Redigerer Porsgrunds Porselænsfabrik

{{Infoboks firma
 | styreleder = [[Atle Brynestad]]
 | admdir = [[Stine Gjørtz]]
 | zoom = 12
}}
'''Porsgrund Porselænsfabrik''' ('''PP''') ble grunnlagt i 1885 som produsent av [[porselen]]. Fabrikken, som ligger i [[Porsgrunn]] i [[Telemark]], ligger ved bredden av [[Porsgrunnselva]], rett ved [[Porsgrunnsbrua]]s vestre brohode og innløpet til [[Telemarksvassdraget]]. I dag er Porsgrunds Porselænsfabrik Porsgrunns største [[turistattraksjon]]. Ved lokalitetene finnes blant annet et stort [[fabrikkutsalg]], og det er anledning for de besøkende til å se både produksjon og dekorering av porselen. 

== Innledende historie ==
Porsgrunds Porselænsfabrik ble stiftet på konstituerende generalforsamling i Porsgrunn rådhus den [[11. mai]] 1885, av skipsreder [[Johan Jeremiassen]] (1843–1889) fra [[Kviteseid]]. Aksjekapitalen var {{nowrap|176 000,00}}, bestående av 352 aksjer á {{nowrap|kr. 500,00}}.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997/51)"/> Samtidig ble det besluttet å opprette en komité som skulle utforme et lovutkast. Denne besto av foruten Jeremiassen, Alfred Petersen Wright og Gunnar Knudsen. Det ble også besluttet å gi det nye selskapet navnet «Porsgrunds Porselænsfabrik».<ref name="PP (1937)"/>

I en ny generalforsamling avholdt [[26. august]] 1885 ble lovutkastet til komitéen vedtatt. Samtidig ble Jeremiassen, Petersen Wright, Knudsen, samt E. Hesselberg ([[Kristiania]]), H. C. Hansen ([[Larvik]], senere [[Skien]]), og E. Rasmussen (Porsgrunn) valgt inn i selskapets nye representantskap, og Jeremiassen ble valg til formann da representantskapet i et møte litt senere konstituerte seg. I et møte i representantskapet den 22. september 1885 ble det besluttet å gå til anskaffelse av ei tomt, under visse forutsetninger. Tomten var på 12 mål og hadde cirka 160 meter strandlinje langs Porsgrunnselva. [[Grunnstein]]en bla lagt ned [[23. desember]] 1885. Tyskeren [[Carl Maria Bauer]] ble innleid  til å lede oppbygningen av fabrikken,<ref name="Halvorsen & Larsen (1997/51)"/> som ble satt opp etter tegninger av arkitekt [[Waldemar Hansteen]] i [[Skien]]. Bauer hadde erfaring fra en tilsvarende jobb i [[Russland]].<ref name="Halvorsen & Larsen (1997/51)"/> Utover høsten i 1886 ble fabrikken ferdig og man kunne begynne å forberede produksjonen.

Den [[10. februar]] [[1887]] startet produksjonen opp,<ref name="Halvorsen & Larsen (1997/51)"/> da den første brenningen fant sted.<ref name="PP (1937)"/> Ved oppstart hadde fabrikken 29 ansatte, men antallet økte på og ved årsskiftet 1887/1888 var over hundre personer knyttet til produksjon og salg.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997/51)"/> I 1888 opprettet også PP et fast utsalgssted i Kristiania.<ref name="PP (1937)"/> Butikken holdt det gående til i 1928, da den ble overdratt til ''Jallis Knem'', som drev den videre for egen regning.<ref name="PP (1937)"/> Bauer dro hjem til [[Tyskland]] i [[1890]], der han etter hvert endte opp som direktør for porselensfabrikken [[Carl Tielsch & Co]] i [[Altwasser]], nær dagens [[Wałbrzych]] i [[Polen]].<ref name="Halvorsen & Larsen (1997/51)"/> I 1894 var det blitt mer enn 200 ansatte ved Porsgrunds Porselænsfabrik.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997/51)"/> I den første tiden gikk Porsgrunds Porselænsfabrik stort sette under tilnavnet «fabrikken» lokalt.<ref name="PP (1937)"/>

Johan Jeremiassen døde allerede i 1889, men hans enke [[Serine Jeremiassen]] (1846–1937) drev både porselensfabrikken og skipsrederiet han hadde startet videre, frem til deres eldste sønn overtok som direktør.

