Redigerer
Portugal
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks land | våpen = Coat_of_arms_of_Portugal.svg | våpenstørrelse = 100px | antallspråk = 1 | språk = [[Portugisisk]] | innbyggernavn = Portugiser, portugisisk | styreform = [[Republikk]] | leder1t = [[Liste over Portugals presidenter|President]] | leder1p = [[Marcelo Rebelo de Sousa]] | leder2t = [[Liste over Portugals statsministre|Statsminister]] | leder2p = [[António Costa]] | arealrang = 109 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 0,5 | uavhengighetfra = - | uavhengighettid = [[5. oktober]] [[1143]] | valuta = [[Euro]] | valutakode = EUR | tidssone = 0 | nasjonaldag = [[10. juni]] | nasjonalsang = [[A Portuguesa]] | ISO 3166 = PT | toppnivådomene = [[.pt]] | plassering = Portugal | kart = Po-map.png | altplassering = EU-Portugal.svg }} '''Portugal''', offisielt '''Portugisiske republikk''',{{efn|[[portugisisk]]: ''República Portuguesa''}} er et land i det sydvestlige [[Europa]]. Fastlandet grenser til [[Spania]], inngår i [[Den iberiske halvøy]] og har en lang kystlinje mot [[Atlanterhavet]]. Portugal omfatter de delvis selvstyrte øygruppene [[Asorene]] og [[Madeira]] i Atlanterhavet. Hovedstad er [[Lisboa]]. Portugal dekker et areal på {{formatnum:92391}} km², og har 10,28 millioner innbyggere (pr. juli 2019). [[Portugals historie]] som selvstendig land strekker seg tilbake til ''[[Reconquista]]'', og fastlandsdelen av Portugal har stort sett hatt de samme grensene siden midten av 1200-tallet. Portugal er en av Europas eldste statsdannelser. Portugal var Europas første kolonimakt og den siste som ga koloniene uavhengighet, med unntak av [[Brasil]], som ble uavhengig i 1822.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 1</ref> Fra 1400-tallet var [[Det portugisiske imperiet]] et av verdens største, og omfattet blant annet [[Brasil]], [[Portugisisk India]] og store områder i Afrika. Portugals grep om koloniene løsnet gjennom [[den portugisiske kolonikrigen]] og Indias erobring av [[Goa]] i 1960- og 1970-årene. Øygruppene [[Asorene]] og [[Madeira]] i Atlanterhavet er Portugals eneste gjenværende oversjøiske besittelser. [[Oktoberrevolusjonen i Portugal|Oktoberrevolusjonen]] i 1910 [[Den første portugisiske republikk|gjorde Portugal til republikk]], men fra 1926 ble landet et diktatur under [[António de Oliveira Salazar]]s ledelse. Salazars ''[[Estado Novo]]'' bestod til [[nellikrevolusjonen]] i 1974, og Portugal har siden den gang vært et stabilt demokrati. Landet ble med i det daværende [[Den europeiske union|EF]] i 1986, og ble med i [[Eurosonen|eurosamarbeidet]] ved innføringen i 1999. Portugal er et av de opprinnelige medlemslandene i [[NATO]], ble med i [[FN]] i 1955, og er også med i [[Samveldet av portugisiskspråklige land]]. Etter den første koloniseringsbølgen på 1400-1500-tallet ha Portugal ligget bak resten av Vest-Europa i utvikling. Portugal hadde lenge Vest-Europas fattigste og minste utdannede befolkning. Landet har få naturressurer.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 2</ref> == Etymologi == Navnet «Portugal» kommer fra det romerske stedsnavnet ''Portus Cale'', en havneby beliggende ved dagens [[Porto]]. Navnet ble trolig først brukt om [[Grevskapet Portugal]] i området mellom elvene [[Minho]] og [[Douro]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nourry, Philippe | utgivelsesår = 1995 | tittel = Spania og Portugal: Spania, Andorra, Portugal | isbn = 8270102814 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017080948067 | side = }} </ref> Området kom under romersk innflytelse ca. 200 f.Kr. i forbindelse med [[andre punerkrig]], og i den forbindelse ble den eldre [[Karthago|kartagiske]] byen ''Cale'' omdøpt til ''Portus Cale''. Gjennom [[folkevandringstiden]] ble området vest på Den iberiske halvøya kjent som ''Portucale'', mens formen ''Portugal'' ble brukt fra det ellevte århundre. Inntil 1714 var «Spania» bare en geografisk betegnelse for [[Den iberiske halvøy]] inkludert Portugal. I ettertid har det blitt vanlig å bruke navnet «Spania» eller «de spanske rikene» om de statsdannelsene som dekket det samme territoriet som [[Spania]].<ref name="Egge" /> == Naturgeografi == {{Utdypende|Portugals geografi}} Portugal ligger i Europas sydvestre hjørne, og utgjør sammen med [[Spania]] [[Den iberiske halvøy]]. Det portugisiske fastlandet er formet omtrent som et [[rektangel]], med [[Atlanterhavet]] i vest og syd og Spania i nord og øst. Kystlinjen mot Atlanterhavet er 837 km lang, mens nordgrensen og østgrensen mot Spania er henholdsvis 336 og 839 km. Inkludert [[Asorene]] og [[Madeira]] har Portugal et areal på {{formatnum:92080}} km². Det portugisiske fastlandets vestligste punkt er [[Kapp Roca]] på {{Koord|38|47|N|9|30|W}}, og dette punktet er også det vestligste på det europeiske fastlandet. Hovedelven Tejo deler landet i to områder som er ulike i landskap, klima og vegetasjon. Det er få naturlige barrierer av betydning langs grensen mot Spania.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 4</ref> === Landskapstyper og geologi === Rent geografisk er Portugal et [[Heterogenitet|heterogent]] land. Naturgeografien varierer sterkt mellom de forskjellige delene av landet, noe som igjen har bidratt til å forme lokalsamfunn og næringsliv. Nord for Tejo er landskapet dominert av fjellplatåer, dype elvedaler og noen fjell. Sør for Tejo er landet flatere og mindre variert, der mest sletter og slakke åser. De store elvene går stort sett fra øst til Atlanterhavet i vest. Kysten er litt over 800 km lang og er variert med både store klipper og skjermede sandstrender som langs [[Algarve]].<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 16</ref> Det nordlige Portugal er et fjellrikt område med mye regn, og karakteriseres av mange små gårder og vinmarker. Det er her nasjonalstaten Portugal har sin opprinnelse. I disse avsidesliggende områdene har folk rykte på seg for å være hardtarbeidende, tradisjonalistiske og fromme katolikker.<ref name="Geography" /> Hovedelvene Douro og Tejo har opphav i Spania. Det sentrale Portugal, mellom elvene [[Douro]] og [[Tejo]], har for det meste [[sanddyne]]r og [[barskog]] langs kysten. Dette er områder der fiske har vært den tradisjonelle næringsveien. Lenger inn i landet domineres landskapet av små og mellomstore gårder. Hovedstaden [[Lisboa]] ligger ved kysten i det sentrale Portugal, og står for mesteparten av landets industri og handel.<ref name="Geography" /> [[Fil:Alentejo oak on wheat field.jpg|miniatyr|venstre|[[Eikeslekten|Eik]] i åker, typisk for landskapet i [[Alentejo]] i det sydlige Portugal.]] Det sydlige Portugal kalles [[Alentejo]], og domineres av åslandskap og sletter med store gods og landbruk i stor skala, der dyrkes det blant annet [[hvete]]. Dette området har tradisjonelt vært et arnested for radikale politiske bevegelser. Den sydligste regionen i landet er kjent som [[Algarve]], og består av svært tørre områder. Dette er det sted i landet hvor den [[Maurere|mauriske]] innflytelsen er mest merkbar, noe som merkes både på arkitekturen og den lokale dialekten.<ref name="Geography" /> Geologisk er Portugal en del av Det iberiske massiv. Landet danner grensesonen mellom Pyreneerhalvøyens indre og kystslettene langs Atlanterhavet. Fjellområdene i det nordlige Portugal hører til den hercynske foldning, oppsprukket og forkastet i [[tertiær]], mens senkningene har tertiære og [[kvartær]]e avleiringer. Det sydlige Portugal består av lave platåer med skiferbergarter, kalk- og sandstein. Øygruppene Asorene og Madeira er av vulkansk opprinnelse.<ref name="SNL-geologi" /> === Klima === [[Fil:Pico-HortaFaial (crop).jpg|miniatyr|[[Stratovulkan]]en [[Ponta do Pico]] på [[Asorene]] er Portugals høyeste punkt med sine 2351 [[moh]]. På fastlandet er [[Serra da Estrela]] høyest med 1993 moh.]] Portugal møter ofte [[lavtrykk]] fra [[Atlanterhavet]] om vinteren. Lavtrykkene streifer vanligvis bare innom de sørligere områdene, som [[Faro]] og [[Beja (Portugal)|Beja]], og her regner det gjerne bare et par ganger i uka om vinteren. Vintertemperaturene langs kysten er omtrent som langs kysten av Spania, men i fjellene er det vesentlig kaldere.{{tr}} Atlanterhavet virker noe kjølende på kyststrøkene om sommeren og litt oppvarmende om vinteren, i innlandet er temperaturforskjellene mellom sommer og vinter større. Det er generelt lite nedbør om sommeren. Høylandet nord for [[Douro]] har over 1000 mm i gjennomsnittlig årlig nedbør, det meste kommer om vinteren fra november til mars. Sør for Tejo er det tilnærmet [[middelhavsklima]] og det indre av Alentejo er utsatt for tørke ved at det ofte ikke faller regn mai og november. Algarve er skjermet mot værforholdene i Alentejo og har et klima og en vegetasjon som minner om Nord-Afrika.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 17</ref> Madeira har et mildt klima med liten forskjell på sommer og vinter. Middeltemperaturen om vinteren er omkring 16 ℃.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 19</ref> Om somrene er det som regel fint vær, men Atlanterhavet fører av og til med seg litt fukt over land. Temperaturene når vanligvis 24–30 ℃ på ettermiddagen langs kysten, mens det er litt lavere temperaturer i fjellområdene. De nordlige områdene kan få en og annen regnbyge om sommeren, mens det stort sett er tørt lenger sør. Temperaturene er også behagelige om våren og høsten, og nedbøren holder seg på et minimum fra mai til november. [[Lisboa]] har en normal årsnedbør på 708 mm, og bare 17 mm av dette kommer i perioden juni-august. [[Porto]], som ligger lenger nord på kysten, får derimot 1150 mm i året, mens Faro bare får 521 mm (7 mm fra juni til august). I [[Serra da Estrela]] faller det nok snø til at det drives skisport.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 4</ref> ===Vegetasjon=== Vegetasjonen varierer på grunn av varierende klima og jordsmonn. I høyden i nord er bjørk, kastanje, eik og lønn vanlig, med bregner og lyng på bakken - en vegetasjon som ligner på den som finnes i Nord-Europa. I sør er [[eukalyptus]], [[korkeik]] og [[oliventre]] vanlig. I Alentejo er store sletter dekket med korkeik og Portugal har 30 % av verdens forekomst av dette treslaget og er verdens største produsent av [[kork]]. I sør vokser typiske middelhavsurter som [[rosmarin]], [[timian]] og [[lavendel]]. I sør trives også tropiske og subtropiske vekster som [[fiken]], mandel, sitron, appelsin og [[granateple]].