Redigerer Posten Bring

{{omdirigering|Posten|andre betydninger}}
{{Infoboks firma
| tidligere_navn = Posten Norge AS
}}
[[Fil:Post i butikk - 2010-07-16 at 13-48-38.jpg|thumb|[[Post i butikk]] (PiB) som tilbyr forbrukere [[Post|posttjenester]]. {{Byline|Kjetil Ree}}]] 
[[Fil:Briefkasten In Trondheim.jpg|thumb|[[Innleveringspostkasse]] hvor man kan levere utgående [[brev]] og andre postforsendelser.]]
[[Fil:10-04-17 Posten Robsrud.jpg|thumb|[[Postens Østlandsterminal]] på Lørenskog.]]
'''Posten Bring AS,''' tidligere Posten Norge AS, er et norsk statseid [[konsern]] med midlertidig konsesjon til å drive [[postombæring]] i [[Norge]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/midlertidig-konsesjon-for-posten/id2469006/|tittel=Midlertidig konsesjon for Posten|besøksdato=2021-05-31|dato=2015-12-23|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Posten har kjøpt opp en rekke selskaper i Norden og samlet dem under foretaksnavnet [[Bring]], som ble etablert i 2005. 

Konsernet driver også med transport innenfor flere områder, som pakker, gods og spesialtransport. Posten er en av Norges største bedrifter med virksomhet i hele Norden. Tjenestetilbudet omfatter også leveranser av fysiske sendinger og elektroniske tjenester. Leveransene kan skje både ved egenproduksjon og gjennom alliansepartnere. Hovednedslagsfeltet er på kunder i Norden, men gjennom samarbeidspartnere kan Posten tilby tjenester over hele verden.

Konsernet omsatte i {{#invoke:Wd-norsk|kvalifikator|foretrukket|P2139|P585}} for {{#invoke:Wd-norsk|egenskap|referanser|foretrukket|P2139}}. [[Tone Wille]] har vært konsernsjef i Posten Bring siden 10. oktober 2016, mens [[Anne Carine Tanum]] har vært styreleder siden 2022.

{{Refforbedreavsnitt}}

== Historie ==
{{Utdypende|Norges postvesen}}
Det norske postverket ble opprettet [[17. januar]] 1647,<ref>{{Kilde www|url=https://postmuseet.no/Postens-historie|tittel=Postens historie|besøksdato=2017-11-07|språk=no|verk=postmuseet.no}}</ref> mye på grunn av press fra forretninger og fremveksten av et sentralbyråkrati i [[København]]. I starten var postverket en privat bedrift, som drev med kongelig privilegium. Det var de sentrale byene i Sør-Norge som først fikk postforbindelse, og alle rutene hadde utgangspunkt i [[Christiania]]. Postombæringen var organisert etter stafettprinsippet med [[Postbonde|postbønder]] som tok seg av frakten mot visse [[Privilegium|privilegier]] (fritak fra [[skatt]], [[skyssferd]], [[innkvartering]], [[veiplikt]] og [[Verneplikt|militærtjeneste]]). For steder som lå innenfor disse rutene, ble det organisert såkalte [[poståpneri]]er, som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle [[brev]] lokalt. Dessuten satt en del [[Embedsmann|embetsmenn]] med nøkkel til postsekken. 

I 1826 kjøpte Postverket Norges to første [[dampskip]], «[[DS «Constitutionen»|Constitutionen]]» og «[[DS «Prinds Carl»|Prinds Carl]]», for å forbedre postforbindelsene til utlandet.

Under [[andre verdenskrig]] gikk det norske postverket med stort overskudd. Dette skyldtes hovedsakelig en stor økning i innenlandspost, spesielt pakkepost. Mange i byene fikk tilsendt mat fra venner og slektninger på bygda. I krigstid kunne arbeid i posttjenesten være farlig, og mest utsatt var personalet på de postførende ruteskipene. 24 postførende skip i kystfart ble senket i løpet av andre verdenskrig, og i alt mistet 49 postfunksjonærer livet i tjeneste. Ti av dem omkom ved krigsforlis.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1768-pakkepostens-glanstid-under-andre-verdenskrig.html «Pakkepostens glanstid under andre verdenskrig»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>