== Produksjonen ==
[[Fil:Kaffeservise - Porsgrunds Porselænsfabrik - NMK.2018.0396 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|Porsgrund Porselæn [[kaffeservise]], produsert i ca. 1890. Ukjent designer.{{byline|[[Nasjonalmuseet]]/Frode Larsen}}]]
[[Fil:PP dekor 1354 modell 1111.jpg|mini|Riflet [[middagsservise]] fra Porsgrunds Porselænsfabrik, dekor 1354 modell 1111, ca. 1895.{{byline|[[Nasjonalmuseet]]/Frode Larsen}}]]
Før en gjenstand kan modelleres og produseres, må den skapes. Det skjer ved designeravdelingen, som tegner gjenstandene. Deretter går oppdraget videre til modellavdelingen, der det lages modeller av hver gjenstand etter tegningene fra designeravdelingen. Den første prøven lages for hånd. Deretter lages det gipsformer til hver gjenstand. Ei slik form kan veier opptil 110 kg og tåler cirka 70 gangers bruk.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)"/>

Å fabrikkere porselen er en omstendelig prosess som går igjennom mange stadier. Prosessen starter i slemmeriet, der råstoffet blandes. Dette har på forhånd blitt til et fin mellignende substans. Kvarts og feltspat kommer fra Norge, men norsk leire holder ikke høy nok renhet, så dette importeres normalt fra [[England]] eller [[Tsjekkoslovakia]]. Melet blandes med vann til en slags tyntflytende «søle». Deretter fjernes vannet fra blandingen, som til slutt blir til ei pølselignende masse for videre bearbeiding. Disse pølene havner enten i dreieriet eller støperiet, avhengig av hva det skal bli. I dreieriet formes sirkulære objekter, som skåler. tallerkener, runde boller og fat med mer, mens andre formasjoner støpes i gipsformer i støperiet. Ferdig formede objekter sendes til brenning i brenneriet, der gjenstandene brennes to ganger.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)"/>

I første brenning står gjenstandene i ovnen i i timer ved cirka {{nowrap|900 °C}}, hvoretter de kontrollers, stemples og glaseres. De glaserte produktene brennes andre gang i cirka 11,5 timer ved en temperatur på cirka {{nowrap|1 400 °C}}. Etter andre gangs brenning må kanten gjenstanden har stått på under brenning slipes og poleres, hvoretter de gjennomgår en ny kontroll. Gjenstander som ikke er tilnærmet perfekte vrakes. Deretter havner gjenstander som har bestått den siste kontrollen på et såkalt hvitvarelager, hvor de blir stående til de skal dekoreres eller pakkes.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)"/>

Gjenstander dekoreres enten ved såkalt underglasur, overglasur eller isglasur. Ved underglasur dekoreres gjenstandene mellom første og annen gangs brenning, før glasur påføres. Forskjellen på overglasur og isglasur er at enkelte pigmenter ikke tåler å bli brent ved høyere temperaturer enn cirka {{nowrap|830 °C}}. Da kalles prosessen overglasing, mens den kalles isglasering når pigmentene brennes ved cirka {{nowrap|1 260 °C}}. I begge tilfeller dekoreres gjenstandene etter annen gangs brenning. Gjenstander som har blitt dekorert med såkalt polergull (24 karat) må poleres etter siste brenning, siden gullet mattes i brenneprosessen.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)"/>

<gallery>
URN_NBN_no-nb_foto_NF_WB_40632.jpg|Porsgrund Porselænutsalg Exter{{byline|A. B. Wilse, 1933}}
URN_NBN_no-nb_foto_NF_WB_40631.jpg|Porsgrund Porselænutsalg Exter{{byline|A. B. Wilse, 1933}}
URN_NBN_no-nb_foto_NF_WB_40093.jpg|Porsgrund Porselæn Kaffeservice{{byline|A. B. Wilse, 1933}}
</gallery>