<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 18-19</ref> I det nordlige og sentrale Portugal er det store skogsområder.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 4</ref> == Demografi == [[Fil:Population density of Portugal.PNG|miniatyr|upright|Folketettheten i Portugal er klart høyest langs kysten i de sentrale og nordlige delene av landet (mørk rødt).]] Portugal hadde pr. juli 2009 et innbyggertall på {{formatnum:10707924}}, noe som gjorde landet til verdens 76. mest folkerike. Til samme tid var den årlige befolkningsveksten på 0,275 %. Befolkningens medianalder var 39,4 år, og befolkningen som helhet hadde 0,95 menn pr. kvinne.<ref name="World Factbook" /> På 1900-tallet reiste mange portugisere utenlands på jakt etter arbeid. I Frankrike var det i 1980-årene opp til 1 million portugisere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Notaker, Henry (1941-) | utgivelsesår = 1982 | tittel = Cæsars barnebarn: politisk liv i Frankrike, Italia og Spania | isbn = 8203107958 | isbn = 8257401927 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071004021 | side = }} </ref> {| class="wikitable" |- ! Årstall !! Folketall<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 5</ref> |- | 1527|| 1,2 millioner |- | 1768|| 2,4 millioner |- | 1864|| 4,23 millioner<sup>a</sup> |- | 1890 || 5,05 millioner |- | 1911 || 5,96 millioner |- | 1930 || 6,83 millioner |- | 1950 || 8,51 millioner |- | 1970 || 8,67 millioner |- | 1991 || 9,86 millioner |- | 2006 || 10,64 millioner |- | 2011 || 10,52 millioner |- | 2021 || 10,37 millioner |} <sup>a)</sup><small>Første folketelling, eldre tall er anslag.</small> === Folkegrupper === Portugals befolkning består i overveldende grad av etniske portugisere; disse teller mellom 10 og 10,2 millioner mennesker. De største minoritetsgruppene i Portugal er personer fra [[Brasil]] (ca. {{formatnum:73000}}) og [[Kapp Verde]] (ca. {{formatnum:68000}}); folk fra andre tidligere portugisiske kolonier som [[Angola]], [[Guinea-Bissau]], [[São Tomé og Príncipe]] og [[Mosambik]] er også viktige minoritetsgrupper. Av folk fra landene som ikke har vært portugisiske kolonier utgjør [[Ukraina|ukrainere]] (ca. {{formatnum:42000}}) den største gruppen.<ref name="minoriteter" /> Fra 1500 til 1800 ble et betydelig antall afrikanere hentet til Portugal som slaver og senere absorbert i befolkningen. Siden 1950 har det kommet arbeidsinnvandrere fra Kapp Verde. Fastlandet har også tatt i mot flyktninger fra Afrika, Goa og Øst-Timor. Omkring {{formatnum:750000}} «hjemvendte» (''retornados'') kom til Portugal etter oppløsningen av koloniriket i 1974 og 1975.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 5</ref> === Språk === [[Portugisisk]] er offisielt språk i Portugal, men fra 1999 har også [[mirandesisk]] hatt offisiell status i et lite område nordøst i landet. Portugisisk forstås av praktisk talt alle landets innbyggere, og er også til en viss grad gjensidig forståelig med andre [[vestiberiske språk]] slik som [[spansk]]. Portugisisk har sin opprinnelse i [[vulgærlatin]].{{tr}} Innbyggerne er stolte av det portugisiske språket som er nært beslektet med og klart ulikt [[kastiljansk]].<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 3</ref> Den gruppe [[portugisiske dialekter]] som tales i Portugal kalles [[europeisk portugisisk]], og avviker noe når det gjelder ordforråd, rettskrivning og uttale fra [[brasiliansk portugisisk]]. Dialektene i Portugal kan grovt sett deles i to hovedgrupper: De sørlige/sentrale dialektene, og de nordlige dialektene. De sørlige/sentrale kjennetegnes gjerne ved at man har bevart skillet mellom /b/ og /v/, og ved tendensen til å gjøre diftongene [ei] og [ou] om til monoftongene [e] og [o]. Gruppa inkluderer dialekten i hovedstaden [[Lisboa]] og dialektene på øygruppene [[Asorene]] og [[Madeira]]. I de nordlige dialektene har man bevart [ei] og [ou] som diftonger, mens /v/-lyden har smeltet sammen med /b/ (som på spansk). Gruppa inkluderer dialekten i [[Porto]]. === Religion === Portugal er et overveidende [[Den romersk-katolske kirke|romersk-katolsk]] land, der over 70 % av befolkningen definerer seg som katolikker. Omtrent en tredel går jevnlig til gudstjeneste, mens stort sett hele befolkningen benytter kirken til ritualer som [[dåp]] og [[vigsel]]. Landet har et formelt skille mellom kirke og stat; men det portugisiske samfunnslivet har likevel svært tette uformelle bånd til den katolske kirken.<ref name="Religion and the Role" /> Siden 1976-grunnloven har Portugal hatt full religionsfrihet. Andre trossamfunn enn den katolske kirke har likevel hatt liten suksess i landet, og Portugal hadde i 1990-årene kun ca. {{formatnum:50000}} [[protestanter|protestantiske kristne]]. Portugal har også en [[islam|muslimsk]] minoritet, hovedsakelig gjestearbeidere fra Nord-Afrika, spesielt [[Marokko]].<ref name="Non-Catholic" /> Det [[jødedommen|jødiske]] samfunnet i Portugal teller omtrent 600 personer, i tillegg til ca. 100 såkalte «[[marrano]]s».<ref name="Virtual Jewish History" /> Ifølge den katolske kirke [[Vår Frue av Fátima|åpenbarte Jomfru Maria]] seg for tre barn i byen [[Fátima]] i 1917. Byen ble deretter et betydelig pilegrimsmål.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjerke, Peter Bernhard | utgivelsesår = 1998 | tittel = Mirakelet i Fátima 1917 | isbn = 8291886016 | forlag = Maximilian Kolbe utgivelser | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500047 | side = }}</ref> == Historie == {{Utdypende artikkel|Portugals historie}} ===Forhistorie=== {{se også|Hispania|Lusitania|al-Andalus}} [[Fil:Hispania 3a division provincial.PNG|miniatyr|Hispania etter [[Diokletian]]s reorganisering 298 e.Kr.]] [[Fønikiske]] og greske handelsstasjoner vokste fram omkring Tejos munning. Romerske styrker erobret fra år 200 f.Kr. den sørlige delen av dagens Portugal. Etter beseiringen av [[Slaget ved Karthago (149 f.Kr.)|Karthago]] fortsatte romerske styrker erobring av områdene nord for Tejo.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 6</ref> I [[Romertiden]] utgjorde Den iberiske halvøy, [[Hispania]], et rike hvor [[Lusitania]] var en provins. Da [[Romerriket]] gikk i oppløsning i [[folkevandringstiden]] ble det latinske språket bevart på halvøya.<ref name="latinsk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det Latinske Europa | isbn = 8291165203 | forlag = Europa-programmet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071408107 | side = }}</ref> Maurerne som kom til Den iberiske halvøy i år 711 erobret raskt den sørlige delen av halvøya inkludert (fra år 714) store deler av det som senere ble Portugal. «Algarve» er et maurisk ord som betyr «vesten». Algarve ble et maurisk kongedømme og den arabiske innflytelsen spores fortsatt i mat, byggestil og folkeliv. Maurerne innførte nye nyttevekster som bomull, ris, sitron, appelsin, fiken og mandler. De innførte også avanserte vanningsteknikker som ga jordbruket store avlinger.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 11</ref> Etter den mauriske erobringen pågikk det i flere hundre en kamp med kristne riker i nord om kontrollen over Den iberiske halvøy, ''[[Reconquista]]''. Før år 1000 hadde kristne riker kontrollen sør til Douro. Området mellom [[Miño]] og Douro ble kalt Portucalense. På 1000-tallet ble lokale kristne styrker forsterket med franske og anglesaksiske korsfarere. Montemor ved [[Mondego]] ble erobret i 1034 og [[Coimbra]] i 1064. Kongen av Castilla og [[Kongedømmet León|Léon]] ga det erobrede området, «Portucale», i len til den [[Burgund|burgundisk]] fyrste [[Henrik av Burgund|Henrik]]. Dette området ble skilt ut fra [[Kongedømmet Galicia]] og [[Grevskapet Portugal]].<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 6-7</ref> [[Fil:Map Iberian Peninsula 1037-en.svg|miniatyr|Politisk kart over Den iberiske halvøy i år 1037 etter at kalifatet i Cordoba gikk i oppløsning. De mauriske [[taifa]] er i grønt.]] [[Grevskapet Portugal]]<ref> Ribeiro, Ângelo; Hermano, José (2004): ''História de Portugal I — A Formação do Território'', QuidNovi, ISBN 989-554-106-6</ref> var to påfølgende [[grevskap]] i [[middelalderen]] rundt byene [[Braga]] og [[Porto]]. Det første grevskapet eksisterte fra midten av [[800-tallet]] og fram til midten av [[1000-tallet]] som et [[vasall]]rike eller [[Føydalisme|føydalt]] len av [[kongedømmet Asturias]], og senere underlagt kongedømmene [[Kongedømmet Galicia|Galicia]] og [[Kongedømmet León|León]]. På 900-tallet etablerte maurerne på Den iberiske halvøy [[Córdoba-kalifatet|sitt eget kalifat]] uavhengig av det øvrige islamske riket.<ref name="verdenshistorie">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Verdshistorie før 1850 | isbn = 8205200793 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091101062 | side = }} </ref> På 1000- og 1100-tallet besto det mauriske Iberia av mange små, dels rivaliserende kongedømmer, ''[[taifa]]''. For eksempel [[Badajoz]]-taifaen omfattet store deler av det som ble Portugal. Fra 1250 regjerte maurerne bare [[Granada]] med omland og de var ingen mauriske herskere igjen i det området som ble Portugal.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Moen, Kristian | utgivelsesår = 1977 | tittel = Historia i nærlys | isbn = 8203081150 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092706042 | side = }} </ref> ===Portugisisk statsdannelse=== {{se også|Grevskapet Portugal}} Portugal sporer sin nasjonale opprinnelse tilbake til [[24. juni]] [[1128]] med [[slaget ved São Mamede]]. Den burgundiske fyrsten Afonso Henriques, kjent som [[Afonso I av Portugal]], utropte seg selv som fyrste av Portugal, og deretter i [[1139]] som konge av Portugal. Året 1139 blir angitt som da det ble eget kongerike kalt Portugal i området rundt Porto og Braga. Lisboa ble erobret fra maurerne i 1147 og Portugal ble anerkjent av [[paven]] i 1179.