Per {{#invoke:Wd-norsk|kvalifikator|foretrukket|P1128|P585}} hadde Posten {{#invoke:Wd-norsk|egenskap|referanser|foretrukket|linket|P1128}} årsverk. Dette var mer enn en halvering fra toppåret 1990, da selskapet hadde {{formatnum:32000}} ansatte.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/1noeRe|tittel=Posten opplever brevkollaps i tredje kvartal|besøksdato=2021-05-31|dato=2018-10-26|språk=nb|verk=e24.no|sitat=Posten har allerede kuttet kraftig i antall ansatte, og per tredje kvartal har selskapet 14.332 årsverk, en reduksjon på 1.780 årsverk siden samme tid i fjor. I toppåret 1990 hadde Posten hele 32.000 ansatte, det betyr at mer enn halvparten av de ansatte har blitt kuttet bort i jakten på lønnsomhet. {{!}} Størst er fallet i antall ansatte i postleveringsdelen, mens i Bring har antall ansatte økt fra i fjor.}}</ref>

== Organisasjon ==
Posten Bring er et [[aksjeselskap]] som i sin helhet eies av den norske stat ved [[Nærings- og fiskeridepartementet]]. Selskapet er organisert i fem divisjoner: Post, E-handel og logistikk, Internasjonal logistikk, Nettverk Norden og Next. Mot bedriftskunder i Norden markedsfører Posten Bring seg under [[merkenavn]]et Bring.

Divisjonen Post er divisjonen i Posten Bring som behandler post, og bare post. Divisjonen utgjør postbud og postsortering ved terminal og er det tilbudet Posten Bring tilbyr privatkunder i Norge.

Divisjonen E-handel og logistikk leverer standardiserte pakke-, gods- og lagertjenester til netthandel og bedriftskunder i Norden.

Divisjonen Internasjonal logistikk leverer kundespesifikke løsninger for offshoresegmentet, store industrikunder og internasjonal spedisjon i Norden.

Divisjonen Nettverk Norden sørger for kostnadseffektiv drift for brev, pakker og gods i Norden.

Divisjonen Next har ansvar for innovasjon som har som mål å tiltrekke seg nye kundesegmenter og markeder med nye produkter, gjennom utvikling av nye forretningsmodeller og investeringer i eksterne aktører.<ref>{{Kilde www|url=https://www.postenbring.no/om-oss/styring-og-ledelse/konsernstruktur|tittel=Konsernstruktur|besøksdato=2022-09-09|språk=no|verk=Posten Bring}}</ref>

== Konsesjon og tidligere monopol ==
[[Fil:Signert-og-skannet-versjon---midlertidig-konsesjon-l1927658.pdf|thumb|Midlertidig konsesjon av 1. juli 2020.]]
Posten Bring fikk i 2015 midlertidig konsesjon til å drive [[postombæring]] i [[Norge]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/midlertidig-konsesjon-for-posten/id2469006/
| tittel=Midlertidig konsesjon for Posten
| utgiver=Regjeringen.no
| dato=2015-12-23
| besøksdato=2020-09-20
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180110055026/https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/midlertidig-konsesjon-for-posten/id2469006/
| arkivdato=2018-01-10
| url-status=live
}}</ref> [[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet]] fører tilsyn med at selskapet oppfyller konsesjonskravene.

Frem til 2016 hadde Posten Bring [[monopol]]<ref name="Konsesjon">{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/tema/post/postens-konsesjon.html?id=440601|tittel=Postens konsesjon|besøksdato=2021-05-31|dato=2016-01-07|utgiver=Samferdselsdepartementet|sitat=Samferdselsdepartementet fastsatte 6. september ny midlertidig konsesjon for Posten Norge som skal gjelde fra 1. januar 2018.}}</ref> på befordring av lukkede adresserte brev under 50 gram med hjemmel i [[postloven]]. Som motytelse til denne eneretten var krav om oppfyllelse av konsesjonspålagte oppgaver, blant annet levering av post til hele landet, seks dager i uka, til samme pris. Samferdselsdepartementet dekket selskapets merkostnader ved å opprettholde et tjenestenivå i postnettet utover det som var økonomisk lønnsomt.