== Fram til 1950 ==
Porsgrunds Porselænsfabrik satset i starten på kostbare produkter innenfor kjente europeiske stilarter. I løpet av noen år begynte fabrikken å engasjerer anerkjente kunstnere til enkelte oppdrag, som [[Gerhard Munthe]] som i 1892 tegnet dekoren på den kjente serien kalt «Blaaveis». Porsgrunds Kunstavdeling ble opprettet i 1901 under ledelse av danske [[Rose Martin]] (av fabrikken konsekvent omtalt som «''fru'' Rose Martin», i tråd med tidens skikk). Martin hadde bakgrunn fra [[Den kongelige Porcelainsfabrik]] i København (eller Royal Copenhagen som den kalles i dag). Martin gjorde seg først og fremst gjeldende med håndmalte dekorer på uglasert porselensgods, eller såkalt underglasur. Hun ble imidlertid også kjent for bare å ansette «damer fra bedrestilte familier» til slik håndmaling.<ref name="Linder (2020)"/> Helt på tampen av 1800-tallet designet for øvrig Johan og Serine Jeremiassens datter [[Sigrid Rachlew|Sigrid]] «nissedekoren» som umiddelbart ble en stor suksess, og som per 2023 fortsatt pryder gjenstander som produseres av Porsgrunds Porselænsfabrik.<ref name=":3">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=PPs "nissetegner" død|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19920127_79_18_1|side=|avis=Porsgrunns Dagblad|dato=1992-01-27|sitat=Sigrid Rachlew, datter av grunnleggeren av Porsgrunds Porselænsfabrik, Johan Jeremiassen, har gått bort. Rachlew døde på sentralsykehuset i Akershus 20. januar, hele 108 år gammel. {{!}} Sigrid Rachlew var selv med på å prege produkter fra PP. Det var nemlig hun som i sin ungdom tegnet den etter hvert så berømte nisse-dekoren som PP siden har hatt så mye glede av.}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017013048151|tittel=Porsgrund porselen i de tusen hjem|forfatter=Lie, Inger-Marie|forlag=Larvik og omegns museumsforening|side=|utgivelsesår=1986}}</ref><ref name=":4">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Sigrid (106) - piken med "nisseterrinen"|utgivelsessted=Frogn|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19901123_108_226_1|side=|avis=Akershus Amtstidende|dato=1990-11-23}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Hundre år gamle nisser er fortsatt bestselgeren|utgivelsessted=Skien|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telemarksavisa_null_null_20041219_82_312_1|side=|avis=Telemarksavisa|dato=2004-12-19}}</ref> Nissedekoren har blitt karakterisert som «en del av norsk kulturarv».<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Dyktig dekket|utgivelsessted=Stavanger|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_20111111_112_264_1|side=|avis=Rogalands Avis|dato=2011-11-11|sitat=De skøyeraktige nissene har blitt en del av norsk kulturarv. (---) Dette serviset topper Christiania Glasmagasins salgsstatistikk hver jul, sier Bonsak.}}</ref>

Etter at det var åpnet for [[Likbrenning|kremasjoner]] i Norge, utvidet Porsgrund Porselænsfabrik sitt sortiment med askeurner, som var klare til åpningen av Norges første krematorium på [[Vestre gravlund]] i Oslo i 1909. Fabrikken tilbød to ulike urnemodeller; den ene var utformet av arkitekt [[Hjalmar Welhaven]], og den andre av fabrikkens fast ansatte tegner [[Johan Sirnes]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=To Askeurner|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19090407_91_204_1|side=2|avis=Morgenbladet|dato=1909-04-07}}</ref>

Danske [[Hans Flygenring]] (1881–1958) ble ansatt som kunstnerisk leder (sjefsdesigner) for fabrikken i 1920/1921 og fungerer der til i 1927. Flygenring hadde 15 års erfaring fra Den kongelige Porcelainsfabrik, der han jobbet under Arnold Krog (1856–1931). Flygenrings arbeider kan karakteriseres som en slags overgangsstil fra naturmotivene [[Thorolf Holmboe]] (1866–1935) hentet fra en norsk natur og som fabrikken ble kritisert for manglende kunstnerisk egenart for på en keramikkutstilling i 1918. Holmboe var imidlertid viktig for fabrikken. Flygenrings arbeider var en mellomting av [[jugendstil]] og [[nyklassisisme]], men han fikk liten innflytelse for fabrikkens utvikling.