<ref name="Egge">{{ Kilde bok |forfatter=Egge, Åsmund| utgivelsesår = 1990 | tittel = Spansk historie: et riss | isbn = 8200028836 | isbn = 8200022836 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208059 | side = }} </ref><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xix</ref> I [[1143]] ble han anerkjent av [[kongedømmet León]] som konge av Portugal ved [[traktaten i Zamora]]. I [[1179]] i [[pavelig bulle]], ''[[Manifestis Probatum]]'', datert 23. mai 1179, anerkjente pave [[Alexander III (pave)|Alexander III]] Portugal som kongedømme og Afonso som dets konge. I 1226 innledet Portugal felttog mot det mauriske styret i Alentejo. Portugisiske styrker inntok [[Silves (Portugal)|Silves]], den siste mauriskkontrollerte by, i 1249.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xix</ref> [[Ferdinand I av Portugal]] døde barnløs i 1383 og i den politisk uklare situasjon hadde [[Juan I av Castilla]] planer om å slå Portugal sammen med Castilla. I [[slaget ved Aljubarrota]] i 1385 beseiret portugisiske styrker under [[Johan I av Portugal|Johan I]], støttet av engelske bueskyttere, kastiljanske styrker. Dette ga Portugal uavhengighet fra Castilla. Johan I (portugisisk: ''João'') ble den første kongen i [[Avis-dynastiet]]. Den fremvoksende kjøpmannsstanden i Lisboa og Porto støttet kongens planer om å utvide ''Reconquista'' til Nord-Afrika for tilgang til ressurser og handelsruter. Ekspansjonen til Afrika begynte med erobringen av [[Ceuta]] i 1415 der blant andre [[Henrik Sjøfareren]] (da 21 år gammel) deltok.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 8</ref> På slutten av middelalderen vokste Lisboa frem som en viktig havn for handel. Italienske handelsfolk seilte stadig mer til Nord-Europa, særlig [[Flandern]] og England, og gikk som regel innom Lisboa for å proviantere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Verda fram til 1600 | isbn = 8251817129 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum-Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051308267 | side = }}</ref> På 1400-tallet var de norditalienske bystatene Genova og Venezia samt Flandern økonomisk dominerende i Europa.<ref name="Egge" />{{rp|116}} Fra omkring 1300 var de mange kristne smårikene i Iberia samlet i tre store kongedømmer: Portugal, Castilla og Aragon. Granada var sentrum for et lite maurisk rike.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Imsen, Steinar | utgivelsesår = 1984 | tittel = Senmiddelalderen | isbn = 8202090903 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052308149 | side = }}</ref> Midt på 1400-tallet var Den iberiske halvøy politisk inndelt i kongerikene Castilla, Aragón, Navarra, Granada og Portugal. Spania var derimot ikke etablert som en politisk enhet. Castilla omfattet på den tiden [[Galicia]] som språklig er nært beslektet med portugisisk. Halvøyen hadde da omkring 7 millioner innbyggere, sammenlignet med Englands anslagsvis 3 millioner og Frankrikes befolkning som kan ha vært over 20 millioner. Det var ett felles myntsystem på Den iberiske halvøy, ett skattesystem og felles skriftspråk ([[kastiljansk]] var dominerende fra senmiddelalderen). Etter [[slaget ved Toro]] i 1476 presset Castilla og Aragon Portugal til å avstå [[Kanariøyene]] som viste seg å være strategisk mellomstasjon for trafikken til Amerika. Castilla koloniserte Kanariøyene fra 1480-årene. [[De katolske monarker]] hadde opprinnelige ambisjoner om å samle hele Den iberiske halvøy (Portugal, Castilla og Aragon samt Navarra) under en hersker. Granada ble erobret i 1492 (som også innledet den spanske erobringen av Amerika og fordrivelsen av jødene) og Navarra ble annektert av Castilla i 1512.<ref name="Egge" /> ===Imperiet=== {{se også|Det portugisiske imperiet|Europeisk kolonisering av Afrika}} [[Fil:Iberian Kingdoms in 1400.svg|miniatyr|Kongedømmene på Den iberiske halvøy på 1400-tallet. Grensene er omtrentlig inntegnet.]] Sjøfarten har alltid vært viktig for Portugals økonomi og på [[1400-tallet]] begynte en ekspansiv periode da landet organiserte flere oppdagelsesferder. Portugal ble Europas første kolonimakt. Den oversjøiske ekspansjonen begynte da Portugal i 1415 erobret [[Ceuta]] i Marokko. [[Madeira]] (''Ilha da Madeira'') ble oppdaget i 1419 og Asorene ble påvist i 1427. De første slavene fra Vest-Afrika ankom Portugal i 1441.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xx</ref> [[Henrik Sjøfareren]] medvirket til Portugals oversjøiske ekspansjon. Han etablert blant annet en sjømannsskole i [[Sagres (Portugal)|Sagres]] der ekspedisjoner ble forberedt og planlagt.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 12</ref> En bakgrunn for ekspansjon og ekspedisjoner langs Afrika var at det osmanske riket hadde gjort handel med østen til et monopol for arabere.<ref name="verdenshistorie" /> Portugisiske skip beveget seg gradvis lenger sørover langs Afrikas vestkyst og skaffet seg handelsstøttepunkter der, og i [[1488]] rundet et skip ledet av [[Bartolomeu Dias]] for første gang [[Kapp det gode håp]]. Disse ekspedisjonene gjorde at Portugal kunne sikre seg kolonier i [[Brasil]] og i [[Det indiske hav]].{{tr}} [[Martin Behaim]] laget i 1492 verdens første [[globus]] basert på kunnskaper fra Portugal. Samme år krysset [[Christofer Columbus]] og seilte innom Asorene og Portugals fastland på tilbaketuren. [[Pedro Alvares Cabral]]s ekspedisjon krysset Atlanterhavet i 1500 og kom til det som ble Brasil og gjorde krav på området på vegne av Portugal. [[Vasco da Gama]]s ekspedisjon i årene 1497-1499 gikk rundt Kapp det god håp, langs Øst-Afrika (til det som er [[Tanzania]]) og til [[Goa]] i [[India]]. Goa blir kolonisert i 1510, [[Afonso de Albuquerque]] erobret [[Malakka]] i 1511. [[Ferdinand Magellan]] la ut for å seile jorden rundt i 1519. Portugisiske handelsfolk nådde Japan i 1543 og fikk i 1557 etablere seg på [[Macao]] som var under portugisisk styre til 1999.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 12</ref><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xx-xxi</ref> Rikdommene som disse reisene innbragte gjorde de portugisiske kongene til de rikeste i verden.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 13</ref> Den store kolonien Brasil var til å begynne med lite verdt. Det var ikke påvist edle metaller eller andre produkter av høy verdi. Matjord var Brasils viktigste ressurs. Dyrking og raffinering av [[sukker]] ble snart den viktigste virksomheten i Brasil og kolonien ble verdens største sukkerprodusent til ut på 1600-tallet. Sukkervirksomheten ble finansiert og til dels drevet av flamske og hollandske forretningsfolk. Kunsten å raffinere sukker hadde portugiserne trolig lært av Venezia og på 1400-tallet ble det produsert sukker på Madeira.<ref name="Gerholm" /> Den spanske kongen var bekymret for Portugals oversjøiske ekspansjon og suksess på havet, og støttet utrustning av spanske ekspedisjoner. Koloniseringen av Amerika ble fulgt av [[Den atlantiske slavehandelen|slavehandel fra Afrika]]. Portugal hadde allerede drevet salg av afrikanske slaver i hjemlandet. Ved en avtale inngått i 1494, [[Tordesillastraktaten]], delte Spania og Portugal, med [[paven]]s støtte, verden mellom seg: Alt øst for en delelinje tilhørte Portugal og det viste seg at området som ble Brasil lå øst for denne linjen og det ble Portugals store koloni i Amerika. Etter lang strid ga Portugal fra seg [[Guyana]]-området til England, Frankrike og Nederland. Brasil var tynt befolket og mye av urbefolkningen rømte inn i jungelen for å unnslippe koloniherrene. Koloniseringen begynte ikke for fullt før på 1700-tallet. Mangel på lokal arbeidskraft i Brasil gjorde at portugiserne hentet slaver fra Afrika i langt større antall enn spanjolene i sine kolonier.<ref name="verdenshistorie" /> [[Fil:Lisbonne covento do carmo int.jpg|miniatyr|[[Jordskjelvet i Lisboa|Jordskjelvet i 1755]] raserte kirken i [[Convento da Ordem do Carmo]] (midt i Lisboa) og den har siden stått uten tak. Dette er det viktigste minnesmerket etter jordskjelvet.]] [[De katolske monarker]] utviste ved [[Alhambra-dekretet]] (1492) jødene fra Castilla og Aragon. En stor del av jødene flyktet da til Portugal og ble etter en tid også forfulgt der (blant annet etter etableringen av [[Den portugisiske inkvisisjonen]] i 1536). Jøder som flyktet til Balkan og Nord-Afrika ble beskyttet av de muslimske regimene der.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Leirvik, Oddbjørn | utgivelsesår = 2000 | tittel = Abrahams barn: jødar, kristne og muslimar i historia | isbn = 8253022131 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091800005 | side = }} </ref> Noen jøder flyktet til Nederland og Belgia, blant annet kom [[Baruch de Spinoza|Spinozas]] familie fra Portugal til Amsterdam på den måten. Jødene på Den iberiske halvøya, sefardiske jøder, brukte arabisk som skriftspråk på grunn av utstrakt kontakt med islam og arabere og brukte den spansk-hebraiske dialekten [[ladino]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Verdens religioner | isbn = 8252525415 | isbn = 8250420918 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Bokklubben kunnskap og kultur | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938034 | side = }} </ref> Den jødiske befolkningen på Den iberiske halvøy hadde opphav i romertiden.<ref name="Egge" /> ===Nedgang=== I andre halvdel av [[1500-tallet]] begynte en nedgangstid for Portugal med epidemier og minkende befolkningstall. Både Spania og Portugal hadde globale imperier, samtidig som herskerne i begge land ønsket å kontrollere Nord-Afrika.<ref name="Egge" />{{rp|86}} I et katastrofalt felttog i Marokko i 1578 ble kongen, [[Sebastian I av Portugal|Sebastian I]], og mesteparten av adelen drept i [[Slaget ved Alcácer Quibir]].<ref name="Egge" />{{rp|101-102}} I 1580 invaderte Spania det svekkede Portugal og<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 12</ref> landet havnet i en [[personalunion]] med [[Spania]] under kong [[Filip II av Spania]] (med navnet Filipe I av Portugal).