistorie | isbn = 8243000178 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Spartacus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504038#9 }}

; Andre språk
* Bertens, Hans & Natoli, Joseph, red. (2002): ''Postmodernism: the key figures'', Blackwell Publisher
* Jencks, Charles (1986): ''What is Post-Modernism?'',  Art & Design 
* Werne, Finn (1997): ''Arkitekturens ismer'', Stockholm: Arkitekternas forum för forskning och utveckling (ARKUS), ISBN 91-972366-3-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.as.ua.edu/ant/Faculty/murphy/436/pomo.htm Postmodernisme og dens kritikere] {{Wayback|url=http://www.as.ua.edu/ant/Faculty/murphy/436/pomo.htm |date=20051124013753 }}
* [http://www.galilean-library.org/int12.html Postmodernisme en introduksjon]
* [https://web.archive.org/web/20050416042429/http://vcsun.org/~battias/class/633/20020915.lecture.pdf Introduksjon til postmodernisme] (PDF)
* [https://web.archive.org/web/20060127211227/http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/rel-etikk5.htm Religion og kritikk] av Geir Winje
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/postmodernismen.pdf Postmodernismen]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)


{{Portal|kunst|samfunn}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitektoniske perioder]]
[[Kategori:Kunsthistoriske perioder]]
[[Kategori:Modernisme]]
[[Kategori:Postmodernisme]]
[[Kategori:Sosiologi]]