I 1927 ble [[Nora Gulbrandsen]] (1894–1978) ansatt, etter anbefaling fra [[Jacob Prytz]] (1886–1962) og [[Thor Bendz Kielland]] (1894–1963). Hun ble ved fabrikken til i 1945/1946, og jobbet i sin tid der helst med geometrisk oppbygde objekter utført i en kombinasjon av underglasur og overglasur. Arbeidene var ofte inspirert av tysk flintgods og fransk modernisme.<ref name="Linder (2020)" />

Helt mot slutten av [[1940-årene]] ble det ansatt en yngre garde av kunstnere og designere, som skulle få stor betydning for fabrikken på [[1950-tallet]] og framover. [[Konrad Galaaen]] (1923–2004) ble ansatt som designer ved fabrikken i 1947, deretter ble [[Andor Hubay]] (1898–1971) og [[Tias Eckhoff]] (1926–2016) ansatt i 1949. Hubay ble ungarsk [[flyktning]] i 1948, og flyktet til Norge med familien sin. Der ble han kunstnerisk leder ved Porsgrunds Porselænsfabrik i 1949, med sin bakgrunn som både kunstnerisk leder av og administrerende direktør for den svært renommerte ungarske porselensfabrikken [[Herend]] i [[Ungarn]], men han ble bare i Porsgrunn til 1952. Da flyttet han med familien til [[Portugal]], og Eckhoff overtok som kunstnerisk leder ved PP.<ref name="Linder (2020)" />

== Etter 1950 ==
Samme år som Tias Eckhoff overtok som kunstnerisk leder ved fabrikken, kom Konrad Galaaen opp med serviset «Spire», som ble en stor suksess som ble produsert like fram til midten av 1980-årene. Eckhoff skapte også serviset «Det Riflede» det året; også dette serviset ble en kassasuksess. Eckhoff sluttet imidlertid i 1957 og [[Eystein Sandnes]] (1924–2006) overtok som kunstnerisk leder. Sandnes kom fra stillingen som kunstnerisk leder ved [[Norsk Glassverk]] på [[Magnor]] i perioden 1951–1955 og designer for [[Stavangerflint]] i årene 1955–1957. Fra PP er trolig servisene «Jubileum» (1959), «Contrast» (1960), «Askeladden» (1964), og «Eystein» (1969) mest kjent. Sandnes fortsatte som kunstnerisk lederhelt og sjefdesigner helt fram til 1987, hvoretter han pensjonerer seg i 1990. [[Maud Gjeruldsen Bugge]] er i dag sjefsdesigner for både Porsgrunds Porselænsfabrik og Hadeland Glassverk.

== Eierskap ==
I 1984 kjøpte [[Atle Brynestad]] opp [[Christiania Glasmagasin]] (CG) fra [[Harald Berg (1823–1895)|Harald Bergs]] etterkommerne. Selskapet ble lagt inn under investeringsselskapet CG Holding. I 1986 ble også [[Hadeland Glassverk]] (HG) en del av Brynestads forretningsvirksomhet, og i 1996 kom Porsgrunds Porselænsfabrik til.<ref name="Amdam (2009)"/> Brynestad har omstrukturert konsernet sitt flere ganger, og CG Holding har etter hvert blitt til den privateide konsernbedriften [[3 Norske]], som ble stiftet [[2. juli]] [[2007]].<ref name="HG (2017)"/> Der inngår også søsterselskapene [[Hadeland Lys og Tinnstøperi]] (opprettet i 1991) og [[cruiseskip]]selskapet [[SeaDream Yacht Club]] (opprettet i 2001).<ref name="HG (2017)"/>