<ref name="Egge" /> Spanjolene behandlet Portugal dårlig,{{tr}} og i [[1640]], under [[Tredveårskrigen]], brøt det ut et opprør som førte til at landet ble selvstendig. Et samtidig og tilsvarende opprør i [[Catalonia]] mislyktes. Løsrivelsen fra Spania ble fulgt av en krig som med avbrudd varte til 1668. Grenseområdet [[Extremadura]] ble lagt nesten øde i den langvarige krigen.<ref name="Egge" />{{rp|107}} England støttet Portugals løsrivelse fra Spania og det innledet en langvarig allianse mellom de to landene.<ref name="latinsk" /> Økonomien var imidlertid dårlig og på [[1700-tallet]] var landet nært knyttet til [[England]]. Dette var også en periode med politisk ustabilitet.{{tr}} Portugals kolonier spredt i tre verdensdeler var kostbart å beskytte militært. I Øst-Asia fortrengte etter hvert hollandske handelsfolk portugiserne.<ref name="Gerholm">{{ Kilde bok | forfatter = Gerholm, Tomas | utgivelsesår = 1971 | tittel = Brasil | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104032 | side = }}</ref> Omkring år 1600 sto England, Frankrike og Nederland frem som de dominerende landene i Europa og i den videre kolonisering av oversjøiske områder.<ref name="verdenshistorie" />{{rp|168}} Lisboa og omland ble 1. november ([[allehelgensdag]]) 1755 rammet av et kraftig [[Jordskjelvet i Lisboa|jordskjelv]]. Store deler av hovedstaden ble lagt i ruiner dels av branner som oppsto. En stor [[tsunami]] skyllet over land og oppover elven [[Tejo]]. Omkring {{formatnum:60000}} mennesker omkom. [[Sebastião José de Carvalho e Melo]], markien av Pombal og en av landets viktigste reformatorer, gjenoppbygget omskapte Lisboa.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 12</ref> Jordskjelvet ble bredt diskutert i Europa og omfattende hjelpetiltak ble satt i gang blant annet med en stor bevilgning fra Storbritannias parlament.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 173</ref> Pombal regjerte med tilnærmet diktatorisk makt i 27 år. Hans ambisjon var å styrke Portugals økonomi og imperium (med Brasil i sentrum), og økonomisk uavhengighet fra Storbritannia, Portugals tradisjonelle allierte. Pombal svekket kirkens stilling og styrket kongemakten. Under Pombal ble [[jesuitt]]ene kastet ut av landet og slaveriet ble opphevet i selve Portugal i 1761.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 216</ref> ===Napoleonskrigene=== Under [[Napoleonskrigene]] ville ikke Portugal delta i handelsblokaden av Storbritannia. En fransk styrke marsjerte i 1807 gjennom Spania og inntok Portugal. Kongefamilien og sentraladministrasjonen flyktet med britiske skip før den franske styrken nådde Lisboa.<ref name="Egge" />{{rp|140}} Kongefamilien reiste til Brasil der de ble værende til 1821. [[Rio de Janeiro]] ble da imperiets hovedstad og Brasil ble snart formelt likestilt med selve Portugal som del av «det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve». Franske styrker trakk seg i 1808 ut av Portugal etter [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|Wellington]]s seier.<ref name="Egge" />{{rp|146}} Under [[Wienerkongressen]] ble [[Bragança]]-dynastiet formelt gjeninnsatt.<ref name="latinsk" /> [[William Beresford]], britiske general og øverstkommanderende for Portugals hær, regjerte landet fra 1817. Etter de politiske urolighetene i 1820 (''Revolução Liberal'') kom [[Johan VI av Portugal|kongen]] tilbake fra Brasil i 1821 og et konstitusjonelt monarki erstattet enevelde.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxii-xxiii</ref> I Portugal ble Brasils status som koloni forsøkt gjenopprettet. Den 7. september [[1822]] erklærte [[Pedro I av Brasil|Dom Pedro I]] [[Brasil]]s uavhengighet og ble utropt til [[Keiserdømmet Brasil|keiser av Brasil]]. I [[1825]] anerkjente Portugal Brasil som en selvstendig nasjon. Brasil var da blitt langt større enn selve Portugal både i folketall og i økonomi.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxiii</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Verden i dag | isbn = 8277480253 | isbn = 8253518757 | isbn = 8742707366 | isbn = 8277480024 | forlag = Bonniers spesialblader og bøker | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020700050 | side = }}</ref> Etter uavhengigheten fortsatte utvandringen fra Portugal til Brasil.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 2</ref> ===Den første republikken=== {{utdypende|Den første portugisiske republikk|Oktoberrevolusjonen i Portugal}} På slutten av [[1800-tallet]] kjempet reformvillige og konservative grupper mot hverandre. Tiltagende misnøye med kongestyret og en republikansk opinion vokste fram og i et attentat i [[1908]] ble kongen og kronprinsen drept. Landet erklærte seg som en [[republikk]] i [[1910]] etter at hæren og marinen tok kontroll over Lisboa 4. oktober 1910. Kongetro avdelinger i hæren ble slått ned i løpet av få timer.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 13</ref><ref name="kronike" /> Portugal var det tredje landet i Europa som avskaffet monarkiet, tidligere var Frankrike og Sveits blitt republikker.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. 3</ref> Regjeringene var svake på grunn av den dårlige økonomien.{{tr}} Det republikanske styret ville skille kirke og stat, klostrene ble oppløst og tillate skilsmisse. De bygget ut skolevesenet for at alle skulle lære å lese og skrive.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 13</ref> Kongefamilien ble forvist og adelen oppløst.<ref name="kronike">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Århundrets krønike | isbn = 8202091683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071206020 | side = }} </ref> I perioden 1910-1925 hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk. Det var voldelige opprør og borgerkrigslignende episoder. Monarkister forsøkte i 1919 å gjenopprette kongedømmet. Portugal ble også trukket inn i siste del av første verdenskrig.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxv</ref> På slutten av 1800-tallet var Portugal et av Europas minst industrialiserte land. Landbruket var gammeldags og landsbygda dominert av noen få store jordeiere. Landet var stadig svært avhengig av Storbritannia. Institusjonene var gammeldags og dominert av den katolske kirken. Analfabetismen var blant de høyeste i Europa.<ref name="latinsk" /> [[Fil:Operação Vagô - memorial no Cemitério dos Prazeres.jpg|miniatyr|venstre|Minneplate på kirkegården Cemitério dos Prazeres i Lisboa over én av mange aksjoner mot [[António de Oliveira Salazar|Salazar-regimet]]; [[Vagô-operasjonen]] med spredning av flygeblader fra et [[TAP]]-rutefly i 1961. Påskriften lyder «Når diktaturet er et faktum, er revolusjonen en rettighet».]] Koloniene i det tropiske Afrika ble utvidet fra 1870. I 1890 [[Det britiske ultimatumet i 1890|presset Storbritannia]] Portugal til å trekke tilbake sine styrker fra det som senere ble [[Malawi]] og [[Zimbabwe]]. I [[Windsor-traktaten]] av 1899 fornyet Portugal og Storbritannia sin forsvarsallianse.<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxiv</ref> I 1914 hadde Portugal åtte kolonier med samlet areal på over 2 millioner kvadratkilometer og en befolkning på 10 millioner (sammenlignet med Storbritannias 55 kolonier med nær 400 millioner innbyggere og Frankrikes 29 kolonier med 63 millioner).<ref name="atlas">{{ Kilde bok | forfatter = Karlsen, Willy | utgivelsesår = 1970 | tittel = Historisk verdensatlas | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071800105 | side = }} </ref> Tyskland erklærte krig mot Portugal 9. mars 1916 etter at tyske skip i portugisiske havner ble beslaglagt på bestilling fra Storbritannia. Portugisiske styrker deltok på [[vestfronten]] i 1917-1918, og det var trefninger mellom portugisiske og tyske styrker i Mosambik.<ref name="kronike" /><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxv</ref> ===Diktaturet=== [[Fil:Salgueiro Maia1.jpg|miniatyr|[[Nellikrevolusjonen]] var et ublodig kupp der unge offiserer 25. april 1974 avsatte Salazars etterfølgere og innledet demokratisering av landet. Bildet viser minnesmerke over [[Salgueiro Maia]], kaptein i hæren og en av lederne for operasjonen.]] I [[1926]] skjedde nok et militærkupp og Portugal utviklet seg til et diktatur under ''[[Estado Novo]]'' og [[Antonio de Oliveira Salazar]] som i 1968 ble etterfulgt av [[Marcello Caetano]] frem til [[1974]].<ref name="kronike" /> Salazar hadde [[Hitler]] og [[Mussolini]] som forbilder uten å drive en så ytterliggående politikk. Under Salazar ble liberale reformer fra 1800-tallet reversert, arbeidernes rettigheter ble innskrenket og utdanningsbudsjettene ble skåret ned. Den politiske opposisjonen ble undertrykt blant annet gjennom det hemmelige politiet og det var pressesensur. Salazar ga den katolske kirken større makt.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 12-13</ref> Under Salazar ble regjeringen dominert av sivile blant annet Salazars akademikerkollegaer. Salazar baserte i liten grad sin makt på propaganda og massemobilisering. Hans støttespillere var blant annet i industrien, blant de store jordeierne og i byråkratiet, mens opposisjonen fantes hos arbeidere i landbruket og industrien og blant intellektuelle.<ref name="latinsk" /> Den militære balansen på Den iberiske halvøy, alliansen med Storbritannia, nøytralitet i verdenskrigene og opprettholdelse av koloniimperiet var de avgjørende punktene i Portugals politikk før 1948.<ref name="latinsk" /> Salazar støttet [[Franco]] under [[den spanske borgerkrigen]].<ref name="Egge" /> Under [[andre verdenskrig]] var Portugal nøytralt. USA og Storbritannia leide en flybase (''Base Aérea das Lajes'') og marinebase på Asorene til bruk ved [[Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)|slaget om Atlanterhavet]] og som støttepunkt ved [[landgangen i Normandie]]. Tyskland protesterte mot brudd på Portugals nøytralitet.<ref name="kronike" /><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxvi</ref> Forsøk på militærkupp i 1947 ble raskt slått ned av regimet. Etter andre verdenskrig gled Portugal inn i USAs interessesfære. Landet inngikk militæravtale med USA blant annet om baser på Asorene.