Redigerer Porselen

[[Fil:Nymphenburg-porzellan.jpg|thumb|right|[[Vase]] fra et barokk [[teservise]] i porselen, laget ved porselensfabrikken i Nymphenburg ved [[Schloss Nymphenburg]] og malt av Josef Zächenberger. I bruk mellom 1760 og 1765.]]
[[Fil:Tamagaishi.jpg|thumb|right|Isolator av porselen til bruk ved bardunering av kraftmaster.]] 
'''Porselen''' er et hardt [[keramisk materiale]], vanligvis hvitt eller nesten hvitt. Det brukes i sammenhenger der man trenger et hardt og sterkt materiale med gode formingsegenskaper, som for eksempel i [[tallerken]]er og fat. Teknisk porselen har en gjennomsiktig, ikke-porøs overflate og er [[syre]]- og [[alkali]]bestandig, isolerende og trykkfast, men ikke støtsikkert. 

Porselen er laget av [[kaolin]] (en type [[leire]]) og knust stein – [[kvarts]] og [[feltspat]]. Den fuktige leiren blir formet, tørket og deretter brent ved 900-1&nbsp;600&nbsp;°C.

== Kinesisk porselen ==
Kunsten å lage porselen har vært kjent i [[Kina]] fra det 7. århundre, under [[Tang-dynastiet]] (618–907). Keiser [[Keiser Zhenzong av Song|Zhenzong]] grunnla verdens trolig første keramikkovn i [[Jingdezhen]] i 1004. Den produserte porselen til [[hoff]]et helt fram til [[Qing-dynastiet]]s fall 900 år senere, da fabrikken ble ødelagt under [[Taipingopprøret]] i 1861.<ref name="PP (1937)"/> Under [[Ming-dynastiet]] (1368-1644) ble kinesisk porselen en stor eksportvare (se bl.a. [[Swatowporselen]]). Omkring 1600 oppstod det etter kinesisk forbilde en porselensindustri i [[Japan]], og i 18. århundre ble kinesisk porselen eksportert til hele verden gjennom de østasiatiske («ostindiske») kompaniene. De østasiatiske kompaniene drev skipsfart og handel; i Norden var det slike handelsselskaper i [[Göteborg]] og i [[København]]. Fra [[Christiania]] sendte [[Bernt Anker]] en ''ostindiafarer'' til Kina i 1792 «med dette Riges Producter», og det hadde antagelig «ostindisk» porselen som returlast.

== Porselen i Europa ==
I Europa ble det laget mange keramiske etterlikninger av kinesisk porselen, og det ble gjort mange forsøk på å lage [[ekte porselen]], uten å lykkes.

=== Fajanse ===
[[Fajanse]] kom til Spania med muslimene på 1200-tallet og spredte seg videre i Europa derfra. Det ble produsert og dekorert etter kinesiske forbilder. I [[Italia]] blomstret produksjonen fra 1400-tallet og framover, og italienske [[keramiker]]e holdt til flere steder i Europa på hele 1500-tallet. Storhetstiden for fransk fajanse var på 1700-tallet, og særlig kjent for sine produkter i fajanse i årene 1650–1750 ble [[Delft]] i [[Nederland]].

I [[Sverige]] ble [[Rörstrands porslinsfabrik]] etablert i [[Vasastan]] i [[Stockholm]] i 1726, men fabrikken klarte aldri å lage ekte hvitt porselen. Produksjonen besto av produkter i fajanse

=== Fritteporselen ===
[[Fritteporselen]] har vært kjent i Europa fra slutten av [[1500-tallet]] og er en mellomting av [[glass (materiale)|glass]] og porselen. Til [[sintring]] benyttes sammensmeltet malt glassfritte (en emaljemasse) som utgjør cirka 75 % av massen. Fritteporselen tilhører gruppen bløtt porselen og er mest kjent for produkter laget av [[Manufacture Royale de Porcelaine de France]]. Derfor kalles det av og til også [[sèvresporselen]].

Produkter av fritteporselen, som heller ikke er ekte hvitt porselen, ble imidlertid framstilt ved [[Marieberg (porselen)|Marieberg]] fra [[1758]], men produksjonskostnadene ble for høye og lønnsomheten for lav, så fabrikken ble nedlagt alt i 1785.