== Designere ==
Blant de som har bidratt i utformingen av PP-produkter, finner vi:<ref>Bøe (1967)</ref>
* [[Hans Flygenring]], kunstnerisk leder i perioden 1920/1921–1927.
* [[Nora Gulbrandsen]], ansatt i 1927 og kunstnerisk leder i perioden 1929–1945/1946.
* [[Konrad Galaaen]], designer fra 1947.
* [[Andor Hubay]], sjefsdesigner i perioden 1949–1952.
* [[Tias Eckhoff]], kom til fabrikken i 1949 og var sjefsdesigner i perioden 1952–1957.
* [[Arne Lindaas]], designer fra 1952
* [[Anne-Marie Ødegaard]], designer fra 1954
* [[Eystein Sandnes]], sjefsdesigner i perioden 1957–1987,pensjonist fra 1990
* [[Grete Rønning]], designer i perioden 1960–2007
* [[Leif Helge Enger]], ansatt i 1961, designer fra 1964
* [[Maud Gjeruldsen Bugge]], gjeldende sjefsdesigner for både PP og HG

==Se også==
* [[Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris]]

== Litteratur ==
* [[Alf Bøe|Bøe, Alf]] (1994): ''Nora Gulbrandsen på Porsgrund,'' Oslo. ISBN 82-7003-129-1
* Bøe, Alf (1967): ''Porsgrunds Porselænsfabrik. Bedrift og produksjon gjennom åtti år''. Oslo.
* Engelstad, Helen (1944): ''Porselen og paramentet. Brukskunstneren Nora Gulbrandsens arbeider''. Oslo.
* Halvorsen, Josef og Larsen, Kjell Egil (1997) ''"Gammelt Porsgrund" Klenodier verd å eie.'' Porsgrunn. ISBN 82-992998-2-9.
* [[Ada Polak|Polak, Ada]] (1080): ''Gammelt porsgrund porselen.'' Oslo. ISBN 82-7003-024-4

==Referanser==
<references>
<ref name="Amdam (2009)">Amdam, Rolv Petter (2009) «Harald Berg» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 8. september 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_Berg</ref>
<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)">{{Kilde bok | forfatter = Josef Halvorsen og Kjell Egil Larsen | utgivelsesår = 1997 | tittel = «Gammelt Porsgrund» – Klenodier verd å eie | isbn = 82-992998-2-9 | forlag = Grenmar Forlag, Porsgrunn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908136 | side = [https://www.nb.no/items/09a070d6a00a43711d7521cabc58f169?page=27 25–30] }}</ref>
<ref name="Halvorsen & Larsen (1997/51)">{{Kilde bok | forfatter = Josef Halvorsen og Kjell Egil Larsen | utgivelsesår = 1997 | tittel = «Gammelt Porsgrund» – Klenodier verd å eie | isbn = 82-992998-2-9 | forlag = Grenmar Forlag, Porsgrunn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908136 | side = [https://www.nb.no/items/09a070d6a00a43711d7521cabc58f169?page=53 51] }}</ref>
<ref name="HG (2017)">{{Kilde www|url=https://www.hadeland.com/informasjon/om-oss|forfattere=HG [red.]|dato=2021|tittel=Om Hadeland Glassverk |besøksdato=2022-09-08|språk=nb|verk=Hadeland Glassverk}}</ref>
<ref name="Linder (2020)">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Porsgrunds Porselænsfabrik|url=https://snl.no/Porsgrunds_Porsel%C3%A6nsfabrik|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-24|besøksdato=2023-06-15|språk=no|fornavn=Mats|etternavn=Linder}}</ref>
<ref name="PP (1937)">{{Kilde bok | redaktør = Chr. Abrahamsen | utgivelsesår = 1937 | tittel = Porsgrunds Porselænsfabrik: 1887-1937 | forlag = Fabritius & Sønner, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748080 | side = }}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Porsgrunds%20Porselænsfabrik%20AS Verk av Porsgrunds Porselænsfabrik AS på nasjonalmuseet.no]
* {{Arkivportalen|nb-TEMU_arkiv000000002441}}
 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske industriselskaper]]
[[Kategori:Næringsliv i Porsgrunn]]
[[Kategori:Porselen]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1885]]
[[Kategori:1885 i Norge]]
[[Kategori:Waldemar Hansteen]]