<ref name="latinsk" /><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxvi</ref> Utover i 1950-årene var fortsatt kontroll over koloniene og videreføring av regimet sentrale mål for Salazar-regimet som var relativt isolert internasjonalt.<ref name="latinsk" />{{rp|192}} Portugal gikk inn i [[NATO]] straks alliansen var opprettet. Sovjetunionen blokkerte lenge for at Portugal skulle bli medlem av [[FN]] og Portugal ble medlem i 1955. Striden med India om Goa tilspisset seg i 1950-årene.<ref name="kronike" /> Portugal var i 1960 med ved stiftelsen av [[EFTA]] sammen med Norge, Storbritannia og andre land utenfor [[EEC]]. Samme år gikk Portugal inn i [[OECD]].<ref name="atlas" /> ===Demokratisering og EU=== Diktaturet ble styrtet i et militærkupp 25. april [[1974]] og demokratiske reformer og avkolonisering ble innledet. Portugal var fortsatt en kolonimakt mens andre europeiske land ga koloniene uavhengighet. Sterk misnøye med [[Den portugisiske kolonikrigen|kolonikrigen]] var viktig bakgrunn for at restene av Salazar-regimet ble felt. Politiske fanger ble straks løslatt, og avisene kom for første gang ut uten sensur.<ref name="kronike" /> Denne avgjørende begivenheten i Portugals moderne historie kalles ''[[nellikrevolusjonen]]'' etter de sivile innbyggerne hadde gitt røde [[nellikfamilien|nelliker]] til de regjeringslojale soldater for å få dem til å overgi seg.{{tr}} [[António de Spínola|General Spinola]], som sto i spissen for det nye regimet, mislyktes med et militærkupp våren 1975. I mars 1976 ble en ny forfatning vedtatt. Det første ordinære parlamentsvalget ble holdt 25. april 1976, og sosialistpartiet (PS) fikk flest seter i parlamentet.<ref name="kronike" /><ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxviii</ref> Perioden fra revolusjonen til 1976 var preget av stor politisk usikkerhet med skiftende regjeringer og uklare veivalg. Etter [[1976]] og fremover hadde sosialisten [[Mário Sóares]] en stor del av ansvaret for den stabile demokratiske utviklingen. Landet ble medlem av [[Europarådet]] i 1976. Portugal fikk økonomisk hjelp fra andre europeiske land, og revisjon av grunnloven i 1982 holdt de militære helt ute av politikken. I perioden 1977-1985 beveget det politiske tyngdepunktet seg mot sentrum og sentrum-høyre, og det sosialdemokratiske partiet (PSD) ble dominerende i parlamentet.<ref name="latinsk" />{{rp|198}} I 1987 fikk PSD over 50 % ved valg til nasjonalforsamlingen. Sóares ble [[president]] i [[1986]] da landet gikk inn i [[EF]]. I 1992 ble toll mot øvrige EF-land fjernet da Portugal ble del av det indre markedet. I 1993 sluttet Portugal seg til [[Maastricht-traktaten]] som skapte [[EU]].<ref>[[#dictionary|Wheeler (2010)]], s. xxix</ref> ===Statsgjeldskrisen=== Portugal innførte [[euro]] som valuta i 1999 og [[Portugisisk escudo|escudo]] gikk ut av bruk i januar 2002. Ved statsgjeldskrisen i [[eurosonen]] fra rundt 2010 hadde Portugal (sammen med Hellas, Spania, Irland og Kypros) problemer med å betale en statsgjeld på opp mot 130 % av [[BNP]]. Samtidig hadde husholdningene økt sin gjeld fra 50 til 150 % av disponibel inntekt. En internasjonal finansiell hjelpepakke til Portugal (på omkring 78 milliarder euro) ble satt sammen. Kraftige innstramminger i offentlige budsjetter til og med 2014 ble fulgt av økte budsjetter under statsminister [[António Costa]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ftalphaville.ft.com/2018/04/04/2199417/whats-up-with-portugal/|tittel=What's up with Portugal?|besøksdato=2019-01-18|forfattere=|dato=4. april 2018|verk=Financial Times|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Portugal Dared to Cast Aside Austerity. It’s Having a Major Revival.|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/07/22/business/portugal-economy-austerity.html|besøksdato=2019-01-18|etternavn=Alderman|fornavn=Liz|dato=2018-07-22|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/862723d4-ce60-11e8-9fe5-24ad351828ab|tittel=Moody’s lifts Portugal out of junk territory|besøksdato=2019-01-18|forfattere=|dato=12. oktober 2018|språk=en-GB|verk=Financial Times|forlag=|sitat=Portugal’s government debt-to-GDP ratio slipped by 4.5 percentage points to 124.7 per cent of GDP in 2017, driven by strong economic growth and “healthy primary surplus”. Moody’s estimates the ratio will slip further to 116 per cent of GDP by 2021}}</ref> Det ble i 2018 anslått at det portugisiske statsbudsjettet for først gang på 25 år vil gå i overskudd i 2020. I 2017 var budsjettunderskuddet på 1 % av BNP.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2018/04/11/portugal-is-set-to-break-away-from-a-25-year-long-deficit.html|tittel=Portugal is set to break away from a 25-year long budget deficit|besøksdato=2019-01-18|dato=2018-04-11|fornavn=Silvia|etternavn=Amaro|verk=www.cnbc.com}}</ref> Veksten fra 2014 skriver seg blant annet fra sterk vekst i reiselivsnæringen samt i vareproduserende industri. Fra år 2000 til 2017 vokste landets BNP med under 10 %, etter tilbakegang i forbindelse med [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen]] og statsgjeldskrisen var Portugals BNP i 2017 tilbake på nivået i 2008. Krisen medvirket til stor utvandring av unge arbeidssøkende noe som har bidratt til å holde arbeidsledigheten nede.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ten years on, how countries that crashed are faring|avis=The Observer|url=https://www.theguardian.com/business/2018/jun/16/ireland-portugal-greece-spain-ten-years-after-crash-austerity|besøksdato=2019-01-18|etternavn=Inman|fornavn=Phillip|dato=2018-06-16|språk=en-GB|issn=0029-7712}}</ref><ref name=":0" /> == Politikk og administrasjon == Portugal har siden 1976 vært en demokratisk republikk. Det politiske systemet er basert på [[parlamentarisme]], med [[Liste over Portugals statsministere|statsministeren]] som den viktigste politiske figuren.<!-- Det kan med fordel undersøkes og skrives inn hvorvidt statsministeren har instruksjonsrett i regjeringen, eller om den er et kollegium som stemmer over avgjørelser. --> === Statsoverhode og regjering === [[Fil:António Costa 2014 (cropped).jpg|miniatyr|[[António Costa]] ([[Partido Socialista (Portugal)|PS]]) har vært [[Liste over Portugals statsministere|Portugals statsminister]] siden november 2015.]] [[Liste over Portugals presidenter|Den portugisiske presidenten]] velges for fem år, og har for det meste en seremoniell rolle. Sittende president (fra 2016) er [[Marcelo Rebelo de Sousa]], fra det kristeligdemokratiske partiet ''[[Partido Social Democrata]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Centre-right Sousa wins Portugal presidential poll|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-35394532|avis=BBC News|dato=2016-01-25|besøksdato=2020-10-22|språk=en-GB|sitat=Mr Sousa vowed to be an independent president and said he wished to restore national unity while "our country is emerging from a deep economic and social crisis".}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Centre-right candidate wins Portugal's presidential election|url=https://www.theguardian.com/world/2016/jan/24/centre-right-candidate-wins-portugals-presidential-election|avis=The Guardian|dato=2016-01-24|besøksdato=2020-10-22|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Associated|etternavn=Press|side=|sitat=A centre-right candidate has recorded an emphatic victory in Portugal’s presidential election, collecting more than half of the vote against nine rivals as voters picked a counterweight to Portugal’s centre-left Socialist government.}}</ref> Presidenten utpeker regjeringen (basert på valgresultatet), og har makt til å utskrive nyvalg. Han er også øverste militære leder. Regjeringen ledes av [[Liste over Portugals statsministere|statsministeren]]. Denne utpeker og leder regjeringen. Fra 2011 til 2015 var [[Pedro Passos Coelho]] ([[Partido Social Democrata]]) Portugals statsminister. Han ble i november 2015 etterfulgt av sosialisten [[António Costa]]. === Parlament === [[Fil:Portuguese Parliament building front fachade.jpg|miniatyr|[[Assembleia da República|Det portugisiske parlamentet]] møtes i ''[[Palácio de São Bento]]'' i [[Lisboa]].]] Portugal har et ettkammersystem. Parlamentet heter ''[[Assembleia da República]]'', består av inntil 230 representanter og møtes i ''[[Palácio de São Bento]]'' i [[Lisboa]]. Representantene velges i 22 valgdistrikter (tilsvarende Portugals 18 distrikter, i tillegg til ett for hver av de to autonome regionene, og to for portugisere bosatt utenlands) for perioder på fire år. Portugal har [[forholdstallsvalg]], der mandatfordelingen følger [[D'Hondts metode]]. Det er stor forskjell i størrelsen på valgdistriktene; og [[Distrito de Lisboa|Lisboa-distriktet]] velger 48 representanter til parlamentet mens [[Distrito de Portalegre|Portalegres]] to. ''Assembleia da República'' ledes av en parlamentspresident, som typisk kommer fra den største partigruppen. Dette er det nest høyeste offentlige verv i Portugal etter presidenten, og parlamentspresidenten vil overta vervet som Portugals president midlertidig dersom presidenten skulle falle fra eller av andre grunner ikke kan fungere i sitt embete. Siden 2005 har [[Jaime Gama]] ([[Partido Socialista (Portugal)|PS]]) vært parlamentspresident. === Politiske partier === Ved parlamentsvalget 4. oktober 2015<ref>{{Kilde www | url=http://www.theguardian.com/world/2015/oct/04/portugal-election-ruling-centre-right-coalition-headed-for-victory | tittel=Portugal election: centre-right coalition retains power but could lose majority | forfatter=[[Reuters]] | utgiver=[[The Guardian]] | dato=5. oktober 2015 | besøksdato=24. oktober 2015 | språk=en | kommentar=Valgresultat oktober 2015 }}</ref> ble koalisjonspartiet ''Portugal à Frente'' (PàF), som består av ''[[Partido Social Democrata]]'' (PSD) og ''[[Centro Democrático e Social - Partido Popular]]'' (CDS-PP), størst med 38,6 % av stemmene (107 parlamentsplasser). ''[[Partido Socialista (Portugal)|Partido Socialista]]'' (PS) kom på andreplass med 32,3 % (86 plasser). De tre mindre partiene i parlamentet er ''[[Bloco de Esquerda]]'' (B.E.) med 10,2 % (11 plasser) og ''[[Coligação Democrática Unitária]]'' (CDU) med 8,3 % (17 plasser). ''Pessoas-Animais-Natureza'' (PAN), et natur- og dyrevernparti, mottok 1,4 % av stemmene (1 plass). CDS-PP er høyreorientert, B.E. er sosialistisk, mens CDU er en valgallianse mellom kommunistpartiet og det portugisiske grønne partiet. === Administrativ inndeling === Siden 1976 har Portugal vært inndelt i 18 distrikter (''distritos''). Disse har navn etter sitt administrasjonssentrum. Distriktene spiller imidlertid liten rolle rent administrativt, og mesteparten av regional- og lokaldemokratiet skjer i landets 308 kommuner (''concelhos''). Den utøvende makten på kommunalt nivå ledes av et valgt ''[[Câmara Municipal]]'', mens budsjetter og andre overordnede spørsmål også må godkjennes av kommunestyret (''[[Assembleia Municipal]]''). Kommunene er igjen delt inn i {{formatnum:4261}} sogn (''freguesias''), hver med egne lokaladministrasjoner. Det finnes også [[Autonome regioner i Portugal|to autonome regioner]] (''regiões autónomas''): [[Asorene]] (''Açores'') og [[Madeira]]. Disse er begge oversjøiske territorier, og har egne regionale parlamenter og regjeringer. {| class="wikitable sortable" |+ Portugals distrikter |- style="vertical-align:top;" ! ! Distrikt ! Administrasjonssentrum ! Innbyggertall<br /> (2008 est.) ! Areal (km²) | class="unsortable" rowspan="20" | [[Fil:PortugalNumbered (transparent).png]] |- ! 