Redigerer Posisjonsartilleriet

'''Posisjonsartilleriet''' ble opprettet etter initiativ av forsvarsminister oberst [[Georg Stang]], som en egen artilleribataljon ved stortingsvedtak den 27. mai 1902 med ialt fem [[kompani]]er. Hovedstandplass ble [[Fredrikstad]].

Opprettelsen er første gang omtalt i St. prp. 91 1900/01 og ble da offentlig kjent. Sommeren 1901 hadde en imidlertid startet rekruttskole for mannskapene forut for [[unionsoppløsningen]] i 1905. [[Bataljon]]ens mannskaper ble trukket fra [[Landstormen]], de eldre årsklasser, og var den del av hæren som alltid skulle være i Norge. Dette innebar at Posisjonsartilleriet ble en særnorsk avdeling og i praksis en styrking av det norske forsvaret. Posisjonsartilleriet besto dels av mobile artillerienheter, dels av mer stasjonært artilleri i [[Glommenlinjen]] og de øvrige grensebefestningene. I tillegg til de rene batteristillingene ble det også opprettet observasjonsstasjoner. En av disse var på [[Onsøyknipen]] med vidt utsyn over ytre Oslofjord.

Ett av kompaniene ble forlagt nordenfjells på [[Tønsåsen batteri]] i [[Stjørdal]].

Etterhvert fikk oberst Stang innkjøpt 140 hurtigskytende kanoner fra Ehrhardts våpenfabrikk i [[Düsseldorf]]. Disse fikk typebetegnelsen [[Ehrhardt 7,5 cm modell 1901|7,5 cm feltkanon M/1901, system Erhardt]].<ref>
Berg, Roald: ''Profesjon- Union-Nasjon'', Bind 2 i Norsk Forsvarshistorie, Eide forlag, Bergen 2001, s. 239
</ref>
I tillegg 8 stykk [[10,5 cm posisjonskanon L/28 M/1901 Schneider Canet]] og 18 stykk [[10,5 cm posisjonskanon L/28 M/1904 Cockerill]]. Betegnelsen posisjonskanon indikerer at dette artilleriet var tiltenkt Posisjonsartilleribataljonen.Egenskapene skiller seg ikke fra 7,5&nbsp;cm Erhatdt på annen måte enn at vekten var betydelig større slik at de var vanskeligere å forflytte.

En tid etter Stangs avgang ble posisjonsartilleriet slått sammen med [[kystartilleriet]] og dannet [[festningsartilleriet]].<ref>Lien, Tord: ''Debatten om grensefestningene 1901-1905'', Hovedfagsoppgave, Historisk institutt NTNU 2002, s.41</ref>

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
[https://web.archive.org/web/20150511011533/http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Militaria/drammenslinjen_1905.htm Drammenslinjen 1905]

{{Grensebefestningene 1895 -1915}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Artilleriavdelinger]]
[[Kategori:Landmilitære avdelinger og forband]]
[[Kategori:Norske nedlagte militæravdelinger]]