=== Benporselen ===
[[Benporselen]] ble utviklet i [[England]] i 1749. Det blir produsert ved å brenne råstoffene til vanlig porselen sammen med en stor andel [[aske]] fra brente dyrebein. Blandingen gjør at benporselen blir hvitere og mer gjennomskinnelig og slitesterkt enn annet porselen.<ref>[http://snl.no/benporselen Benporselen fra Store norske leksikon]</ref>

=== «Det hvite gullet» ===
I Europa ledet [[alkymist]]en [[Johann Friedrich Böttger]]s (1682–1719) eksperimenter til suksess rundt 1709 til opprettelsen av porselensfabrikken [[Meissenerporselen]] i [[Tyskland]] i 1710, eller «[[Königlich-polnische und kurfürstlich-sächsische Porzellan-Manufaktur Meissen]]» som selskapet egentlig het. Böttger ble ansatt som leder. Det første europeiske porselenet var imidlertid «brunt». Det hvite, gjennomsiktige kom først i 1713.<ref name="PP (1937)"/> Oppdagelsen var ment å være en hemmelighet, men alt i 1718 ble det anlagt en ny porselensfabrikk i [[Wien]], og snart skulle alle ha det.<ref name="Opstad (2020)"/> I [[Danmark]] ble imidlertid ekte hvitt porselen etter hvert fremstilt ved [[Den Kongelige Porcelænsfabrik]], som ble etablert i 1775 og i dag er synonym med [[Royal Copenhagen]]. Det skulle gå til i 1821 før Sverige klarte å produsere ekte hvitt porselen. I Norge ble [[Porsgrunds Porselænsfabrik]] etablert i 1885 og fabrikken i [[Porsgrunn]] satt i produksjon fra tidlige i 1887.

[[Høybrent feltspatporselen]] ble kalt «det hvite gullet». Når leire, kvarts og feltspat brennes ved en temperatur på cirka {{nowrap|1 400 °C}} og glasuren blir brennes i samme høye temperatur som godset forøvrig, kalles porselenet høybrent feltspatporselen. Dette er vesentlig, siden glasursprekker da ikke kan oppstå. Høybrent feltspatporselen gir ingen porøsitet i godset. Følgelig kan heller ikke porselen av denne typen trekk til seg væske, noe som gjør det mulig å lage løvtynne produkter. Du kan enkelt sjekke om porselenet i en kopp eller ei skål er laget av høybrent feltspatporselen, ved å holde det opp mot en lyskilde og føre en finger imellom. Dersom du kan se skyggen av fingen så er det høybrent feltspatporselen.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)"/>

=== Vitroporselen ===
[[Vitroporselen]] er en type porselen som i stor grad brukes til profesjonell virksomhet (storhusholdning) og i [[hverdagsservise]]r. Porselenstypen inneholder de samme ingrediensene som feltspatporselen, men det blir også tilsatt stoffer som gir muligheter til å brenne leiren ved lavere temperaturer, typisk ved cirka {{nowrap|1 240 °C}}. Glasuren kan dermed brennes samtidig. Vitroporselen er ikke gjennomskinnelig, men har høy slagstyrke og er svært slitesterkt. Glasuren er derimot bløt og mangler de samme sliteegenskapene som glasuren på feltspatporselen.<ref name="Berre (2018)"/>

== Kuriosa ==
* 20 års [[bryllupsdag]] kalles porselensbryllup

== Referanser ==
<references>
<ref name="Berre (2018)">{{Kilde www|url=http://renholdtrondheim.org/porselentyper-og-glasskeram/|tittel=Porselentyper og glasskeram|besøksdato=2019-12-16|dato=2018-05-18|fornavn=Eline|etternavn=Berre|språk=nb-NO|verk=Renhold Trondheim}}</ref>

<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)">{{ Kilde bok | forfatter = Josef Halvorsen og Kjell Egil Larsen | utgivelsesår = 1997 | tittel = «Gammelt Porsgrund» – Klenodier verd å eie | isbn = 82-992998-2-9 | forlag = Grenmar Forlag, Porsgrunn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908136 | side = [https://www.nb.no/items/09a070d6a00a43711d7521cabc58f169?page=27 25] }}</ref>

<ref name="Opstad (2020)">Opstad, Lauritz: «Porselen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. september 2022 fra https://snl.no/porselen</ref>

<ref name="PP (1937)">{{ Kilde bok | redaktør = Chr. Abrahamsen | utgivelsesår = 1937 | tittel = Porsgrunds Porselænsfabrik: 1887-1937 | forlag = Fabritius & Sønner, Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748080 | side = }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Edmund De Waal ''Den hvite veien'' (om porselenets historie) Forlaget De Press 2015 ISBN 9788232800476

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Porselen| ]] 

{{stubb}}