1 | [[Distrito de Lisboa|Lisboa]] | [[Lisboa]] | {{Sorterbar|2238484}} | {{Sorterbar|2800}} |- ! 2 | [[Distrito de Leiria|Leiria]] | [[Leiria]] | {{Sorterbar|480165}} | {{Sorterbar|3515}} |- ! 3 | [[Distrito de Santarém|Santarém]] | [[Santarém (Portugal)|Santarém]] | {{Sorterbar|465867}} | {{Sorterbar|6747}} |- ! 4 | [[Distrito de Setúbal|Setúbal]] | [[Setúbal]] | {{Sorterbar|860134}} | {{Sorterbar|5064}} |- ! 5 | [[Distrito de Beja|Beja]] | [[Beja (Portugal)|Beja]] | {{Sorterbar|151599}} | {{Sorterbar|10225}} |- ! 6 | [[Distrito de Faro|Faro]] | [[Faro]] | {{Sorterbar|430084}} | {{Sorterbar|4960}} |- ! 7 | [[Distrito de Évora|Évora]] | [[Évora]] | {{Sorterbar|168893}} | {{Sorterbar|7393}} |- ! 8 | [[Distrito de Portalegre|Portalegre]] | [[Portalegre (Portugal)|Portalegre]] | {{Sorterbar|116830}} | {{Sorterbar|6065}} |- ! 9 | [[Distrito de Castelo Branco|Castelo Branco]] | [[Castelo Branco]] | {{Sorterbar|197185}} | {{Sorterbar|6675}} |- ! 10 | [[Distrito de Guarda|Guarda]] | [[Guarda]] | {{Sorterbar|170532}} | {{Sorterbar|5518}} |- ! 11 | [[Distrito de Coimbra|Coimbra]] | [[Coimbra]] | {{Sorterbar|432555}} | {{Sorterbar|3947}} |- ! 12 | [[Distrito de Aveiro|Aveiro]] | [[Averio]] | {{Sorterbar|735090}} | {{Sorterbar|2808}} |- ! 13 | [[Distrito de Viseu|Viseu]] | [[Viseu (Portugal)|Viseu]] | {{Sorterbar|392479}} | {{Sorterbar|5007}} |- ! 14 | [[Distrito de Bragança|Bragança]] | [[Bragança (Portugal)|Bragança]] | {{Sorterbar|140635}} | {{Sorterbar|6608}} |- ! 15 | [[Distrito de Vila Real|Vila Real]] | [[Vila Real]] | {{Sorterbar|215521}} | {{Sorterbar|4328}} |- ! 16 | [[Distrito de Porto|Porto]] | [[Porto]] | {{Sorterbar|1824123}} | {{Sorterbar|2395}} |- ! 17 | [[Distrito de Braga|Braga]] | [[Braga]] | {{Sorterbar|864182}} | {{Sorterbar|2673}} |- ! 18 | [[Distrito de Viana do Castelo|Viana do Castelo]] | [[Viana do Castelo]] | {{Sorterbar|250951}} | {{Sorterbar|2255}} |- |- |-class="sortbottom" | colspan="6" | '''Kilde:''' ''Institudo Nacional de Estatística''<ref name="befolkningstall" /> |} == Næringsliv og økonomi == [[Fil:Rio douro (edit).jpg|miniatyr|Portugal har en godt utviklet vinindustri, og er spesielt kjent for [[portvin]]en. Bildet viser elven [[Douro]] med vinmarker rundt.]] [[Fil:Algarve-1.jpg|miniatyr|Turisme er en sentral næringsvei i Portugal, og [[Algarve]]-området helt syd i landet er et populært reisemål for nordboere og briter.]] Eksporten omfatter tekstiler, bekledning og sko, elektriske maskiner og [[kork]] samt fiskeprodukter og [[vin]]. Portugal er verdens største korkeksportør. Turismen har en stadig økende betydning for landets økonomi. Gruvedrift og industri er også viktige næringer og det utvinnes [[svovelkis]], [[kaolin]], [[sink]], [[wolfram]] og andre mineraler. Da Portugal ble medlem av EU i 1986 var det et av de fattigste landene i Vest-Europa. Tidlig i 1990-årene hadde Portugal den største økonomiske veksten i Europa med over 5 % årlig. I 1980-årene var Portugals [[BNP]] per innbygger bare halvparten av nabolandet Spanias. Fra 1980-årene av har det vært investert mye i fabrikker, infrastruktur (veier, vannkraft) og boliger. Portugal har få mineralforekomster av verdi bortsett fra litt [[wolfram]], [[kobber]] og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]].<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 5-6</ref> Lisboa og Porto-Braga-området er viktige industriområder med en del tungindustri. I 1990-årene utgjøre klær, lær, skotøy og tekstiler omkring 40 % av eksporten.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 29-30</ref> I 1990-årene sto tjenesteytende sektor inkludert turisme for vel 50 % av sysselsettingen.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 6</ref> {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall ! Verdi ! % av BNP ! År, kilde |- | BNP | 192,6 mrd US$ | | 2006, ''Verdensbanken'' |- | BNP (vekst) | 1,2 % | | 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org) |- | BNP (vekst) (Eurostat) | 1,8 % | | 2007, ''Eurostat'' (europa.eu) |- | Industriproduksjon | 1,6 % | | 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org) |- | Konsumpriser 2005 | 2,3 % | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Konsumpriser 2006 | 3,0 % | | 2006, ''Eurostat'' (europa.eu) |- | Renter 3 mnd 2006 | 3,38 % | | 2006, ''Eurostat'' (europa.eu) |- | Renter 3 mnd 2007 | 4,60 % | | Q3 2007, Euro-renten |- | Arbeidsløshet | | | |- | Handelsbalanse 2005 | -15,8 mrd $ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Handelsbalanse 2006 | -15,6 mrd $ | | 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org) |- | Betalingsbalanse | -17,0 mrd $ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Utviklingshjelp | -1,03 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Budsjettbalanse | | | |- | BNP per innb | 17.466 US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |} ===Jordbruk=== Omtrent 60 % landets areal er dyrket jord, tradisjonelt drevet i liten skala som familiegårder. Portugal var til omkring nellikrevolusjonen i stor grad et jordbruksland. Portugals jordbruk var på slutten av 1900-tallet et av de minst moderne i Europa. Samtidig med modernisering av landets infrastruktur ble stadig flere gårder drevet kommersielt i stor skala. I volum er vin og poteter de største produktene, mais og hvete blir også dyrket i stort volum. Jordbruk som næringsvei dominerer i Alentejo. Oliven dyrkes flere steder og ris mest langs kysten. Vindruer produseres nord for Lisboa.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 4, 21-24</ref> I 1990-årene sto jordbruk, skogbruk og fiske for omkring 10 % av sysselsettingen.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 6</ref> ===Fiske=== [[Sardiner]] utgjør omkring ⅓ av landets fiskefangst og sammen med tunfisk tatt utenfor Algarve utgjør dette størstedelen av landets fiskeeksport.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 25</ref> Fisk var lenge landets viktigste eksportprodukt. Mye fiske har foregått med små båter langs kysten og noen større båter har reist helt til [[Newfoundland]]. Hermetisering og foredling av fisk har vært en viktig industri på land.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Clozier, R. | utgivelsesår = 1965 | tittel = Vest-Europa | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041148067 | side = }}</ref> ===Reiseliv=== Turisme ble en voksende næring av betydning fra 1960-årene. Særlig [[Algarve]] med sitt middelhavsklima, strender og klipper har tiltrukket seg mange besøkende.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 4</ref> I 1980- og 1990-årene økte antallet turister med over 10 % årlig og turismen utgjorde da 6 % av BNP.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 32</ref> == Samfunn == === Kalender og helligdager === I tillegg til de «vanlige» kristne helligdagene ([[langfredag]], [[påskedag]] og [[juledag]]) feires det flere katolske festdager i Portugal. 47 dager før påske feires ''[[Karneval|Carnaval]]'', mens 60 dager etter påske feires ''[[Corpus Christi]]''. [[Jomfru Marias opptagelse i himmelen]] (''Assunção de Maria'') feires 15. august. Den 1. november feirer portugiserne [[allehelgensdag]] (''Todos os Santos''), mens den 8. desember er [[Den ubesmittede unnfangelse|Maria unnfangelsesdag]] (''Imaculada Conceição''). Den portugisiske nasjonaldagen (''[[Dia de Portugal]]'') er 10. juni, og markerer [[Luís de Camões]]' død i 1580. I tillegg er frihetsdagen 25. april (''Dia da Liberdade'', til minne om [[nellikrevolusjonen]]), republikkens dag 5. oktober (''Implantação da República'', til minne om [[Den første portugisiske republikk]]s grunnleggelse i 1910), uavhengighetsdagen 1. desember (''Restauração da Independência'', til minne om unionsoppløsningen med [[Spania]] i 1640), [[arbeidernes internasjonale kampdag]] 1. mai og [[første nyttårsdag]] offentlige fridager. === Massemedia === I 2008 leste omtrent 40 % av Portugals befolkning aviser «daglig eller nesten daglig».<ref name="aviser" /> Likevel er opplagstallene lave for portugisiske dagsaviser; med kun 83 eksemplarer pr. 1000 innbyggere er dette blant det lavere i Europa.<ref name="Media Landscape" /> De viktigste portugisiske dagsavisene omfatter ''[[Jornal de Notícias]]'', ''[[Público (avis)|Público]]'', ''[[Diário de Notícias]]'', ''[[Correio da Manhã]]'' og ''[[O Primeiro de Janeiro]]''. Den portugisiske [[Allmennkringkasting|allmennkringkasteren]] heter ''[[Rádio e Televisão de Portugal]]'' (RTP). Disse driver blant annet TV-kanalene RTP1 og RTP2, i tillegg til nyhetskanalen RTPN og regionalkanaler for Asorene og Madeira. Det første private alternativet til RTP kom i 1992 med ''[[Sociedade Independente de Comunicação]]'' (SIC). I tillegg til SICs vanlige kanal driver de også en nyhetskanal og flere underholdningskanaler. ''[[Televisão Independente]]'' (TVI) er et annet kommersielt alternativ, med kanalen simpelthen kjent som «4». === Helse === Portugiserne har en forventet levealder på 78,21 år, noe som plasserer dem på 47.