Konsesjonen skulle opprinnelig løpt ut 31. desember 2010, fordi EU-direktivet om postliberalisering definerte denne datoen som fristen for full liberalisering av posttjenester. Direktivet møtte imidlertid stor motstand i Norge, blant annet viste en utredning at en konsekvens kunne bli at en halv million nordmenn i distriktene ville få post bare én dag i uka på grunn av dårlig lønnsomhet,<ref>{{Kilde www|byrå=NTB|tittel=Ønsker veto mot EUs postdirektiv|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7193731|utgiver=NRK|dato=2010-07-01}}</ref> og 25. oktober 2010 ble konsesjonen forlenget ut 2011. Den 10. april 2011 stemte [[Arbeiderpartiet]]s landsmøte for å bruke reservasjonsretten mot EUs postdirektiv,<ref>{{Kilde www|forfatter=David Vojislav Krekling; Eva Nordlund; Astrid Randen|tittel=Ap sier nei til postdirektivet|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7588168|utgiver=NRK|dato=2011-04-10}}</ref> og 20. desember ble konsesjonen forlenget ytterligere ett år.<ref name="Konsesjon" />

24. april 2015 kom [[Erna Solbergs regjering]] med forslag til ny postlov. Det ble blant annet foreslått å avvikle pliktig [[postombæring]] på lørdager, samt innføring av [[EUs postdirektiv|EUs tredje postdirektiv]], noe som blant annet innebærer [[fri konkurranse]] på levering av brev og pakker.<ref name="NoMilkToday" /> [[Lov om posttjenester]] trådte i kraft 1. januar 2016. Posten Bring avviklet lørdagsomdeling av brev fra 5. mars 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/ny-postlov-og-endringer-i-2016?publisherId=89771&releaseId=9038266|tittel=Ny postlov og endringer i 2016 {{!}} Posten Norge|besøksdato=2021-05-31|dato=2015-12-30|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no|forlag=NTB}}</ref> Lørdag 27. februar var siste lørdag med post.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423195907|tittel=Lørdag er siste helg du får besøk av postmannen|besøksdato=2021-05-31|dato=2016-02-24|fornavn=Jørgen|etternavn=Berge|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> I 2018 trådte ny midlertidig konsesjon i kraft,<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-midlertidig-konsesjon-til-posten-norge/id2570540/|tittel=Ny midlertidig konsesjon til Posten Norge|besøksdato=2021-05-31|dato=2017-09-13|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> som blant annet innebar at A-post og B-post ble slått sammen til én brevtype.<ref>{{Kilde www|url=https://www.posten.no/sende/brev/frimerker-og-porto|tittel=Frimerker og porto|besøksdato=2021-05-31|språk=no|verk=Posten.no}}</ref>

Norske myndigheter har brukt over én milliard kroner på kjøp av posttjenester fra 2012 til 2017. Posten Bring meldte i 2017 inn en endring i selskapets forhåndsberegning av statlig kjøp, hvor Posten heretter regner alle Norges husholdninger som ulønnsomme for postomdeling. Posten hadde tidligere regnet de 5 prosentene av husstandene i Norge der det koster mest å omdele post som ulønnsomme, men utviklingen endret dette. I januar 2018 sendte Samferdselsdepartementet på høring et forslag om redusert omdelingsfrekvens av post.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/horing-om-endringer-for-omdelingsfrekvens-av-post/id2584313/|tittel=Høring om endringer for omdelingsfrekvens av post|besøksdato=2021-05-31|dato=2018-01-09|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> I 2020 fastsatte Samferdselsdepartementet ny, midlertidig konsesjon til Posten Bring, som følge av endringer i postloven.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-midlertidig-konsesjon-til-posten-norge/id2721770/|tittel=Ny midlertidig konsesjon til Posten Norge|besøksdato=2021-05-31|dato=2020-07-01|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Se også ==
* [[PostNord]]
* [[Posti Group]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="NoMilkToday">{{Kilde www|ref=NoMilkToday|url=http://www.nrk.no/norge/regjeringen-vil-avvikle-postomdeling-pa-lordag-1.12327744|tittel=Regjeringen vil avvikle postomdeling på lørdag|utgiver=NRK.no|dato=2015-04-24|besøksdato=2015-04-24}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20060929043636/http://www.posten.no/Portal/OmPosten/Virksomheten/Historie/ Posten milepæler]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425110 Bergen byleksikon på nett, om Posten Norge]
* [https://web.archive.org/web/20060813181740/http://www.maihaugen.no/default.aspx?id=2282 Les mer på Postmuseet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Posten Norge| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1647]]
[[Kategori:Posten Bring]]