-plass på verdensbasis. [[Spedbarnsdødelighet]]en er på 4,78 pr. 1000 levendefødte. Omtrent {{formatnum:34000}} portugisere lever med [[hiv]]/[[aids]] (2007 est.)<ref name="World Factbook" /> ===Utdanning=== Etter nellikrevolusjonen i 1974 ble det etablert fullverdig grunnskole for alle, på den tiden var det fortsatt mange [[analfabet]]er i landet og mange voksne hadde aldri gått på skole. I 1990-årene var det fortsatt 20 % av befolkning som ikke kunne lese og skrive, noe som er svært mye i Europa. Det var lenge begrenset med biblioteker. [[Universitetet i Coimbra]] ble etablert i 1290 og er et av verdens eldste i kontinuerlig virksomhet. [[Universitetet i Lisboa]] og [[Universitetet i Porto]] ble etablert i 1911 etter den republikanske revolusjonen. Flere institusjoner for høyere utdanning er siden etablert andre steder (blant annet på Asorene og Madeira) for å dekke lokale behov.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]], s. 37-40</ref> === Urbanitet === {{Utdypende|Liste over byer i Portugal}} [[Fil:Lisbon 09882 Lisboa Praça don Pedro 2006 Luca Galuzzi.jpg|miniatyr|[[Lisboa]] er med sine knapt 500 000 innbyggere Portugals hovedstad og største by.]] De flatere regionene ved kysten er langt mer befolkningsrike enn det høyereliggende innlandet. [[Lisboa]]- og [[Porto]]-områdene er de klart mest urbaniserte, og Lisboa med forsteder er det største vekstområdet i landet. Likevel var {{Brøk|2|3}} av portugisere i midten av 1990-årene bosatt i det som ble klassifisert som [[rural]]e strøk.<ref name="Structure" /> {| class="wikitable sortable" |+ Portugals største byer |- style="vertical-align:top;" ! class="unsortable" | # ! Navn ! Distrikt ! Innbyggertall<br />2010 (est.) |- ! 1 | [[Lisboa]] | [[Distrito de Lisboa|Lisboa]] | align="right" | {{Sorterbar|473589}} |- ! 2 | [[Porto]] | [[Distrito de Porto|Porto]] | align="right" | {{Sorterbar|234147}} |- ! 3 | [[Amadora]] | [[Distrito de Lisboa|Lisboa]] | align="right" | {{Sorterbar|181506}} |- ! 4 | [[Braga]] | [[Distrito de Braga|Braga]] | align="right" | {{Sorterbar|132508}} |- ! 5 | [[Queluz (Sintra)|Queluz]] | [[Distrito de Lisboa|Lisboa]] | align="right" | {{Sorterbar|125495}} |- ! 6 | [[Setúbal]] | [[Distrito de Setúbal|Setúbal]] | align="right" | {{Sorterbar|122716}} |- ! 7 | [[Agualva-Cacém]] | [[Distrito de Lisboa|Lisboa]] | align="right" | {{Sorterbar|113132}} |- ! 8 | [[Coimbra]] | [[Distrito de Coimbra|Coimbra]] | align="right" | {{Sorterbar|111658}} |- |-class="sortbottom" | colspan="4" | '''Kilde''': bevoelkerungsstatistik.de<ref name="bevoelkerungsstatistik.de" /> |} === Kriminell lavalder === [[Kriminell lavalder|Den kriminelle lavalderen]] i Portugal er 16 år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Australia is facing calls to stop jailing 10-year-olds|url=https://www.bbc.com/news/world-australia-53858663|avis=BBC News|dato=2020-08-21|besøksdato=2020-08-22|språk=en-gb}}</ref> == Kultur == === Litteratur og skriftkultur === [[Fil:Luís de Camões por François Gérard.jpg|miniatyr|upright|[[Luís de Camões]] (ca. 1524–1580) regnes som Portugals nasjonalpoet. Han er mest kjent for sitt epos ''[[Os Lusíadas]]''.]] Den portugisiske litteraturens gullalder var på 1500-tallet. Kjente poeter og dramatikere fra denne perioden er [[Gil Vicente]], [[Bernardim Ribeiro]], [[Francisco de Sá de Miranda]], [[António Ferreira]] og [[Luís de Camões]]. Den portugisiske oversjøiske ekspansjonen i denne perioden gav også grobunn for en omfattende historieskriving og reiselitteratur, blant annet med [[João de Barros]]' ''Décadas da Ásia'' og [[Fernão Mendes Pinto]]s ''Peregrinação''.<ref name="Litteratur" /> Gjennom barokken lå den portugisiske litteraturen nede, og det var ikke før i [[opplysningstiden]] at Portugal kom ut av Spanias kulturelle skygge. [[Luís António Verney]] kritiserte det portugisiske åndslivet kraftig med sin ''Verdadeiro Método de Estudar'' i 1746. Verneys ideer førte blant annet til opprettelsen av det kjente litteraturselskapet ''[[Arcádia Lusitana]]''. Mot slutten av århundret kom [[Tomás Antônio Gonzaga]]s ''[[Marília de Dirceu]]'', en av de mest populære bøkene på portugisisk noensinne. Inn på 1800-tallet kom romantikken med [[Almeida Garrett]], mens [[Camilo Castelo Branco]] og [[Júlio Dinis]] innledet [[Realisme (litteratur)|realismen]] i portugisisk litteratur. Senere kom [[Eça de Queirós]], vanligvis ansett som den viktigste realisten i portugisisk litteraturhistorie.<ref name="Litteratur" /> På 1900-tallet var den såkalte Orpheu-gruppen med [[Fernando Pessoa]], [[Mário de Sá-Carneiro]] og [[José de Almada Negreiros]] viktige drivkrefter i fornyelsen av den portugisiske litteraturen, sammen med skribenter som [[Raul Brandão]] og [[Aquilino Ribeiro]]. Senere kom en nyrealistisk bølge, med forfattere som [[Ferreira de Castro]], [[Carlos de Oliveira]] og [[José Cardoso Pires]]. Den betydeligste portugisiske dramatikeren i nyere tid er nok likevel [[Bernardo Santareno]], kjent for sin venstreradikale kritikk av staten og Kirken.<ref name="Litteratur" /> [[José Saramago]] er kjent for sine surrealistiske verk, han fikk [[Nobelprisen]] i litteratur i [[1998]]. Andre portugisiske forfattere og diktere er blant annet [[Alberto Estima de Oliveira]], [[António Gedeão]] og [[Joaquim Veríssimo Serrão]]. ===Musikk=== [[Fil:Porto et fado 18 (33105388572).jpg|miniatyr|En fadosanger akkompangeres av portugisisk gitar (til venstre) i en vinkjeller i [[Porto]].]] [[Fado]] og ''[[Cante Alentejano]]'' er to av Portugals særegne sangsjangre. Begge er inntatt på UNESCOS [[Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv|liste over immateriell kulturarv]]. Cante Alentejano en [[polyfoni|polyfon]] sangsjanger fra [[Alentejo]] der lyrikk fremføres [[a cappella]] av amatørkor på opp til 30 personer. Sangen er preget av særegne melodier og tekster. Tradisjonen er stadig levende i Alentejo.<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/cante-alentejano-polyphonic-singing-from-alentejo-southern-portugal-01007|tittel=UNESCO - Cante Alentejano, polyphonic singing from Alentejo, southern Portugal|besøksdato=2019-01-14|forfattere=|dato=|språk=en|verk=ich.unesco.org|forlag=|sitat=Cante Alentejano is a genre of traditional two-part singing performed by amateur choral groups in southern Portugal, characterized by distinctive melodies, lyrics and vocal styles, and performed without instrumentation. Groups consist of up to thirty singers divided into groups.}}</ref> «[[Grândola, Vila Morena]]» av [[Zeca Afonso]] er en av kjente sangene i denne stilen. Fado har folkelig opphav først og fremst i byene [[Lisboa]] (særlig de fattigere bydelene) og [[Coimbra]], og trolig inspirert av musikk og sang i koloniene. Sangen er preget av sterk innlevelse og uttrykker ofte en sørgmodig lengsel.<ref>Gallop, R. (1933). The Fado (The Portuguese Song of Fate). ''The Musical Quarterly'', 19(2), 199-213.</ref> Fado akkompagneres vanligvis av portugisisk og spansk gitar.<ref>Cook, M. (2003). The woman in Portuguese fado-singing. ''International Journal of Iberian Studies,'' 16(1), 19-32.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/fado-urban-popular-song-of-portugal-00563|tittel=UNESCO - Fado, urban popular song of Portugal|besøksdato=2019-01-14|forfattere=|dato=|språk=en|verk=ich.unesco.org|forlag=|sitat=It represents a Portuguese multicultural synthesis of Afro-Brazilian sung dances, local traditional genres of song and dance, musical traditions from rural areas of the country brought by successive waves of internal immigration, and the cosmopolitan urban song patterns of the early nineteenth century. Fado songs are usually performed by a solo singer, male or female, traditionally accompanied by a wire-strung acoustic guitar and the Portuguese guitarra – a pear-shaped cittern with twelve wire strings, unique to Portugal, which also has an extensive solo repertoire.}}</ref> Sangeren Amália ([[Amália Rodrigues]]) var en av de store stjernene og dødsfallet ble fulgt av tre dager landesorg, hun fikk statsbegravelse og sarkofagen ble plassert i ''[[Panteão Nacional]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Amalia Rodrigues|avis=The Economist|url=http://www.economist.com/node/250031|besøksdato=2017-02-18|etternavn=|fornavn=|dato=1999-10-14|side=|issn=0013-0613|sitat=Amalia Rodrigues died last week, the government of Portugal declared three days of national morning. Political activity in the country's general election campaign came to a halt. The president was the chief mourner at the singer's state funeral. It was a singular expression of national grief and in some ways a peculiar one.}}</ref> ===Arkitektur=== [[Fil:Capela de Nossa Senhora da Doutrina - Igreja de São Roque - Lisbon.JPG|miniatyr|Den rikt dekorerte [[Igreja de São Roque]], en av de første [[Jesuittordenen|jeusitt]]-kirkene, Lisboa. Jesuittene ble kastet ut av Portugal og kolonien i 1759, under Pombals regjeringstid.]] Portugal er stort sett og har lenge vært et katolsk land der kirken har hatt en sentral rolle i samfunnet, noe som spores i de mange og rikt utsmykkede kirkene.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 26</ref> === Mat og drikke === {{Se også|Portugisisk vin}} Det portugisiske kjøkken er i stor grad basert på [[fisk]] og annen [[sjømat]].<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 26</ref> Hver portugiser spiser årlig ca. 58,5 kg sjømat, noe som er høyest i Europa.<ref name="CULTURAS MARINHAS" /> Den mest kjente portugisiske fiskeretten er [[bacalao]], basert på [[klippfisk]]. Portugiserne spiser i gjennomsnitt 8 kg torsk i året (noe som trolig er mest i verden).<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 26</ref> Andre kjente portugisiske retter er [[cozido]], [[tripas]] og [[carne de porco à alentejana]]. Kjente portugisiske oster omfatter blant annet [[Queijo Serra da Estrela]], [[Queijo de Castelo Branco]], [[Queijo São Jorge]] og [[Queijo de Nisa]]. Portugal har lange vintradisjoner, og allerede i [[middelalderen]] eksporterte portugiserne i stor stil til [[England]].{{tr}} Taylors portvinshus i [[Villa Nova de Gaia]] ble grunnlagt i 1692 og er landets eldste. Engelske selskaper har dominert portvinsbransjen i mange hundre år, en bransje de også var å utvikle.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 8-9</ref> England ga på 1600-tallet Portugal enerett til salg av vin i England.<ref name="latinsk" /> Portugal verdens femte største vineksportør målt i volum.{{tr}} Av [[Portugisisk vin|portugisiske viner]] er kanskje [[portvin]]en best kjent, ved siden av [[Madeira (vin)|Madeira]] og [[Vinho Verde]]. === Idrett === [[Fotball]] er Portugals mest populære idrett. Landet har fostret en lang rekke toppspillere, blant annet [[Real Madrid]]s [[Cristiano Ronaldo]] og «den sorte perle» [[Eusébio da Silva Ferreira|Eusébio]]. {{F|Portugal|Det portugisiske herrelandslaget}} har hatt gode internasjonale resultater det siste tiåret, blant annet med en andreplass på hjemmebane i [[EM i fotball 2004|EM i 2004]] og en fjerdeplass i [[VM i fotball 2006|VM i 2006]]. På klubbnivå domineres portugisisk fotball av klubbene [[SL Benfica|Benfica]], [[Sporting Clube de Portugal|Sporting]] og [[Futebol Clube do Porto|Porto]], der sistnevnte også vant [[Mesterligaen 2003/2004]]. Portugal vant også [[EM i fotball 2016|EM i 2016]]. Portugal deltok for første gang i [[de olympiske leker]] i [[Sommer-OL 1912|Stockholm i 1912]] og [[Vinter-OL 1952|Oslo i 1952]]. Medaljefangsten har imidlertid vært beskjeden, og pr. 2010 har portugiserne kun greid å vinne fire gullmedaljer: [[Carlos Lopes]] ([[maraton]], [[Sommer-OL 1984|Los Angeles 1984]]), [[Rosa Mota]] (også maraton, Los Angeles 1984), [[Fernanda Ribeiro]] ({{Nowrap|[[10 000 meter (friidrett)|10 000 meter]]}}, [[Sommer-OL 1996|Atlanta 1996]]) og [[Nelson Évora]] ([[tresteg]], [[Sommer-OL 2008|Beijing 2008]]). === Oppføring på UNESCOs lister === '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. * [[Angra do Heroismo]] * [[Jerenimos-klostret]] og [[Belémtårnet]] i [[Lisboa]] * Klostret i [[Batalha (Portugal)|Batalha]] * Klostret i [[Tomar]] * Gamlebyen i [[Evora]] * Klostret i [[Alcobaça (Portugal)|Alcobaça]] * Jordbrukslandskapet i [[Sintra]] * Gamlebyen i [[Porto]] med [[Luís I (bru)|Luiz I brua]] og [[Monastery of Serra do Pila]] * Førhistorisk bergkunst i [[Coa|Coadalen]] * [[Madeira|Madeiras]] skog [[Laurisilva]] * Vindistriktet [[Alto Douro]] * Gamlebyen i [[Guimarães]] * Vingårdslandsskap på øya [[Pico (øy)|Pico]] * Garnison-grensebyen [[Elvas]] og dens festningsverk * [[Universitetet i Coimbra]], [[Alta (Portugal)|Alta]] og [[Sofia (Portugal)|Sofia]] * De kongelig bygning i [[Mafra (Portugal)|Mafra]] * [[Bom Jesus do Monte]] i [[Braga]] '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2013 – [[Middelhavskjøkkenet]] * 2014 – [[Cante Alentejano]], flerstemmig sang fra [[Alentejo]] * 2016 – [[Falkoneri]] * 2019 – Vinterfestligheter, [[Carnival of Podence]] * 2021 – Gatefest med papirblomster i Campo Maior == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references> <ref name="Geography"> {{Kilde www |url = http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/D?cstdy:1:./temp/~frd_KvwR:: |tittel = Portugal : The Physical Environment |besøksdato = 2010-04-05 |utgiver = Library of Congress |dato = januar 1993 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5olGSGUSN?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/D?cstdy%3A1%3A.%2Ftemp%2F~frd_KvwR%3A%3A |arkivdato = 2010-04-05 |url-status = død }} </ref> <ref name="SNL-geologi"> {{Kilde www |url=http://www.snl.no/Portugal/geologi_og_landformer |tittel=Portugal – geologi og landformer |besøksdato=2010-04-05 |utgiver=Store norske leksikon |dato= }} </ref> <ref name="World Factbook">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/po.html |tittel=Portugal |besøksdato=2010-04-05 |utgiver=CIA |verk=The World Factbook |dato=2010-03-24 |arkiv-dato=2020-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200519213218/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/po.html |url-status=død }}</ref> <ref name="minoriteter"> {{Kilde www |url=http://www.ine.pt/ngt_server/attachfileu.jsp?look_parentBoui=10363731&att_display=n&att_download=y |format=pdf |tittel=População Estrangeira em Portugal 2006 |besøksdato=2010-04-04 |utgiver=Instituto Nacional de Estatística |dato=2007-12-13 }} </ref> <ref name="befolkningstall"> {{Kilde www |url=http://www.ine.pt/xportal/xmain?xpid=INE&xpgid=ine_publicacoes&PUBLICACOESpub_boui=72414381&PUBLICACOESmodo=2 |tittel=Estimativas provisórias de população residente, 2008 : Portugal, NUTS II, NUTS III e municípios |besøksdato=2010-04-04 |utgiver=Instituto Nacional de Estatística |dato=2009 }} </ref> <ref name="Virtual Jewish History"> {{Kilde www |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/Portugal.html#Present-day%20Portugal |tittel=The Virtual Jewish History Tour : Portugal |forfatter=Weiner, Rebecca |besøksdato=2010-04-04 |utgiver=Jewish Virtual Library |dato= }} </ref> <ref name="Non-Catholic"> {{Kilde www |url = http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+pt0076) |tittel = Portugal : Non-Catholic Religious Groups |besøksdato = 2010-04-04 |utgiver = Library of Congress |dato = januar 1993 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5ojzP4ZaX?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20pt0076%29 |arkivdato = 2010-04-04 |url-status = død }} </ref> <ref name="Religion and the Role"> {{Kilde www |url = http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+pt0071) |tittel = Portugal : Religion and the role of the Roman Catholic Church |besøksdato = 2010-04-04 |utgiver = Library of Congress |dato = januar 1993 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5ojzexc8V?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20pt0071%29 |arkivdato = 2010-04-04 |url-status = død }} </ref> <ref name="aviser"> {{Kilde www |url=http://www.ine.pt/xportal/xmain?xpid=INE&xpgid=ine_publicacoes&PUBLICACOESpub_boui=80670607&PUBLICACOESmodo=2 |tittel=Estatísticas da Cultura 2008 |besøksdato=2010-04-04 |utgiver=Instituto Nacional de Estatística |dato=2009 }} </ref> <ref name="Media Landscape"> {{Kilde www |url=http://www.ejc.net/media_landscape/article/portugal/ |tittel=Media Landscape - Portugal |besøksdato=2010-04-04 |utgiver=European Journalism Centre |dato=oktober 2006 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100408122443/http://www.ejc.net/media_landscape/article/portugal |arkivdato=2010-04-08 |url-status=død }} </ref> <ref name="bevoelkerungsstatistik.de"> {{Kilde www |url=http://bevoelkerungsstatistik.de/wg.php?x=1263557071&men=gcis&lng=de&des=wg&geo=-177&srt=npan&col=adhoq&msz=1500&pt=c&va=x&srt=pnan |tittel=Portugal: Die wichtigsten Orte mit Statistiken zu ihrer Bevölkerung |besøksdato=2010-04-04 |utgiver=World Gazetteer |dato= }} </ref> <ref name="Structure"> {{Kilde www |url = http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+pt0059) |tittel = Portugal : Population Size and Structure |besøksdato = 2010-04-04 |utgiver = Library of Congress |dato = januar 1993 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/5okQ6NH9B?url=http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd%2Fcstdy%3A%40field%28DOCID%20pt0059%29 |arkivdato = 2010-04-04 |url-status = død }} </ref> <ref name="CULTURAS MARINHAS"> {{Kilde artikkel | forfatter= Pessoa, M. F., Mendes, B. e Oliveira, J. S. | tittel= Culturas marinhas em Portugal | publikasjon= Cluster | utgivelsesår= 2006 | side= 22-24 | url= http://gdeh.fct.unl.pt/trab_disponiv/cult_marinhas.pdf | url-status=død | arkivurl= https://web.archive.org/web/20100531185235/http://gdeh.fct.unl.pt/trab_disponiv/cult_marinhas.pdf | arkivdato= 2010-05-31 }} </ref> <ref name="Litteratur"> {{Kilde www |url=http://www.denstoredanske.dk/index.php?sideId=144312 |tittel=Portugal - litteratur |forfatter=Lohse, Birger |besøksdato=2010-04-05 |utgiver=Den Store Danske |dato=2009 }} </ref> </references> == Litteratur == *{{ Kilde bok | forfatter = Champion, Neil | utgivelsesår = 1998 | tittel = Portugal | isbn = 8291101264 | utgivelsessted = Risør | forlag = Esstess-forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030503068 | ref=Champion }} *{{Kilde bok|tittel=Historical dictionary of Portugal|etternavn=Wheeler|fornavn=Douglas|utgiver=Scarecrow Press|år=2010|isbn=9780810870758|utgivelsessted=Lanham, Maryland|ref=dictionary}} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Globalis|Portugal}} {{Emner om Portugal}}{{EU-bunn}} {{Eurosonen}} {{Schengen-landene}} {{OECD}} {{Europarådet}} {{CPLP}} {{NATO}} {{WTO}} {{Europa}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Portugal| ]] [[Kategori:Tidligere monarki]] [[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Republikker]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Portugal
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Brøk
(
rediger
)
Mal:CPLP
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Den europeiske unions medlemsstater
(
rediger
)
Mal:EU-bunn
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Emner om Portugal
(
rediger
)
Mal:Europa
(
rediger
)
Mal:Europarådet
(
rediger
)
Mal:Eurosonen
(
rediger
)
Mal:F
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Fraction
(
rediger
)
Mal:Fraction/styles.css
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/dm
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tekst
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:NATO
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:OECD
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Rp
(
rediger
)
Mal:Schengen-landene
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sorterbar
(
rediger
)
Mal:Sorterbart tall
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:WTO
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Sorterbart tall
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon